VViten Medisin FORSKNING Snorkere mer demente? [Skadelig luftmangel] Forskere ved New York University studerte 2 0 0 0 personer mellom 5 5 og 7 5 år. De fant at hukommelsessvikt og tregere kognitive evner i snitt dukket opp 12 år tidligere hos dem som snorket eller led av søvnapné. Muligens kan de små periodene uten pusting hos snorkere ha en spesielt negativ effekt på eldre. Luft TABLOID FAVORITT Storbritannias mest høylytte snorker [Og landets mest tålmodige ektefelle] Bløt gane =bc Tunge Hva er mest oppsiktsvekkende, snorkingen til Jenny Chapman eller det faktum at ektemannen har delt seng med henne i 30 år? Det britiske ekteparet Jenny og Colin Chapman visste begge at hun snorket høyt. Men da Jenny, en pensjonert bankansatt, for seks år siden ba om hjelp for snorkingen, var hun ikke forberedt på den noe spesielle kjendisstatusen som fulgte. en hennes ble tatt opp og målt. Resultatet: Jenny Chapmans nattlige ulyder nådde smått utrolige 111 desibel samme lydnivå som et lavtflyvende jetfly. Det beviste at jeg hadde rett, sa Colin, som i mange år hadde fortalt kona at hun snorket som et jagerfly. Han uttalte seg til avisen Daily Mail, en av flere aviser som har skrevet om ekteparet. Jenny minnes hvordan hun allerede som niåring våknet av at søsteren kløp henne i nesen for at hun skulle slutte å snorke. Hun har prøvd flere tiltak, men har foreløpig ikke klart å finne en «kur». Likevel, etter 30 år sammen sover Colin fortsatt i samme seng som kona. Han mener vi bør skille mellom flere typer snorking: kan være litt murring om natten. Det kan også være den typen som blåser av hustaket. Det burde virkelig være et spesielt ord for den typen som vekte meg to på to i dag. Det var som å høre en elefant kalle på flokken sin. Per Magnus Riseng Kilde: Daily Mail =bc Drøvel [Normal pust] Med frie luftveier unngår man snorking. Drøvel Bløt gane =bd =bd [] Delvis blokkering av luftveiene under søvn, kan føre til snorking. Grafikk: Terje Tønnessen å magasinet Luft Tunge 11. desember 2015 a-magasinet 47
VViten Medisin Søvn Når z-ene blir mange I tre år måtte de sove på hvert sitt rom. Til slutt tvang hun ektemannen til å gjøre noe med snorkingen. TEKST Per Magnus Riseng FOTO Tom A. Kolstad 48 a-magasinet 11. desember 2015
11. desember 2015 a-magasinet 49
Viten V De møttes for åtte år siden. Han var fra Oslo, hun fra Fredrikstad. Begge studerte til master - grad ved Handelshøyskolen BI. Det klaffet. Halvor Hauge og Elin Olsen ble et par. Hun møtte søstrene hans, som fortalte om turer med broren og den utrolig plagsomme snorkingen de hadde måttet holde ut med. Det spilte liten rolle for en forelsket Elin. Lettere sjokkert hørte hun om ektepar som måtte sove på hvert sitt rom på grunn av snorking. Så trist, tenkte hun. Slik skulle aldri hun og Halvor bli. De flyttet sammen i en leilighet på Majorstuen i Oslo. Forelskelsens filter forsvant, erstattet av hverdager. Og var ikke Halvors snorking i ferd med å bli verre? Elin bemerket det overfor samboeren, som noen ganger endte på sofaen. Men med et fleksibelt studentliv gikk det som oftest greit. Så fikk de jobber. Rekkehus på Vinderen. De giftet seg. Elin ble gravid. Hun våknet ofte om natten, og når hun skulle sove igjen, var det som om å legge seg med et tog kjørende gjennom rommet. Halvor prøvde neseplaster og diverse snorkesprayer, uten hell. På gutteturer nektet venner å dele rom med ham. Han fikk enerom på jobbreiser etter at hans faste romkamerat ikke klarte mer. I sengen forsøkte en smådesperat Elin både pirking, dulting, dunking og ekornlyder (som noen bestemt hadde fortalt henne at ville virke). Til slutt skjedde det som aldri skulle skje: De begynte å Snorkefri. Øre-nesehals-spesialist Kristian Vegsgaard retter et lys inn i svelget på Halvor Hauge. Operasjonen har gått bra, og Hauges kone har flyttet inn på soverommet igjen. sove på hvert sitt soverom. Selv gjennom flere etasjer og rom kunne Elin høre Halvors sagbruk. en var i ferd med å sabotere ekteskapet. Denne høsten, det tredje året de sov på hvert sitt rom, nærmest tvang hun ektemannen: Du må gjøre noe. MER ENN ET SOSIALT PROBLEM. Luften vi trekker ned i lungene, passerer først gjennom et område bak i halsen, fullt av bløtvev som, hvis det er trangt nok, kan vibrere og skape en lyd som i verste fall overstiger 90 desibel, det samme lydnivået som en trafikkert bilvei. Dette er et snork. På sitt verste kan snorking gli over i sykdommen søvnapné, som oppstår når de øvre luftveiene blir så trange at de klapper helt sammen. Muskelaktiviteten i halsen økes for å holde luftveiene åpne, søvnen blir lettere, og personen kan kjenne seg trøtt gjennom dagen uten å vite hvorfor. I en studie av søvnapné, publisert i 2011, svarte mer enn 16.000 norske menn og kvinner på spørsmål om snorking. Seks av ti oppga at de snorket. Én av fire betegnet snorkingen som regelmessig. Legg til at mer enn 80 prosent delte seng med en annen person, og det blir klart at snorking er noe som rammer mange nordmenn på den ene eller andre måten. Årsakene er mange. Drikk nok vin eller øl, og selv den mest snorkeløse person vil kunne dure i vei som en døende moskus. Alkohol får halsmuskulaturen til å slap- 11. desember 2015 a-magasinet 51
V Viten Ja, jeg snorker ikke nå, ifølge kona. Hun har flyttet inn på soverommet igjen etter to år på hvert vårt rom Halvor Hauge Pasient pe av, luftveiene snurper seg igjen og lyd oppstår. Røyking kan på sin side irritere slimhinnene, som hovner opp og snevrer inn halsen. Hos mange har snorkingen likevel langt mindre flyktige årsaker. Harriet Akre, som er overlege Rikshospitalets øre-nese-hals-avdeling og har skrevet doktorgrad om søvnapné, behandler daglig pasienter med luftveisproblemer. Hun nevner flere varige grunner til at folk snorker: Skjev nesevegg. Hovne slimhinner. Trangt svelg. Overvekt. Forandringer i ansiktsskjelettet. Menn som gjerne har kortere, mer omfangsrike halser snorker dobbelt så ofte som kvinner. Snorkevennlig anatomi kan også gå i arv; en brummende svigermor eller svigerfar gir gjerne en forsmak på hva kommende brudepar selv har i vente. Mange tenker på snorking først og fremst som et sosialt problem. Akre vet at det kan være langt mer alvorlig enn det. Søvnapné kan gi mange drastiske konsekvenser: hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes, angst, depresjoner og økt risiko for ulykker. Og selv om snorkingen ikke skulle være symptom på noe alvorlig, kan symptomet i seg selv være alvorlig nok ikke minst for personen i den andre halvdelen av dobbeltsengen, som til slutt kan insistere på at noe må gjøres. BAMSER OG DIDGERIDOO. For den desperate snorkeren vil et kjapt søk på nettet gi en rekke mer eller mindre nyttige løsninger. På kjerringrad.com foreslås det å smatte i nærheten av snorkere for å få dem til å slutte. En isbjørn-robot skal kunne få slutt på snorkingen ved å stryke synderen over kinnet slik at vedkommende snur seg over på siden. Å ligge på siden hjelper veldig bra, sier Akre og forklarer at det forhindrer bløtdelene å sige ned i halsen og blokkere. Hun er heller ikke negativ til den sveitsiske studien der 25 snorkere ble bedt om å spille didgeridoo 25 minutter om dagen, seks dager i uken, i fire måneder. Resultatet: Partnerne deres rapporterte at de ble mindre forstyrret av snorking om natten. Tanken bak å styrke muskulaturen i halsen gir mening, sier Akre. I 2012 søkte Sandnes-tannlegen Reinert Amundsen etter 100 rogalendinger som kunne tenke seg å teste effekten av snorkeskinne. Mer enn 800 tok kontakt. Han fikk aldri den nødvendige støtten til å fullføre studien, men sier at 90 prosent av dem som testet løsningen, opplevde drastisk forbedring. Tannlegen har snakket med flere 52 a-magasinet 11. desember 2015 Kilder: Harriet Akre, A Norwegian population-based study on the risk and prevalence of obstructive sleep apné pasienter som sliter med snorking, blant annet en dame som skulle feire 50-årsdagen sin på campingplass og var urolig for at snorkingen skulle sjenere venner og kjente. En annen bekymret storsnorker skulle ta den transsibirske jernbanen til Kina med noen venninner. Begge fikk hjelp av skinnen, opplyser Amundsen. Han skulle ønske flere ble anbefalt snorkeskinnen framfor pustemaskin, såkalt CPAP. CPAP-maskinen er sikrere, mer effektiv. Så det er udiskutabelt. Men det som er spørsmålet er om man skal sette i gang med skinne eller CPAP først, sier Amundsen. Også Akre er positiv til snorkeskinne. Det har vist seg å være veldig effektivt for noen, sier overlegen, men påpeker at det kun fjerner symptomene og ikke årsaken. For overvektige som vil fjerne årsaken betyr dette gjerne å kvitte seg med halsfettet gjennom slanking. For andre snorkere, som hverken har fett, alkohol eller tobakk de kan kvitte seg med i jakten på en stille natt, kan løsningen bli å operere. MASSIVE SMERTER. Føler du at du er mer åpen i nesen? Ja, jeg er det. Det ser kjempefint ut. Naturlig og fint. Øre-nese-hals-spesialist Kristian Vegsgaard sitter på kontoret sitt på Volvat på Majorstuen. Han retter et lys inn i svelget på Halvor Hauge. For seks uker siden lå Halvor på et operasjonsbord foran ham. Elin innrømmer at hun nærmest tvang ektemannen til å operere. Han utsatte og utsatte, operasjonen virket ikke særlig behagelig, og dessuten passet det jo aldri. Til slutt måtte han likevel gi etter. På operasjonsbordet fjernet Vegsgaard nesten hele drøvelen, han strammet opp ganeseilet og rettet opp den skjeve nesveggen. Etterpå fulgte to uker med sykmelding og smerter så massive at Halvor var usikker på om det hele var verdt det. Sakte ble det bedre. Halvor svelger av og til feil og sliter litt med å skarre på r-ene. Men hovedproblemet? Vegsgaard spør: Det var noen rundt deg som kunne bevitne om du snorker eller ikke? Ja, jeg snorker ikke nå, ifølge kona. Hun har jo flyttet inn på soverommet igjen etter to år på hvert vårt rom. Så det var jo grunnen til at jeg gjorde det her, svarer Halvor, som har vanskelig for å skjule gleden. Og hjemme sitter en strålende fornøyd Elin vel vitende om at familiens eneste snorker nå er den franske bulldoggen Chablis. = a-magasinet@aftenposten.no