Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Er legemidler fortsatt billige i Norge? Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume Legemiddeldagen, 6. mai 2010, Oslo www.nhh.no

Introduksjon Oppdrag fra Apotekforeningen (oppfølging av tidligere prosjekt). Utført av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Helseøkonomi Bergen (HEB). Rapporten vil foreligge som SNF-rapport (på engelsk) Kan lastes ned fra www.snf.no eller www.apotek.no Kan også bestilles hos SNF. 07.05.2010 Kurt Brekke, kurt.brekke@nhh.no 2

Formål og problemstilling 1. Sammenligne priser på reseptpliktige legemidler i Norge med priser på tilsvarende produkt i et utvalg referanseland. a) Hvor mye kan Norge spare på legemidler ved å importere utenlandske priser? b) Hvor mye koster en norsk handlekurv av legemidler i utlandet? 2. Prisutvikling i Norge i forhold til utlandet. a) Hvordan har legemiddelprisene utviklet seg i Norge i forhold til referanselandene i perioden 2007-2009? 3. (Videre)utvikle metode for prissammenligninger av legemidler på tvers av land. 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 3

Oversikt Markedsforhold og reguleringer. Data og utvalg. Prisindekser. Pakkepriser og molekylpriser. Bilaterale og globale indekser. Indekser for ulike segment. Prisutvikling for perioden 2007-2009. Endring i indeksene. Endring i priser. 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 4

Markedsforhold og reguleringer Uelastisk etterspørsel + markedsmakt => regulering. Regulering av tilbudsside i Norge 1. Pristaksregulering Maksimalpris (per virkestoff / produkt) på AIP-nivå Maksimalpris = snitt av 3 billigste priser ni referanseland Internasjonal (ekstern) referanseprising Gjelder for alle produkt (også trinnpris) 2. Avanseregulering Prosentvis påslag på maksimal AIP + fast kronetillegg. Definerer maksimal AUP. 5

Regulering Regulering av etterspørselssiden i Norge 1. Egenandel (kostnadsdeling mellom pasient og forsikrer) Pasient må betale andel av prisen på legemiddel (coinsurance). Utgiftstak per resept og per år. 2. Trinnpris (generisk referanseprising) For grupper av legemidler (samme virkestoff) fastsettes maksimal refusjonssats (trinnpris) Trinnpris = prosentvis (gradvis strammere) avslag på maksimalpris ved generisk konkurranse. Pasienter som kjøper produkt med pris over trinnpris, må dekke differansen dekkes ut av egen lomme (omfattes ikke av utgiftstak). 6

Regulering i 10-landsgruppen Land Generisk RP Terapeutisk RP Internasjonal RP Generisk bytte %-vis egenandel Belgia Ja Nei Ja Nei Ja Danmark Ja Nei Nei Ja Ja Finland Ja Nei Ja Ja Ja Irland Nei Nei Ja Ja* Nei Nederland Nei Ja Ja Ja Nei Norge Ja* Nei Ja Ja Ja UK Nei Nei Nei Nei Nei Sverige Ja* Nei Nei Ja Ja Tyskland Nei Ja Nei Ja Ja Østerrike Nei Nei Ja Nei Nei Kilde: Pharmaceutical Pricing and Reimbursement Information (PPRI). 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 7

Data og utvalg (IMS Health) Utvalg Alle reseptpliktige legemidler innenfor de 300 mest omsatte virkestoff i Norge (salg via apotek) for første halvår 2009. Data Pris: Pris per pakke, per standard dose. AIP og AUP. Volum: Antall solgte pakker, Antall standard doser. Annet: Virkestoff, Produsent, Produktnavn, Original / generika, patentbeskyttet, pakningsbeskrivelse (størrelse, styrke, form), lokal / parallellimport, etc. 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 8

Eksempel: Atorvastatin Molecule Atorvastatin Product name Lipitor Market segment Original Pack Description TAB ENPAC 10MG 100 Parallel trade Local Time periode 200901 Retail price per pack 1109,9086 Retail price per dosage unit 11,0991 Volume in pack units 5014 Volume in dosage units 501400 9

Hvilke priser / produkter sammenlignes? Presisjon Pris per pakke (samme pakningsstørrelse og styrke). Plukker ut det mest omsatte pakken (innenfor et virkestoff) i Norge og matcher dette med tilsvarende pakke i referanselandene. Representativitet Molekylpris = gjennomsnittspris per dose per virkestoff. Vekter priser på alle produkt innenfor et virkestoff med volumvekter og generer en gjennomsnittspris per virkestoff. 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 10

Prisindekser Bilaterale indekser Parvis matching av virkestoff / pakker. For hvert referanseland sammenlignes priser på produkter / virkestoff som er felles med Norge. Globale indekser Virkestoff som omsettes i alle land (198 av 279). Indekser for ulike segment: Patent, generika og trinnpris. Prisene vektes med norske konsumvekter, slik at vi får et bilde på hva en norsk handlekurv koster i utlandet. 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 11

Pakkepris: Alle virkestoff (bilateral indeks) 200 180 160 140 120 100 80 60 AUP AIP 40 20 0 12

Pakkepris: Generikasegment (bilateral ind.) 250 200 150 100 AUP AIP 50 0 13

Pakkepris: Trinnpris (bilateral indeks) 300 250 200 150 100 AUP AIP 50 0 14

Problem med å bruke pakkepriser Lav representativitet 1. Kaster vekk mye informasjon i Norge 2. Dårlig match med utlandet a) Mest solgte pakken i Norge er ikke mest solgte i utlandet b) Mest solgte pakken i Norge omsettes ikke i utlandet. 3. Originalpreparat er overrepresentert a) Mange generikaleverandører => originalpakke mest omsatt b) Land med høy generikamarkedsandel vil kunne se dyrere ut enn de faktisk er. 15

Representativitet Antall like pakker Antall like virkestoff Antall doser per pakke Norge 279 279 49,9 Sverige 190 273 69,0 Danmark 164 268 55,4 Finland 161 263 51,6 Tyskland 134 259 51,6 Belgia 93 246 44,3 Nederland 77 264 56,0 Østerrike 76 253 28,9 Storbritannia 68 256 44,6 Irland 63 257 43,4 16

Molekylpriser Volumveid gjennomsnittspris per dose per virkestoff. Eksempel: Virkestoff med 3 produktvarianter Pakning 1: Pris kr 10, omsetning 5 doser Pakning 2: Pris kr 20, omsetning 10 doser Pakning 3: Pris kr 30, omsetning 15 doser Volumveid gjennomsnittspris: 5 10 15 10 kr + 20kr + 30kr = 23, 33kr 30 30 30 Mest solgte pakke = kr 30 (eller kr 30 * 15 = 450) (Aritmetisk) gjennomsnitt = kr 20 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 17

Molekylpris: Alle virkestoff (bilateral indeks) 350 300 250 200 150 100 AUP AIP 50 0 18

Molekylpris: Generikasegment (bilateral ind.) 600 500 400 300 200 AUP AIP 100 0 19

Molekylpris: Trinnpris (bilateral) 450 400 350 300 250 200 150 AUP AIP 100 50 0 20

Endring AUP-indeks 2008-9 (Generikasegm.) 600 500 400 300 200 2008 2009 100 0 21

Kilder til endring i prisindekser 1. Endring i forbruksmønster (konsumvekter) 2. Endring i valutakurser (NOK relativt til utenlandsk valuta) 3. Endring i (nominelle) priser 07.05.2010 Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 22

Endring i AUP-indeks for generikasegment: 2008-valutakurser 600 500 400 300 200 2008 2009 2009 m/ 2008 valuta 100 0 23

Nominell prosentvis endring i AUP: 2008-9 (egen valuta) Land Alle virkestoff Patent Generika Trinnpris Norge -1,4-2,9 0,2 0,0 Sverige -0,1 0,6-0,7-3,7 Danmark -0,7 2,6-4,5-11,0 Finland -2,3 1,4-3,2-9,4 UK -0,2 0,1-0,3 0,2 Tyskland -2,1 0,4-4,9-5,8 Nederland -4,9-1,5-8,6-20,6 Belgia -0,8 0,3-2,1-2,3 Østerrike -0,4 0,2-1,0-5,1 Irland -14,9-13,7-16,1-19,8 07.05.2010 Kurt Brekke, kurt.brekke@nhh.no 24

Rangering: Alle virkestoff (AUP) Pakkepris (Bilateral indeks) Molekylpris (Bilateral indeks) Molekylpris (Globale indeks) UK UK UK Norge Norge Norge Sverige Sverige Sverige Nederland Danmark Danmark Østerrike Nederland Nederland Danmark Finland Finland Finland Østerrike Østerrike Tyskland Tyskland Tyskland Belgia Belgia Belgia Irland Irland Irland 25

Rangering: Generikasegment (AUP) Pakkepris (Bilateral indeks) Molekylpris (Bilateral indeks) Molekylpris (Global indeks) UK Norge UK Norge Sverige Norge Sverige UK Sverige Østerrike Danmark Danmark Danmark Finland Nederland Nederland Nederland Finland Finland Østerrike Østerrike Tyskland Tyskland Tyskland Belgia Belgia Belgia Irland Irland Irland 26

Rangering: Trinnprislegemidler (AUP) Pakkepris (Bilateral indeks) Molekylpris (Bilateral indeks) Norge Norge Norge Sverige UK UK UK Sverige Sverige Molekylpris (Global indeks) Danmark Danmark Danmark Finland Finland Finland Østerrike Nederland Nederland Tyskland Tyskland Østerrike Nederland Østerrike Tyskland Belgia Belgia Belgia Irland Irland Irland 27

Konklusjon Norge har et lavt prisnivå til tross for at vi er et høy inntektsland. Lavt prisnivå skyldes i stor grad effektiv og stram regulering både av tilbudssiden (pristak) og etterspørselssiden (trinnpris) Er lave priser bra? For legemiddelprodusenter er svaret nei. For staten og skattebetalerne er svaret utvilsomt ja. For pasientene er svaret ja når det gjelder pris, men usikkert når det gjelder produktutvalg og lansering av nye legemidler. For apotek og grossister avhenger vel svaret av hvilke marginer som oppnås, men stram regulering vil virke negativt. 28