Rapport - Regionalt prosjekt OAØ 2013 Tilsyn med import av planteskolevarer

Rapport - Regionalt prosjekt OAØ 203 Tilsyn med import av planteskolevarer

Innholdsfortegnelse Kapittel : Kapittel 2: Kapittel 3: Kapitel 4: Kapitel 5: Kapitel 6 Kapitel 7 Kapitel 8 Vedlegg Sammendrag Bakgrunn og regelverksgrunnlag 2. Bakgrunn 2.2 Målsetning 2.3 Organisering 2.4 Regelverksgrunnlag Nematode kartlegging 3. Bakgrunn 3.2 Gjennomføring 3.3 Resultat 3.4 Diskusjon 3.5 konklusjon Merkekrav for planteskoleplanter 4. Bakgrunn 4.2 Gjennomføring 4.3 Konklusjon Sporbarhet i planteproduksjon og omsetning 5. Bakgrunn 5.2 Gjennomføring 5.3 Konklusjon Mottakskontroll 6. Bakgrunn 6.2 Gjennomføring 6.3 Konklusjon Planteskadegjørere forbudt å spre 7. Bakgrunn 7.2 Gjennomføring 7.3 Konklusjon Andre planteskadegjørere (kvalitetsskadegjørere) 8. Bakgrunn 8.2 Gjennomføring og funn Referanser Skjema fytosanitær kontroll

Sammendrag Prosjektmålene om å bidra til økt kunnskap om planteskadegjørere på planteskolevarer hos planteinspektører, gjøre tilsynet mer enhetlig og effektivt og bidra til at bransjen får økt fokus på uønskede planteskadegjørere er oppnådd. Ved import av planteskoleplanter som er produsert på friland vil det alltid være en risiko for at diverse organismer (snegler, insekter, sopp, bakterier, o.l.) følger med importsendingene. Slike organismer kan finnes på overjordiske plantedeler eller på røtter og medfølgende jord. I dette prosjektet er det særlig fokusert på organismer i medfølgende jord (frittlevende nematoder). Prosjektet bekrefter at diverse arter av planteparasittære nematoder blir innført til Norge ved import av planteskolevarer. Mange av dem er virusvektorer for flere viktige plantevirus som kan gjøre skade på frukt -og bærproduksjon, men også i planteskoler og gartnerier. En del planteparasittære nematoder som blir innført med planteskoleplanter er ikke kjent å forekomme i Norge. Innførsel av disse nematodene til Norge kan ha plantehelsekonsekvenser over tid. Det ble påvist fremmede arter ved import av planteskolevarer (snegler). Plantehelse -og miljøkonsekvensene av dette er ukjent. Det er også påvist kvalitetsskadegjørere ved visuell inspeksjon av importerte planter. Det synes i all hovedsak å være tilfredsstillende etterlevelse av merkekravene og sporbarhetskravene som gjelder ved omsetning av planteskoleplanter. Ved de fleste tilsynene er det konkludert at virksomhetene har akseptable rutiner for gjennomføring av mottakskontroll. Ved framtidig tilsyn med importerte planteskoleplanter anbefales det å utføre en større andel av importkontrollene samtidig med lossing av plantene fra bil/container, - i jord og planteavfall kan man lettere avdekke forekomst av medfølgende organismer.

2.Bakgrunn og regelverksgrunnlag 2.. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er å få økt kunnskap og informasjon om skadegjørere som eventuelt følger med planteskoleplanter og jordklump ved import til Norge. Import av planteskolevarer fra europeiske land er omfattende. Planteskolevarer dyrkes hovedsakelig på friland/karplasser før de eksporteres til Norge. Det er i dag lite kunnskap om eventuelt innføring av planteskadegjørere med planteskolevarer. Det rapporteres jevnlig i EPPO systemet om funn av karanteneskadegjørere på planteskolevarer importert fra ikkeeuropeiske land. En del av disse planteskoleplanter blir reeksportert videre som europeiske varer til Norge. Det kan være en betydelig risiko for introduksjon og etablering av organismer som følger med planter med jordklump og jord rester. Planter med jordklump blir plantet direkte på friland i Norge. Hvis det følger uønskede organismer med, kan disse, gitt de rette betingelsene, bli overført og etablert i Norge. 2.2. Målsetning Bidra til å gjøre tilsynet mer enhetlig og effektivt. Bidra til økt kunnskap om planteskadegjørere på planteskolevarer hos planteinspektører Bidra til at bransjen får økt fokus på uønskede planteskadegjørere. Holde oppstartmøte på telefon/video med involverte DKer. Informere bransjen Levere sluttrapport 2.3. Organisering Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Karina Kaupang Annette Haugane Orlando Gonzalez Barrientos Ingrid Margrete Grøndahl Hans Inge Hougsnæs Orlando Gonzalez Barrientos 2.4. Regelverksgrunnlag «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» og «Matloven». Regelverket er klart på de fleste områder, men kan være vanskelig å sette seg inn i for nye importører. Noen av de spesielle bestemmelsene kan gi grunnlag for tvil. Plantehelseforskriftens 0. Krav til kvalitet. Planter og formeringsmateriale skal ved omsetning a) i tillegg til kravene i 4, være

praktisk talt fri for andre planteskadegjørere enn de som er nevnt i vedlegg og 2, dersom disse kan ha betydning for plantenes kvalitet og anvendelse. Planter og formeringsmateriale som under produksjon eller omsetning viser synlige symptomer på planteskadegjørere som kan ha betydning for plantenes kvalitet og anvendelse, skal så snart skadegjøreren er konstatert, behandles på egnet måte eller fjernes. Plantene og formeringsmateriale kan ikke omsettes før planteskadegjøreren er bekjempet. Teksten åpner for tolkning som avhenger av kunnskap om skadegjører og skadeomfang på planter. Det kan være begrenset tilgjengelig informasjon å hente om kvalitetsskadegjørere som nematoder i jord. Det kan være vanskelig å vite hvilken betydning de har for de enkelte planteslagene, eksempelvis i forhold til klima i Norge. Plantehelseforskriften:. Formål Formålet med forskriften er å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere, bekjempe eller utrydde eventuelle utbrudd i Norge og sikre produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med best mulig helse og tilfredsstillende kvalitet. 4. Planteskadegjørere som er forbudt å spre. Vedlegg Vedlegg 2 9. Internkontroll 4. Krav til merking og dokumentasjon 7. Vilkår for innførsel 40. Andre planteskadegjørere

3 Nematode funn og diskusjon 3. Bakgrunn Importkontroll i forhold til nematoder som parasitterer på planter og som er listet som karanteneskadegjørere i plantehelseforskriften (0 arter og en gruppe arter) har til nå begrenset seg til de nematodene som har en livssyklus som foregår hovedsakelig i plantevevet (endoparasitter). Viktige nematoder av denne type er potetcystenematoder (Globodera), furuvednematoder (Bursaphelenchus xylophilus) rotgallnematoder (Meloidogyne) og stengelnematoder (Ditylenchus). Nematoder som tar opp næring fra utsiden av planter er klassifisert som ektoparasitter. Disse nematodene er mindre spesialisert og kan ta næring fra forskjellige plantearter. De har relativ lange stiletter som de bruker for å punktere planteceller og ta inn næring (Lambert and Bekal 2002). Grunnen til dette ensidige fokuset på endoparasittære nematoder, er blant annet at ektoparasittære nematoders status som viktige planteparasitter var mindre kjent da europeisk plantehelseregelverk ble implementert og fordi det tar lang tid å risikovurdere disse som potensielle karanteneskadegjørere. Deres polyfagi og store antall verter, samt deres frittlevende levevis gjør risikovurderinger vanskelige (Nicol et al 20). En art, Xiphinema californicum, og en gruppe arter Xiphinema americanum sensu lato listet i plantehelseforskriften i Norge, er ektoparasitter. Enkelte arter fra denne gruppen nematoder er kjent for å overføre nepovirusene Tobacco ringspot nepovirus, Tomatoringspot nepovirus Cherry rasp leaf nepovirus og Peach rosette mosaic nepovirus (EPPO PM 7/95()). De 3 første virusene er listet som karanteneskadegjørere i Norge. De artene som er mest utbredt av disse nematodene og som er virus vektor er X. americanum (USA), X. californicum og X. rivesi (USA og Latin Amerika), men det er også lokalt spredning av X. americanum (Afrika), X. rivesi (Europa), X. inaequale (Latin Amerika), X. bricolensis og X. intermedium (USA) ( Lamberti et al. 2000). Slovenske forskere har påvist, i et forsøk, at en slovensk populasjon av Xiphinema rivesi kan overføre Tobacco ringspot nepovirus og Tomato ringspot nepovirus (Sirca et al. 2007). Import av planteskolevarer fra europeiske land til Norge er omfattende. Vi har lite kunnskaper om eventuell innføring av planteskadegjørere med planteskolevarer. Det rapporteres jevnlig i EPPO (European Plant Protection Organization) systemet om funn av karanteneskadegjørere på planteskolevarer importert fra ikke-europeiske land (EPPO notifikasjoner). Mange av de funnene er nematoder som er planteparasitter. I en studie laget av EPPO (EPPO Study on The Risk of Import of Plants for Planting 202) er listet alle funn av planteparasittære nematoder i perioden 2006-200 fra ikke-europeiske land. De fleste funn av ektoparasittære nematoder er gjort på bonsaiplanter fra Japan og China og tilhører slekter Xiphinema, Trichodorus, Helicotylenchus, Tylenchorhynchus, Criconema Paratylenchus og Rotylenchus. For å finne ut hvilke nematoder som forekommer med import av planteskolevarer bestilte Mattilsynet identifikasjon av alle planteparasittære nematoder som ble funnet i jordprøvene i dette prosjektet.

3.2 Gjennomføring Nesten alle prøver ble tatt ut på våren og høsten 203. Alle inspektører i regionen var med på prøveuttak. Det ble tatt mer prøver enn det antallet som ble satt som et minimum. Prøvene ble tatt med jordbor/skje til en dybde av cirka 20 cm eller mer. Prøvene ble tatt ut fra en eller flere planter avhengig av plantesendingens størrelse. Det ble brukt et prøvesett i Mats for å registrere prøvene. Prøvene ble sendt fortløpende til Bioforsk Plantehelse for analyse. 3.3 Resultat Det ble analysert 70 jordprøver. Av de 70 prøvene inneholdt 55 planteparasittære nematoder. Antall nematoder i prøvene varierte fra til 2800. I 5 prøver ble det ikke påvist nematoder. Nematoder som ikke var planteparasitter ble ikke identifisert. Det ble identifisert 6 arter og 5 slekter som tilhører 9 nematodefamilier (Dolichodoridae, Hoplolaimidae, Pratylenchidae, Criconematidae, Tylenchulidae, Trichodoridae,Longidoridae Pratylenchidae og Tylenchidae). Det ble funnet både endoparasitter og ektoparasitter. Tre arter av de ektoparasittære nematodene som ble identifisert i prøvene kan overføre plantevirus. 4 arter er fremmede arter i Norge. Alle de endoparasittære nematodene tilhører Pratylenchus slekten. Se tabell. I en enkel prøve ble det funnet 2800 nematoder (Gracilacus straeleni) på vanlig hassel (Corylus avellana). Nematodene var knyttet til 25 forskjellige plantearter. Plantene ble importert med vedhengende jordklump eller i store potter fra europeiske land (Nederland, Danmark, Sverige, Italia, Tyskland og Portugal). 3.4 Diskusjon Av de 6 artene som ble funnet i prøvene, er 0 (Pralylenchus pratensis, P. penetrans, P. fallax, P. crenatus, Tylenchorhynchus claytoni, Helicotylenchus dihystera, Rotylenchus robustus, Paratrichodorus pachydermus Paratrichodorus nanus og Longidorus elongatus) rapportert som parasitter av betydelse for forskjellige plantearter (Singh, Hodda and Ash 203 og Winoto-Suatmadji and Marks 989) Det store mangfoldet av nematoder funnet i prøvene var ikke overraskende. Det var en stor variasjon av importerte planteskolevarer og disse nematodene er kjent å være polyfage. Det ble gjort et funn av Xiphinema. Nematoden kunne ikke identifiseres til art på grunn av at det var bare unge stadier, juveniler, som er vanskelig å identifisere morfologisk. De fleste funn av Xiphinema. americanum sensu lato i EPPO regionen er gjort på bonsai importert fra Japan og China. Det har nesten ikke vært direkte import av bonsai fra Asia til Norge. Så lenge denne situasjonen ikke endres, er risiko for å få denne skadegjøreren innført til Norge lav. Mer problematisk, og en potensiell risiko, representerer den europeiske arten Xiphinema rivesi som er spredt i Tyskland, Frankrike, Bulgaria, Italia, Portugal, Spania og Slovenia (PRA Plant Protection Service, NL 200) i Europa. Xiphinema rivesi, europeisk populasjon, er ikke regulert i EPPO regionen. En av konklusjonene til den nederlandske

plantehelsemyndighetens risikovurdering er at det kan være en større risiko for spredning av europeisk X. rivesi, og med den spredning av plantevirus som er regulert i Europa, enn risiko for introduksjon av virus vektor Xiphinema americanum sensu lato fra et tredje land. Longidorus elongatus og Pratylenchus penetrans er regulerte planteskadegjørere i sertifisert frukttre- og bærplanteproduksjon i Norge (Retningslinjer for sertifisert produksjon av hagebruksvekster 9.2.200). Arealer hvor disse nematoder blir påvist kan ikke benyttes til planteproduksjon. Unntaket er sertifisert jordbærplanteproduksjon, hvor hvis antall Longidorus elongatus er inntil 5 stk. og Pratylenchus penetrans inntil 25 stk, kan planteproduksjon kun skje på plast eller duk. Periodisk innførsel av disse nematodene til Norge kan øke smitterisiko på arealer som benyttes eller skal benyttes for sertifisert planteproduksjon, spesielt hvis importerte planteskolevarer smittet med nematoder blir plantet i nærheten av eller på en annen måte kommer i kontakt med disse arealene. Longidorus elongatus er vektor til Raspberry ringspot virus, nematoden kan beholde og overføre viruset i 42 dager etter inntak av virus partikler (Taylor 962). Raspberry ringspot virus er listet i vedlegg 2 i plantehelseforskriften. Nematodeslektene Trichodorus og Paratrichodorus har flere arter som er kjent for å være vektorer for plantevirus. En av dem er Paratrichodorus pachydermus. Skadegjøreren kan overføre Tobravirusene Tobacco rattle virus (TRV) og Pea early-browning virus (PEBV)(Brown and Trudgill 997). Disse virusene er planteskadegjørere og har et bredt spekter av vertplanter. Trichodorus og Paratrichodorus er vanlige også i Norge, men det mangler informasjon om hvilke arter i disse slektene som er virusvektorer. Tobacco rattle virus er en de virusene som skader potet og gir dvergvekst og uregelmessige ringer eller buer inne eller på overflaten av potetknollen. Dette gjør potetene lite attraktive som matpotet eller industripotet. Viruset har mer enn 400 vertplanter, mange ugressplanter; spredt i Europa (også i Norge), Japan, New Zealand og Nord-Amerika (Robinson and Harrison 989). Pea early-browning virus har sukkerert (Pisum sativum), favabønne (Vicia fabia) og hagebønne (Phaseolus vulgaris) som hovedvert, men skader blant annet også lusern (Medicago sativa, Medicago lupulina) og kløver (Trifolium pratense, Trifolium incarnatum); dette viruset er ikke spredt i Norge (Freeman 2006). Det er ikke helt usannsynlig at Pea early-browning virus kan bli innført og bli etablert i Norge med nematoder som er virusvektor og som kan ha smitten i seg. Funn av Paratrichodorus pachydermus i en av prøvene illustrerer denne hypotesen. Av 54 Trichodorus og 34 Paratrichodorus arter, er 7% (T. primitivus, T. similis, T. cylindricus and T. viruliferus) og 26% (P. anemones, P. divergens, P. hispanus, P. nanus, P. pachydermus, P. teres, P. tunisiensis, P. allius, P. minor, P. porosus) tobravirus vektorer (Decraemer and Robbins 2007).

Tabell Nematodefauna funnet i 67 jordprøver fra importerte planteskolevarer. Nematodeanalyse gjennomført av Bioforsk. Art Endoparasitt Ektoparasitt O.Virus/Fremmed Antall Pratylenchus pratensis x 32 Pratylenchus penetrans x 65 Pratylenchus fallax x 29 Pratylenchus crenatus x 34 Pratylenchus sp x. 54 Tylenchorhynchus dubius x 22 Tylenchorhynchus claytoni x F 27 Tylenchorhynchus sp. x 70 Helicotylenchus dihystere x 26 Helicotylenchus sp. x 22 Hemicycliophora x 2 Rotylenchus robustus x F 546 Rotylenchus sp. x 662 Paratrichodorus pachidermus x V 38 Paratrichodorus nanus x V Paratrichodorus sp. x V 40 Trichodorus sp. x V 7 Trichodorus velatus x V 2 Longidorus elongatus x V 32 Xiphinema americanum sl x V Merlinius sp. x 336 Paratylenchus sp. x 36 Criconemoides x 3 Criconema sp. x 8 Cephalenchus leptus x 30 Macrotrophorus x F 59 Cephalencus Hexalineatus x 85 Gracilacus straeleni x F 2800

Ektoparasittære nematoder Tylenchorhynchus, Paratylenchus og Trichodorus gjør betydelige skader i økologisk grønsaks og fôrproduksjon i Tyskland (Hallmann et al. 2007). I Norge er det ikke tillatt bruk av plantevernmidler mot nematoder. Norge har som mål å øke økologisk landbruksproduksjon til 5 % innen 2020. Hvis man ekstrapolerer situasjonen i Tyskland til norske forhold, skulle man kunne påstå at skader av planteparasittære nematoder trolig er større i denne produksjonsformen også i Norge. Innførsel av planter med disse nematodene kan bidra til lokal spredning av disse i både konvensjonell og økologisk produksjon. Tabell 2. Planteparasittære nematoder som er vektorer til virus listet i vedlegg og 2 i plantehelseforskriften (karanteneskadegjørere) Nematode Longidorus atenuatus Longidorus elongatus Longidorus macrosoma Paralongidorus maximus Xiphinema americanum Xiphinema bricolense Xiphinema californicum Xiphinema diversicaudatum Xiphinema intermedium Xiphinema rivesi Xiphinema tarjanense Xiphinema ineaquali Virus Tomato black ring virus Raspberry ringspot Tomato black ring virus Rapsberry ringspot Skader på viktige planter Bringebær, jordbær 2 Bringebær, jordbær 2 Bringebær, jordbær, druer, 2 kirsebær Rapsberry ringspot Druer 2 Cherry rasp leaf Tomato ringspot Tobacco ringspot Tomato ringspot Tobacco ringspot Cherry rasp leaf Tomato ringspot Tobacco ringspot Strawberry latent ringspot Arabis mosaic virus Tomato ringspot Tobacco ringspot Cherry rasp leaf Tomato ringspot Tobacco ringspot Tomato ringspot Tobacco ringspot Tomato ringspot Tobacco ringspot Eple, kirsebær, prunus, bringebær Eple, druer, Prunus spp., Ribes spp., Rubus spp. Kirsebær, druer soyabønner Bjørnebær, druer, prunus, bringebær, jordbær Vedlegg 2 2 Alle nematoder som overfører virus som er karanteneskadegjørere i Norge tilhører nematodefamilien Longidoridae (Tabell 2). Av disse er det kun Longidorus elongatus og Xiphinema diversicaudatum som forekommer naturlig i Norge. X. diversicaudatum er ikke i

Xiphinema. americanum sensu lato gruppen og er ikke kjent for å være vektor for andre virus som er karanteneskadegjørere i Norge enn Strawberry latent ringspot virus og Arabis mosaic virus. Paralongidorus maximus og Longidorus macrosoma er europeiske arter. De er spredt i mange land, blant annet Østerrike, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Polen, Spania, Belgia, Italia og Portugal (EFSA 203). Som nevnt tidligere er Xiphinema rivesi også spredt i Europa. Paralongidorus maximus er rapportert som parasitt og har gjort store skader på 3-4 år gamle furutrær ( Pinus sylvestris) i Scotland (McELroy et al. 977). De fleste planteskolevarer importert til Norge kommer fra Tyskland, Nederland, Italia og Danmark. Den geografiske spredningen av disse nematodene til områder med tilsvarende klimatiske forhold som i Sør-Norge tilsier at risiko for introduksjon og etablering av disse arter i Norge kan øke. På enkelte prøver var antallet nematoder svært høyt. Se diagrammer Antall nematoder/250g jord Antall nematoder/250 g jord 400 3000 2500 2000 500 000 500 350 300 250 200 50 00 50 0 0 Gracilacus straeleni Paratylenchus anses å være parasitt av skogtrær (Suthertland and Webster 993). I en kartlegging av 209 planteskoler fra forskjellige geografiske områder i Polen, var Paratylenchus funnet i 44,9 % av prøvene (Skwiercz 202). Skwiercz konkluderer i sin studie at nematodene i fam Trichodoridae, Pratylenchus penetrans og Rotylenchus robustus kan gjøre skader i polske planteskoler. Det store antallet av nematoden Gracilacus straeleni viser at denne arten parasitterer og trives på vanlig hassel. I denne kartleggingen ble Rotylenchus robustus funnet i relativt store mengder på furu, barlind, tuja og sypress. Dette er i samsvar med tidligere registreringer av Rotylenchus robustus som patogen på koniferer som gran (Hjink, 969; Boag, 982) og furu (Rossner, 969). Rotylenchus buxophilus er rapportert å gjøre omfattende skader på buksbom (Buxus

sempervirens) og kan finnes på planteskolemateriale av denne arten (muntlig melding fra forsker Christer Magnusson). Tylenchorhynchus claytoni anses å være en alvorlig skadegjører på Asalea (Cotten and Hopper 99), men gjør skade også på kulturer som for eksempel gress, poteter, furu, fersken, mais og trær i planteskoler. I Europa er den utbredt i Belgia, Bulgaria, Kypros, Danmark, Tyskland, Nederland, England og Wales (www.cabi.org ). Cephalenchus hexalineatus kan skade og redusere tilveksten av unge grantrær (Picea abies)(steen et al 988), samt skade roser (Magnusson pers medd). Rotylenchus robustus, Macrotrophorus og Gracilacus straeleni, samt Tylenchorhynchus claytoni er ikke kjent å forekomme i Norge. De kan anses som fremmede arter. Konsekvenser av introduksjon av fremmede arter planteparasittære nematoder er vanskelig å forutse. Et mulig scenario er at den fremmede nematoden kan ha potensiale for å etableres som en skadelig organisme. De fleste planteparasittære nematoder har elementer som karakteriserer organismer som lykkes i å etablere seg i nye miljøer; tilpasning til å bli spredt av mennesker, mange ulike innførselsmåter, mikroskopisk størrelse, mange spredningsfaktorer, høy reproduksjonsevne, polyfagi, kort livssyklus, evne til å overleve ekstreme abiotiske faktorer, evne til å endre kjønnsfordeling i populasjonen og evne til å bryte resistens (Singh et al. 203). Singh påstår også at på grunn av uklart symptombilde og at det tar mange år før de gir synlige symptomer, blir mange planteparasittære nematoder ikke undersøkt og ikke regulert før de har lykkes i å gjøre mer omfattende skade og har etablert seg permanent i det nye miljøet. Skader og skadeterskel av planteparasittære nematoder varierer avhengig av nematodeartens patologi, nematodetetthet ved planting, plantens mottagelighet, toleranse og forskjellige miljøfaktorer (Trudgill and Phillips 997). Det er vanskelig å kalkulere skadeterskelet for planteparasittære nematoder. Generelt er skadeterskelen for nematoder som overfører virus mye lavere enn for andre nematoder. Eksempler på skadeterskel for noen planteparasittære nematoder: Pratylenchus penetrans skadeterskelen for frukttrær er 63-00 ind. per 250 gram jord på sandjord og 33-200 ind. per 250 gram jord på leirjord (Magnusson and Hammeraas 2003). Paratrichodorus minor 50 ind. per 00 cc sandjord (raigras), Xiphinema americanum 0 ind. per 00 gram sandjord (jordbær) (www.clemson.edu). Longidorus 5-25 ind. per 00 cc jord (korn) (http://web.aces.uiuc.edu). I dette prosjektet ble det påpekt plikt til virksomhetene når antall planteparasittære nematoder var betydelige (over 50 nematoder/250gram jord). Dette ble gjort framfor alt for å informere virksomheter om at det forekommer planteskadegjørere på slike varer. Mattilsynet har ikke utarbeidet en veileder for å håndtere denne problemstillingen.

3.5 Konklusjoner og anbefalinger Prosjektet bekrefter at diverse arter av planteparasittære nematoder blir innført til Norge ved import av planteskolevarer. Mange av dem er virusvektorer for flere viktige plantevirus som kan gjøre skade på frukt-og bærproduksjon, men også i planteskoler og gartnerier. En del planteparasittære nematoder som blir innført med planteskoleplanter er ikke kjent å forekomme i Norge. Disse fremmede artene kan på sikt, gitt de rette betingelsene, etablere seg i lokaliteter i Norge. Plantehelsekonsekvenser av en eventuell etablering er ukjent. Importerte planteskolevarer med vedhengende jord selges direkte til kunder eller plantes midlertidig i planteskoler/gartnerier. Tilførsel av planteparasittære nematoder ved import av slike planter øker nematodepoolen i planteproduksjonsmiljøer eller private hager og parker med eventuelle plantehelse konsekvenser over tid. På grunn av nyere forsking om Xiphinema rivesi, europeiske populasjoner, foreslår prosjektgruppen at Mattilsynet burde drøfte om det er grunnlag for en endring i plantehelseforskriften og en eventuell listing av skadegjøreren som karanteneskadegjører. Midlertidig kan 40 i plantehelseforskriften brukes for håndtering av eventuelle funn av en potensielt farlig planteskadegjører. Det kan være hensiktsmessig å risikovurdere nematodene Longidorus macrosoma, Longidorus attenuatus og Paralongidorus maximus som potensielt farlige planteskadegjørere for Norge. En analyse av risiko i forhold til skadegjørerne sin evne til å være vektorer for karanteneskadegjøreren Raspberry ringspot virus, men også som vektorer Carnation ringspot virus og deres status som skadegjørere på Pinus sylvestris og Larix, kan gi viktig informasjon for framtidige strategier for å takle disse nematodene. Kvalifiserer de til å bli listet som karanteneskadegjørere eller skal 7 og 40 brukes mer aktivt i tilfelle funn av disse planteskadegjørerne? Vurdere reaksjonsformen ved funn av betydelige antall planteparasittære nematoder som er regulert i sertifisert frukt- og bærplanteproduksjon i Norge (Longidorus spp., Longidorus elongatus, Xiphinema diversicaudatum, Pratylenchus penetrans og Pratylenchus vulnus), ikke er karanteneskadegjørere, og som kan bli innført med importerte planteskolevarer. Hva er akseptabelt nivå eller antall av disse nematodene ved import? Vi anbefaler faste rutiner på prøveuttak og nematodeanalyser ved import av planteskolevarer.

Bilde. Flekkbåndsnegl (Cornu aspersum) på Aloe sp. importert fra Portugal Bilde 2. Olivenkreft (Pseudomonas savastanoi pv savastanoi) på Olea europea importert fra Italia

4. Merkekrav for planteskoleplanter; forskrift om plantehelse vedlegg 8. 4. Bakgrunn. Forskrift om plantehelse 4 angir at planter og formeringsmateriale ved omsetning skal være merket i henhold til kravene i vedlegg 8. For planteskoleplanter gjelder kravene i vedlegg 8 pkt II A: a. Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet (evt. navn) b. Botanisk navn og eventuelt sortsnavn. For frukttrær angis også grunnstammens betegnelse. 4.2 Gjennomføring. Det er gjennomført ca 34 tilsyn der etterlevelse av merkekrav for planteskoleplanter er blitt vurdert (inspeksjoner og revisjoner). Ved 28 av tilsynene er etterlevelse av merkekravene funnet å være tilfredsstillende. Ved 4 tilsyn er det funnet mindre avvik knyttet til merkekrav, - f.eks. at enkelte planter har manglet omsetningsleddets navn/reg.nr. Disse avvikene er fulgt opp med «Påpekning av plikt». I tilfelle der det er påvist mer systematisk brudd på merkekravene er virksomhetene pålagt å utbedre rutine for merking av planter (2 stk «Varsel om vedtak»). 4.3 Konklusjon. Det synes i all hovedsak å være tilfredsstillende etterlevelse av merkekravene som gjelder ved omsetning av planteskoleplanter. I stor grad leveres planter ferdig merket med botanisk navn og omsetningsleddets navn enten fra norske leverandører eller fra utenlandske eksportører. I tillegg merkes planter også i det enkelte hagesenter. Det er påvist at enkelte mindre virksomheter har mangelfulle rutiner for å etterleve merkekrav. Det er påvist noen tilfeller av mangelfull merking av frukttrær, - grunnstammens betegnelse framgår ikke alltid av merkingen. 5. Sporbarhet i planteproduksjon og omsetning; forskrift om plantehelse 9b. 5. Bakgrunn. Planteimportører skal i sin internkontroll ha nødvendig dokumentasjon knyttet til omsetning, innførsel og utførsel av planter (forskrift om plantehelse 9b). Dette innebærer bl.a. at virksomheten må ha system for sporbarhet av plantemateriale som omsettes. Dette er viktig både for å kunne trekke tilbake omsatte planter ved funn av alvorlige planteskadegjørere og for å hindre innførsel fra produsenter/leverandører hvor det er påvist smitte av planteskadegjørere.

5.2 Gjennomføring. Det er gjennomført ca 34 tilsyn der etterlevelse av sporbarhetskrav ved omsetning av planteskoleplanter er blitt vurdert (inspeksjoner og revisjoner). Ved 3 av tilsynene er etterlevelse av sporbarhetskrav funnet å være tilfredsstillende. Ved tilsyn er det funnet mindre avvik knyttet til sporbarhet, - bl.a. ved at enkelte planter har manglet omsetningsleddets navn/reg.nr. Dette er fulgt opp med «Påpekning av plikt». I tilfelle der det er påvist mer systematisk brudd på sporbarhetskravene ved omsetning av planteskoleplanter er virksomhetene pålagt å utbedre rutine for sporbarhet ( stk «Varsel om vedtak»). 5.3 Konklusjon. Det synes i all hovedsak å være tilfredsstillende etterlevelse av sporbarhetskravene som gjelder ved omsetning av planteskoleplanter. I stor grad leveres planter ferdig merket med strekkode enten fra norske leverandører eller fra utenlandske eksportører. Ulike virksomheter opplyser at strekkode gir informasjon om planteleverandør, - Plantasjen Norge AS opplyser at strekkode gir informasjon om produsent/planteskole. Virksomhetene gir generelt uttrykk for at sporbarhetskravene dekkes ved å kombinere informasjon fra strekkoder, fakturaer og plantesunnhetssertifikat. Det er påvist at enkelte mindre virksomheter har mangelfulle rutiner for å etterleve merkekrav og derav også mangelfull sporbarhet. 6. Mottakskontroll; forskrift om plantehelse 9 om internkontroll. 6. Bakgrunn. Kravet om mottakskontroll ved mottak av planteimportsendinger er utledet fra internkontrollkravet om å iverksette risikoreduserende tiltak i virksomheten. Mottakskontroll er utdypet i «Veileder for virksomheter som importerer planter og plantemateriale m.m. med krav til plantesunnhetssertifikat». Følgende elementer skal inngå i mottakskontroll: a. Dokumentkontroll b. Identitetskontroll c. Fysisk kontroll (plantehelse) d. Kontroll av forbudte planter 6.2 Gjennomføring. Det er gjennomført ca 3 tilsyn der etterlevelse av krav om mottakskontroll ved import av planteskoleplanter er blitt vurdert (inspeksjoner og revisjoner). Ved 30 av tilsynene er virksomhetenes gjennomføring av mottakskontroll ved import vurdert å være akseptabel.

Ved tilsyn er det vurdert å være forbedringspotensial knyttet til deler av mottakskontrollen ved import, - dette var særlig knyttet til virksomhetens kjennskap til kravet om tilleggserklæringer på plantesunnhetssertifikat ( stk «Påpekning av plikt»). 6.3 Konklusjon. Tilsyn med virksomhetenes mottakskontroll ved planteimport er i hovedsak gjort ved samtale/intervju av ansatte som har ansvaret for mottakskontrollen. Følgende forhold er blitt vurdert; - dokumentkontroll og rutine for mottak av sertifikater, kjennskap til krav om tilleggserklæringer på plantesunnhetssertifikat, kjennskap til «forbudsplanter» og praktisk gjennomføring av fysisk plantehelsekontroll. Ved de fleste tilsynene er det konkludert at virksomhetene har akseptable rutiner for gjennomføring av mottakskontroll. Imidlertid er dette et område der importvirksomhetene generelt har et kontinuerlig forbedringspotensial, - bl.a. ved å øke kompetansen om planteskadegjørere og ved å risikovurdere virksomhetens aktiviteter i forhold til aktuelle trusler knyttet til planteimport. Plantegrossister i regionen som importerer planter (f.eks. Blomsterringen) har vanligvis en spedisjonsavdeling i tilknytning til varemottak. Dette betyr at det er god kontroll på at originale dokumenter og sertifikater følger sendingene, og de ansatte har relativt god kompetanse til å gjennomføre dokumentkontroller. Utfordringen hos denne typen virksomheter kan bl.a. være å få gjennomført tilfredsstillende fysisk plantehelsekontroll, - særlig når store mengder planteimportsendinger går via varemottaket (særlig i hovedsesongen for planteimport på forsommeren). Hagesenterkjeder i regionen (f.eks. Plantasjen Norge AS og Hageland-kjeden) gjennomfører i hovedsak mottakskontroll på delparti av planteimportsendinger, d.v.s. at planter fra en planteimportsending (ett sertifikat) fordeles på flere mottakere (hagesentre). Originale dokumenter og sertifikater håndteres av et eksternt spedisjonsfirma. Det kan i disse tilfellene være større utfordringer knyttet til hvilken aktør som tar ansvaret for planteimportsendingen som helhet. 7. Planteskadegjørere forbudt å spre; forskrift om plantehelse 6 og vedlegg og 2. 7. Bakgrunn. Planteskoleplanter som importeres skal være fri for smitte av planteskadegjørere (karanteneskadegjørere) nevnt i vedlegg og 2 til forskrift om plantehelse. I utgangspunktet er det plantehelsemyndigheten i plantenes opprinnelsesland som ved utstedelse av plantesunnhetssertifikat bekrefter at plantene er fri for smitte av karanteneskadegjørere og at nødvendige kontroller er gjennomført. For planter som ikke er omfattet av særskilte krav i forskrift om plantehelse vedlegg 4A kan sunnhetssertifikat alternativt utstedes i et avsenderland som ikke er plantenes opprinnelsesland. 7.2 Gjennomføring og funn av karanteneskadegjørere. Symptomer på smitte av karanteneskadegjørere er vurdert ved alle inspeksjoner i prosjektet. Eget skjema (se vedlegg) er benyttet ved inspeksjoner som en hjelp til å fokusere på aktuelle vertplanter og skadegjørere.

Soppsykdommen Phytophthora ramorum (ramorum-greinvisning) på Rhododendron spp og flere andre vertplanter er den karanteneskadegjøreren som hyppigst er påvist på importerte planteskoleplanter de siste årene. Denne skadegjøreren er regulert i egen forskrift. Phytophthora ramorum ble påvist i Rhododendron spp importert fra Belgia i mai 203. Varepartiet ble pålagt destruert. Flere importsendinger av vertplanter for Phytophthora ramorum ble pålagt destruert på grunn av manglende dokumentasjon på at plantene var produsert i henhold til kravene i forskrift om P. ramorum. Asiatiske trebukker (Anoplophora chinensis og Anoplophora glabripennis) er i seinere år blitt etablert i flere europeiske land etter å ha fulgt med innført plantemateriale fra Øst-Asia. Ved fysisk kontroll av planteimport var det i prosjektet prioritert å se etter symptomer på smitte av asiatiske trebukker på aktuelle vertplanter som f.eks. Acer, Citrus, Prunus og Salix. Det ble ikke funnet symptomer på smitte av disse billene i importsendingene som ble kontrollert. 7.3 Konklusjon. Det er flere viktige karanteneskadegjørere som har vanlige planteskoleplanter som vertplanter. For eksempel er bakteriesykdommen pærebrann (Erwinia amylovora) knyttet til eple- og pæretrær og flere andre arter av prydbusker- og trær. For denne karanteneskadegjøreren har Norge en høy grad av beskyttelse ved import, - i og med at alle aktuelle vertplanter har vært forbudt å innføre til landet (forskrift om plantehelse vedlegg 3). Andre karanteneskadegjørere på planteskoleplanter er omfattet av strenge krav i forbindelse med import. For eksempel kreves det for soppsykdommen ramorum-greinvisning (Phytophthora ramorum) på Rhododendron og andre vertplanter at plantene er produsert i planteskoler som er offentlig sertifisert og kontrollert. Denne skadegjøreren er likevel så pass utbredt at den relativt ofte påvises i importerte planter. Karanteneskadegjøreren sharka-virus, som er en skadegjører i plommeproduksjon, kan følge med ved import av ulike arter av Prunus spp. Denne skadegjøreren er omfattet av eget overvåkningsprogram der større importsendinger av plommetrær blir analysert for sharkavirus. Sharkavirus kan finnes latent i planter uten å vise tydelige symptomer på importtidspunket. Den er derfor et eksempel på en karanteneskadegjører som ikke lett vil kunne påvises ved planteimportørenes egen mottakskontroll av importerte planteskoleplanter. Insektartene Anoplophora spp (asiatiske trebukker) som er introdusert til Europa fra Asia er foreløpig ikke påvist i Norge. Billene er potensielle skadegjørere på flere arter løvtrær, - både hageplanter og viltvoksende arter. De voksne billene er store (2-3 cm) og iøynefallende, - artene er derfor et eksempel på en karanteneskadegjører som vil kunne påvises ved importørenes egen mottakskontroll av importerte planteskoleplanter.

8. Andre planteskadegjørere (kvalitetsskadegjørere); forskrift om plantehelse 0 og 7. 8. Bakgrunn. Planteskoleplanter skal ved omsetning være fri for karanteneskadegjørere og andre planteskadegjørere som kan ha betydning for plantenes kvalitet og anvendelse. I dette prosjektet er det særlig fokusert på forekomst av planteparasittære nematoder i jord som følger med importerte planteskoleplanter (se kapittel 3). For flere av disse organismene er det lite kunnskap om hvilket smittenivå som har betydning for plantenes videre anvendelse. I prosjektet ble det gjennomført analyse av jordprøver med tanke på planteparasittære nematoder (se kapittel 3) og i tillegg ble det gjennomført visuell kontroll av importerte planteskoleplanter med tanke på kvalitetsskadegjørere og eventuelle andre medfølgende organismer, - det ble primært fokusert på makroorganismer som insekter, snegler o.l. 8.2 Gjennomføring og funn av kvalitetsskadegjørere. Se tabell 3. Ved inspeksjon av importerte planteskoleplanter vil man ofte kunne finne medfølgende organismer, - både vanlige planteskadegjørere og andre organismer som ikke er planteskadegjørere. Eksempler kan være edderkopper, spretthaler, bladlus, teger, biller, osv. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om medfølgende organismer anses å ha betydning for plantenes kvalitet og anvendelse. På olivenplanter (Olea europea) importert fra Italia via Tyskland i februar 203 ble det observert galler på greinene. Disse var forårsaket av bakteriesykdommen olivenkreft (Pseudomonas savastanoi pv savastanoi, se bilde 2) som er en vanlig forekommende plantesykdom i land der det dyrkes oliven. Olivenplanter har ingen kommersiell betydning i Norge og det ble vurdert at den aktuelle skadegjøreren ikke representerte noen praktisk smitterisiko. Norske planteimportører bør likevel stille krav til sine leverandører om at planter som leveres er praktisk talt fri for planteskadegjørere. På planter av Aloe spp innført av privatperson fra privat hage i Portugal ble det funnet et større antall snegler. Sneglene ble artsbestemt av Bioforsk til arten Cornu aspersum (flekkbåndsnegl, se bilde ). Denne arten er ikke etablert i Norge og er å anse som en fremmed art. Plantesendingen ble destruert. På planter av Cedrus spp (cedertre) importert fra Danmark, men trolig opprinnelig fra Italia, ble det funnet en større snegl m/ hus. Også denne sneglen ble bestemt til arten Cornu aspersum (syn. Helix aspera). Arten er ikke etablert i Norge og er å anse som en fremmed art. Sneglen ble destruert. På planter av Rhododendron spp importert fra Nederland i april 203 ble det funnet skjoldlus på bladundersidene. Importøren ble informert om plikten til å bekjempe denne typen planteskadegjørere før plantene omsettes.

Tabell 3. Andre planteskadegjørere (kvalitetsskadegjørere) funnet på importsendinger av planteskoleplanter. Skadegjører Funnet på planteart Land Merknader Olivenkreft (Pseudomonas savastanoi) Oliventre (Olea europea) Italia Flekkbåndsnegl (Cornu aspersum) Aloe spp Portugal Fremmed art Flekkbåndsnegl (Cornu aspersum) Cedertre (Cedrus atlantica) Trolig Italia Fremmed art Skjoldlus Rhododendron spp Nederland Planteparasittære nematoder i jord Diverse planteskoleplanter med jordklump / frilandsjord Diverse land Se kapittel 3

Vedlegg Referanser Boag B., 982.Observations on the population-dinamics, life-cycle and ecology of the plant parasitic nematode Rotylenchus robustus. Annals of Applied Biology 00, 57-65. Brown D.J.F. and Trudgill D.L. Nematode transmission of plant viruses a 30 year perspective 997. http://www.scri.ac.uk/scri/file/annualreports/998/22nemato.pdf Decraemer W. and Robbins R.T. 2007. The Who, What and Where of Longidoridae and Trichodoridae. J Nematol. 2007 December; 39(4): 295-297. PMCID: PMC2586508 EFSA journal 203; (0):3377. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/3377.pdf EPPO (202). EPPO technical document Nº. 06, EPPO Study on the Risk of Imports of Plants for Planting EPPO Paris. http://www.eppo.int/quarantine/eppo_study_on_plants_for_planting.pdf Freeman A. 2006. Diagnostic Methods for Pea Early Browning Virus PEBV http://www.padil.gov.au/pbt Hallman, J., A. Frankerberg, A.Paffrath and H. Schmidt 2007. Ocurrence and importance of plant parasitic nematodes in organic farming in Germany. Nematology, Vol. 9 (6), 869-879. Hijink M.J., 969. Groeivermindering van fijnspar veroorzaakt door Rotylenchus robustus. Riijksfaculteit Landbouw Wetenschappen Gent 34, 539-549. http://www.cabi.org/dmpd/?loadmodule=review&page=4050&reviewid=477&site=65 Lambert, K. and S. Bekal. 2002. Introduction to Plant-Parasitic Nematodes. The Plant Health Instructor. DOI: 0.094/PHI-I-2002-28-0 (2009), PM 7/95(): Xiphinema americanum sensu lato. EPPO Bulletin, 39: 382-392. Doi: 0./j.365-2338.2009.02326.x Lamberti, F. Molinari, S Moens, M. Brown, D.J.F., 2000. The Xiphinema americanum-group. Putative species, their geographical occurrence and distribution, and regional polytomus identification keys for the group. Russian Journal of Nematology 8: 65-84 Magnusson C. and B. Hammeraas 2003. Nematoder på frukttrær. En pilot studie, og noen tiltak. Grønn kunnskap vol.7 nr.32-2003 McELROY F.D., D.J.F. Brown and B. Boag 977. The Virus-Vector and Damage Potential, Morphometrics and Distribution og Paralongidorus maximus. J Nematol. 977 April; 9(2): 22 30 Nicol J.M., S.J. Turner, D.L. Coyne, L. den Nijs, S. Hockland and Z. Thana Maafi. Current Nematode Threats to World Agriculture. In: Genomic and Molecular Genetics of Plant-Nematode Interactions, DOI 0.007/978-94-007-0434-3_2 Retningslinjer for sertifisert produksjon av hagebruksvekster. Fastsatt av Statens landbrukstilsyn (Mattilsynet) 9.2 200 med hjemmel i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere av.desember 2000. Robinson D.J. and Harrison B.D. 989. Tobacco rattle virus. http:// www.dpvweb.net/dpb/showadpv.php?dpvno=346 Rossner J., 969. Phytoparasitare Nematoden inforstpflanzgarten. Zeitschrift fur Angewandte zoologie 56, -64. Sirca S, Stare BG, Plesko IM, Marn MV, Urek G & Javornik b (2007). Xiphinema rivesi from Slovenia transmit Tobacco ringspot virus to Cucumber Bait Plants. Plant Disease 9,770. Singh S.K., Hodda M., Ash G.J. 203. Plant-parasitic nematodes of potential phytosanitary

importance, their main hosts and reported yield losses. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin (203) 43 (2), 334-374. DOI: 0./epp.2050 Singh S.K., M. Hodda, G.J. Ash and N.C. Banks 203. Plant-parasitic nematodes as invasive species: Characteristics, uncertainty and biosecurity implications. Ann Appl Biol 63 (203) 323-350. Skwiercz A.T. 202. Nematodes (Nematoda) in Polish Forests. I. Species inhabiting Soils of Nurseries. Journal of Plant Protection Research Vol. 52, Nº (202). Suthertland J.R. and J.M. Webster 993. Nematode Pests of Forest Trees. In: Plant Parasitic Nematodes in Temperate Agriculture; CAB International, Dec, 993 - Science - 648 pages. Taylor C.E. (962). Transmission of Raspberry ringspot virus by Longidorus elongatus (de Man), (Nematoda: Dorylaimoidea). Virology 7, 493-494. Van Der Gaag D.J., Karssen G., Werkman A. 200. PPests Risk Analysis for Xiphinema americanum s.l. Plant Protection Service, Ministry of Economic Affairs, Agriculture and Innovation; The Netherlands. Winotu-Suatmadji R., and Marks G.C. 989. Rotylenchus robustus in a Pinus radiata nursery in Victoria.Australasian Plant Pathology Vol. 8 (2) 989.

Vedlegg. Skjema Fytosanitær kontroll Planteart Land Skadegjørere Metodikk Merknad Planter m/ jordklump (frilandsjord): Citrus, Olea, Acer, Ilex, Prunus, Taxus, Thuja, andre store planter Acer spp Frittlevende nematoder: Xiphinema spp, m.fl. Radopholus spp (Citrus) Anoplophora spp (trebukker) Quadraspidiotus perniciosus (San Jose skjoldlus) Jordprøve Visuell kontroll av stammer (borehull) Buxus spp Cylindrocladium buxicola, sopp Visuell kontroll Citrus spp Ilex spp Juniperus Chamaecyparis Olea spp Prunus spp Anoplophora spp Cacoecimorpha pronubana (nellikvikler) Diverse skadegjørere Cacoecimorpha pronubana Phytophthora austrocedrae, sopp Cacoecimorpha pronubana Diverse skadegjørere Anoplophora spp Quadraspidiotus perniciosus Sharka virus (plommetrær) Visuell kontroll Visuell kontroll Test-kit Visuell kontroll Visuell kontroll Test-kit / Bioforsk Rhododendron spp Phytophthora ramorum Visuell kontroll Test-kit / Bioforsk Rubus spp Salix spp Fritt for bladlus inkl. egg (virusvektor) Phytophthora rubi (rød rotråte) Anoplophora spp Quadraspidiotus perniciosus Visuell kontroll av plante inkl. røtter. Test-kit Visuell kontroll Taxus spp Diverse skadegjørere Visuell kontroll Bankeprøve Thuja spp Diverse skadegjørere Visuell kontroll Bankeprøve Diverse planter Merking, sporbarhet Mottakskontroll Diverse skadegjørere (sommerfugllarver, biller, plantesugere m.m.) Harlekinmarihøne? Brunsnegl? Sopp/Phytophthora spp? Bot. navn, Omsetningsledd, m.m. Visuell kontroll Bankeprøve