Protokoll fra møte i Faggruppen for plantehelse (Faggruppe 9) i VKM 15. juni 2007 kl

Transkript

1 Protokoll fra møte i Faggruppen for plantehelse (Faggruppe 9) i VKM 15. juni 2007 kl Deltakere: Fra Faggruppe 9: Leif Sundheim (faggruppe- og møteleder), May Bente Brurberg, Trond Hofsvang, Christer Magnusson, Trond Rafoss, Brita Toppe, Anne Marte Tronsmo og Bjørn Økland Fra Mattilsynet: Håkon Petter Brække og Hilde Paulsen Fra sekretariatet til VKM: Elin Thingnæs (Ref.) 1. Konstituering av møtet Møteleder åpnet møtet og ønsket velkommen til første møte i VKMs nye faggruppe for plantehelse, Faggruppe 9. Før nyoppnevningen av VKM 1. april 2007 var plantehelse en del av den tidligere faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester for plantevernmidler (Faggruppe 2). Møteleder orienterte kort om bakgrunnen for omorganiseringen. Møtedeltagerne presenterte seg, og innkalling og forslag til dagsorden for møtet ble godkjent uten endringer. Ingen av medlemmene meldte seg inhabile i noen av sakene på møtets dagsorden. Skjema for godtgjøring ble sendt rundt. 2. Velkomsthilsen og praktiske opplysninger VKMs direktør, Kirstin Færden, ønsket nye og tidligere medlemmer velkommen til en nyoppnevnt komité og en ny faggruppe. Hun orienterte om VKMs formål, arbeidsområder og arbeidsmåter, om prinsippet rundt åpenhet, tilgjengelighet, uavhengighet og habilitet, medlemmenes rolle og sekretariatets organisering og funksjon. Retningslinjene for godtgjøring ble gjennomgått, og det ble også informert om innlevering og oppdatering av hhv nye og gamle cv er. Faggruppen ble til slutt ønsket lykke til med arbeidet fremover. 3. Faggruppens mandat og valg av nestleder Faggruppens mandat diskuteres Per i dag beskriver VKM mandatet til Faggruppe 9 som følger: Arbeidsområde: Planteskadegjørere som utgjør en trussel mot plantehelse og biomangfold. Det ble diskutert hva som legges i begrepet biomangfold og om det bør være med i mandatet. Blant annet ble følgende spørsmål stilt: Hvordan forholder Matloven seg til begrepet? Hva kommer inn under 1

2 Mattilsynets (og dermed VKMs) ansvarsområde og hva kommer inn under ansvarsområdet til Direktoratet for Naturforvaltning (DN)? Noen av de samme uklarhetene ble også påpekt når det gjelder fremmede arter. Det ble videre diskutert om det bør uttrykkes mer klart hva som menes med planteskadegjørere. Det ble også påpekt at faggruppens mandat vil kunne overlappe noe med VKMs faggruppe for GMO (Faggruppe 3) og faggruppe for plantevernmidler (Faggruppe 2). Rapporten om sameksistens mellom genmodifiserte vekster og konvensjonelt/økologisk landbruk (Faggruppe 3), miljørisikovurderinger av genmodifiserte planter generelt (Faggruppe 3), og risikovurderinger av biologiske plantevernmidler (Faggruppe 2) ble trukket frem som eksempler på mulige overlapp. Vedtak: Ordet planteprodukter skal inn i beskrivelsen på følgende måte: trussel mot plantehelse, planteprodukter og biomangfold. Begrepet planteskadegjørere vil utdypes ved at de ulike skadegjørerne blir listet opp. Biomangfold er en del av arbeidsområdet til faggruppen og vil bli stående i beskrivelsen. Det er imidlertid ikke klart hvor grensene for dette området går, og sekretariatet vil se nærmere på hva som må til for en avklaring av dette. Sekretariatet vil også lage et forslag til et møte med aktuelle aktører i Norge for å avklare hvem som har ansvar for hva når det gjelder risikovurdering av fremmede arter. Sekretariatet vil bestille de to rapportene Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter og Norsk svarteliste 2007 til hvert medlem av faggruppen. Nestleder for faggruppen Faggruppelederne i VKM har blitt nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med nyoppnevningen av VKM. Faggruppene skal selv velge sine nestledere. En prosedyre for hvordan dette skal skje vil bli behandlet og vedtatt på et møte i Hovedkomiteen 18. juni. Vedtak: Valg av nestleder i Faggruppe 9 utsettes til neste møte i faggruppen, og prosedyren som Hovedkomiteen vedtar vil da bli fulgt. 4. Orientering om avsluttede plantehelsesaker i VKM Mørk ringråte i matpoteter fra Egypt og Pærebrann VKM har så langt ferdigstilt risikovurderinger av to planteskadegjørere, mørk ringråte og pærebrann. Risikovurderingene ble sendt ut i forkant av dagens møte. Det ble gitt en orientering om de to sakene for å vise de nye komitémedlemmene hvordan VKM har behandlet slike saker så langt. I fremtidige bestillinger vil Mattilsynet be om at mulige klimaendringer tas med i risikovurderingene. Mattilsynet jobber med plantehelse på lang sikt, og trenger slike vurderinger som grunnlag for sine bekjempelsesplaner. De nye komitémedlemmene fant det nyttig å bli satt inn i tidligere saker. Faggruppen diskuterte mulige forbedringer i fremtidige risikovurderinger. Faggruppen påpekte blant annet viktigheten av å ta hensyn til usikkerheter i risikovurderingene, og å kommunisere dette på en god måte. Vedtak: Orienteringen om de tidligere risikovurderingene tas til etterretning. Der er flere tilnærmingsmåter for å vurdere/uttrykke usikkerhet, og faggruppen vil jobbe for å få et godt grep på dette i sine risikovurderinger. Faggruppen vil tillate seg å uttrykke risiko og usikkerhet på en ordrik måte, og det er ikke gitt at en skala som lav-medium-høy vil benyttes, da en slik skala ikke nødvendigvis er tilstreklig informativ. VKM skal utføre sine risikovurderinger i henhold til ISPM standarder, blant annet for at Norge skal kunne benytte disse i eventuelle internasjonale forhandlinger. Slike standarder bør imidlertid stadig 2

3 revurderes og oppdateres ut fra ny kunnskap, og faggruppen har anledning til å gå utenom standardene dersom vitenskapelige forhold tilsier det. Erfaringsoppsummering fra VKMs tidligere Faggruppe 2 På det siste møtet i den tidligere faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler listet medlemmene opp en rekke erfaringer fra arbeidet i de tre første årene av VKMs eksistens. Oppsummeringen kommer frem av protokollen fra møtet som fant sted 15. mars Protokollen ble sendt ut i forkant av dagens møte. Faggruppemedlemmene vil i tillegg få tilsendt følgende dokumenter i etterkant av møtet: 1) Prinsipper og rutiner for samarbeid mellom Vitenskapskomiteens faggrupper/arbeidsgrupper/hovedkomité og sekretariatet, 2) Saksbehandlingsrutiner for Vitenskapskomiteens faggrupper /arbeidsgrupper/hovedkomité og sekretariat, 3) Erfaringsoppsummering fra faggruppene i VKM Orientering om status i øvrige plantehelsesaker i faggruppen VKM har for tiden to risikovurderinger av planteskadegjørere inne til behandling, vedrørende floghavre og barkebillen Ips amitinus. Det ble gitt en orientering om de to sakene for å sette de nye komitémedlemmene inn i status i arbeidet. Floghavre Floghavre er en vill havre som kan opptre som ugras. Gjeldende forskrift om floghavre ble fastsatt i mars 1988 og revidert i januar Mange av bestemmelsene har imidlertid sin opprinnelse fra før 1988, og Mattilsynet tar sikte på en revisjon av forskrift om floghavre. På denne bakgrunn har Mattilsynet bestilt en risikovurdering av floghavre som (indirekte) planteskadegjører i Norge. Risikovurderingen skal utføres i henhold til den internasjonale standarden ISPM No. 11 (2004) Pest risk analysis for quarantine pests including analysis of environmental risks and living modified organisms. En vurdering av risikoen for at andre floghavrearter (ville havrearter med skålformet frøfeste) enn Avena fatua kan etablere seg som et ugras i Norge skal inkluderes. Vurderingen skal være kvantitativ i den grad det er mulig. VKM har bestilt en faglig rapport fra Bioforsk Plantehelse som bakgrunn for en risikovurdering fra faggruppen. Instituttet påbegynte arbeidet med rapporten 10. mai VKM vil motta et fullstendig utkast til rapporten senest 31. oktober 2007, og Bioforsk Plantehelse vil avslutte oppdraget 5. desember VKMs frist ovenfor Mattilsynet er satt til 14. desember Ips amitinus VKM mottok 5. januar 2007 en bestilling fra Mattilsynet der de ber om en risikovurdering av skogskadegjøreren Ips amitinus. Risikovurderingen skal være i henhold til ISPM No. 11 (2004). Forhold som spesielt ønskes vurdert er: 1. Vurdering av sannsynlighet for at skadegjøreren er etablert i Norge i dag og vurdering av potensialet for naturlig spredning til Norge fra områder i Europa der skadegjøreren er etablert. 2. Sannsynlighet for introduksjon (innførsel og etablering) med handel med ulike typer planter og treprodukter fra land der skadegjøreren forekommer. (Eks: Planter og 3

4 formeringsmateriale, kuttede greiner, barket og ubarket tømmer, trelast, treemballasje, flis, bark). 3. Vurdering av potensielle konsekvenser, inkludert økonomiske og miljømessige konsekvenser, av en etablering av arten i Norge. VKM har bestilt en faglig rapport fra Norsk institutt for skog og landskap som bakgrunn for en risikovurdering fra faggruppen. Instituttet vil påbegynne arbeidet med rapporten 15. august VKM vil motta et fullstendig utkast til rapporten senest 28. februar 2008, og Instituttet vil avslutte oppdraget 14. april VKMs frist ovenfor Mattilsynet er satt til april/mai Plantehelsesaker som skal behandles på møtet I februar ble det påvist agurkgrønnmosaikkvirus i to gartnerier i Rogaland. For å sikre et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag om agurkgrønnmosaikkvirus burde reguleres som en karanteneskadegjører i Norge, har Mattilsynet behov for en risikovurdering fra VKM. På denne bakgrunn ønsker Mattilsynet å bestille en risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge, i hht. ISPM No. 11. Et utkast til bestillingen ble sendt ut til medlemmene i forkant av møtet. Etter en orientering fra Mattilsynet om bakgrunnen for bestillingen, ble utkastet gjennomgått og noen tekstendringer vedtatt. Datagrunnlaget for å kunne si noe om sykdommen allerede er etablert i Norge, og behovet og muligheten for å styrke dette grunnlaget før en risikovurdering blir utført, ble diskutert. Faggruppen gjorde til slutt en beslutning på hvordan de ønsker å behandle saken. Vedtak: Mattilsynet vil i bestillingen presisere at når de ber om en vurdering av sannsynlighet for at sykdommen allerede er etablert i Norge, så menes det både i veksthus og på friland. Under Følgende forhold ønskes spesielt vurdert av VKM, skal delsetningen og som medfører at sykdommen burde tas inn i enten vedlegg 1 eller 2 i plantehelseforskriften byttes ut med enn i resten av Europa, og Herunder en eventuell framtidig vernesone skal strykes. Mattilsynet vil avklare med aktuelle parter om, og i så fall når, det er mulig å utføre en prøveinnsamling og analyse for agurkgrønnmosaikkvirus fra et utvalg veksthus i Norge. VKM vil bestille en utredning fra Bioforsk Plantehelse som grunnlag for faggruppens risikovurdering. VKM og Mattilsynet må komme tilbake til fastsettelse av en tidsfrist for risikovurderingen fra VKM. Tidsfristen avhenger av om det først vil bli gjort en prøveinnsamling, og om/når det er mulig for Bioforsk å levere en bakgrunnsrapport til VKM. 7. Plantehelsesaker i Mattilsynet Medlemmene fikk i forkant av møtet tilsendt kopi av en e-post fra Mattilsynet som gir en oversikt over Mattilsynets planer og behov innen plantehelseområdet fremover. Mattilsynet ga også en orientering om dette på møtet. I tillegg til Ips amitinus, floghavre og agurkgrønnmosaikkvirus ser Mattilsynet behov for følgende: 1. Phytophthora ramorum: Mattilsynet ser for seg at når EUs risikovurdering i forbindelse med RAPRA-prosjektet (Risk Analysis for Phytophthora Ramorum) foreligger, muligens en gang til høsten, er det naturlig å se på en oppdatering av den norske PRA en av P. ramorum fra 2004, med tanke på den videre forvaltningsstrategien. 4

5 2. Nye oppdaterte risikovurderinger av gamle PRA er: Amauromyza maculosa (1996) Eriosoma lanigerum (1996) Liriomyza trifolii (1996) Liriomyza huidobrensis (1996) Liriomyza sativae (1996) Phytophthora fragariae var. fragariae (1996) Potato Leafroll Virus (1996) Potato Spindle Tuber Viroid (2000) Quadraspidiotus perniciosus (1996) Tomato Spotted Wilt Virus (1996) Virus på jordbær (2001) Xanthomonas fragariae (2000) Phytophthora ramorum (2004) I løpet av august/september vil Mattilsynet bestille risikovurderinger for disse. 3. Nye risikovurderinger: * Potetcystenematode (PCN) * Furuvednematode Mattilsynet vil utarbeide egne bestillinger for disse skadegjørerne i løpet av august/september, men Mattilsynet ønsker spesielt å nevne følgende: A. Furuvednematode (Bursaphelechus xylophilus) Arbeid med beredskapsplan har avdekket behov for dokumentasjon av bl.a. skadepotensiale og vurdering av effekt av ulike kontroll og bekjempingstiltak. Mattilsynet vil trenge bakgrunnsinformasjon til å gjøre kost/nytteanalyser av ulike bekjempingsstrategier. Det finnes en europeisk PRA fra 1996, der det er ønskelig å få en oppdatert vurdering med tanke på norsk forhold. Dessuten har det de siste årene pågått et europeisk prosjekt (PHRAME) som arbeider med utvikling av forbedrede PRA teknikker for karanteneskadegjørere, med furuvednematode i Portugal som modell. Det vil være ønskelig at resultatene fra dette bringes inn i den norske risikovurderingen. B. Ellers på skogsiden EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) har de siste årene tatt inn en rekke nye skogskadegjørere på sin Action list. Mattilsynet anser at det er behov for en gjennomgang av dagens plantesanitære regelverk vedrørende import av tømmer og trelast. I den forbindelse vil det være ønskelig å få en vurdering av hvilke nye skadegjørere det vil kunne være aktuelt å regulere som karanteneskadegjører. For skadegjørere på EPPOs liste foreligger det europeiske PRA er som vil være naturlig å benytte som grunnlag for å vurdere skadepotensialet for norske forhold, samt effekt av ulike smitteforebyggende tiltak. C. Invaderende fremmede arter I forbindelse med at det nå utarbeides en egen tverrsektoriell strategi for invaderende fremmede arter, vil det kunne bli behov for enkelte risikovurderinger i forbindelse med framtidig regelverksutvikling. 5

6 Sekretariatet vil se nærmere på om det er mulig å lage en langtidsplan for arbeidet i faggruppen for å sikre mest mulig forutsigbarhet og jevn fordelig av arbeidsmengde over tid. Etter Agurkgrønnmosaikkvirus har Furuvednematode og PCN høyeste prioritet hos Mattilsynet per dags dato. 8. Saker til hovedkomiteen Møtedeltagerne ble orientert om at dette vil være en fast post på agendaen, og det ble sagt litt om hvilke typer saker det kan gjelde. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning 9. Saker fra møte i hovedkomiteen Møtedeltagerne ble orientert om at dette vil være en fast post på agendaen. Det har ikke blitt holdt møte i Hovedkomiteen siden siste møtet i den tidligere faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler. Det ble derfor ikke gitt noen rapportering på dagens møte. 10. Møter o.a av felles interesse Møteleder deltok 31. mai på Artsdatabankens årlige konferanse om biologisk mangfold. Temaet for Natur 2007 var fremmede arter. Konferansen hadde 132 deltagere og 14 inviterte foredragsholdere, og ble åpnet av Miljøvernminister Helen Bjørnøy, som også lanserte Regjeringens nye nasjonale strategi mot fremmede skadelige arter. Artsdatabanken presenterte i sitt innlegg Norsk svarteliste To av faggruppemedlemmene har deltatt/deltar i en tverrfaglig gruppe i Artsdatabanken som tar for seg fremmede arter og risikovurderer disse som en mulig trussel mot biologisk mangfold i Norge. 11. Nytt fra sekretariatet Besøk hos EFSAs sekretariat i juni Ti personer fra VKMs sekretariat besøkte 12. juni det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA (European Food Safety Authority) i Parma, Italia. Både EFSA og VKM gjør mye av arbeidet sitt i vitenskapelige faggrupper eller paneler, og strukturen for faggruppene er i stor grad den samme i begge organisasjoner. Det var et sterkt ønske hos de ansatte i VKMs sekretariat å få et bedre innblikk i hvordan man jobber i EFSA og å få treffe de koordinatorer som har ansvar for faggruppen som tilsvarer ens egen. I tillegg til at de enkelte medarbeiderne fra VKM fikk tid på tomannshånd med sine EFSA-kolleger, hadde EFSA arrangert en plenumssesjon hvor EFSA og VKM orienterte hverandre om arbeid som pågår i de to institusjonene. Gjennom dette besøket håper man å ha lagt til rette for et styrket samarbeid mellom sekretariatene i de to institusjonene. 6

7 Økonomiske konsekvenser i plantehelserisikovurderinger status hos VKM og EFSA Status hos VKM: For å sette de nye medlemmene i faggruppen inn i saken, ga sekretariatet en kort oppsummering av diskusjonene som har pågått vedrørende hvordan Norge (VKM og Mattilsynet) skal forholde seg til økonomiske konsekvenser i risikovurderinger på matområder der internasjonale standarder kan kreve en slik analyse. Det har ikke skjedd noen endringer i status siden sist møte VKM hadde med matdepartementene og Mattilsynet 29. august Per i dag vurderer VKM økonomiske konsekvenser i sine risikovurderinger av planteskadegjørere. Omfanget av en slik analyse, hvorvidt de økonomiske konsekvensene skal uttrykkes kvantitativt eller kvalitativt, og om en eventuell kvantitativ analyse skal uttrykkes i kroner eller for eksempel i tonn eller areal, avhenger blant annet av hva om er mest hensiktsmessig/mulig for hver enkelt sak. Sekretariatet orienterte deretter om status hos EFSA: EFSA gjør ikke egne risikovurderinger, men kvalitetssikrer medlemslandenes risikovurderinger. EFSA kvalitetssikrer hele PRA ene (Step 1 Inintiation, Steå 2 Risk assessment og Step 3 Risk management). Sekretariatet har inntrykk av at EFSA ser flere av de samme utfordringene som VKM når det gjelder å holde et skille mellom risikovurdering og risikohåndtering. Dette inntrykket er basert på referatet fra første møte i EFSAs PLH panel ( juni 2006), EFSAs tilbakemeldinger på VKMs henvendelse via Scientific Committee i september 2006, og sekretariatets møte med EFSAs sekretariat nå i juni. 12 Eventuelt Ingen saker. 13. Nye møtedatoer Vedtak: Dato for neste møte i faggruppen ble satt til 24. september Faggruppen tar også sikte på å ha et møte i november, blant annet av hensyn til tidsfristen for risikovurdering av floghavre. Dato for dette møtet vil bli avtalt på e-post. 7