ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485 Bergen 26. og 27. januar 2016 1
Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet i Bergen (1993) Driftsbiolog fiskeoppdrett Forsker og forskningsleder i SINTEF Fiskeri og havbruk (1998) Lang rekke FoU arbeider Prosjektleder for TEKMAR innovasjon i havbruk Standardiseringsprosesser (NS 9415 og NS 9417) Fokusområde: skjæringspunktet mellom biologi og teknologi "Tett på": Impulser fra oppdrettere, fartøyfolk, utstyrsprodusenter, myndigheter og forskere fanger opp momenter som aktører er opptatt av gjerne ulike oppfatninger avhengig av hvor "de sitter" Gi et statusbilde og peke på mulighetsrom for innovasjon 2
SINTEF Fiskeri og havbruk \ Avdeling for havbruksteknologi ca 25 ansatte Drift og Operasjon Havbrukskonstruksjoner og -systemer Vertskap for EXPOSED, Senter for forskningsdrevet innovasjon Havbruksteknologi = Vitenskap Partner i AMOS, Centre of Excellence : Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU) Medlem i NCE Aquaculture Medlem i akvarena 3
Enormt marint potensial 4
Lakseoppdrett anno 1975 2517 tonn laksefisk 5
Fra 1975 og til 2015 dvs. 40 år Havbruksnæringa har utviklet seg fra attåtnæring til å bli en stor industri, som er viktig for Norge 3,7 x landbruk i "kjøttmengde" = 1272 000 tonn = 336 000 tonn 6
AS Norge står ved et veiskille Det er de marine og maritime næringer som har gitt oss de største inntektene! 7
Verdiskaping hvor skal verdiene skapes? 8
Framtidens verdiskaping Alexandra Bech Gjørv - SINTEF
Det er nå det begynner. Gunnar Torgersen, Investeringsdirektør i Holberg Fondene For to år siden var markedsverdien på de ti største oljerelaterte selskapene (eks. Statoil) på Oslo Børs 280 milliarder kroner. Tilsvarende var de ti største sjømatselskapene verd «skarve» 50 milliarder kroner. I dag er sjømatselskapene, med en markedsverdi på nesten 120 milliarder kroner, like verdifull som oljeselskapene. Kem skulle trudd?
Skiftet
13
Må passe oss for "oljesjuka"
15
Havbruksnæringa: Kjempepotensial?.bare "dra på..?"..hvor er vi på veien for å utløse potensialet? 16
Som alle andre næringer så har havbruk sine miljøutfordringer 17
Hva er havbrukets miljøutfordringer? Grønne konsesjoner : Miljøutfordringene = "Hindrene" som må passeres er: LAKSELUS RØMMING OG GENETISK PÅVIRKNING FORURENSING OG UTSLIPP SYKDOM AREALBRUK FôRRESSURSER 18
Trender: Større og tyngre MERD: Større oppdrettsenheter med tilhørende hjelpeutstyr 1000 tonn laks pr merd Fra mange menneskeutførte operasjoner til "maskinering" 70 m 157 m Gårsdagens 70 m vs dagens 157 m.200 m "i morra"? 19
MULTI SERVER 24 m servicefartøy SERVICEFARTØY: Spesialisering for arbeidsoperasjoner 24 40 m lengde Økt grad av diversifisering i fartøy og ombordutstyr 20
Frøy Fighter til rederiet Frøy Akvaressurs
87 m / 4500 m3 / 700 tonn levende laks brønnbåt BRØNNBÅT: Spesialisering og større krav til bl.a. desinfeksjon ROFJELL 22
74 m Fôrtransportbåt EIDSVAAG PIONER 23
Erfaringer med lukket teknologi bygges! ECOMERDEN Sulefisk AS Glassfiberkar Aquafarm Equipment 6000 kubikkmeter, 4 inntaks på 25-27 Preline meter Glassfibertank NEKTON Aquadomen AS Lukket duk Botngaard 24
Det har blitt STORT og KOMPLEKST å produsere laks og miljøutfordringene er komplekse Hva må til for å kunne håndtere mer komplekse utfordringer? 25
Kunnskap 26
Sammen skal vi utvikle kunnskap og teknologi for robust, sikker og effektivt fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter
Lakseoppdrett i Norge De største/beste lokalitetene 10 16 merder Ø 50 meter 40,000 m 3 vann og maks. 200 000 fisk per merd 15 000 tonn laks per syklus 1 000-1 500 tonn/årsverk Eksponert, men ikke offshore/open ocean Photo: SINTEF ACE Bedre og mer forutsigbare produksjonsvilkår og tilvekst Mer areal tilgjengelig Mindre miljøbelastning (Bedre strømforhold og økt avstand mellom anlegg og mellom anlegg og villfisk). Mindre konflikt med andre interesser (Turisme, fiskeri, transport, miljøhensyn, estetikk )
6 Forskningsområder
Arbeidspakker Autonome systemer og teknologi for fjerndrift av operasjoner Overvåking og operasjonell beslutningsstøtte Konstruksjoner for eksponerte lokaliteter 30
Arbeidspakker Fartøysdesign for eksponerte operasjoner Sikkerhet og risikostyring Fiskeadferd og -velferd 31
Utviklingskonsesjoner ut mot havet!
Telle laksehopp med drone 34
Havbruket muligheten til å bli en "grønn" matprodusent -> utnytte innovasjoner til å bygge nye innovasjoner Solcelle Batteri 35
Tare vår neste industri? Stor biomasseproduksjon - store volumer (170 tonn ha -1 ) Miljøvennlig og attraktiv biomasseproduksjon Ikke bruk av matjord, ferskvann, sprøytemidler eller gjødsel (NB. Ikke fosfat) Erstatte fossile råstoffer med fornybart, biologisk råstoff Interessant proteinkilde for konsum og som råstoff til fôr
Kunnskap løser rømming Utvikling av NS9415 Teknisk standard stiller krav til løsninger for å unngå rømming -> langsiktig arbeid har gitt resultater! Arbeid i over 10 år, med investeringer i milliard klassen Kom for alvor i gang når årsakene til rømming ble diskutert, og fokus flyttet fra "effekt av rømming" og til årsak 37
Teknologi en vesentlig forskjell: Neste generasjons servicefartøy for havbruksnæringen NFR/MAROFF prosjekt: Utvikle et fartøykonsept, med tilhørende hjelpeløsninger, prosedyrer og metoder for sikker, skånsom og kostnadseffektiv håndtering av havbrukskonstruksjoner Manglende regelverk utformet i samarbeid med industri og Sjøfartsdirektoratet, inkl. kompetansekrav Profesjonalisering av tjenester kontrahering av fartøy 38
Kunnskap løser lakselus fyllingsgrad: vite volum konsentrasjon som ikke er resistensdrivende 39
Teknologi en vesentlig forskjell: Dukbaserte løsninger i lakseluskampen innovasjonsprosesser som skaper verdier i bedrifter Innovasjon Botngaard AS Verdiskaping Badebehandlingsduk -> lukket anlegg 40
Kunnskap løser sykdom? Løsningen mot AGD og lakselus? 41
Samarbeid mellom de blå næringer FAO mener at teknologiutvikling vil være en viktig innsatsfaktor for å lykkes med global vekst innen sjømat Naturlige fellestrekk mellom maritime, olje/gass og sjømat bruk og operasjon i havrommet Muligheter og synergier i samarbeid Overføring av kunnskap, teknologi og løsninger Utfordringer og begrensinger Biologien Kostnadsprofil 42
Oppsummering Norsk sjømatnæring er internasjonalt ledende og har et stort potensiale for videre vekst og eksport Norsk sjømat er en viktig bidragsyter til å dekke verdens matbehov Økt sjømat produksjon (høsting og dyrking) kan bli en viktig bidragsyter til redusert klimafotavtrykk Krever riktig ressursutnyttelse og smarte løsninger Teknologiutvikling leverandørindustri Rommet for innovasjon er der og det arbeides med innovasjon hver dag Mobilisere tungt samle krefter for å få til løftet Investere utfra potensialet for framtidig verdiskapning jfr "2050 ambisjonen" Hente inn kunnskap som ikke er i havbruksnæringen, for å komme opp en divisjon Skape et nytt kapittel i norsk marin/maritim historie
TEKMAR : 2003-2016 Støttet av Forskningsrådet, FHF, NORSK INDUSTRI, Sjømat Norge, NME, akvarena og NCE Aquaculture Etablert seg som viktig arena for innovasjon i sjøbasert oppdrett 365 deltagere - 70 % fra industrien Trondheim 6. og 7. desember 2016 www.tekmar.no 44