Dette hefte er inndelt slik

Økonomiplan 2011-2014 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2011 2014 1 Del II Årsbudsjett 2011 48 Del III Fordelt årsbudsjett 2011 54 Vest-Agder fylkeskommune

Økonomiplan 2011-2014 Økonomiplan 2011-2014 DEL I Innhold VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Fylkesrådmannens forord 1 Sammendrag 2 BAKGRUNN OG ØKONOMISKE OVERSIKTER 3 Strategisaken 2010 4 Økonomiplan 2011-2014 5 Investeringer 2011-2014 6 Nasjonaløkonomisk utvikling statsbudsjettet 2011 7 Hovedtrekk i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 7 Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune 8 Langtidsbudsjettet 10 Investeringer 11 Finans 11 Likviditetsutvikling 12 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 14 KLIMA: Høye mål lave utslipp 14 DET GODE LIVET: Agder for alle 15 UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 18 KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 19 KULTUR: Opplevelser for livet 20 RAMMEOMRÅDENE 21 Utdanning 21 Tannhelse 31 Regionale tjenester 33 Fellesfunksjoner 45 Del II Årsbudsjett 2011 48 Del III Fordelt årsbudsjett 2011 54 Vest-Agder fylkeskommune

Økonomiplan 2011-2014 Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Regionplan Agder 2020 legger klare føringer for Vest-Agder fylkeskommunes arbeid de neste årene. Regionplanen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. Disse fem hovedsatsingsområdene innarbeides i vår økonomiplan 2011-2014, i tillegg til at regionalt utviklingsprogram (RUP) for 2011 er utarbeidet etter de fem hovedsatsingsområdene. Økonomiplanen 2011-2014 kan beskrives som en fortsatt offensiv kurs uten store endringer. Arbeidet med kvalitetsarbeidet i videregående opplæring intensiveres og har stor oppmerksomhet på dem som står i fare for ikke å gjennomføre. Tilbudet innen kollektivtrafikken opprettholdes. Kvalitetsutvikling og produktivitetsvekst innen tannhelse følges opp. Fylkesveiene blir stadig bedre gjennom økt vedlikehold og investeringer og fylkeskommunens forpliktelser i samarbeidsavtalene med kommunene følges opp etter økonomisk evne. Grunnet store lånefinansierte investeringer de siste årene, belastes nå budsjettet i større grad med renter og avdrag. For å holde gjelden på dagens nivå legges det opp til at fremtidige låneopptak legges på samme nivå som budsjetterte avdrag. På den måten kan Vest-Agder fylkeskommune beholde den økonomiske friheten vi har i dag. Vi trenger den økonomiske handlefriheten for å styrke egen tjenesteproduksjon. Videre må det være rom for å kunne gjennomføre planlagte investeringer og for å følge opp våre forpliktelser og andres forventninger om å være en regionalutviklingsaktør som bidrar til landsdelens utvikling. Aktivitet og driftsnivået i 2011 representerer en videreføring av dagens nivå, men det legges inn et effektiviseringskrav fordi lønnskostnadene våre stiger mer enn hva statsbudsjettet kompenserer for i lønns- og prisvekst. Etter en tid med stabil vekst kan det være sunt å ha dette presset for å beholde bevisstheten rundt egne prioriteringer. Tine Sundtoft Fylkesrådmann 09 november 2010 Vest-Agder fylkeskommune 1

Økonomiplan 2011-2014 Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2010-2013 (FT 66/09), strategisaken 2010 (FT 25/10) og statsbudsjettet for 2011. I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Fortsatt fokus på utvikling av kvalitet og kvalitetssystemer i videregående opplæring. Oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. Styrking av elevdemokratiet ved opprettelse av elevombud i 50 pst. stilling. Videreføre det økonomiske handlingsrommet i regional utvikling for å realisere samarbeidsavtalene med kommunene. Opprettholdelse av tilbudet i kollektivtrafikken. Kvalitetsutvikling og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten. Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder, med utarbeidelse av Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder). Prioritering av tiltak for energieffektivisering, innenfor prosjektet Klimanøytralitet og klimavennlig adferd. Driftsfinansiering av flere investeringsprosjekter innenfor IKT og skolebygg. Vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Årets budsjett viderefører aktivitet og driftsnivå i 2010, og utover dette er områdene generelt sett styrket for å dekke økte kostnader til renter og avdrag. Alle driftsområder er styrket minimum med den lønns- og prisvekst som ligger i statsbudsjettet. Innenfor utdanningssektoren er budsjettet for 2011 styrket forholdsmessig mer, fordi elevvekst forutsetter opprettelse av flere grupper i skolene. Fylkeskommunen har det siste året avsluttet to store byggeprosjekter innen videregående skole. Nye Tangen videregående skole ble åpnet høsten 2009 og det nye fellesbygget på Kristiansand katedralskole Gimle ble åpnet 2010. I 2011 står et nytt bygg ved Vennesla videregående skole for tur. Nivået på investeringene i fylkesvei ble økt vesentlig i 2010, fra 30 mill. kr til 135 mill. kr. Det er ikke funnet rom for opprettholdelse av hele denne økningen, og veiinvesteringene finansiert av fylkeskommunens midler er redusert til 120 mill. kr i 2011. Investeringsrammer i økonomiplanen for 2010-2013, innebar en betydelig økning i fylkeskommunens lånegjeld i perioden. En slik utvikling medfører en sterk kostnadsøkning i driftsbudsjettet i forbindelse med renter og avdrag. I 2011 medfører dette en reell reduksjon i driftsrammene, da veksten i de frie inntektene ikke dekker denne kostnadsøkningen. Selv om lånerenten nå er på et lavt nivå, ventes en gradvis renteøkning. En stor andel av fylkeskommunens låneportefølje er bundet i fastrentelån. I økonomiplanen for 2011-2014 er det tatt grep om dette, og nivået på lånefinansierte investeringer er betydelig redusert. Det er lagt opp til at låneopptak skal være på samme nivå som budsjetterte avdrag. På denne måten holdes fylkeskommunens gjeldsnivå konstant. Alle investeringer i IKT-prosjekter er flyttet til driftsbudsjettet, og i tillegg er to prosjekter innen skolesektoren også flyttet til drift. Til sammen er 7,5 mill. kr finansiert over driftsbudsjettet i forbindelse med disse prosjektene. I tillegg overføres 43 mill. kr fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringer i fylkesvei. På grunn av at driftsrammene for 2011 er adskillig strammere enn de to foregående år, har det vært nødvendig å fokusere på videreføring av dagens aktivitet fremfor nye prosjekter og aktiviteter. Driftsbudsjettet for 2011 innebærer Vest-Agder fylkeskommune 2

Økonomiplan 2011-2014 følgende endringer i forhold til nivået i 2010: Utdanningssektoren får en økning i total driftsramme på 37,4 mill. kr. Av dette utgjør ca. 26 mill. kr lønns- og prisvekst (2,8 pst.). I tillegg kommer ca. 8,8 mill. kr i forbindelse med økt aktivitet i de videregående skolene på grunn av elevvekst og økt antall grupper. Rammen til tekniske fagskoler er redusert med 3,2 mill.kr, da tilskuddet til private fagskoler nå er trukket tilbake til Kunnskapsdepartmentet. For øvrig har det vært nødvendig å øke rammen med ytterligere 5,6 mill. kr for å dekke økningen i renter og avdrag innen sektoren. Regionale tjenester har fått en rammestyrking på 16,6 mill. kr. Av dette utgjør 14,4 mill. kr lønns- og prisvekst (2,8 pst.). I tillegg er budsjettrammen økt med 2,2 mill. kr for å dekke økningen i renter og avdrag innen sektoren Tannhelse har fått en styrking på ca. 2,5 mill. kr i forhold til 2010. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,2 mill. kr (2,8 pst.), er rammen økt med 0,4 mill. kr til Kompetansesenteret i Arendal og tilknytning til Norsk helsenett. Regionalutvikling: Rammen er redusert med1 mill. kr i forhold til 2010. Området stabsenheter og fellesfunksjoner er økt med 0,4 mill. kr. Reguleringspremie pensjoner er redusert med 12 mill. kr i 2011, i henhold til beregninger fra KLP og SPK. Rammen er økt med 7,5 mill. kr i forbindelse med prosjekter som i 2010 var budsjettert i investeringsbudsjettet. I tillegg er rammen økt med 1,7 mill. kr for å dekke økningen i renter, avdrag og husleie. Politisk område er økt med 1,1 mill. kr i 2011. I tillegg til lønns- og prisvekst på 0,5 mill kr (2,8 pst.), er det lagt til 0,9 mill. kr for gjennomføring av valg i 2011. Utover dette er rammen redusert med 0,3 mill. kr. Investeringene innen skolesektoren er i hovedsak videreført som forutsatt i økonomiplanen for 2010-2013. Miljøtiltak skolebygg videreføres på samme nivå som 2010. Nytt bygg på Vennesla videregående skole er lagt inn med en foreløpig investeringsramme på 31 mill. kr, av disse 16 mill. kr i 2011. I tillegg er det ført opp mindre beløp for videreføring av planleggingsarbeidet med Mandal videregående skole og Søgne videregående skole i 2011. Av disse to prosjektene er det kun funnet rom for å igangsette byggeprosjekt ved Mandal videregående skole i løpet av økonomiplanperioden. Investeringer i fylkesvei er videreført i 2011. Bompengefinansierte investeringer er tatt med i budsjettoppsettet. Momskompensasjon for investeringer i fylkesvei, finanisert av fylkeskommunens driftsramme, låneopptak og bompenger, er lagt inn som delfinansiering av veiprosjektene. Til tross for dette, har det vært nødvendig å redusere investeringsnivået på fylkesveier med 15 mill. kr i 2011. I 2012 legges det inn 10 mill. kr ekstra i investeringsrammen for å dekke inn noe av dette. I årene 2013 og 2014 er det imidlertid nødvendig med ytterligere reduksjoner i investeringsnivået på fylkesvei, for å få kunne finansiere øvrige investeringer i fylkeskommunen. Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft, resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, Vest-Agder fylkeskommune 3

Økonomiplan 2011-2014 virksomhetsplanen og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplan Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden 2011-2014, samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjett Årsbudsjettet for 2011 presenteres i egen politisk sak. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for 2011. Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i 2011. Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. De fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for 2011-2014. Innenfor fylkeskommunens rammeområder har det vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er blitt justert for å dekke faktisk lønn og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene Strategisaken 2010 I strategisaken (FT 25/10) ble det gjort følgende vedtak: Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til strategisak som retningsgivende for høstens arbeid med årsbudsjett 2011 og økonomiplan for 2011-2014. Generelle prioriteringer i strategisaken er: Intensjonen om å budsjettere med et positivt driftsresultat opprettholdes Flere av investeringsprosjektene innenfor IKT og skolebygg driftsfinansieres Det arbeides videre med bakgrunn i fylkestingets vedtak vedrørende fylkessammenslutning, med spesiell fokus på informasjon Fylkeskommunen fortsetter arbeidet med Regionplan Agder, og skal i 2011 utarbeide det første handlingsprogrammet Fylkeskommunen vil prioritere effektiviseringstiltak som en oppfølging av Energiplan Agder Arbeidet med folkehelse med fokus på fylkeskommunens utvidete rolle, videreføres Det satses på kvalitetsutvikling og videreutvikling av tannhelsetjenesten Innenfor regionale tjenester prioriteres tiltak som gir økt verdiskaping. Fylkeskommunen skal ha som ambisjon å bli en bedre veieier enn staten har vært. Innenfor utdanning fortsettes arbeidet med sterkt fokus på utvikling av kvalitet og kvalitetssystemer. Tilbudsstrukturen i de videregående skolene må ta høyde for forventet elevtallsøkning Forventet redusert ramme til teknisk fagskole kompenseres slik at dagens tilbud opprettholdes Fagskoletilbudet prioriteres ut fra lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov Fortsatt stor oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen Innen utdanning økes oppmerksomheten rettet mot skoleflinke elever med sikte på å stimulere til ytterligere faglig fremgang For å styrke elevdemokrati og medvirkning ved de videregående skolene i Vest-Agder, arbeides det for å etablere et elev- og lærligombud i fylket. Ombudet Vest-Agder fylkeskommune 4

Økonomiplan 2011-2014 skal ha som primæroppgave å informere elever/lærlinger om deres rettigheter og plikter i den videregående skole og løfte elevdemokratiets rolle. Stillingen søkes innarbeidet i neste års budsjett og en utfyllende stillingsinstruks utarbeides. Vest-Agder fylkeskommune beklager at stortingsproposisjonen for Hidra landfast ennå ikke er fremmet for Stortinget. For at planleggingen og fremdriften i prosjektet ikke skal stoppe opp, gis byggekomiteen fullmakt til å gå videre med planleggingen med sikte på anleggstart snarest mulig; fylkestinget viser til sitt vedtak av februar 2010. Vest-Agder fylkeskommune 5

Økonomiplan 2011-2014 Økonomiplan hovedoversikter Økonomiplan 2011-2014 2010 *) 2011 2012 2013 2014 Mill. kr Felles inntekter Frie inntekter -1 674,3-1 725,2-1 728,9-1 732,6-1 736,2 Konsesjonskraftinntekter -18,0-23,0-20,0-21,0-21,0 Momskompensasjon investering **) -21,0-48,8-70,9-53,5-24,4 Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg/fylkesvei -8,6-9,7-9,7-9,7-9,7 Sum fellesinntekter -1 721,9-1 806,7-1 829,5-1 816,8-1791,3 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 17,3 18,5 17,6 18,5 17,6 Utdanning 929,5 967,3 963,1 967,3 967,3 Tannhelse 76,0 78,5 78,5 78,5 78,5 Regionale tjenester 513,4 530,0 530,0 530,0 530,0 Regional utvikling 13,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Stabsenheter og fellestjenester 116,4 116,7 114,8 112,9 112,3 Sum driftsutgifter 1 665,6 1 722,9 1 716,0 1 719,2 1 717,7 Fordelte kapitalkostnader -98,3-110,8-113,0-121,4-128,3 Brutto driftsresultat -154,6-194,5-226,4-219,1-201,9 Finansutgifter/-inntekter 89,8 101,8 104,0 112,4 119,3 Netto driftsresultat -64,8-92,7-122,5-106,6-82,6 Overføres til investeringsbudsjettet 42,8 43,0 45,0 45,0 45,0 Mva-komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 21,0 48,8 70,9 53,5 24,4 Mva komp av veiinvesteringer til finansiering av investeringer ***) 0 32,6 52,8 33,0 5,4 Avsetning disp. fond 1,0 1,0 6,6 8,2 13,2 *) Opprinnelig budsjett 2010 **) Momskompensasjonen skal brukes til avkorting av låneopptak vedr. investeringer ***) Momskompensasjon på investeringer i fylkesvei som er finansiert av bompenger Vest-Agder fylkeskommune 6

Økonomiplan 2011-2014 Investeringer Sum 2010 1) 2011 2012 2013 2014 Renteforutsetning 4,25 4,00 4,10 4,50 4,80 Mill. kr Fellesinvesteringer Felles IKT- prosjekter VAF 2,5 Infrastruktur bærbare elev-pcer 4,0 Sum fellesinvesteringer 6,5 Utdanning Tangen videregående skole 647,0 11,0 Nytt fellesbygg Kristiansand katedralskole Gimle 89,5 32,0 Miljøtiltak skolebygg 10,0 10,0 10,0 5,0 5,0 Vennesla videregående skole 31,0 16,0 15,0 Mandal videregående skole 202,0 0,3 1,0 5,5 55,0 65,0 Søgne videregående skole 154,0 0,3 1,0 Energieffekt 2014 1,5 Offentlige krav, brann- og byggteknisk 2,0 Sum utdanning 57,1 28,0 30,5 60,0 70,0 Finansiert av mva.komp. 11,4 5,9 6,4 12,0 14,0 Finansiert av lånemidler 41,4 22,1 24,1 48,0 56,0 Finansiert av driftsmidler 4,3 Tannhelse Nye tannklinikker 2,75 3,0 1,0 Sum tannhelse 2,75 3,0 1,0 Finansiert av mva.komp. 0,6 0,6 0,2 Finansiert av lånemidler 2,2 2,4 0,8 Regionalavdelingen Hidra landfast 350,5 1,0 17,0 168,0 151,5 13,0 Samferdselspakken Kristiansand 1 885,0 30,0 355,0 379,0 270,0 80,3 Listerpakken vei 1 326,0 40,0 108,5 192,0 39,7 Belønningsmidler 47,0 45,0 Øvrige veiinvesteringer 64,0 47,5 66,5 50,0 34,0 Sum regionalavdelingen 135,0 575,0 850,5 511,2 127,3 Finansiert av mva.komp. 9,2 9,7 11,6 7,8 4,8 Finansiert av mva.komp.bomp.fin.invest 32,6 52,8 33,0 5,4 Finansiert av bompenger 408,0 660,5 412,7 67,3 Finansiert av driftsmidler 42,8 43,0 45,0 45,0 45,0 Finansiert av lånemidler 83,0 34,7 35,6 12,7 4,8 Sum fylkeskommunen 198,6 605,8 881,0 574,2 198,3 Finansiering: Momskompensasjon 22,1 16,2 18,0 20,4 19,0 Mva-komp bompengefinansierte investeringer 32,6 52,8 33,0 5,4 Salg av bygg/anlegg/aksjer 24,0 Overføring av driftsmidler 47,1 43,0 45,0 45,0 45,0 Statstilskudd 47,0 45,0 Bompenger 408,0 660,5 412,7 67,3 Lån i lånefondet 105,4 59,0 59,7 63,1 61,6 Sum finansiering 198,6 605,8 881,0 574,2 198,3 Avdrag 54,4 59,5 60,3 60,3 61,7 Total gjeld 1 282,4 1 281,9 1 281,2 1 284,0 1 284,3 1) Budsjett 2010 er justert ift antatt forbruk og finansiering frem til behandling av øk.plan 2011-2014 Vest-Agder fylkeskommune 7

Økonomiplan 2011-2014 Nasjonaløkonomisk utvikling - statsbudsjettet 2011 Regjeringen skriver i statsbudsjettet at de vil fornye og videreutvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, og dette krever en politikk med vekt på naturog miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen ble budsjettpolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. En ekspansiv politikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres. Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til 2011, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trend- BNP for fastlands-norge. Budsjettet bidrar dermed til å redusere aktivitetsveksten i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom budsjettpolitikken. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 pst. i 2010. For 2011 anslås veksten til 3.1 pst., som er rundt ½ pst. over den beregnede trendveksten i økonomien. Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten ventes å holde seg forholdsvis stabil rundt 3,5 pst. i 2010 og 2011. Regjeringen skriver at budsjettet for 2011 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Det legges til rette for økt verdiskapning og utvikling i hele landet. Hovedtrekk i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2011 kan oppsummeres i følgende punkter: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 mrd. kr, som er 7,4 mrd. kr høyere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011 Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 13,5 mrd. kr målt i løpende priser, til 135,0 mrd. kr. Et uendret skatte- og avgiftsnivå En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010 på om lag 2,25 pst. En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2010 til 2011 på 1,7 pst., eller om lag 5,7 mrd. kr, regnet i forhold til inntektsnivået i 2010, slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2010 Prioriteringer i statsbudsjettet Styrket kommuneøkonomi Helse- og omsorgsformål Utdanning på alle nivåer Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019 Klima- og miljøtiltak Politiet og justissektoren Gjennomføring av kulturløftet Tiltak mot fattigdom og for et bedre barnevern Nordområdetiltak og internasjonalt engasjement Kommunesektorens inntekter i 2010 I løpet av 1. halvår 2010 viste uviklingen i kommuneøkonomien en nedgang i skatteinntektene i forhold til budsjett. Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2010 anslo en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7 mrd. kr og en vekst i de frie inntektene på 3,5 mrd. kr fra 2009 til 2010. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2010 vil kunne bli om lag 0,8 mrd. kr høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2010. Av disse tilfaller om lag 150 mill. kr fylkeskommunene. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2010 (deflatoren) anslås nå til 3,25 pst. Det er en oppjustering fra 3,1 pst. i revidert nasjonalbudsjett 2010. Oppjusteringen er Vest-Agder fylkeskommune 8

Økonomiplan 2011-2014 knyttet til at årslønnsveksten i kommunesektoren anslås høyere enn tidligere lagt til grunn. Realveksten i de frie inntektene anslås til 3,9 mrd. kr, tilsvarende 1,8 pst. Kommunesektorens inntekter i 2011 Regjeringens budsjettforslag for 2011 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen 2011. Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Veksten i frie inntekter i kommunesektoren i 2011 regnet i forhold til revidert nasjonalbudsjett for 2010, vil beløpe seg 2,75 mrd. kr. Veksten er fordelt med 2,55 mrd. kr til kommunene og 200 mill. kr til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen. For fylkene anslås skattens andel av samlede inntekter uendret på om lag 38 pst. Dette utgjør om lag 45,8 pst. av frie inntekter i 2011. Den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 pst. Vekst i skatteinntekter for fylkeskommunene anslås til 2,3 pst. for 2011. Pensjonskostnadene for kommunesektoren er beregnet å øke med 600 mill. kr i 2011, noe som må dekkes innenfor økningen i frie inntekter. Lønnsveksten for 2011 er anslått til 3,25 pst. og prisveksten på varer til 1,8 pst. Dette gir en deflator på 2,8 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 3,25 pst. 2/3 Varepriser 1,8 pst. 1/3 Deflator 2,8 pst. 1 Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2010 legges til grunn. Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Mill. kr 2010 2011 Innbyggertilskudd 906,1 937,0 inklusive overgangsordninger og utgiftsutjevning Skjønnstilskudd 9,1 9,1 Inntektsutjevning 43,1 45,8 Rammetilskudd 958,3 991,9 Skatteinntekter 716,0 733,3 Sum frie inntekter 1 674,3 1 725,2 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2010 har blitt oppjustert med 1,4 mill. kr ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011. Det er det opprinnelig vedtatte budsjett for 2010 som gjengis over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år. Siden skatteinntektene ble oppjustert ved budsjettbehandlingen i fylkestinget, ligger fylkeskommunens eget anslag fremdeles noe over anslaget fra regjeringen. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 53,1 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for 2010. I forhold til justert budsjett for 2010 etter justeringer i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet, er økningen på bare 51,7 mill. kr. Dette utgjør en nominell vekst på 3,1 pst. av de frie inntektene. Av dette utgjør lønns- og prisvekst 46,8 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 2,8 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på ca. 7 mill. kr til dekning av demografikostnader og nye oppgaver. Vest-Agder fylkeskommune 9

Økonomiplan 2011-2014 Det er i statsbudsjettet lagt til grunn en lønnsvekst for 2011 på 3,25 pst. Lønnsveksten i 2010 gir et overheng inn i 2011 som medfører at lønnsnivået øker i gjennomsnitt med 5,1 pst. Dersom en legger til grunn at alle enheter skal få kompensert for reell lønnsvekst for alle årsverk, er det en reell underdekning på budsjettet for 2011 på ca. 13 mill. kr. Tabellarisk oppsummering Mill. kr Frie inntekter 2010-budsjett 1 674,3 Lønns- og prisvekst 46,8 6A skoler (Hald) -3,2 Friskoler 0,3 Økt skyss SFO 0,2 Rest til dekning av økte kostnader 6,8 elevvekst og nye oppgaver Ramme 2011 1 725,2 Forventet lønnsvekst utover 20,0 statsbudsjettets forutsetning Beregnet underdekning 2011 13,2 Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring) Om lag 70 pst. av elevene (på landsbasis) gjennomfører videregående opplæring. I prosjektet Ny GIV har staten invitert alle fylkeskommunene til et målrettet samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med fylkeskommunene utviklet et felles indikatorsett for gjennomføring som skal legge grunnlaget for fastsetting av nasjonale og lokale mål. Målet er en bedre koordinert og forsterket innsats mellom aktørene i grunnopplæringen. Arbeidet for å øke gjennomføringen er høyt prioritert av regjeringen. Kunnskapsdepartementet foreslår at det innenfor rammen av prosjektet Ny GIV blir bevilget 175 mill. kr til følgende satsingsområder: - økt kvalitet på ungdomstrinnet - tilrettelegging for overgangen til videregående opplæring - bedre yrkesretting av videregående opplæring Hoveddelen av midlene vil gå til tiltak i kommunene og fylkeskommunene. Rentekompensasjonsordning for skoleog svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen utnytter rentekompensasjonsordningene for skolebygg fullt ut, og det er budsjettert med 8,6 mill kr i 2011, en økning på 1,1 mill. kr. i forhold til 2010. Regjeringen etablerte i 2010 en ny rentekompensasjonsordning for transporttiltak med en investerings-ramme på 2 mrd. kr. Ordningen vil få helårsvirkning fra 2011, og det er derfor lagt inn en økning i forhold til dette. Begge ordningene baserer seg på et fast tildelt investeringsnivå for hver fylkeskommune og Husbankens til enhver tid gjeldende rente. Lærlingtilskudd Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen til økt tilskudd til lærebedrifter. Tilskuddet gis som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det er åpnet for at tilskuddet kan bli brukt slik fylkeskommunene finner det mest hensiktsmessig, for å stimulere bedriftene til å videreføre eksisterende lærekontrakter og opprette nye læreplasser. Utvidet ansvar for skyss SFO Stortinget har vedtatt at det skal innføres en rett til skoleskyss for funksjonshemmede til og fra SFO, jfr. Stortingets behandling av Prp.95 L (2009-2010) Om endringer i opplæringsloven. Det foreslås en kompensasjon til fylkeskommunene på om lag 5 mill. kr i 2011. Helårseffekten av tiltaket er om lag 8,6 mill. kr. For Vest-Agder fylkeskommune medfører dette en økning av rammen på ca. 0,185 mill. kr. Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra 2010. Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd. Fylkeskommunene fikk også overført midler til enkelte skoler som tidligere lå under kap. 6A i privatskoleloven. Gruppen omfatter 14 skoler med godkjente utdanningstilbud innenfor ulike fag som kunst og film, kristent livssyn, design, byggfag og jordbrukskoler. Regjeringen foreslår å reversere denne innlemmingen, slik at disse skolene fra 2011 vil Vest-Agder fylkeskommune 10

Økonomiplan 2011-2014 finansieres over Kunnskapsdeparte-mentets budsjett. Det overføres 43,5 mill. kr fra fylkeskommunenes rammetilskudd. I Vest- Agder gjelder dette Hald inter-nasjonale senter, og fylkeskommunens ramme er blitt redusert med 3,2 mill. kr som følge av dette. Andre endringer innen utdanning Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2011 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 0,9 mill. kr som følge av dette, en økning på 0,3 mill. kr i forhold til 2010. Tannbehandling for rusmisbrukere Institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere er regulert av spesialisthelsetjenesteloven. Dette gir pasienter ved aktuelle institusjoner rettigheter etter lov om tannhelsetjenesten. I revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det bevilget 8 mill. kr til tannbehandling for rusmisbrukere i institusjon over fylkeskommunenes rammetilskudd. Bevilgningen i 2011 er for Vest-Agders vedkommende videreført på nivå med 2010. Inntektssystemet Det er ikke gitt signaler om endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Momskompensasjonsordningen - regnskapsføring Fra og med budsjettåret 2010 er budsjett- og regnskapsforskriftene endret. Kommunesektoren plikter i en overgangsperiode å overføre en stadig større andel av momskompensasjonen på investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal alle inntekter fra merverdiavgift på investeringer føres i investerings-regnskapet. Vest-Agder fylkeskommune praktiserer allerede en tilsvarende ordning, og den sentrale endringen i regelverket vil dermed ha liten praktisk betydning for budsjetteringen fremover. Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Midlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. For 2011 foreslår Regjeringen at det bevilges 1552,4 mill. kr på kap. 551, post 60. Dette er en økning på 63,6 mill. kr (ca. 4,3 pst.) fra 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 37 millioner kroner til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Inkludert i dette beløpet er en skjønnstildeling for å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg), 2,5 mill. kr. Den del av rammen som er disponibel for Vest-Agder fylkeskommune i 2011 er etter dette 34,5 mill. kr. Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylkeskommunen får derfor tildelt kompensasjonsmidler på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal 2011 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Langtidsbudsjettet Mill. kr 2011 2012 2013 2014 Sum inntekter -1 806,7-1 829,5-1 816,8-1 791,3 Sum utgifter 1 723,0 1 716,0 1 719,2 1 717,7 Brutto driftsresultat -194,5-226,4-219,1-201,9 Netto finans 101,8 104,0 112,4 119,2 Netto driftsresultat -92,7-122,5-106,6-82,6 Finansiering av investering 91,8 115,9 98,5 69,4 Årets resultat -1,0-6,6-8,2-13,2 Avsatt fond 1,0 6,6 8,2 13,2 Hovedtrekk Langtidsbudsjettet er fremlagt i 2011- priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. Av dette er 197,5 mill. kr mva-kompensasjon på investeringer, som skal benyttes til Vest-Agder fylkeskommune 11

Økonomiplan 2011-2014 avkorting av låneopptak. Ytterligere 178 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av veiinvesteringer. De midlene som budsjetteres avsatt til disposisjonsfond bør benyttes til avkorting av låneopptak, slik at en kan sikre et forsvarlig driftsnivå i senere budsjettperioder. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Inntekter Frie inntekter Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn en forutsetning om realvekst for fylkeskommunene på 100 mill. kr i året. Konsesjonskraftinntekter Inntektsanslaget er satt til 23 mill. kr i 2011. Det forventes noe lavere priser i 2012 og en svak økning igjen utover i økonomiplanperioden. Fylkeskommunens inntekter avhenger både av internasjonale kraftpriser og av kronekurser i forhold til Euro. En sterk krone medfører reduserte konsesjonskraftinntekter for Vest-Agder fylkeskommune. Kraftprisene påvirkes i tillegg av usikkerheten i økonomien generelt. Rentekompensasjon for skolebygg og transporttiltak Ordningen med rentekompensasjon for skolebygg ble innført i 2002 og et nytt opplegg ble innlemmet i 2009. Vest-Agder fylkeskommune utnytter begge ordningene maksimalt. Det blir i 2010 opprettet en ny rentekompensasjonsordning for veianlegg. Lånerammen for Vest-Agder fylkeskommune er på 69 mill. kr. Ordningen får helårsvirkning fra og med 2011, og dette vil medføre økte inntekter for fylkeskommunen på anslagsvis 1,1 mill. kr. Inntektene ifm. rentekompensasjon er beregnet til 9,7 mill. kr. Driftsutgifter I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Generelt har rammeområdene fått et tillegg på 2,8 pst., som tilsvarer beregnet lønns- og prisvekst i statsbudsjettet for 2011. Det er ikke lagt inn tillegg for lønnsog prisvekst i resten av økonomiplanperioden. Investeringer Mill. kr 2011 2012 2013 2014 Utdanning 28,0 30,5 60,0 70,0 Fylkesvei 120,0 145,0 98,5 60,0 Tannhelse 2,8 3,0 1,0 Sum 150,8 175,5 161,5 131,0 Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, mva-kompensasjon, salg av anleggsmidler og aksjer, samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Det er vedtatt at løpende mvakompensasjon på budsjetterte investeringer skal gå til å redusere låneopptaket, og samlet er denne beregnet til ca. 178 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 39,7 mva.kompensasjon på skoleinvesteringer. Finans Fylkeskommunens innlån er i 2010 økt med 51 mill. kr. For 2011 er det lagt opp til fylkeskommunens gjeld holdes på om lag samme nivå som 2010, på ca. 1 282 mill kr. Innen samferdsel er det flere større investeringer som belaster regnskapet i 2011; Listerpakken, Vågsbygdveien, Kristiansandspakken og Hidra sambandet. Prosjektene finansieres med bompenger, i tillegg til låneopptak og bruk av egne midler. Øvrige veiinvesteringer finansieres ved overføring av driftsmidler og ved Vest-Agder fylkeskommune 12

Økonomiplan 2011-2014 låneopptak. Låneopptaket er i 2011 beregnet å utgjøre omlag 34,7 mill. kr. Innen utdanning er det nybygget på Kristiansand katedralskole Gimle som utgjør den største lånefinansierte investeringen i 2010. I 2011 er det et nybygg på Vennesla videregående skole, avd. for transportfag, som skal påbegynnes. I tillegg løper prosjekter knyttet til miljøtiltak skolebygg. mill. kr. l Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden 2007-14. Tabellen er utarbeidet basert på forutsetningen om at mvakompensasjon fra investeringene skal medgå til finansiering av investeringene. Videre er det forutsatt et rentenivå på 4 pst. i 2011 og i etterfølgende år en økning opp mot 4,8 pst. En betydelig del av lånegjelden er bundet opp til fastrente. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå øke fra hhv. 104,1 mill. kr i 2010 til 126,2 mill. kr i 2014. mil.kr 1600 1400 1200 1000 65 60 55 50 800 600 400 200 0 Innlån, renter og avdrag 831 923 1166 1282 1282 1281 1284 1284 76,7 89,2 106 104,1 110,8 112,8 119,3 126,2 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjeldsbelastningen er her definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens År Gjeldsbelastning i pst 57 56 61 64 Langsiktig gjeld Renter og avdrag 62 61 61 61 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra regnskapstall. For årene 2009 og eldre, er derfor gjeldsgraden justert i forhold til fra som er presentert i økonomiplanen for 2010-2013. Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stigende, vesentlig på grunn av økte investeringer i skolesektoren. Det er budsjettert med omtrent uendret lånegjeld de to neste årene, samtidig som det er en forventning til at driftsinntektene øker. Dette vil medføre at fylkeskommunens gjeldsgrad reduseres. Fylkeskommunen benytter kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld eksklusive formidlingslån utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden 1 282 mill. kr. Andelen av flytende lån utgjør 39 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2010 vært noe stigende. Det er en forventning i finansmarkedet om at rentene vil være stigende. Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Likviditeten i 2010 var god. Med store utbetalinger ved årets begynnelse og tidlig høst, er det nødvendig å ha tilfredsstillende likviditetsbeholdning. Konsernkontoen ligger per oktober 2010 på omkring 300 mill. kr. Beholdningen av finansielle omløpsmidler som forvaltes av finansforvalter ligger på om lag 103 mill. kr. Beholdningen består av obligasjoner i norske banker og i pengemarkedsfond. Gjennom året vil det være noen justeringer mellom hva slags fond og obligasjoner de finansielle omløpsmidlene er plassert i. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten fare for tap av betydning. Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi inn- og utbetalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes Vest-Agder fylkeskommune 13

Økonomiplan 2011-2014 en nedgang i likvide midler de kommende måneder grunnet utbetalinger på igangværende investeringsprosjekter. Dette gjelder hovedsaklig investeringer innen skolesektoren og til nylig igangsatte veiinvesteringer. I tillegg er utbetalingene normalt høyere enn innbetalingene i årets siste måneder. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,3 pst., mens den litt mer langsiktige likviditeten hos forvalter har gitt en noe høyere gjennomsnittlig avkastning. Vest-Agder fylkeskommune 14

Økonomiplan 2011-2014 Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de ulike samfunnsområdene. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020. Regionplanen ble enstemmig vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder i juni 2010. Klima: Høye mål lave utslipp Utslipp og energibruk En av visjonene i Regionplan Agder 2020 er å utvikle landsdelen til et lavutslippssamfunn. Statistikkene viser at Vest-Agder er på rett spor. Utslippene av klimagasser har blitt redusert med 5,8 pst. siden 2000, mens utslippene i hele landet har økt med 2,9 pst. Hovedgrunnen til nedgangen i Vest-Agder er at utslippene fra industrien har sunket betydelig. Industrien står fortsatt for 40 pst. av klimagassutslipp totalt i fylket, selv om de store kraftintensive prosessindustribedriftene i regionen er verdensledende når det gjelder miljø- og klimavennlig produksjon. Selv om de totale utslippene er redusert, har utslipp fra enkelte kilder økt markant. I 2008 var klimagassutslippene fra dieselbiler mer enn dobbelt så høy som i 2000. En nedgang i utslipp fra bensinbiler i samme tidsrom tyder på at mange har byttet fra bensin- til dieselbiler de siste årene. Til tross for dette, er det fremdeles bensinbiler som står for mesteparten av klimagassutslippene i fylket, etter industrien. Ser man utslippene fra bensinog dieselbiler samlet, har økningen siden 2000 vært på 10 pst. Energibruken i Norge er økende. Dette henger i stor grad sammen med økt levestandard og økt industriell aktivitet. Landet som helhet hadde en økning i energibruken på mer enn 6 pst. mellom 2005 og 2008. Imidlertid var Vest-Agder ett av seks fylker med redusert energibruk i samme periode (-2,7 pst.). Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert bruk av elektrisitet i den kraftintensive industrien i Kristiansand (reduksjon av produksjon ved Elkem Fiskå i 2006). I samme periode har særlig energibruk i veitrafikk økt, mens energibruk i husholdninger stort sett har vært stabil. Figur: Utvikling av klimagassutslipp fra ulike kilder (Vest-Agder) Indeks 2000=100 250 200 150 100 50 0 Kilde: SSB Prosessutslipp: Industri og bergverk Mobil forbrenning: Lette kjøretøy: bensin Mobil forbrenning: Lette kjøretøy: diesel etc. 2000 2005 2007 2008 Vest-Agder fylkeskommune 15

Økonomiplan 2011-2014 Figur: Utvikling av energibruk i ulike næringer (Vest-Agder) Indeks 2005=100 110 105 100 95 90 2005 2006 2007 2008 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk m.v. Stasjonær energibruk. Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) Kilde: SSB Mobil energibruk. Veitrafikk Energiforbruket kjennetegnes i Vest-Agder, som i resten av Norge, ved høy andel elektrisk kraft. Med 71 pst. andel energi fra elektrisitet, ligger Vest-Agder høyt over gjennomsnittet av alle fylker (52 pst.). Bare i Sogn og Fjordane er andelen enda høyere (73 pst.). Satsing på fornybar energi I Agder produseres det mye energi av vannkraft. Dette fører til at energiproduksjonen er betydelig høyere enn forbruket, slik at energien i stor grad blir eksportert. Samtidig finnes det i regionen mange muligheter for ny fornybar energiproduksjon fra vann, vind og biobrensel. Ved en økt satsing på utbygging av ny fornybar energi og tilsvarende nettkapasitet, gis det også muligheter for ny næringsutvikling på Agder. Det finnes i dag velfungerende aktører innenfor produksjon, distribusjon og megling av energi, og det er i ferd med å etablere seg en betydelig leverandørindustri og ulike kompetansemiljøer knyttet til fornybar energi. I juni ble Vest-Agder fylkeskommune partner i det privatoffentlige nettverket Klimapartnere. Nettverket har som formål å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Det gode livet: Agder for alle Befolkningstall Vest-Agders befolkning besto ved inngangen til 2010 av 170 377 personer. Dette er en økning i antall innbyggere på 2144 personer fra 2009. Kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen utgjorde ved årets begynnelse 65 pst. av befolkningen i Vest-Agder. Denne andelen har vært relativt stabil siden 2007. Vest-Agder hadde prosentvis en noe yngre befolkning enn landgjennomsnittet i 2009. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen per aldersgruppe. Befolkningsprognosen viser veksten målt med en indeks. Vi ser at aldersgruppen 67 til 74 år vil vokse sterkest frem mot 2020. Fra 2016 ser det også ut til at aldersgruppen 74 år og eldre vil vokse. De yngste aldersgruppene vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten. Dette er med på å indikere en eldre befolkning i årene fremover. Vest-Agder fylkeskommune 16

Økonomiplan 2011-2014 140 Befolkningsprognose 2000-2020 130 Indeks 120 110 100 0-15 år 16-18 år 19-67 år 68 og eldre Sum valgte aldre 90 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Kilde: Panda Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2009 var på 1327 personer. Dette er ca. 200 personer færre enn i 2008. Innvandring utgjør mer enn halvparten av befolkningsveksten i fylket. Det kommer flere innvandrere i aldersgruppene 0 til 15 år, samt 20 til 39 år. En betydelig del av de som innvandrer til Vest-Agder er barnefamilier eller enslige mindreårige. Arbeidsmarked og sysselsetting Tabell: Sysselsetting 2005-2009, Vest-Agder i prosent av personer mellom 15-74 år fordelt på kjønn 2005 2006 2007 2008 2009 Menn 15-74 år 70,5 72,4 74,5 74,5 72,2 15-19 år 37,5 40,8 51,5 47,3 41,1 20-24 år 70,7 75,0 77,7 77,0 70,8 25-39 år 83,4 84,6 85,9 86,1 83,5 40-54 år 84,0 85,0 85,6 86,0 85,2 55-66 år 66,5 68,8 70,0 70,8 69,8 67-74 år 19,5 23,2 24,5 27,1 28,3 Kvinner 15-74 år 62,9 64,0 66,6 66,6 65,1 15-19 år 36,8 40,8 50,7 48,1 42,4 20-24 år 70,1 70,0 75,1 74,2 71,0 25-39 år 74,9 75,9 77,7 78,0 76,4 40-54 år 77,7 78,6 79,8 80,6 80,0 55-66 år 55,6 57,0 58,2 58,2 58,2 67-74 år 9,0 10,3 12,9 13,2 13,3 Vest-Agder fylkeskommune 17

Økonomiplan 2011-2014 Andelen sysselsatte i Vest-Agder var på 68,9 pst. i 2009. Dette er en nedgang på 1,9 prosentpoeng fra 2008. I absolutte tall er reduksjonen i antall sysselsatte mellom 15 og 74 år, 1057 personer fra 2008 til 2009. Dette må tas i betraktning når tabellen over leses. Nedgangen i andel sysselsatte er størst i aldersgruppen 15 til 24 år. Dette er også en trend man ser flere steder i Europa. I aldersgruppen 67 til 74 år har det derimot vært en liten økning. Helt siden 2005 har det vært en økning i andel sysselsatte fra 64 til 74 år. Unge kvinner har en høyere sysselsetting enn unge menn, mens kvinner over 25 år har en lavere sysselsetting enn menn. Vest-Agder ligger nå noe under landsgjennomsnittet i sysselsettingsgrad i aldersgruppen 15 til 74 år. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av august 2010 på 3 pst. Dette er likt med landsgjennomsnittet. De første månedene i 2010 steg ledigheten, men den er nå nede på omtrent det samme nivået som ved inngangen til 2010. I forhold til utgangen av 2008, er det per august 2010 ett prosentpoeng høyere arbeidsledighet. Dette gjelder både Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Vest-Agder har en høyere andel sysselsatte innenfor naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag. Sammenliknet med andre fylker er det en større del som har videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. En del av forklaringen kan være at Vest-Agder gjennom historien har hatt en høy andel sysselsatte innen industri. Sørlandet ble i 2009 hardt rammet av den økonomiske krisen. Dette fikk stor betydning for flere av bedriftene, både når det gjelder omsetning og ordrereserve. På tross av dette var Vest-Agder fortsatt det fylket med størst eksportandel av bearbeidede varer i 2009, og de første fem månedene i 2010 var dette fortsatt tilfelle. Fordi Vest-Agder er landets største eksportfylke, er flere av bedriftene i fylket ekstra utsatt for konkurranse fra utlandet og ikke minst konjunkturer i markedet. Levekår Vest-Agder har betydelige utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår, og dette er viktige tema i det regionale strategi- og utviklingsarbeidet. Fra 1. januar 2010 ble folkehelsearbeid en lovpålagt del av fylkeskommunenes virksomhet, og det er nylig utarbeidet en felles plan for folkehelse og levekår på Agder. Folkehelsearbeidet i Vest-Agder fokuserer på helsefremmende og forebyggende arbeid, og tar sikte på å redusere sosial ulikhet i helse. På grunn av metodiske svakheter har Statistisk Sentralbyrå fra og med 2009 sluttet å publisere sin levekårsindeks. Derfor refereres det her til nyere tall fra Agderforskning. Begge Agderfylkene har en relativt høy andel uførepensjonister. I Vest-Agder var 13,1 pst. av innbyggerne i alderen 16 til 66 år uførepensjonister. Andelen var høyest blant kvinner, med 15,4 pst., mens 10,8 pst. av mennene var i samme posisjon. Seks av kommunene i Vest-Agder har uførerater over 15 pst., og blant dem er det Lindesnes (17,9 pst. uføre) og Marnardal (16,8 pst.) som skiller seg mest ut. Agderfylkene har i tillegg relativt sett flest av de aller yngste som er uførepensjonert. Likestilling Vest-Agder fylke har kommet dårligst ut på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks fra statistikken først ble publisert i 1999, til og med 2008. Fra 2009 ble indeksen omarbeidet. Den nye Indeks for kjønnslikestilling ble lansert i 2009 og befester stort sett det samme bildet. Indeksen deler landets kommuner inn i fire grupper etter hvor likestilte de er, det vil si hvor stor eller liten forskjell det er mellom kvinner og menn i kommunen på en rekke levekårsområder, blant annet barnehagedekning og kjønnsforskjeller i arbeid, inntekt og politisk deltakelse. Kommunene på Agder skiller seg særlig negativt ut når det gjelder ulikhet i kvinners og menns lønnsarbeid. Det er mulig å skille ut de 20 kommunene i landet som er aller minst likestilt, ut fra samleindeksen. Av disse ligger seks i Vest-Agder fylkeskommune 18