The Norsemen Bulletin M e d l e m s b l a d F o r S c a n d i n a v i a n We s t e r n S h o o t e r s Nr. 2 - November 2008 Scandinavian Western Shooters Årgang 11 Orginalt kart fra slaget ved Gettysburg 1. - 3. Juli 1863 Innhold: SWS President s page Side 3 Den Amerikanske Borgerkrigens krigsfangerleire Side 4-5 Panserskip under den Amerikanske Borgerkrigen Side 6-7 Norge bygger panserskip Side 8-9 Hale s War Rockets Side 10-11 The Chief Security Marshals Info Pages Side 12-13 Chuck Wagon Corner Side 14 Mad Sam s Happy Corner Side 15
SCANDINAVIAN WESTERN SHOOTERS STYRE redaktørens hjørne President: Ole-Egil Reinfjord alias Charles Quantrill SWS# 162 Mob: 932 59 669 E-post: charles@quantrill.org Vise-President: Torodd Ranheim alias Samuel B. Carpenter SWS #730 Tlf. 69 26 17 95 Mob: 900 11 230 E-post: 230@c2i.net Kasserer: Jan Olav Engebretsen alias Hangman Joe SWS #840 Tlf. 992 16 162 E-post: joengeb@broadpark.no Sekretær: Torbjørn Thune Rudlang alias Angelo Siringo SWS # 842 E-post: trudlang@broadpark.no Chief Security Marshal: Stig Lundsbakken alias Nashville Frank SWS #168 Tlf. 922 37 661 E-post: nashvillefrank@sassnorway.com Øvrige styremedlemmer: Ex-Officio: For inneværende periode er det ingen for Ex-Officio. (Hendvendelser gjøres til SWS sentralt) Nord-Territoriet: Finnmark, Troms, Nordland For inneværende periode er det ingen guvernør for Nord-Territoriet. (Hendvendelser gjøres til SWS sentralt) Midt-territoriet: Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Stein Are Karlsen alias Capt n Redneck SWS #163 E-post: singleaction45@hotmail.com Vest-territoriet: Sogn & Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder Ronny Kristiansen alias Heck Thomas SWS #544 E-post: heckthomas@broadpark.no Dal-Territoriet: Oppland, Hedmark Trond Are Svartbekk alias Hannibal Hayes SWS #242 E-post: hannibal_hayes@c2i.net Øst-territoriet: Akershus, Oslo, Østfold Erik Jahnsen alias James Hawkins SWS #520 E-post: erik@regulert.net Sør territoriet Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vestfold Wilhelm Tvedt-Gundersen alias Sam Colt SWS # 877 E-post: wilhelmt@broadpark.no HOWDY! Nok en sesong er over og snøen har kommet og jeg lengter alt etter sommeren...??? Så kommer den helt vanlige anmodningen om materiale til neste utgave som er berammet til å komme ut rundt Mai 2009. Materiale til avisen må være innsendt innen midten av april. Best Regards Capt. S.P. Wernberg Editor in Chief The Norsemen Bulletin nr. 1/2008 Medlemsblad for Scandinavian Western Shooters Norway Ansvarlig redaktør og layout: Svein Olav Hansen alias Capt. Samuel P. Wernberg, SWS # 772 Se SWS nettsider for evt. oppdateringer http://www.swsnet.org Trykk: Allkopi AS, Hamar Materiale sendes til: 8ulletin@online.no Filer kan sendes som: MS Word (doc, rtf) eller OpenOffice (odt). Bilder som JPG, min. 300 dpi oppløsning. Ettertrykk av The Norsemen Bulletin er ikke tillatt uten SWS tillatelse.
From the president s Office Nr. 2 - November 2008 Scandinavian Western Shooters Årgang 11 Som de fleste sikkert har fått med seg er det kommet nye forskrifter til våpenloven. Howdy! Det er gjort endringer fra arbeidsgruppens forslag, en arbeidsgruppe utnevnt av Justisdepartementet hvor også skytterorganisasjonene var representert. Noe av hensikten med nye forskrifter var at de skulle være enkle å forstå og lette saksbehandlingen i forbindelse med søknad om for eks. erverv. Noe av poenget var også at det skulle bli slutt på en uoversiktelig jungel av rundskriv, men med de nye forskriftene legges det opp til at Politidirektoratet får fortsette med samme praksis. Protestbrev signert av de fleste skytterorganisasjoner (også SWS) er sendt til justisministeren, men om det har noen innvirkning er det fremdeles for tidlig å si noe om. I samarbeid har Norge, Sverige og Danmark oppgradert The Norsemen Trail fra Skandinavisk til Nordisk mesterskap. Dette for å høyne status og inkludere de Finske skyttere som har vært deltagere på mange av våre stevner over lengre tid. Norge, Sverige og Finland vil derfor avholde TNT hvert sitt år, Finland er arrangør i 2009. Jeg håper at flest mulig vil ta turen til Finland i 2009 for å delta på det første TNT avholdt utenfor Norge og Sverige. Styret har begynt arbeidet med årsmøte 2009, og i den forbindelse vil jeg oppfordre alle til å benytte seg av sin stemmerett. Likeledes ber jeg om at alle som er i tvil om at de er registrert med riktig adresse i SWS, eller vet om andre i sin klubb som ikke får tilsendt TNB eller årsmøtepapirer, om å kontrollere dette med klubbkontakt eller SWS sekretær. Ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår. Charles Quantrill SWS President
Den Amerikanske Borgerkrigens Krigsfangeleire Av Capt. Samuel P. Werberg, SWS #772 Andersonville, Sørstatenes mest beryktede fangeleir er vel kjent for de som vet noe om amerikansk borgerkrigshistorie, men den var langt fra den eneste. Både i nord og sør fantes mange krigsfangeleire som var like ille, selv om Andersonville var den med høyest dødelighet. I en periode var det over 33,000 fanger i leieren som var beregnet for 10,000. Totalt 49,485 fanger kom gjennom portene og 13,737 av disse døde. Leiren var i bruk fra februar 1864 til april 1865. Kommandanten, Captain Henry Wirz, ble etter krigen stilt for en militær domstol, funnet skyldig i krigsforbrytelser og hengt i Old Capitol Prison i 1865. Camp Douglas lå i Chicago, Illinois ved bredden av Lake Michigan, de første fangene ankom leieren i februar 1862. Elmira, Elmira, New York Den hadde Nordstatenes høyeste dødelighet, forholdene var forferdelige og avstraffelse fra ledelse og vakter var uvanlig grusom. De bodde i telt og mange frøs i hjel da de ble fratatt ullteppene sine som straff om vinteren. Fangene sultet også i hjel ettersom matrasjoner ble holdt tilbake. De ble også fratatt klær for å forhindre flukt. Rapporter anga at 1 av 5 fanger døde, totalt rundt 6,000 fra 1861-65, hvorav 1,091 på fire måneder under vinteren i 1864. De tre første årene av krigen var ikke fanger noe stort problem ser det ut til for partene utvekslet krigsfanger jevnlig, men etter sommeren 1863 økte problemet betraktelig. Slaget ved Gettysburg tilførte Nordstatene store mengder fanger og sprengte kapasiteten i leirene. Sommeren 1864 ble ikke dette problemet mindre for da brøt Nordstatene de eksisterende avtalene om å utveksle fanger, noe som i hvert fall ikke slo positivt ut for unionssoldatene som satt i leirene i sør. Sørstatene var fra før underlegne Nord når det gjaldt ressurser og fikk nå store problemer med matforsyninger. Generelt for både Nord og Sør ser det ut som overbefolkning av leirene kombinert med dårlige eller elendige boforhold og værforhold var det største problemet. Legg deretter til forurenset vann og dårlig eller manglende mat så florerer sykdommer som skjørbuk, diaré, tyfus, dysenteri og underernæring fort. Epidemier med vannkopper, meslinger tok også livet av mange fanger. Under følger en listing på de leirene jeg kunne finne, men ikke alle var krigsfangeleire. Noen var transittleire som bare var i bruk en kort periode. Det var også fengsler som hadde politiske fanger, internerte sivilister og soldater som var straffet for displinærproblemer. For den som vil vite mer om denne triste delen av amerikansk borgerkrigshistorie er det nok å finne på internett, selv om mange av disse sidene er beregnet for slektsforskning.
Nordstatene State Prison, Alton, Illinois Blackshear, Georgia Camp Butler, Springfield, Illinois Camp Chase, Columbus, Ohio Camp Douglas, Chicago, Illinois Camp Morton, Indianapolis, Indiana Camp Parole, Annapolis, Maryland Camp Randall, Madison, Wisconsin Elmira, Elmira, New York Fort Columbus, New York Fort Delaware, Pea Patch Island, Pennsylvania Fort Jefferson, Key West, Florida Fort Lafayette, New York Fort Massachusetts, West Ship Island, Mississippi Fort McHenry, Baltimore, Maryland Fort Monroe, Virginia Fort Pulaski, Cockspur Island, Georgia Fort Warren, Boston Harbour, Massachusetts Gratiot Street Prison, St. Louis, Missouri Hart s Island, New York Johnson s Island, Lake Erie, Sandusky, Ohio Ohio State Penitentiary, Columbus, Ohio Old Capitol Prison, Washington D. C. Point Lookout, Maryland Rock Island, Mississippi River, Illinois Beaufort, South Carolina (Fangeleir for begge parter) Sørstatene Andersonville, Sumpter, Georgia Belle Isle, James River, Richmond, Virginia Cahaba Federal Prison, Selma, Alabama Camp Ford, Tyler, Texas Camp Groce, Hempstead, Texas Castle Pinckney, Charleston, South Carolina Castle Thunder, Richmond, Virginia Danville, Virginia Florence Stockade, Florence, South Carolina Libby Prison, Richmond, Virginia Macon, Georgia Millen, Georgia Parish Prison, New Orleans Salisbury, North Carolina Beaufort, South Carolina (Fangeleir for begge parter) Belle Isle, James River, Richmond, Virginia
Panserskip under den Amerikanske Borgerkrigen Av Billy Clanton SWS# 845, SASS# 61558, AZR# 12, GAF# 574, STORM# 292 Sørstatene hadde i første del av 1862 kommet frem til et fryktelig våpen som skulle gjøre slutt på Nordstatenes overlegenhet på vannet. USS Merrimack som egentlig var et seilskip bygget i tre, ble satt i tørrdokk og bygget om til et panserskip med evne til å ramme andre båter i senk. Ironclad båtene var tungt pansret og tungt bestykket og skulle ligge dypt i vannet så fienden hadde minst mulig å treffe. I mars 1862, under navnet CSS Virginia demonstrerte hun sin slagkraft ved å ramme og senke Nordstatenes fregatt US Navy Cumberland Dagen etter returnerte USS Virginia til Hampton Roads for å angripe dampfregatten Minnesota som hadde gått på grunn. Der oppdaget de at Nordstatenes egen Ironclad Monitor USS Tecumseh var villig til å ofre seg da de la seg i mellom Virginia og Minnesota og besvarte ilden. Kapteinen om bord på Tecumseh ble skadet av et prosjektil og nordmannen, kvartermester Peter CSS Virginia i tørrdokk på Norfolk Navy Yard, tidlig 1862. Williams måtte ta over kontrollen av skipet og gjennomførte resten av slaget. Slagskipene hamret løs på hverandre med opp til 381 millimeters kanoner, men skipenes tykke panser ga nok beskyttelse til at ingen av dem ble faretruende skadet. Verdens første pansrede sjøslag endte uavgjort. Munningen av Mobile Bay var beskyttet av to fort, Fort Morgan og Fort Gaines og av det de på den tiden kalte et torpedofelt. (I dag; et minefelt.) Dette gjorde at det var kun en smal kanal igjen for blokkadeskipene til å seile ut og inn av bukten.
CS Navy Jack 1861-63 The Ironclads - maleri av Raymond Bayless Nordstatene var med sine14 stk. blokkadeskip og 4 stk Ironclad Monitor panserskip; langt mer bestykket enn sine motstandere som hadde 1 stk Ironclad panserskip og 3 stk. kanonbåter i tillegg til fortene og minefeltene. USS Tecumseh var det første store tapet for Nordstatene, da den gikk på en mine og gikk ned på bare 3 minutter med 94 mann om bord. Under ild fra både Fort Morgan og sørstatsflåten hadde Admiral David Farragut valget mellom å slå til retrett eller risikere minefeltet. Det var under dette slaget han utstedte den berømte ordren Damn the torpedos, full speed ahead! Farragut tok flåten sikkert igjennom minefeltet og beseiret sørstatsflåten ledet av Ironclad slagskipet Tennessee. 11. Mai 1862 klarte ikke Virginias mannskap å komme seg langt nok opp i James River på grunn av at hun gikk så dypt og hun kunne heller ikke gå ut i åpen sjø, derfor ble CSS Virginia beordret sprengt i luften for ikke å bli tatt av fienden. Torpederingen av Tecumseh i Mobile Bay CSS Ironclad Virginia Vekt: 3200 Tonn Lengde: 84 meter Fremdrift: Dampmotor Fart: 9 Knop Bemanning: 320 Offiserer og mannskap. Bevæpning: 2 stk. 7 tommers rifler 2 stk. 6 tommers rifler 6 stk.9 tommers glattborede Dahlgren kanoner 2 stk. 12 pounder howitzers Panser: Jern, 4 tommer US Navy Jack 1861-63 USS Monitor tecumseh Tecumseh Vekt: 2100 Tonn Lengde: 68,5 meter Fremdrift: To dampkjeler Erikson Vibrating lever engine 320 bhp. Fart: 7 knop Bemanning: 100 offiserer og mannskap Bevæpning: 2 stk. 15 tommer glattborede Dahlgren kanoner. Panser: Jern Side: 5-3 tommer Tårn: 10 tommer Dekk: 1 1/2 tomme
Norge bygger monitorer Av Capt. Samuel P. Werberg, SWS #772 Over: Den Norske monitoren Scorpionen Til venstre: Orlogsflagg (Gjøs) med Sildesdalat (Union med Sverige 1844-1905) Den 7. Mars 1919 forliste den siste av Norges monitorer. Den var under slep fra Horten for å hugges til skrapmetall. Slepebåten Goliat fikk problemer på grunn av økende vind og tok inn vann, for å berge skuta besluttet kapteinen å kappe trossa til monitoren Thor med to unge rorskarer om bord overlatt til seg selv i vind og mørke. Fri av slepet klarte de å rette seg opp og få pumpet ut vannet. De forsøkte å finne igjen Thor, men måtte snart gi opp og søke nødhavn. Været løyet etter tre dager og da fant man akterskipet på Thor stikkende opp av vannet ved Hoftøya. De to om bord hadde druknet. Først på 50-tallet ble vraket sprengt for å komme til kobberet i kjelene og vraket ligger på bunnen ved Færder Fyr fremdeles og er på veg tilbake til naturen. Monitorer var en skipstype som vokste fram i kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen, hvor USS Monitor (som ga navn til skipstypen) viste sitt potensial under slaget ved Hampton Roads. Monitorer var fartøyer med svært lavt fribord (ca. en ½ meter), kraftig pansret og bestykket med få kanoner som gjerne var plassert i et pansret tårn. De var små mål for andre fartøyer og måtte ha kraftig skyts for å kunne gjøre nytte for seg selv. Den første monitoren Skorpionen, ble påbegynt ved Carljohansværn Værft, Horten (som da også var Marinens hovedbase) i 1865 og sjøsatt 30. Oktober 1866. Senere kom Mjølner (1868, bygget på Motala Verkstad i Sverige), Trudvang (1869) og Thor (1872), begge Carljohansværn. Skorpionen, Mjølner og Trudvang var stort sett like mens Thor var lett modifisert og litt større. Skorpionen, Mjølner og Trudvang hadde følgende data: Tonnasje: 1504 tonn Lengde: 62,3 meter Bredde: 13,7 meter Kjølhøyde: 3,5 meter Framdrift: - Skorpionen, dampkjele 330 Hk - Mjølner og Trudvang, dampkjele 450 Hk Hastighet: 8 knop Mannskap: 85 Bevæpning: 2 stk 10,5 (26,7mm) riflete kanoner, munnladere Pansring: - skrog, 993mm tre og 124mm jernplater - panserdekk, 26mm - tårn, 303mm Over: US Navy brannrør fra 1863 funnet ved Richmond
Nr. 2 - November 2008 Scandinavian Western Shooters Under: Mannskapet på Trudvang 13 Juni 1870 Årgang 11 Over/ under t.v.: Tegninger av Thor fra ca. 1871 Thor hadde følgende data: Tonnasje: 2035 tonn Lengde: 62,3 meter Bredde: 14,5 meter Kjølhøyde: 3,8 meter Framdrift: dampkjele 500 Hk Hastighet: 9,2 knop Mannskap: 95 Bevæpning: 2 stk 10,5 (26,7cm) riflete kanoner, munnladere Pansring: - skrog, 941mm tre og 176mm jernplater - panserdekk, 26mm - tårn, 363mm Kanontårnet måtte dreies for hånd og oppå dette stod kommandotårnet. Kanonene (også kalt forladere) som veide 18,5 tonn ( Thors veide 20 tonn) hver, ble ladet med et 159kg tungt prosjektil ved hjelp av en vinsj. Med alle luker skalket ble det en gang målt en behagelig arbeidstemperatur på 62 C. Monitorene ble oppgradert med hurtigskytende 12,4cm kanoner i 1897 og annerledes kanontårn. De ble benyttet helt opp til unionsoppløsningen i 1905, under mobiliseringen, men var da håpløst foreldet. Skorpionen og Mjølner ble hugget i 1908. Trudvang og Thor var også i bruk under først verdenskrig, Trudvang ble skrapet i 1918 og Norges siste monitor, Thor, sank altså under slep i 1919.
Hale s War Rockets Av Capt. Samuel P. Werberg, SWS #772 Over: Hale s rocket factory Rotherhite, London, England 1853 Hale War Rocket ble oppfunnet av William Hale på 1840-tallet og videreutviklet under 1850-årene. Den ble første gang brukt på det amerikanske kontinentet den 24. Mars 1847 av U.S. Army mot meksikanske styrker under beleiringen av Veracruz (Mexican Mexican American War 1846-48). Den 8. April 1847 ble rakettbatteriet flyttet og plassert i avfyringsposisjon av Captain Robert E. Lee, rundt 30 raketter ble avfyrt under slaget om Telegraph Hill. Senere ble batteriet brukt i beleiringen av fortet Chapultepec, noe som tvang meksikanerne til å overgi Mexico City. Så fort krigen mot Mexico var over ble rakettbatteriet oppløst og resterende materiell lagt på lager i 13 år til borgerkrigen brøt ut i 1861. Da var rakettene i så dårlig stand at nye ble laget. Raketten stabiliserte seg i flukt ved hjelp av roterende framdrift fra den interne drivladningen. Den ble laget med tre forskjellige stridshoder, solid (metallhylse rundt en treplugg), eksploderende granat (antagelig brannrør og svartkruttladning) og hylse (tomt metallskall). Standard raketter var 2 ½ tomme (64 mm) og 3 ½ tomme (89 mm) i diameter med vekt på 2,8 kg og 7,3 kg. 3 ½ toms raketter var mest presise og hadde lengst rekkevidde, maksimal rekkevidde var 2000 yard (1829 meter). Under: snitt av Hale s Type I Rakettene under borgerkrigen ble avfyrt fra rør eller v-formede renner men så lite bruk. Den rørformede avfyringsenheten var en ny oppfinnelse med en enkel justeringsmekanisme for høyde (avgjorde rekkevidden) og en 10 motstand som holdt den tilbake i røret og bestemte rakettens utgangshastighet. En oberst ved navn Schimmelfenning så dette som en minikanon som var lett å flytte med seg. Bilde: avfyringsenhet Den første nedtegnelsen om bruk av raketter er fra 3. Juli 1862, da Major General J.E.B. Stuart Confederate Cavalry avfyrte raketter mot føderale styrker ledet av Major General George B. McClellan ved Harrison s Landing, Virginia. Senere i 1862 ble de brukt av New York Rocket Battalion bestående av 160 menn under kommando av britiskfødte Major Thomas W. Lion som da Nordstatene angrep konføderasjonens styrker som forsvarte Richmond og Yorktown,
Over: Hale s Rocket 2,5 Mk. II Virginia. Det var ingen formidabel suksess, rakettene skjente i veg over slagfeltet, mellom beina på en flokk muldyr. En av dem eksploderte visstnok under et muldyr og løftet det flere fot opp i lufta, noe som medførte at det sjokkskadde muldyret deserterte med umiddelbar virkning fra de konfødererte styrker. Den eneste dokumenterte bruk av raketter fra Nordstatenes side var under beskytningen av Charleston, South Carolina i 1864 av Major General Alexander Schimmelfenning, der de ble brukt i stor utstrekning. Alt i alt kan en vel si at raketter ikke var noen stor suksess på denne tiden, bortsett fra å skremme livet av hestene på begge sider. Det skal visstnok ha vært et forsøk fra konføderasjonen på å sende et ballistisk missil mot Washington D.C. fra utkanten av Richmond, Virginia. President Jefferson Davis skal ha selv ha sett denne oppskytingen av en 12 fot (3,7 meter) lang rakett med fast brennstoff, bærende på et 10 punds (4,5 kilo) stridshode av messing med inngravert bokstavene C.S.A., fylt med svartkrutt. Raketten ble antent og brølte av gårde for aldri å bli sett igjen, så sier historien, det var vel denne raketten som Mythbusters på Discovery prøvde å bevise eksistensen av. Etter borgerkrigen ble mannskapene i rakettbatteriene dimmitert og denne delen av amerikansk historie var over. Under: utskytningsrør for 2,5 raketter med motstand 11
Inkonsekvent Dømming Av Chief Security Marshal Nashville Frank Nok en innholdsrik sesong er gått over i historiebøkene. Og i etterpåklokskapens ånd, kunne jeg tenkt meg og dele noen av mine refleksjoner rundt den. For min egen del bestod sesongen av ni åpne stevner, men jeg husker som vanlig veldig godt hvilke jeg gikk glipp av. Det som slo meg mest etter å ha vært i USA, Slovakia, Sverige og Norge denne sesongen er at problemstillingene er de samme overalt, men de løses kanskje noe forskjellig. Uten å nevne en konkret hendelse, så har jeg sett samme type hendelse bli tolket forskjellig fra sted til sted. I USA ønsker man å framstå som veldig seriøs på safety. Men i en del miljøer har man lagt mer vekt på muligheten til å tolke en avgjørelse i skytterens favør, enn å egentlig ta stilling til hendelsen og hva slags ringvirkninger en avgjørelse kan få. Altså ganske runde i kantene. I Øst-Europa har jeg sett og hørt om mer enn en avgjørelse som har blitt overprøvd av Match Director til gunst for skytteren. Da litt ukritisk runde i kantene. Og hvordan løser egentlig vi dette her oppe i nord? Jeg har sett mange eksempler på inkonsekvent dømming denne sesongen, men tror med hånda på hjertet at vi løser dette relativt bra i Norge. Også ifølge de utlendinger som har besøkt oss. Sånn sett kan det også virke som om det er liten Chief Security Marshal Info Pages... Stig Lundsbakken alias Nashville Frank SWS #168 Tlf. 62 58 05 85 Mobil: 922 37661 E-post: nashvillefrank@sassnorway.com Web Adresser Scandinavian Western Shooters http://www.swsnet.org The Single Action Shooting Society http://www.sassnet.com grunn til å ta opp temaet. Men jeg dessverre også sett at inkonsekvent dømming er en av de tingene som virkelig kan legge en demper på en ellers så gemyttlig posse. Tenk deg at skytter nr.1 er relativt ny. Litt nervøs. Og kanskje lettere stresset av å ha et dusin med garvede skyttere bak seg når pipen går. Spesielt siden han har skutt clean så langt. Vedkommende fomler seg igjennom stagen uten bom, men skyter rifleblinkene i feil rekkefølge. Muligens bommet han på R2, men traff R3 i stedet. Så tenker Timer Operatøren at han vet at det ikke er bom når du treffer riktig målgruppe (pistol-pistolmål, rifle-riflemål), så da må det jo bli en 10sek prosedyre feil for å ha skutt i feil rekkefølge. Men det føles da ikke helt greit å gi denne nye og greie fyren ei så stor straff, og det høres da ikke helt riktig ut heller. Vi gir`n en bom i stedet! Alle er fornøyd med at den eventuelle tvilen kom skytteren til gode. Senere på dagen er det skytter nr.2 sin tur til å skyte. Han var spotter i den første episoden, og foreslo at det var en prosedyrefeil, men ble nedstemt. Han er en erfaren skytter, og ligger godt ann til å vinne klassa si for første gang på år og dag. Men presterer selvfølgelig og gjøre samme feil som skytter nr.1. Treffer alle pistolmålene med pistol, men i feil rekkefølge. Han vet han bommet på P5, og traff P4 i stedet. I forfjamselsen ble rifla i feil rekkefølge med i hvert fall to skudd også.. Når han er ferdig så ser han bort på Timer Operatøren og er spent på hva dommen blir.. Ta det med ro sier TO`n. Du får bare bom 12
som han andre. Det blir tre bom på deg. Men det er på ingen måte greit for den erfarne skytteren. Det blir jo en straff på 15 sek. Og etter reglene skulle han kun hatt en 10 sek prosedyrefeil, for man kan jo kun få en prosedyrefeil pr stage. Og dermed har den inkonsekvente dømmingen av skytter nr.1 allerede fått konsekvenser. Og hva om skytter nr.2 hadde skutt korrekt med rifla? Skulle han kun ha fått en bom på pistol som skytter nr.1? Noe annet ville vel ha vært urettferdig? For de som mener dette er et rent hypotetisk spørsmål, så kan jeg si at det har sesongen vist at det ikke er. Inkonsekvent dømming vil aldri være en god løsning. Ikke for den aktuelle skytteren. Ikke for de andre skytterne. Og ikke for den som går med timeren. Og når hele possen viser interesse for en avgjørelse, så er det ofte for å finne ut hva som er riktig. En annen gjenganger denne sesongen har vært mye klager på spottingen. Er det noe folk liker, så er nettopp det og bli behandlet konsekvent og rettferdig. Selv om klisjèn sier at vi ikke akkurat konkurrerer om en Rolls Royce, så må vi respektere de som konkurrerer. Og det minste en kan forlange er at spotterne følger med. Ofte har jeg sett at spotterne diskuterer iherdig før resultatet blir gitt til TO. Det er som alle egentlig vet, feil. En spotter skal benytte seg av både syn og hørsel før man gjør seg opp en selvstendig mening. Første prioritet er treff/bom. Er man i tvil så er det treff. En skytter har faktisk kun treff, inntil man er 100 % sikker på det motsatte. Et godt råd er at spotterne sprer seg slik at blinkene kan sees fra mer enn en vinkel om nødvendig. Andre prioritet er å se etter safety og prosedyrer. Det er derimot Timer Operatørs første prioritet. Når det kommer til spotting så er det Timer Operatørs oppgave og telle opp. En TO står helst rett bak skytteren på dens sterke side. Dvs bak venstre skulder hvis skytter er venstrehendt. Selv TO er mest opptatt av sikkerhet, så står han ofte godt plassert til å kunne se et evnt kanttreff. TO bør da informere spotterne om hva han har sett. Og er det stort sprik mellom spotterne så er det på sin plass og spørre hver enkelt spotter hvor hver enkelt bom var. Hvis spotterne dømmer helt forskjellig, hva blir resultatet? La si de dømmer 1, 2 og 4 bom. Hva blir da riktig? Flertallet dømmer. Alle var enige om minst 1 bom. 2 var enige om minst 2 bom. Og bare en mente det var mer enn 2 bom. Altså blir det 2 bom. Ha en trivelig vinter med masse tørrtrening. Sett post-it lapper på soveromsdøra å gi gass. Men husk å trippelsjekke at våpnene er tomme før bruk. Et tips hvis du bruker klikkpatroner er å file av deler av kraven slik at utdrageren på rifla ikke får tatt tak. Da har du en klikkpatron som varer helt til cowboys og høggsnakes lurer seg ut i vårsola. Be safe having fun! Nashville Frank Swedish ChuCK Chuck Wagon society Society (SCWS) SCWS er en interesseforening som startet høsten 2008 for å samle interessen for Chuck Wagon cowboy mat og Outdoor Cocking. Alle som eier en chuck wagon, har planer om å bygge en eller har interesse for Outdoor Cocking er velkommen som medlem. På vårt medlemsforum kan du skrive innlegg og kommentere artikler, andre kan kun lese. Forumet har følgende temaer; vogner, utstyr, bøker, byggetips, oppskrifter, internett lenker og generelt. For mer informasjon, se: http://scws.gravespit.se/#home A-Zoom Snap Caps Klikkpatroner i solid aluminium til tørrtrening og fuksjonstest. Skal tåle over 3,000 klikk. Finnes i mange cowboy kaliber. Revolver: 32-20, 38-40, 44-40, 44 Colt, 44 Russian, 45 Colt Rifle: 38-55, 40-65, 45-70 Hagle: 10, 12, 16, 20, 28,.410 13
av SWS #2 Killbilly Norton Tekst og bilder: Killbilly Anne som lager eplepai og kokevogna er CNR s trofaste Broken Spoke. Snakkes det om cowboy mat er det bønner og flesk folk forbinder med den slags. Serveres det bønner og flesk på et spisested her til land, får du hvite tomatbønner og noen strimler bacon på tallerkenen. Nå vet vel de fleste at snakkes det Beans Bacon over there er det snakk om en helt annet rett, men den har jeg presentert her før. Derimot skal jeg ta for meg bønner. Og de finnes det en mengde arter av. I sør Westen og Mexico er bønner det, poteten var for Irlenderne, risen var for asiatene eller hva pastaen var for Italienerne. Og snakker vi Tex- Mex eller cowboymat er det Pinto Bønnen vi mener. Denne lille flekkete bønnen. Som er lettkokt, blir lett melne ved koking og får en mild nøttaktig smak. Den passer utmerket til gryteretter, gratenger og selvsagt Tex-Mex mat. Pintobønnen har også sin egen hovedstad. Nede i det sørvestlige hjørne av Colorado finner du Dove Creek som har proklamert seg selv som Pinto Bean Capital of the World. Nå dyrkes det selvsagt også Pinto bønner andre steder ikke minst i Arizona, New Mexico, Texas, ja til og med i Nebraska. Nå har jeg brukt Pinto bønner i utallige gryter i løpet av året, men for riktig å smake på denne lille tassen fant jeg fram en ny rett. Bønnestuing eller Mexicanske Frijoles 4 porsjoner 400 gram pintobønner 1 gul løk 2 hvitløkskløfter 2 chilifrukter 1 rød paprika Olivenolje Bønnene skylles og legges i vann over natten. Neste dag hel av vannet tilsett nytt og kok bønnene på svak varme i ca. 45 minutter eller til de er møre. Finhakk løk og hvitløk og fres den i olivenolje i en stor stekepanne noen minutter. Tilsett de kokte bønnene og de finhakkete chilifruktene rør rundt og la dette småkoke med litt vann. Knus nå bønnene og rør rundt til det blir en mos av det. Rør inn mer olivenolje så retten blir smidig og smak til med salt. Ha over finhakket paprika og retten er klar. Denne stuingen kan du bruke som potetmos til det meste. Jeg har brukt til både pølser og til bacon. Men den har større bruksområde enn som så. Så prøv selv. Den er lett å lage. P.S. Du kan bruke en stavmikser til å knuse bønnene, men ikke snakk så høyt om det. Vi lever liksom i en annen tidsalder, da sø. 14
SÅNN! Nå jobber du for konføderasjonen Ezra! Hva med min pensjonen da? Mad Sam s Happy Corner Under: President Lincoln prøver å finne en ny general til å lede styrkene sine... Bungtown Riflemen Et kompani fra Ohio hadde to enkle regler: 1. 2. Dette kompaniet skal benevnes The Bungtown Riflemen. I tilfelle krig skal dette kompaniet umiddelbart oppløses. Permisjonssøknad President Lincoln mottok følgende brev fra en forbitret soldat: Kjære President, jeg har nå vært i tjeneste i 18 måneder og har enda ikke mottatt en cent. Jeg ansøker om 15 dagers pemisjon for å reise hjem og skaffe min familie plass på fattighuset. Presidenten innvilget permisjonen. 15
Adressefelt: B Returadresse: SWS v/torbjørn Rudlang, Ringgt 71, 2318 Hamar Spangenberg Gun Shop Westernvåpen og utstyr hos Sarpsborg Våpen Vi har betjent SWS-skyttere siden 1997 Lagerfører eller skaffer våpen til Main- og Sidematch fra Uberti, Pedersoli, Chaparral, Ruger, Winchester og Marlin. Nyhet i Norge, replikavåpen fra Chaparral Arms: Colt 1878 Stage Gun S/S, cal. 12/76 - Winchester 1876, cal. 45-60 Ring eller besøk oss for aktuelle nyheter og tilbud. Besøksadresse: Tunebakken 17-19, 1725 Sarpsborg 10 m fra E6 ved Sandesundsbrua Postadresse: Postboks 1081, 1705 Sarpsborg Tlf.: 69 15 03 14 * Fax: 69 15 03 44 Åpningstider: Mandag - Torsdag 12-18, Fredag 12-17, Lørdag (kun August/ September)