AB 16 17 18 19 20 21 22 23 24 27 28 29 30 32 134 N-2391

Moelven Industrier ASA er et norsk industrikonsern notert på Oslo Børs. Konsernet har 2.200 ansatte og en samlet årsomsetning på 3.300 millioner kroner (NOK). Moelven arbeider innenfor fire forretningsområder; Treindustri bestående av to virksomhetsområder; sagbruk og videreforedling, Systeminnredninger, Limtre, Bygg og Prosjekt. Disse fire forretningsområdene består av til sammen 36 selvstendige datterselskaper i åtte forskjellige land. Majoriteten av konsernets virksomheter ligger i Norge og Sverige. C Informasjonsavdelingen Postboks 134 N-2391 Moelv Tel. + 47 62 34 70 00 Fax. + 47 62 36 92 80 Internett: http://www.moelven.com E-mail: post@moelven.com http://hugin.sol.no/moe/ Konsernsjefens kommentar 3 Overtakelsen av Westwood og Notnäs 4 5 «Nye» Moelven 6 Eurowand-jubileum og div. nyheter 7 Omstilling for Moelven Notnäs AB 8 10 Moelven FireGuard på markedet 11 Et møte med Peder Chr. Løvenskiold 12 14 Gardermoen, steg for steg 15 Moelven Värmlands Trä AB 16 17 Limtre i Litauen 18 19 Nordia-oppdrag på Rikshospitalet 20 21 Nordia strategisk plassert i Bergen 22 23 Kongelig åpning i Russland (midtsidene) 24 27 Oppsummering av statsbesøket 28 29 Engineering-oppdrag i kø 30 32 550 års ansiennitet 33 Byggmodul nummer 50.000 34 35 Trives blant gutta 36 37 Limtre integrerer i Danmark 38 39 «Nye» Byggsystem i Säffle 40 41 Nytenkning på Eidsvoll 42 43 Historikk 44 45 Johs. Mageli 80 år 46 Selskapsadresser 47

Leder Limtregruppen Konsernsjefen Begivenheter og forpliktelser Kongelig åpning av Moelvens første industrielle etablering i Russland. Oppkjøp av det svenske konsernet Westwood og selskapet Notnäs AB. Stikkord for et usedvanlig begivenhetsrikt første halvår av 1998. En smilende og opplagt Kong Harald, et strålende vakkert vårvær, nystriglet fabrikk, brød og salt i et linklede, militærmusikk, syngende og dansende kvinner i russiske nasjonaldrakter, prominenter og fabrikkansatte, TV-team og journalister. Alt dette utgjorde rammen rundt en usedvanlig vellykket åpning av Moelvens nystartede travarefabrikk, OOO Moelven Energo, i byen Kolpino utenfor St.Petersburg. I forkant av denne historiske dagen, torsdag 28. mai 1998, oppnådde Moelven også betydelig oppmerksomhet i forbindelse med næringslivsseminaret som ble arrangert i Moskva under kongeparets offisielle statsbesøk. Blant annet skrev Moelven avtale med det russiske selskapet OAO Centrakademstroy om dannelsen av selskapet OOO Moelven CAS. Selskapet skal stå for markedsføring og industriell produksjon av småhusbebyggelse og anleggsrigger i Russland. En annen historisk begivenhet i Moelvenkonsernets snart 100-årige historie, var avtalen med Westwood-konsernet og Notnäs AB. Moelven har med dette blitt Europas største totalleverandør av bearbeidede trevarer, og Sveriges nest største selskap innenfor treindustri. Både i sum, og hver for seg, er dette begivenheter som forplikter. For første gangs skal Moelven drive produksjon og salg i Russland. Oppkjøpet i Sverige gir konsernet muligheter til å gjennomføre etterlengtede omstruktureringer i bransjen. Vi har fått 500 nye svenske kolleger å ta vare på, og drøyt 400 nye aksjonærer å tilfredsstille. Vi ønsker dem alle velkommen til oss. Oddvar Hemsøe Redaktør: Informasjonssjef Oddvar Hemsøe. Tekst og fotos: Oddvar Hemsøe. Portrettfotos (s. 3, 4, 5 og 38): Atelier Klingwall. Layout/Design: Moelven Service AS, Rekl. avd. Trykk: HBO Haugesund Bok & Offset AS Opplag: Norsk utg.: 7000. Svensk utg.: 3000. Redaksjonen avsluttet: Moelv, den 3. juli 1998. Konsernsjefens kommentar 3 Overtakelsen av Westwood og Notnäs 4 5 «Nye» Moelven 6 Eurowand-jubileum og div. nyheter 7 Omstilling for Moelven Notnäs AB 8 10 Moelven FireGuard på markedet 11 Et møte med Peder Chr. Løvenskiold 12 14 Gardermoen, steg for steg 15 Moelven Värmlands Trä AB 16 17 Limtre i Litauen 18 19 Nordia-oppdrag på Rikshospitalet 20 21 Nordia strategisk plassert i Bergen 22 23 Kongelig åpning i Russland (midtsidene) 24 27 Oppsummering av statsbesøket 28 29 Engineering-oppdrag i kø 30 32 550 års ansiennitet 33 Byggmodul nummer 50.000 34 35 Trives blant gutta 36 37 Limtre integrerer i Danmark 38 39 «Nye» Byggsystem i Säffle 40 41 Nytenkning på Eidsvoll 42 43 Historikk 44 45 Johs. Mageli 80 år 46 Selskapsadresser 47 24 27 4 5 36 37 46 Kjære leser Vi ønsker våre nye svenske selskaper velkommen med aksjonærer og ansatte. Gjennom denne utvidelsen er Moelven etablert i den tyngste divisjonen også i europeisk treindustri. Vi har fått et skandinavisk eierselskap og en fin balanse mellom Norge og Sverige i våre industrier. I Norge har hjemmemarkedet vært stabilt i en lang periode, særlig har byggemarkedet på Østlandet vært godt. Dette vil ikke vare. Jeg tror Sverige igjen vil vise styrke de neste tre-fire år. Våre fire forretningsområder er godt posisjonert til å ta del i et bedret svensk aktivitetsnivå. De analyser som gjøres om Moelven-konsernet av skandinaviske finansanalytikere er positive. I en fersk oversikt over historisk margin for de ledene aktører i nordisk treindustri, er Moelven mest lønnsom. Stadig flere ser den posisjon vi er i ferd med å etablere på flere områder og det potensiale som ligger i våre virksomheter. Men dette krever omstillinger og strukturendringer. Hensikten med vår vekst er ikke å dele flest mulig tømmerstokker eller å produsere flest mulig moduler. Hensikten er å gjøre dette med bedre lønnsomhet enn det som var mulig tidligere. Ting tar tid, og det har vi lite av. Formalitetene er nå på plass, og vi har alle et ansvar for å finne løsningene og ikke problemene. Våre ambisjoner ligger på et høyt nivå i denne omstillingsprosessen, og vi skal forandre vaner og tradisjoner parallelt med å betjene markeder som ikke deler ut noen gratis billetter. Vi skal også betjene våre aksjonærer i konkurranse med svært mange aktører med mer kortsiktige og synlige gevinster enn det som har vært basisindustriens langsiktige mål. I dette ligger og noe av paradokset i våre bransjer. Manglende økonomiske mål gir feil fokus og svak inntjening over tid, og dette preger en rekke av våre konkurrenter i Norden og store deler av Europa innen våre næringer. Våre ambisjoner skal ligge høyere, og det er godt å være i posisjon til å ta et større ansvar for vår egen utvikling og igjen komme på offensiven. Våre selskaper og våre medarbeidere trives ikke i passiv konsolidering, selv om dette har vært nødvendig i den foregående fase. Jeg er bekymret over det nye norske kostnadsnivået. Jeg er optimist på vegne av Sverige. Jeg tror ikke den turbulente situasjonen i Asia vil påvirke våre aktiviteter på kort sikt. Jeg er sikker på at vår nye størrelse vil gi oss sterkere posisjoner. Jeg er også sikker på at vi vil se ganske store endringer innenfor våre hovedområder i nære 3-5 år. Vi kommer ikke til dekket bord. Moelvens styrke er en god sammensetning av produksjonsvirksomheter og prosjekt-/servicevirksomheter som utfyller hverandre og gir stadig nye utfordringer i intern og ekstern konkurranse. Mange av våre enkeltselskaper er de mest lønnsomme innen respektive områder, og det gjelder langt utover landets grenser. Dette skal gjelde alle våre virksomheter. Jeg gleder meg over å være en del av et Moelven på offensiven, og ønsker eiere, ansatte og forbindelser en god sommer. 2 3

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Sagbruk Overtakelsen av Westwood og Notnäs gjør Moelven til Europas største i videreforedling Videreforedling Vokser: Med oppkjøpet av det svenske Westwood-konsernet og selskapet Notnäs AB, vokser Moelven Treindustrigruppen AS under administrerende direktør Anders L. Fossum til en årsomsetning på 2.300 millioner (NOK). Moelv: Moelvens kjøp av det svenske Westwood-konsernet og selskapet Notnäs AB gjør at Moelven blir Europas største totalleverandør av ferdig bearbeidede byggevarer som listverk, gulvbord, paneler konstuksjonsvirke og øvrige komponentprodukter. Dermed er Moelven blant de største aktørene i Norden, og nest størst i svensk treindustri. Samlet har de to selskapene en netto omsetning på cirka NOK 900 millioner. Moelvenkonsernets samlede årsomsetning vil med dette komme opp i 3.300 millioner kroner (NOK), og Treindustrigruppen vil alene omsette for 2.300 millioner. - Overtakelsen av Westwood-konsernet og Notnäs AB gir oss nødvendig handlekraft og posisjon til å påvirke bransjen for bedret fremtidig inntjening. Selskapene passer godt til våre øvrige virksomheter, og vil gi gode samordningseffekter, sier konsernsjef Frode Alhaug i Moelven Industrier ASA. Selskapene i Westwood-konsernet har til sammen cirka 330 ansatte og omsetter årlig for cirka 620 millioner kroner (NOK). Konsernet består av sagbrukene Norsälvens Sågverk, Knappåssågen og Ransbysågen, samt komponentfabrikken Westwood Component, foredlingsindustrien Värmlands Trä, råvareselskapet Westwood Skog, Westwood Bygghandel samt tradingselskapene UJ-Trading og LOAB. Virksomhetene ligger nord og vest for Karlstad i Värmland. Westwood AB har hovedkontor i Skåre, nord for Karlstad. Sagbruket Notnäs AB, nå Moelven Notnäs AB, ligger i Torsby. Selskapet omsetter årlig for 280 millioner kroner (NOK), og har etter Moelvens overtakelse cirka 130 ansatte. I løpet av mai måned kom Moelven til enighet med Westwoods hovedaksjonærer Atle M&A AB og Vestergyllen om bytteforholdet for drøyt 70 prosent av aksjene. Resultatet av en rettet emisjon mot selskapets aksjonærer, resulterte per 26.juni i en tilslutningsgrad på 99,5 prosent for forslaget om bytterforholdet 11 Westwood-aksjer mot 10 Moelven-aksjer. Etter overtakelsen av Westwoodkonsernet og Notnäs AB, øker Moelven sin samlede eksterne årsomsetning fra 2.400 millioner kroner (NOK) til 3.300 millioner. Antall ansatte øker til cirka 2.200. VD Morgan Östenson i Westwood understreker at det er et stort behov for omstruktureringer i treindustribransjen, både på norsk og svensk side. - Bransjen har for mange små enheter som sliter med tunge investeringer. Det var Westwood s hensikt da vi ble etablert for 11 år siden å bidra til en slik omstrukturering og rasjonalisering av bransjen. Vi ser et behov for ytterligere tiltak i den retning, sier Östenson, og legger til at det også er viktig å få en sterkere posisjon på det oversjøiske markedet. Det vil man lettere kunne oppnå i en større enhet, mener han. Overtakelsen av de svenske selskapene vil i følge administrerende direktør Anders L. Fossum i Moelven Treiundustrigruppen AS være geografisk og strategisk viktig for Moelven. - Mellom-Sverige og det sentrale indre østlandsområdet i Norge har både en ensartet råvarebase og svært mange fellestrekk for alle sagbruk i denne regionen. Gjennom overtakelse av Westwood-selskapene og Notnäs AB får vi større tilgang på viktige ressurser innenfor alle områder som er viktig for vår bransje. Spesielt vil vi kunne betjene våre kunder og markedet som helhet bedre og mer effektivt enn tidligere. I tillegg kan vi sette inn større ressurser både når det gjelder produktutvikling og Forskning og Utvikling (FoU), sier han. For Fossum innebærer kjøpet av de svenske selskapene at han får ansvaret for en årlig omsetning på 2,3 milliarder kroner (NOK), tilsvarende hele konsernets omsetning for bare et par-tre år siden. Westwood-konsernet produserer cirka 220.000 kubikkmeter skurlast. I tillegg videreforedles 85.000 kubikkmeter i selskapenes egne foredlingsanlegg. Etter igangsatt omstrukturering ved Moelven Notnäs AB, er produksjonen trukket ned fra 200.000 kubikkmeter skurlast til cirka 160.000 kubikkmeter. I tillegg videreforedles 65.000 kubikkmeter ved selskapets foredlingsanlegg. Moelven Treindustrigruppen AS vil dermed få en årsproduksjon på cirka en million kubikkmeter skurlast og en videreforedlingsvirksomhet på cirka 300.000 kubikkmeter. - Det gjør oss til Europas største produsent av videreforedlede trevarer, sier han. Samlet utgjør Treindustrigruppen nå 18 produksjonsenheter, hvorav åtte innenfor videreforedling. Videreforedlingen vil alene komme opp i en årsomsetning på cirka 700 millioner kroner, og bli Europa største aktør som totalleverandør av ferdig bearbeidede byggevarer som listverk, gulvbord, paneler etc. Som en konsekvens av dette skilles alle videreforedlingsselskapene ut som et eget forretningsområde innen Treindustrigruppen under ledelse av direktør Dag Sand ved Moelven Eidsvold Værk AS (MEV). - For å få full effekt av dette, har vi vurdert det som et strategisk riktig tidspunkt for oss å skille dette ut i egne virksomheter nå. De to forretningsområdene henvender seg til to forskjellige markedssegmenter. Videreforedling er i stor grad rettet inn mot byggevarekjedene, mens sagbrukene har sine industrikunder. Dette krever mer helhetlig og koordinert marketing fra vår side, sier Anders L. Fossum. Dag Sand understreker at Moelven med den nye organiseringen vil ha unike muligheter til å forsterke sin posisjon innenfor segmentet foredlede byggevarer. - Som en av de få aktørene i markedet vil vi være i stand til å tilby byggevarekjedene hele produktspekteret. Dessuten vil vi, på grunn av at vi besitter så mange produksjonsanlegg, kunne spesialisere produksjonen av foredlede trevarer, sier Sand, som har vært direktør ved Moelven Eidsvold Værk AS, tidligere Mathiesen Eidsvold Værk AS, siden våren 1993. Som et ledd i en sterkere samordning av videreforedlingen i Moelven Treindustrigruppen AS, integreres Moelven Trekomponenter AS (MTK) i Moelven Eidsvold Værk AS (MEV). Selskapet vil med virkning fra 1. august være administrert fra MEV, på lik linje med Moelvens høvlerivirksomhet ved tidligere Snertingdal Bruk. Videreforedling: Som en konsekvens av oppkjøpet i Sverige, skilles videreforedling ut som et eget forretningsområde i Moelven Treindustrigruppen AS under direktør Dag Sand. Som en konsekvens av denne samordningen, reduseres virksomheten ved MTK fra en omsetning på 40 millioner til cirka 25-30 millioner kroner. Antall ansatte er redusert til litt i underkant av 20. Moelven acquires Westwood and Notnäs The Moelven group's purchase of the Swedish group Westwood AB and the company Notnäs AB makes Moelven Europe's largest turn-key supplier of finished processed building materials such as mouldings, floorboards, panelling, building material and other component products. The purchase also makes Moelven Sweden's next largest company in the wood working industry, and among the largest in the Nordic countries. The "new" Moelven will now have an annual turnover upwards of NOK 3.3 billion, with some 2,200 employees. Under the leadership of Managing Director Anders L. Fossum, the Moelven Treindustrigruppen will now have an annual turnover of NOK 2.3 billion. This not only gives Moelven additional manoeuvrability and position to capitalise on future earnings potential, it also provides opportunities for synergies. As a consequence of the acquisition, wood processing will be organised as a separate business area within the Timber Industry group, under the leadership of Director Dag Sand. 4 5

Moelven-konsernet Tall og fakta om «nye» Moelven Eurowand feiret 25 år med Norges-tur Innredningsgruppen Nordia AS innreder for Statoil i Dublin Hovedtall utvikling Aksjonærforhold Alle på ett brett: Det ble tid til en hyggelig prat og en matbit i kantina i Moelv, da Eurowandansatte feiret selskapets 25-års jubileum med Norges-tur. Moelv: 15. mai var hele det svenske datterselskapet i Moelven Innredningsgruppen, Eurowand AB, på tur fra Örebro i Sverige til nabolandet i vest for å «fira» sitt 25-års jubileum. Dagen startet med omvisning og lunsj ved Nordia sitt anlegg på Jessheim, før turen gikk nordover til Lillehammer via Moelv. Første stopp på vei til kveldens jubileumsmiddag, var Moelven Hako AS, hvor jubilantene fikk omvisning i fabrikken og noe og leske seg på. Derfra gikk turen videre til Moelven Limtre for ny omvisning, før det ble en pust i bakken, servering i kantina i administrasjonsbygget i Moelv, og anledning til å hilse på konsernsjefen. Etterpå fortsatte turfølget til Lillehammer, via Moelven Mjøsbruket, hvor dagens siste omvisning stod på programmet. - Et 25 års jubileum er det i seg selv grunn til å feire. Det er mange selskaper i Sverige som ikke når 25- års alderen. Dessuten er våre ansatte i Sverige spredd over flere avdelinger, og treffes ikke ofte. Derfor var dette en utmerket anledning til å styrke det sosiale felles-skapet i Eurowand. Dessuten er det også viktig å få anledning til å se andre deler av konsernets virksomheter, sa ansvarlig for arrangementet, Britt Djurfeldt. Lørdag var det anledning til en kort bytur i Lillehammer for de morgenfriske, og sightseeing i OL-byen. Etterpå gikk turen til Hafjell, med innlagt besøk på Hunderfossen. På hjemturen rakk de Eurowand-ansatte også en tur innom Vikingskipet i Hamar. - Vi hadde två jätteträvliga dagar, oppsummerte Britt Djurfeldt. Gode kolleger: Odd Harald Ryen, Nordia, Eurowands VD, Håkan Rotquist, konsernsjef Frode Alhaug og Britt Djurfeldt i Eurowand AB i hyggelig prat. Nordia AS har fått i oppdrag å levere systeminnredninger til innredning av Statoils nye kontorer i Dublin. Kontrakten er verdt 2,8 millioner kroner, og er det første oppdraget Nordia AS har i Irland. Kontrakten er inngått med selskapet John Sisk & Sons Ltd., som er ett av Irlands største entreprenørselskaper, og som har hovedentreprisen på innredning av bygget. Eksportsjef Tore Moen Seim i Nordia opplyser at kontrakten omfatter cirka 1000 kvadratmeter glassvegger, cirka 800 kvadratmeter vegger i tre, pluss diverse tilleggsløsninger. - Bygget er på mange måter veldig artig og spesielt. De arkitektoniske løsningene medfører også en del avvik fra det som er våre standarder, og har resultert i flere spennende løsninger, sier Seim. Systemløsningene produseres på Nordias fabrikk på Jessheim, mens montasjen utføres av folk fra Eurowand AB. Nordia AS godkjent for ansvarsrett Nordia AS har av Statens Byggetekniske etat fått såkalt «Sentral godkjenning for ansvarsrett etter planog bygningslovens paragraf 98a». Det innebærer i praksis at Nordia AS blant annet kan være ansvarlig søker for bygging, ha ansvar for, og kontroll av prosjektering og bygningsutforming, være ansvarlig utførende og kontrollerende av alt byggearbeid. 6 7

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Det må hard lut til ved Moelven Notnäs AB Torsby: Tre skift blir til to skift. Arbeidsstokken reduseres med 30-40 til rundt 130 ansatte, og produksjonen trekkes ned fra 200.000 kubikkmeter til 160.000. Med andre ord hard lut. - Jeg er utelukkende opptatt av en ting - det er å gjøre det som er til beste for Notnäs. Nå handler det om morgendagen. Hadde vi ikke gjort noe i det hele tatt, hadde jeg virkelig blitt urolig. Selv om det er smertefullt for de ansatte som rammes av omleggingen, er det så nødvendig for selskapets framtid. Målet mitt er at Notnäs igjen skal stå fram som den perlen av et industrianlegg det egentlig er. Jeg tror 1999 kommer til å bli et lønnsomt år for Moelven Notnäs AB. Men først må vi gjennomføre tiltak som begrenser tapet, sier selskapets nye VD, Ulf Rosenlund. Har funnet tonen: De har funnet tonen allerede; Anna-Lena Yderstig (til venstre) ved sentralbordet, sekretær Gunn-Britt Hagmann og VD Ulf Rosenlund. Notnäs AB har de siste to årene hatt kraftige røde tall. I løpet av 1996 og 1997 har selskapet hatt et betydelig underskudd på driften. Tendensen er den samme i år: Etter årets fem første måneder er underskuddet allerede faretruende. - Derfor må det hard lut til hvis vi i det hele tatt skal redde de øvrige arbeidsplassene i selskapet. Det er dessverre ikke plass til 163 ansatte ved Moelven Notnäs AB, sier Ulf Rosenlund bestemt, og legger til: Suksess i denne bransjen måles ikke i antall kubikkmeter. Vi skal i stedet produsere de riktige varene, til de rette kundene og til høyverdige priser. Endrer navn: Med Moelvens overtakelse av selskapet har Notnäs AB endret navn til Moelven Notnäs AB. Snart er den nye logoen på plass, slår Ulf Rosenlund fast. For det første byr industriområdet hvor Notnäs ligger, med Röjdälven og innsjøen Fryken på den ene siden, og bolig- og industriområdet Västenvik på det andre, på helt klare geografiske begrensninger. - Dette forhindrer Notnäs i en naturlig ekspansjon. Den veksten som det er lagt opp til i selskapet de siste årene, har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de fysiske begrensningene. For å kompensere for dette har man investert dyrt i teknisk utstyr, og i tillegg bundet betydelige beløp i personalkostnader for å greie tre skift. Problemet er at dette i sum altfor ofte har ført til avbrekk i produksjonen. For å snu trenden må vi i stedet tilpasse oss innenfor de naturgitte og fysiske rammer, og redusere til to skift. Bare på den måten kan vi få opp produktiviteten, forklarer Rosenlund. For to år siden ble det investert i nytt høvleri ved Notnäs. Teknisk er det meget godt utstyrt, og anlegget har alle forutsetninger for å drive godt. - Generelt spenner produksjonen over et altfor bredt produktprogram. Den største feilen som er gjort er at man nærmest har skreddersydd dette anlegget for det tyske markedet. Da dette markedet sviktet i 1996, skapte det betydelige problemer for høvleridriften ved selskapet. Men jeg er overbevist om at vi skal få dette flotte høvleriet til å gå bedre. For det første vil all videreforedling ved Moelven Notnäs AB heretter bli skilt ut som et eget forretningsområde i selskapet, og bli ett av i alt åtte videreforedlingsselskaper i Moelven Treindustrigruppens nye forretningsområde. Som en del av konsernets spesialisering innenfor videreforedling, vil Moelven Notnäs AB ta del i den spesialiseringen og produktmiks man legger opp til. Andre feil man har gjort ved Notnäs de siste par årene, er, i følge Rosenlund, at man har forsøkt å kompensere tapte marginer med å øke produksjonen til maksimal kapasitet. - Effekten har snarere vært den motsatte. Det eneste som både Notnäs og Westwood har oppnådd med det, er å skremme opp råvareprisene. Jakten på råvarer - i det samme området - skaper en prisutvikling på tømmer som alle har trodd at man har hatt muskler til å klare, men som ingen i praksis kan leve med. En av Moelvens ambisjoner med oppkjøpet av Notnäs og Westwood er å få et grep på råvarekostnadene. For å sikre treindustriens framtid er man avhengig av mer forutsigbarhet og lavere priser på råvarer. Derfor må vi gå utenom virkeshandlerne i området. Det er ingen grunn til å putte penger i andres «fickor». Vi skal i stedet kjøpe tømmeret selv - direkte fra skogeierne, og betale dem det de skal ha for råvaren, forklarer Rosenlund. For å få til dette, oppretter Moelven to råvareorganisasjoner, en i nord og en i syd- Värmland. Det henger igjen sammen med at Moelven som en følge av sine strukturelle tiltak i Värmland, blant annet vil rendyrke flere av sagbrukene. Det innebærer i praksis at Moelven Notnäs AB utelukkende satser på en produktmiks basert på gran, mens de tidligere Westwoodselskapene. Knappåssågen og Ransbysågen bare skal skjære henholdsvis furu og småtømmer. - I den sammenheng bygger vi opp en ny råvareorganisasjon i Norra Värmland underlagt Moelven Notnäs AB, med Göran Vikmann som den ansvarlige og koordinerende. En slik organisering vil gjøre det lettere å samordne og redusere transport av Hektiske dager: VD Ulf Rosenlund ved Moelven Notnäs AB har ikke problemer med å fylle dagene med gjøremål. tømmer, og for den del også ferdigvarer ut til markedet. På den måten skal vi i framtiden framstå som en liten, effektiv og enhetlig råvarekjøper, uten å frata hvert enkelt selskap sitt økonomiske ansvar. Vi skal ikke gå på akkord med Moelvens grunnide, nemlig at resultatene skal skapes ute i de enkelte selskapene. På samme måte gjør vi med salget, som skal ledes av Kjell Arne Färdig, som har kommet til Moelven Notnäs fra Westwood-konsernet, for å ta ansvar for markedet, forklarer Rosenlund. Som en konsekvens av denne omorganiseringen av råvareinnkjøpet, legges virksomheten i råvareselskapet Westwood Trä ned. 1.november regner Moelven Nonäs VD med å ha alt klart for å kjøre selskapet med 8 9

Treindustrigruppen Bygg og Prosjekt Branntrygt Tre et produkt for framtida Nytt høvleri: - Teknisk er høvleriet meget godt utstyrt, og anlegget har alle forutsetninger for å drive godt, mener Rosenlund. den bemanningen og den organisasjonen han mener skal til for å få fart på selskapet igjen. I begynnelsen av juni startet de forberedende samtaler med de ansattes representanter i bedriftsstyret. - Dernest diskuterte vi bemanningsplanen, for å finne fram til hvem som får fortsette og hvem som må gå. Varslingsreglene til den svenske Länsarbetsnämden innebærer at de timelønte i Sverige i praksis har fire måneders oppsigelse. - Opplever du det som en tung belastning å si opp så mange? - Det er farlig å la seg styre av følelser i slike situasjoner. Mener man å ha funnet oppskriften, må man handle. For meg personlig, og for Moelven, ville det på sikt ha blitt en enda større belastning om vi ikke hadde gjort noe. Jeg gjør dette for å trygge arbeidsplassene ved Moelven Notnäs AB, og på sikt gjøre selskapet til en vinner i bransjen, forsikrer han. - Hvordan blir slike tiltak mottatt i svensk treindustri? - Blant mine kolleger i Dalarna er jeg bare blitt møtt med positive reaksjoner. De er glade for at noen tar tak og skaper forutsetninger for å få til strukturendringer, sier Ulf Rosenlund, som inntil videre også fortsetter som VD ved Moelven Dalaträ AB i Mockfjärd, hvor han har vært i 13 år. Stort anlegg: Moelven Notnäs AB ligger idyllisk til ved Röjdälven og innsjøen Fryken i Torsby kommune i nord-värmland. Fakta om Moelven Notnäs AB Selskapet ble kjøpt av Peder Chr. Løvenskiold våren 1998, med overtakelse 1.mai. Ligger i nord-värmland, i byen Torsby i kommunen med samme navn. Selskapet omsetter årlig for 280 millioner kroner (NOK), med en (ny) driftskapasitet på 160.000 kubikkmeter skur- og 60.000 kubikkmeter høvellast. The Moelven group has bought out the Swedish company Notnäs AB, located in Torsby. The company which is now to be called Moelven Notnäs AB, is a lumber and planing mill which has an annual turnover of NOK 280 million. After undergoing a considerable operational reorganisation it will employ around 130 employees. The former Notnäs AB has suffered large deficits during the past few years, a tendency which continued into the first six months of 1998. Selskapet vil - etter omlegging i løpet av sommeren 98 ha cirka 130 ansatte. Selskapets nye styre består av administrerende direktør Anders L. Fossum i Moelven Treindustrigruppen AS (styreformann), direktør Dag Sand, Moelven Eidsvold Værk AS, VD Karl- Arne Iderot i Moelven Valåsen AB og VD Lars Bergkvist i Westwood-selskapet Knappåssågen AB. Moelven has bought out the Swedish company Notnäs AB "In order for the company to regain its former pre-eminence in the wood-working industry, a considerable operational reorganisation is called for. This includes the reduction from three to two shifts and laying off some 30-40 employees. The planing mill will become an independent enterprise with a streamlined product range, whereas the lumber mill will be used for spruce and not pine, as previously," says Acting Director Ulf Rosenlund, who foresees the company's coming in balance by year-end. Branntest: - Branntrygt tre demonstreres av Arve Valsø og Haumann Sund. Moelv: - Vi kan ikke forsere utviklingen i markedet, men vi er overbevist om at branntrygt tre har framtida for seg, sier daglig leder Arve Valsø i Moelven FireGuard AS. I løpet av våren har selskapet henvendt seg til arkitekter, kommuner, entreprenører og byggkonsulenter over hele landet med sin nye produktkatalog som både inneholder en generell beskrivelse, samt dokumentasjon og anvendelseseksempler. Moelven FireGuard AS har levert branntrygt tre til nesten 17.000 m 2 granhimling og 3.000 m 2 furupaneler til Ekspedisjonsbygget på Oslo Lufthavn, Gardermoen. Branntrygt tre er vakuum-/ trykkimpregnert med FireGuard brannhemmende impregneringsvæske, og er brannteknisk klassifisert som In1/Ut1 for overflater (og K1 for kledninger) i henhold til byggeforskriften. Dette er for øvrig den strengeste klassifiseringen man kan oppnå for organiske materialer, og samtidig tilfredsstilles de nye byggeforskriftene og EUs byggevaredirektiv som trådte i kraft 1. juli. 1000 kubikkmeter ferdig impregnert branntrygt tre regner Moelven FireGuard AS med å levere i løpet av 1998. - Tilsynelatende er dette et beskjedent volum, men velger vi å gjøre dette steg for steg. Det henger sammen med at vi nettopp har kjørt i gang nytt produksjonsanlegg med vakuum- / trykkimpregneringsanlegg, blandeanlegg for brannhemmende kjemikalier samt ei trelasttørke. I tillegg skal produktet parallelt innarbeides grundig i markedet, sier Valsø. Reaksjonene i markedet så langt er positive, men bortsett fra leveransene på Gardermoen, er det foreløpig snakk om mindre ordre. - Til syvende og sist vil vår suksess stå og falle på hvor flinke vi er til å spre informasjon og kunnskap i markedet, enten det gjelder nybygg eller rehabiliteringsprosjekter. Den viktigste målgruppen for oss er de som treffer beslutninger om materialvalg og byggetekniske løsninger. Parallelt med det jobber vi også direkte mot handelsleddet, altså byggevarekjedene, sier salgssjef Lars Grøtta. FireGuard Wood 17,000 sq.m. panelled ceiling and 3,000 sq.m. walls at Oslo Airport, Gardermoen. The market response to our products has been positive. 1,000 m 3 of fire-resistant wood planned for 1998. New production facility recently put into operation. En test av branntrygt tre s egenskaper utført for avisen Aftenposten i juni, viste at en gassflamme direkte mot overflaten på en granpanel impregnert med FireGuard, ikke viste noen tegn til antennelse. Det eneste som skjer er at treet forkulles. Selv om man utsatte panelbiten for 1000 o C, kunne man holde hånden på baksiden av trestykket uten å kjenne varmen. Ved brann kan man si at branntrygt tre tar snarveien til forkulling, og dermed hindrer man at treoverflaten antennes og at brannen sprer seg. - Hvor skal man bruke branntrygt tre? - Det kan anvendes i alle de sammenhenger hvor det i følge bygge- og brannforskriftene skal brukes materialer som hindrer brann. Med andre ord åpner våre produkter for å bruke tre i bygg der forskriftene utelukker ubehandlet tre. Branntrygt tre fra Moelven FireGuard kan brukes til utog innvendige trematerialer i skoler, barnehager, til bygg innenfor helsesektoren, landbruks- og industribygg, forretningsbygg samt overnattingssteder og fleretasjes bolighus. - Men vil dette bli et kostbart produkt? Branntrygt tre vil konkurrere direkte med flere av de mest brukte materialene med samme branntekniske egenskaper og bruksområder. I tillegg ser man på nye byggetekniske løsninger med kombinasjoner av forskjellige materialer, der branntrygt tre inngår som en del av en totalløsning som vil komme kostnadsmessig gunstig ut for byggherren. Nytt produksjonsanlegg: - Alt produksjonsutstyr i den nye fabrikken er datastyrt, og kan overvåkes fra kontrollrommet, sier Lars Grøtta. 10 11

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Solgte Notnäs AB ble Moelvens største private aksjonær Tung avgjørelse: - Jeg lå våken noen netter før jeg bestemte meg. Det handler om at du føler et ansvar for at selskapet og de ansatte får en god framtid, sier Peder Chr. Løvenskiold. Torsby: - Jeg hadde ambisjoner om et langsiktig eierskap da jeg tok over aksjene i Notnäs AB. For et halvt år siden var tanken på å selge Notnäs fremmed for meg. Men denne bransjen må få en bedre industriell struktur får å få til en betydelig forbedring av lønnsomheten. Det Moelven nå gjør i Värmland, skulle egentlig ha vært gjort før. Men det viktigste er at vi nå får en stor sagbruksaktør i det som kanskje er det viktigste råstoffområdet i Norge og Sverige. I et slikt perspektiv blir eierrollen i Notnäs sekundær, hevder Peder Chr. Løvenskiold. Nå er han i stedet største private aksjonær i Moelven Industrier ASA. Familien Løvenskiold har for alltid risset sitt navn inn i historiebøkene om det som angår norsk trelastvirksomhet. Allerede på 1700-tallet drev Løvenskiold-familiens forfedre trelastbruk. - Jeg har aldri følt noen moralsk forpliktelse å føre tradisjonene videre, fordi Notnäs AB er en relativt ny investering. Men jeg er nok «arvelig belastet» i den forstand at jeg har fått interessen inn - om enn ikke med morsmelka - så i hvert fall med søndagsmiddagen i familien. Derfor er det klart at det ligger store følelser i å selge en virksomhet som Notnäs som min far, Harald Løvenskiold, kjøpte i 1982. Notnäs var da en del av det skogeier-eide Wänerskog-konsernet som ble rammet av en kraftig lavkonjunktur i treindustrien, og gikk konkurs i 1981. Min far praktiserte i dette området da han gikk på den norske skogskolen i Kongsberg. Selv hadde jeg min første sommerjobb her i 1983, forteller Peder Chr. Løvenskiold. - Var det en vanskelig avgjørelse å ta? - Jeg lå våken noen netter før jeg bestemte meg. Det handler om at du føler et stort ansvar for at selskapet og de ansatte får en god framtid. Jeg kom til det standpunkt at trelastbransjen fortsatt må konsolideres for å skape bedre forutsetninger for lønnsomhet. Og som eier ønsker jeg å bidra til dette. Jeg mener det ligger store synergigevinster i å slå sammen Moelven og Westwood. Jeg tror denne enheten har alle forutsetninger for å bli den motoren som skal til for å oppnå ytterligere strukturering av bransjen. Jeg er svært glad for at det er Moelven som har kjøpt Notnäs. I norsk etterkrigstid ble begrepet «noen av oss har snakket sammen» selve kjennemerket på det norske sosialdemokratiet under daværende statsminister Einar Gerhardsen. Når det gjelder treindustrien - både på norsk og svensk side - er det ikke bare noen, men mange som har snakket mye om at noe må gjøres. Men det er få som har gjort noe. - Det har skjedd en del, men lite de senere årene. Westwood-konsernet gjorde et forsøk på å samle flere under en hatt. - Når begynte du og Moelven å «snakke sammen»? - Det har vært en viss kontakt over en periode. Vi var tre parter som egentlig var modne for dette på samme tid, som lenge har sett behovet for en strukturendring i Värmland. Noen måtte bryte ut av sirkelen. Moelvens omdømme i Sverige er meget bra. Det blir heller ikke sett på som noe nederlag i Sverige at det er et norsk konsern som tar roret i denne viktige industrielle omstillingen. Det som nå har skjedd blir tatt meget vel imot i svensk treindustri. Moelven-aksjonær: Med sine 8,5 millioner Moelven-aksjer som oppgjør for Notnäs AB, blir Peder Chr. Løvenskiold konsernets største private aksjonær. - Hvorfor Moelven? - Selv har jeg fulgt Moelven med interesse lenge, og er imponert over konsernets bevisste vilje til å satse innenfor treindustri. Dessuten har Moelven vist bedre resultater enn noen annen i denne bransjen. Det står det respekt av, understreker Løvenskiold. Han har fagkunnskap i bøtter og spann. 37-åringen har en Bachler i business og finans fra universitet i USA, og jobbet en lengre periode i USA s tredje største meglerhus, og skrev analyser og rapporter om tre- og skogindustrien i USA og Europa. Her i Norge har han vært i Norske Skog i seks år, først som styresekretær, senere som ansvarlig for finansavdelingen. Dessuten var han to år i fondsavdelingen i Kredittkassen, og jobbet med emisjoner og fusjoner. - Kunne du ha jobbet med noe annet enn treindustri, med shipping for eksempel? - Ja, i Kredittkassen var jeg faktisk også innom shippingavdelingen. - Men med respekt å melde, resultatene ved Notnäs de siste par årene kan ikke ha vært hyggelige som eier? Det har vært investert cirka 200 millioner kroner i selskapet de siste 16 årene. - Nei,verken for eiere eller administrasjon. Selskapets akilleshæl de siste par årene har vært det nye høvleriet. Her har vi ikke gjort god nok jobb. Vi har rett og slett brukt for mye ressurser internt på driften, og gått i den klassiske fellen å tro at volum alene skal få en ut av uføret. Men så er det heller ikke lett å drive et så stort høvleri integrert i et sagbruk. Det har heller ikke bidratt til å gjøre skurlastproduksjonen tilstrekkelig rasjonell. Dessuten ble høvleriet hardt rammet av det kraftige fallet i det tyske markedet for et par år tilbake. Inntil da var nettopp det tyske markedet selve pengemaskinen for Notnäs. Nå er imidlertid sagen og høvleriet skilt ut som to økonomiske enheter i Moelven Notnäs AB. Det skulle ha vært gjort for lenge siden, mener Løvenskiold i ettertid. I tillegg til at Løvenskiold blir Moelvens største private aksjonær, driver han sitt eget heleide investeringsselskap, Løvenskiold Gran AS med sete i Oslo. Det er dette selskapet som nå står som eier av 8,5 millioner aksjer i Moelven. Dessuten har selskapet en skogeiendom i Sverige, og er for øvrig involvert i flere bransjer både i Norge og i utlandet. I stedet for å sette seg i bilen å kjøre gjennom endeløse skoger, ønsker Peder Chr. Løvenskiold at det i stedet skal bli jevnlige turer langs Mjøsa opp til Moelv. Som oppgjør for sagbruket i Torsby, har han fått 8,5 millioner aksjer i Moelven Industrier ASA, og blir dermed Moelvens største private aksjonær. - Og dermed forlanger du plass i styret? - Det vil være naturlig. Formelt er 12 13

Treindustrigruppen Limtregruppen Oslo Lufthavn Gardermoen steg for steg Historisk sus: Det er historisk sus over den gamle trevillaen som tjener som administrasjonsbygg ved Moelven Notnäs AB. Litt historikk Sagbruket, som ligger ved Röjdälven og innsjøen Fryken, har røtter tilbake til 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble sagbruket drevet av Karl Olof Bomann i Torsby. Mye følelser: - Det er mye følelser knyttet til den omfattende omstruktureringen av Moelven Notnäs AB, innrømmer tillitsvalgt og ansattes representant i bedriftens styre, Stig Olov Karlson, her i samtale med Peder Chr. Løvenskiold. det opp til bedriftsforsamlingen å avgjøre det. Men det er riktig at jeg har helt klart ambisjoner om å være med å videreutvikle Moelvenkonsernet videre i det arbeidet som nå er igangsatt, og da er det naturlig med en plass i styret. - Blir du en krevende eier? - Som eier av et selskap forventer man lønnsomhet. I bunn og grunn er vel dette egentlig en egoistisk tanke. - Hva med kursen på Moelvenaksjen? The former owner of Notnäs AB, Peder Chr. Løvenskiold, has received 8.5 million shares in Moelven Industries ASA as part of the company take-over. This makes him Moelven Industries ASA`s largest private shareholder. "I had long-term ambitions as owner of Notnäs AB. However, this industry is currently lacking the industrial infrastructure necessary to return to its former profitability. What Moelven are now achieving in Värmland, with their - Den bærer etter mitt skjønn preg av at bransjen ikke er tilstrekkelig kjent og forstått for sin verdiskapning. Men jeg tror det vil endre seg. Jeg mener det er fullt mulig å snu oppfatning av Moelven som en uinteressant aksje. Selskapet har de siste årene hatt en gradvis bedre lønnsomhet, og det ligger store potensialer i de virksomheter som konsernet har ervervet det siste året. Moelven`s largest private shareholder. take-over of both Notäs and the Westwood Group, should have been undertaken long ago. What is most important however is that we will now have major players in the woodworking industry on both the Norwegian and Swedish sides of the border. It is my opinion that the synergy effects created by Moelven`s current expansion will be considerable," says Løvenskiold, who will become a member of the board of Moelven Industries ASA due to his new status as a major shareholder. Et annet sagbruk i Torsby, også det beliggende på Notnäsholmen i Torsby, ble drevet av nordmenn(!) I 1905 ble familien Skansa deleiere i Notnäs da Nils Persson, Johan Cederberg og Lars Nilsson kjøpte sagbruket av familien Bomann. I 1920 ble selskapet rammet av de dårlige tider, og kom i økonomiske vanskeligheter. Den 15. Juni 1929 brant sagbruket ned til grunnen. Gjennom 30-årene startet den første gjenoppbyggingen, og i 1947 startet en omfattende nybygging ved sagbruket. I 1962 ble sagbruket kjøpt av den svenske Skogsägarrörelsen. I 1966 ble det for første gang innført to skift. I 1970 kjøpt av det svenske Vänerskogskonsernet. I 1982 overtok Harald Løvenskiold alle aksjene i selskapet. I 1984 fikk Notnäs AB nytt tømmersorteringsanlegg. I 1991 ny saglinje og økt tørkekapsitet. I 1996 nytt høvleri. 1. mai 1998: Selskapet overtas av det norske Moelven-konsernet. 14 15

Treindustrigruppen Treindustrigruppen Et bredt produktspekter eller spesialisering? Usikre: Vi vet at sagbrukene skal rendyrkes. Hos oss spør vi oss hva som skal skje med videreforedlingen, sier tillitsvalgt Tomas Lundberg ved tidligere Värmlands Trä AB. Säffle: - Utfordringen ligger i det å bli en del av den totale verdikjeden. Vår styrke har alltid vært bredden i sortimentet. I praksis innebærer det at vi til en viss grad holder lager for kundenes regning. Det har blant annet gjort oss mindre sårbare for konjunktursvingninger, sier VD Kjell Kihlander i Moelven Värmlands Trä AB. Slik sett varsler han til en viss grad diskusjon på kammerset om i hvilken grad de nye videreforedlingsselskapene i Moelven Treindustrigruppen AS skal spesialisere seg og snevre inn produktspektrene. Kompakt: Moelven Värmlands Trä AB er en kompakt produksjonsbedrift med stor gjennomstrømningshastighet. Moelven Värmlands Trä AB i Säffle er ett av de sju selskapene i Westwood-konsernet som i løpet av våren har fått ny eier. Selskapet har en årsomsetning på 140 millioner kroner (SEK) og har 50 ansatte. Selskapet er et rent høvleri, og har for 1998 budsjettert med en produksjon på 73.000 kubikkmeter innvendig og utvendige paneler, massive furugulv («Värmlandsgulvet»), rekker, lekter og impregnert virke. - Jeg tror Moelven vil bli en bra eier for oss. Dere er bransjemennesker med et godt navn og rykte både i Sverige og Norge. Dessuten er det betryggende å bli en del av en helhet som har ambisjoner i næringen, og som har økonomiske forutsetninger til å videreutvikle oss. Det vil også gjøre det enklere for oss å markedsføre våre produkter i Norge ved at vi Tror på bredden: VD Kjell Kihlander ved Moelven Värmlands Trä AB mener at selskapets styrke alltid har vært bredden i sortimentet. blir en del av Moelven, sier VD Kjell Kihlander. Norge utgjør i dag 60-70 prosent av selskapets totale marked. I følge Kihlander er det snart like vanlig å være norsk som svensk i Säffle. Et sted mellom 700 og 800 av de som har jobb i kommunen, er ansatt i selskap med norske eiere. - Helt ukomplisert, spør du meg. Likheten er mer framtredende enn ulikheten i norsk og svensk kultur, sier han. Dessuten har Kihlander lang erfaring med nordmenn. Moelven Värmlands Trä AB er utstyrt med eget sidespor til jernbanen. Hvert år sender selskapet avgårde 600 jernbanevogner med foredlede trevarer. - 99,5 prosent av dem går til Vestlandet og Sør-Vestlandet i Norge, nærmere bestemt til Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes, forteller Kihlander, og passer på å slå et slag for jernbanen. - Jeg tror tiden vil vise at vi blir tvunget til å sende mer varer på jernbanen enn vi gjør i dag, ikke minst ut fra et miljøperspektiv. Värmlands Trä, som ble etablert under navnet Värmlands Trävarueksport AB i 1955, da som et rent salgsselskap for saget virke og høvellast. Fra 1987 har selskapet utelukkende drevet videreforedling. Kjell Kihlander står hardt på at det er bredden i sortimentet som gjennom mange år har gjort selskapet til kanskje det mest lønnsomme i Westwood-konsernet. - Jeg kjenner fenomenet igjen fra andre norske virksomheter i Säffle; dere nordmenn har en tendens til å konsentrere produksjonen om færre produkter, drive mer spesialisering. Jeg ser poenget innenfor sagbruksindustrien. De ligger tettere, samordningseffekten er større, og kundene kjøper i langt større serier. Innenfor videreforedling er kundespekteret bredere, de kjøper mindre serier i større bredde. Jeg er redd for at en for sterk spesialisering vil føre til at vi må plukke forskjellige varer fra flere produksjonssteder for å tilfredsstille markedet. Det vil etter min mening kunne gi seg utslag i store transportkostnader. Hos oss er det markedsføringsavdelingen som har styrt hva vi skal produsere. Problemet vårt har ikke vært å selge, men å produsere nok. Vi har et stort nettverk av kunder som er verdifulle å holde kontakt med. - Hvilke synergieffekter ser du i en egen videreforedling i Moelven? - Jeg har ikke maktet å tenke så mye på det ennå. Men jeg tror den største fordelen vil være å kunne markedsføre oss bredt under navnet Moelven. Dessuten vil det forhåpentligvis dempe priskrigen i markedet. Men samordningseffekten vil avhenge av hvor flinke vi er til å kommunisere, mener Kihlander. Eksteriør: Moelven Värmlands Trä AB. Fakta om selskapet og litt historikk Moelven Värmlands Trä AB ligger i Säffle. Kommunen har 17.000 innbyggere. Selskapet har 50 ansatte, har budsjettert med en årsomsetning på 140 millioner for 1998. Selskapet er et rent høvleri som i år forventer å produsere 73.000 kubikkmeter innvendig og utvendige paneler, massive furugulv («Värmlandsgulvet»), rekker, lekter og impregnert virke. Selskapet selger 60-70 prosent av sine varer i Norge. Øvrige marked er Danmark og Tyskland. Selskapet ble etablert av fire sagbruk i regionen under navnet Värmlands Trävarueksport i 1955, som et rent salgsselskap. Värmlands Trä AB in Säffle is one of the seven companies in the Westwood group which this spring will change owners. Moelven Värmlands Trä AB has an annual turnover of SEK 140 million, with 50 employees. The company has been a purely planing mill, and the 1998 budget is based on a planned production of 73,000 cubic metres of interior and exterior panelling, pine flooring ("Värmlandsgulvet"), railings, battens and impregnated wood. Norway is currently the company's main market with a 60-70 percent share of the market. I 1971 gikk en av eierne, Jakobssons Industrier konkurs. Värmlands Trä tok over virksomheten, og startet videreforedling. I 1980 ble eierskapet utvidet med Edanesågen og Finnskoga Trä (Knappåssågen og Ransbysågen). Samme år ble Norsälvens Sågverk et heleid datterselskap. I februar 1983 ble høvleriet ved Värmlands Trä totalskadet i brann. I 1987 ble Westwood dannet, og overtok Värmlands Trä. Våren 1998: Moelven Industrier ASA overtar Westwood-konsernet, deriblant Värmlands Trä. Värmlands Trä prepares for growth "I have great faith in our new owners. Moelven has excellent expertise in the field and a good name and reputation both in Sweden and Norway. It is also reassuring to become part of a group which has high market goals, and which has the financial backbone to ensure future growth. By becoming part of Moelven, it will make it easier for us to market our products in Norway. As a group, we will be able to jointly market our products under the Moelven name," says VD Kjell Kihlander. 16 17

Limtregruppen Limtregruppen Limtre tar opp kampen med stål og betong i Litauen Limtrebro: På en av hovedveiene ut fra Vilnius i retning grensa mot Polen, er det bygget to slike limtrebroer. Direktør Antanas Rimkus ved limtrefabrikken i Jures viser de mer enn gjerne fram til Asta Sungailiene i Vilnius Bank og Claes Håkanson i Moelven Töreboda Limträ AB. Vilnius: Vi er i en litauisk landsby cirka 130 kilometer sør for Vilnius, nær grensen mot Polen. I Jures Village bor det cirka 500 mennesker. Det er betydelig færre enn det var tidlig på 70-tallet, da stedets lokale industristolthet ble bygget. I dag står størsteparten av Jures trevarefabrikker tomme; både sagbruket, høvleriet og komponentfabrikken. Men i Litauens eneste limtrefabrikk er det igjen aktivitet. Antanas Rimkus skaffet seg tilstrekkelig antall verdikuponger under den store privatiseringen som startet i 1990. I dag er han direktør i limtrefabrikken i Jures, og har fått Vilnius Bank og Moelven Töreboda Limträ AB med på eiersiden. Kalenderen viser 28. april. Fornebu er mildt sagt kjølig denne tidlige vårmorgenen. Riktig nok er Vilnius omtrent på samme breddegrad som København, men at overgangen skulle føles som å reise fra Gardermoen til Gran Kanari i januar, er man ikke forberedt på. For i Vilnius har våren kommet med et brak. Nyutsprunget løvverk og tropevarme står i het kontrast til en iskald flyplass. Vi er på en av hovedveiene ut fra Vilnius i retning Polen. Antanas Rimkus og venture capital manager Asta Sungailiene i Vilnius Bank veksler noen ord på litauisk, og bilen stopper. - Denne har Jures Fabrikker levert, sier Antanas, og viser oss en gangog sykkelbro i limtre. - Fabrikken leverte flere slike broer på 70-tallet, forklarer han, og vips er vi på veien igjen. Etter halvannen times kjøring må vi bunkre. Bensinstasjonen selger drivstoff - i dobbel forstand. For en svenske og en nordmann virker det unektelig noe fremmed at man først kan fylle bensin, og så ta en drink i baren! Vi tar av fra hovedveien, og for alvor merker vi hvorfor Antanas Rimkus har gitt opp å skifte støtdempere i sin Volvo 740. Til gjengjeld har bilen gått ikke mindre 360.000 kilometer! Førsteinntrykket er ikke akkurat prangende. Umiddelbart oppleves det nesten uvirkelig at bygningene ikke er eldre enn fra 70-tallet. Kontorlokalene er Teori og praksis: Asta Sungailiene (venture capital manager) i Vilnius Bank har ikke bare sans for det finansielle. Hennes forslag til nytt system for kvalitetssortering av limtre er omsatt fra teori til praksis. nedslitt, og nærmest kondemnable, men produksjonslokalene ruver i størrelse. På 70-tallet utgjorde denne limtrefabrikken sammen med tilstøtende sagbruk, høvleri og komponentfabrikk en betydelig treindustrivirksomhet. Sagbruket er ikke lenger i drift. Det er sprøytet noe utenlandsk kapital inn i komponentfabrikken, men produksjonen går foreløpig på lavgir. Før privatiseringen av selskapet Jures Medis Glulam i 1992, hvor Antanas Rimkus kjøpte seg inn på eiersiden under den store privatiseringen, var sagbruket og limtrefabrikken ett og samme selskap. Lokalene til Litauens eneste limtrefabrikk er ikke bare store, men også overraskende hensiktsmessige, og relativt velutstyrte. Vi møter produksjonssjef Algimantas Atkvcaitis, som slår følge med oss rundt. Jures Fabrikker har i dag 70 ansatte. Svært mye arbeid gjøres manuelt. Sett med skandinaviske øyne er en så arbeidsintensiv produksjon helt utenkelig. Heller ikke et norsk eller svensk verneombud hadde funnet seg helt til rette med alt; for eksempel kvinnelige produksjonsarbeidere iført plastsandaler og skjørt! - Vi er i ferd med å redusere bemanningen i selskapet. Det hjelper ikke mye at lønningene er lave hvis summen av lønninger utlikner gevinsten, sier VD Claes Håkanson i Moelven Töreboda Limträ AB. Moelvens engasjement i Jures håndteres nettopp av Moelven Töreboda Limträ AB, og begrenser seg foreløpig til en beskjeden eierandel på 15 prosent, med opsjon på 45. Mye har skjedd i Jures siden Håkanson fattet interesse for Litauens eneste limtrefabrikk for et Flere store ordre: Limtrefabrikken i Jures i Litauen har fått fart på produksjonen. Flere store ordre i Litauen gjør at produksjonen nå går for full maskin, også lørdager og søndager. år tilbake. I juni gikk teknisk direktør Jørgen Ørbæk Pedersen fra Dansk Limtæ AS, hvor Moelven har 40 prosent, gjennom fabrikken med ledelsen, og det legges nå blant annet opp til mer fleksibel arbeidstid for å få bedre flyt i produksjonen. I tillegg er det gjort enkle tekniske forbedringer. - Det mest interessante i det litauiske markedet er at det ikke lenger bare er snakk om oppdrag på eksportmarkedet. Selskapet har flere interessante prosjekter i kikkerten, blant annet et kirkebygg, en svømmehall og en innendørshall. Nylig fikk Jures to store ordre, begge lagerbygg for kunstgjødsel, det ene i Klaipeda, det andre i Redainiai. Nå går produksjonen for full maskin, både lørdager og søndager. Og markedet er i sterk utvikling. Det seminaret som vi arrangerte i Vilnius i april måned for litauiske arkitekter, var perfekte timet. Vi har styrket vår posisjon ved å være tidlig inne i markedet. På den måten kan vi være en reell konkurrent til stål og betong. Derfor er det interessant å vurdere økt engasjement, sier Håkanson som også er styremedlem i selskapet. Antanas Rimkus, selskapets leder, forteller at målsettingen er å øke produksjonen vesentlig fra dagens nivå på 3.200 kubikkmeter. - For å få til det må vi i første rekke få arkitektene i dette landet til å interessere seg i høyere grad for tre som konstruksjonsmateriale enn i dag, sier han. Rimkus forteller entusiastisk om det vellykkede fagseminaret, hvor teknisk direktør Åge Holmestad i Moelven Limtregruppen holdt foredrag om bruk av limtre i store konstruksjoner. Seminardeltakerne fikk presentert såvel de store takkonstruksjonene på Oslo lufthavn Gardermoen, som diverse fotballhaller og andre limtreprosjekter. - Det som vekker størst oppmerksomhet blant arkitekter og ingeniører Virker nedslitt: Lokalene til Jures fabrikker virker nedslitt. i Litauen er at limtre er mer brannmotstandig enn stål, forteller Antanas Rimkus. Etter responsen å dømme i etterkant av seminaret, var det mer enn vel anvendt tid. Også Vilnius Bank, som er Litauens største bank, har tro på prosjektet. Asta Sungailiene med tittel venture capital manager, sier imidlertid at hun som representant for banken ikke hadde anbefalt å gå inn i dette prosjektet uten å ha en utenlandsk industriell partner med på laget. - Det er Moelven Töreboda Limträ AB som representerer det industrielt nytenkende som skal til for at denne limtrefabrikken skal bli et vellykket industrielt prosjekt. Jeg har tro på selskapets eiersammensetning. Moelven, Jures og Vilnius Bank har utfylt hverandre veldig godt så langt, sier Sungailiene. Glulam growth in Lithuania. Lithuania`s one and only Glulam factory, Jures Medis Glulam, was on the verge of bankruptcy before privatisation began in Lithuania in 1992. Antanas Rimkus however, had other ideas when he became an investor in the company. A year and a half ago, he was joined by two new owning partners, Vilnius Bank and Moelven Töreboda Limträ AB. Since then the company has gone from strength to strength. "Our most important target group is Lithuanian architects," says Acting Director Clæs Håkanson at Moelven Töreboda Limträ AB. 18 19

Innredningsgruppen Innredningsgruppen 30.000 kvadratmeter Buet himling: Den buede formen som en del av himlingene er utstyrt med, er ikke bare praktisk, men skaper mer rom, bedre lys og mer trivsel. spesialhimling på Rikshospitalet Oslo: På Gaustad, i nærheten av Drillos lekegrind, Ullevål stadion, er Statsbygg i gang med et gigantprosjekt. Det nye Rikshospitalet, Norges nye hovedsykehus, har et samlet gulvareale på 130.000 kvadratmeter som skal utstyres med det siste på markedet av teknisk utstyr, og stå fram som morgendagens sykehus. Et hav av kabler og tilkoblinger av ulike slag knytter rommene og etasjene sammen i et systematisk virvar, og skaper fysiologiske assosiasjoner til vener, arterier og hovedpulsårer. Det er disse som skal få sykehusets hjerte til å slå. Og det er i overgangen mellom den teknologiske «innmaten» og det ytre rom - som en slags membran, for ikke å si hud - at Nordia kommer inn med sine systemløsninger. 30.000 kvadratmeter spesialdesignet systemhimling til en verdi av 20 millioner kroner er Nordias største enkeltoppdrag til nå. Som et forsøk på å skape litt assosiasjoner til størrelsen på dette gigantbygget, er det nyttig å bruke «naboen», Ullevål stadion, som referanse. 130.000 kvadratmeter gulvflate tilsvarer ikke mindre enn 185 fotballbaner! Slik sett er det til å undres over hvorfor byggingen av det nye Rikshospitalet til de grader har kommet i skyggen av Oslo lufthavn Gardermoen og Gardermoen-banen. Og det på tross av alle miljøsidene og budsjettsprekkene ved sistnevnte byggeprosjekt. Men det skal vi ikke dvele ved her. Gigantbygg: Fra hovedinnkjørselen til det nye Rikshospitalet. Med et samlet gulvareale på 130.000 kvadratmeter står Norges nye hovedsykehus fram som et gigantbygg. Som en av de cirka 100 entreprenørene som er engasjert i byggingen av det nye Rikshospitalet i Oslo, er Nordia som leverandør av alle spesialhimlingene, en av de få som er engasjert i hele prosjektet. De aller fleste er kun engasjert til deler av det. - Det er nærmest en forutsetning å ta del i hele bygget, sier Nordias byggeplassleder Jørgen Faksvåg, og legger til: - Her er så mange avdelinger, så mange avsnitt og blokker med så mange forskjellige løsninger, at det ville ha vært bort i mot umulig å få til en ensartet løsning med flere leverandører, mener han. Det spesielle med deler av himlingsløsningene på Rikshospitalet, er den buede formen som en del av korridorene er utstyrt med. Det har med etasjehøyden å gjøre, og skaper mer «luft» i rommet. Dessuten gjør denne løsningen det enklere å konsentrere kabler og nettverk på sidene av himlingen. Med indirekte belysning opp i disse buede platene, oppnår man en langt mer behagelig belysning enn det tradisjonelle, og til dels skarpe lyset man har i den type korridorer. Hver enkelt plate er cirka en halv meter bred, og kan med et enkelt håndgrep hektes av på den ene siden. - Paradoksalt nok har det blitt et stort problem for oss. På grunn av den vanvittige mengden med kabler som trekkes gjennom bygget, og alle endringer som gjøres, må disse himlingene hele tiden lukkes og åpnes, forteller Faksvåg. Han framhever det gode samarbeidet med Hydro Aluminium, Vik som har levert platene til korridorhimlingene i stål til Nordia, men legger ikke skjul på at det for øvrig er knyttet mange problemer til gigantprosjektet. Reinertsen Engineering AS, som leder byggearbeidene for Statsbygg, hadde i utgangspunktet tre byggeledere på prosjektet. Etter jul ble byggeledelsen forsterket med åtte mann innenfor byggfaget. I tillegg er det flere byggeledere innenfor vvs og elektro. Totalt er det i dag 35 stykker. - Det sier seg selv at det stiller store krav til kommunikasjonen mellom de 35 og alle seksjonene i dette bygget. I tillegg får vi stadig beskjed om forandringer, enten fra ansvarlig hold, eller fordi brukerne ikke får bestemt seg før i siste liten, fordi de skal ha det siste som er på markedet av teknisk utstyr. Dessuten har vi brukere her som skal teste utstyret parallelt med at byggearbeidene pågår, forteller Faksvåg. Nordia skulle i følge anbudsdokumentene har startet i juni 1996, og ha vært ferdige i august 1997. Etter siste 250 tegninger: Jørgen Faksvåg omgitt av 250 tegninger som medregnet reviderte utgaver utgjør minst et par tusen. reviderte plan skulle alle himlinger ha vært på plass i desember i år. Men stadige nye planer og endringer har medført forskyvninger i programmet. Nå er den såkalte hovedflyttingen av pasienter fra dagens Rikshospitalet til det nye satt til 16. og 17. januar neste år. Fremdeles gjenstår det for Nordia å levere utvidelsen på cirka 2.000 kvadratmeter himlinger pluss service-arbeid for Statsbygg ut 1998. - Vi må for all del huske hvor avansert dette bygget er. Det nye Rikshospitalet er sannsynligvis det mest avanserte bygget som noen sinne er bygget i Norge, ved siden av den nye hovedflyplassen, sier Faksvåg som inne på sitt kontor i anleggsriggen er omgitt av 250 plantegninger for hele området. Medregnet alle revideringer er det snakk om minst et par tusen. - Ta for eksempel denne, sier Jørgen og viser fram tegning nummer 51 A som med tid og stunder har blitt til 51 W. - Vi har snart brukt opp hele alfabetet, sier han med et skjevt smil. Ikke rart at rullingsen til 24-åringen fort blir slunken og kaffekanna Nye Rikshospitalet: Slik ser skissen ut for det nye Rikshospitalet i Oslo, hvor Moelven-selskapet Nordia har fått i oppdrag å levere alle systemhimlinger. Mye lys: De åpne lysgatene i på langs i hovedbygningen. fort tom. Han flyttet midlertidig til Oslo med kone og barn for halvannet år siden. I august setter familien seg på flyet til Tromsø for godt. Resten av prosjektet vil han styre derfra. At Tromsø-kontoret styrer prosjektet, henger sammen med at denne avdelingen er den eneste i Nordia som hadde erfaring med sykehus. Det var nettopp Trømsø-kontoret med Svein Stormo i spissen som stod bak Nordias oppdrag i forbindelse med byggingen av Regionsykehuset i Tromsø, Ritø i 1989-1991. - Som referanseprosjekt vil Rikshospitalet utvilsomt være svært verdifullt for Nordia. Ikke minst med tanke på det store behovet for den betydelige sykehusutbyggingen som melder seg. Nordias Oslo-kontor har allerede hatt flere visninger, forteller Jørgen Faksvåg. Special panelled ceilings The new Norwegian National Hospital has a total floor area of 130,000 sq.m. and will be equipped with the latest technical equipment available on the market - a true hospital of the future. The Moelven company Nordia AS will be supplying all of the modular panelled ceilings, which have a specially designed arch form. The contract is worth a total of NOK 20 million, and is the biggest single contract Nordia has obtained thus far. 20 21

Innredningsgruppen Innredningsgruppen I Bergen har Nordia plassert seg midt i «grøtfatet» Bergen: Innerst i Puddefjorden, nærmere bestemt i Solheimsviken - hvor Bergens Mekaniske Verksted i sin tid både hørtes og syntes i landskapet - har Nordia etablert seg i nye lokaler. Helt fra Høyteknologisenteret på den ene siden av Puddefjorden, inn i Solheimsviken og ut til Damsgård på den andre siden, skal det saneres, bygges nytt og rehabiliteres i stor stil. - Jeg tror ikke vi tar munnen for full når vi sier at vi har plassert oss midt i grøtfatet. Vår største utfordring nå er å få tak i dyktige montører, sier avdelingsleder Svein-Erik Berntzen i Nordia. Maritimt miljø: - Utbyggeren i Solheimsviken, Rieber Eiendom, legger vekt på å bevare en del av det maritime miljøet og detaljer fra den tiden da Bergens Mekaniske Verksted eksisterte, forteller Svein-Erik Berntzen. Puddefjorden: Her, på begge sider av Puddefjorden, skal det bygges nytt, rehabiliteres og saneres i stor stil. Det gir oppdrag for Nordias avdelingskontor i Bergen. For 30 år siden glødet det fortsatt fra sveiseapparatene langs med skrogene på skipene. Hammerslagene gjallet fremdeles i Solheimsviken, heisekranene var ikke statiske silhuetter mot himmelen. I dag finner vi bare restene igjen av den betydelige skipsbyggingen i Hansa-byen. Bergens Mekaniske Verksted var ikke bare en hjørnestensbedrift, men en institusjon og en gigant i norsk skipsbyggingsindustri. Nå er mye revet, men likevel er det tydelige spor etter fordums storhet. For utbyggeren Rieber Eiendom setter mye av sin ære i å ta vare på historien. Slippen synes fortsatt, sveiseverkstedet står der - om enn bare inntil videre. En del er rehabilitert. Det gjelder blant annet det tidligere «Utrustningsbygget» hvor Nordia nå holder til. - Vi trengte nye lokaler. I tillegg så vi selvfølgelig på dette stedet som en taktisk posisjonering. For oss har det opplagt hatt verdifulle synergieffekter å komme inn i et stort bygg sammen med mange andre leietakere. Det har gitt oss flere gode oppdrag, og gitt oss muligheten til å spille på et stort register av løsninger for ulike systeminnredninger. For oss er det gode referanser, og svært praktisk når vi skal vise kunder hva slags typer løsninger de har å velge mellom, forteller Berntzen. Det maritime miljøet skal, i følge utbygningsselskapet Rieber Eiendom, fortsatt prege området. Bare inne i Solheimsviken er rehabiliteringen av «Gamle administrasjonsbygget» og «Utrustningsbygget» unnagjort, og et nytt administrasjonsbygg er påbegynt. Ut over dette er det byggeanmeldt to nye kontorbygg på ca 16.000 kvadratmeter. Berntzen mener at Rieber Eiendom, på tross av en omfattende sanering, skal ha ros for sin evne og vilje til å ta vare på deler av fortida. - Har Nordias etablering i Solheimsviken betydning for tildeling av oppdrag i bransjen? - Det eksisterer ingen avtale mellom Nordia og Rieber. Alle anbud legges ut på det åpne markedet. På den annen side er vi selvfølgelig svært bevisste på å opprettholde og videreutvikle våre kunderelasjoner, ikke bare mot de store kundene som Hydro, Statoil, Haukeland Sykehus, Vital Forsikring og Rieber, men i hele markedet. Vår suksess avhenger av god oppfølging mot eksisterende kunder, pluss at vi i tillegg må følge svært godt med i fremtidige planer for utbygging. Jo tidligere vi får kjennskap til nye prosjekter, desto Nye lokaler: - Vi trengte nye lokaler, og vi kan vel si at vi her har havnet midt i grøtfatet, sier regionleder Svein-Erik Berntzen her utenfor Nordias Bergen-kontor i det tidligere «Utrustningsbygget» ved Bergens Mek. Verksted i Solheimsviken. bedre forberedt er vi. - Opplever Bergen en del av den nasjonale byggeboomen? - Egentlig ikke. Selv om alle i byggebransjen har nok å gjøre, og kapasiteten er fullt utnyttet, preges ikke Bergen av byggekraner for tiden. Fordi utleieprisene på sentrumsnære lokaler har holdt seg stabilt lavere, og i en helt annen prisklassen enn for eksempel i Oslo, avspeiles det noe i etterspørselen etter rehabilitering. Nå er det markedet for nybygg som dominerer. Ikke minst gjelder det de omfattende utbyggingsplanene i Solheimsviken. I tillegg skal det bygges et nytt Statens Hus, og vi er i god dialog med entreprenøren allerede. Strategisk sett har Nordia, som desidert ledende i sin bransje, posisjonert seg godt i Bergen. Derimot er Berntzen mer bekymret over rekrutteringen av montører. I 10 år hadde Nordia en stabil gjeng på 15-16 mann. Nå er antallet 25, men de trenger flere. - Paradoksalt nok er det lettere å få tak i siviløkonomer og ingeniører enn snekkere og tømrere. Det gjør ikke situasjonen enklere at myndighetene signaliserer usikkerhet gjennom skoleverket når det gjelder framtidig behov for rekruttering innen bygningsfag. Dette er vår fremst utfordring akkurat nå, sier Berntzen. En landsomfattende annonsekampanje etter tømrere og snekkere har imidlertid gitt resultater. «Heng termodressen i skapet for vinteren, og finn deg heller en plass Skreddersøm: Arkitekt Jon Matland ved Nordias Bergen-kontor, er en av flere arkitekter som nå ansettes i Nordia for å skreddersy helhetlige løsninger i dialog med kundene. inne i varmen. For nå har vi i Nordia behov for flere medarbeidere til montering av våre systemprodukter», het det i vinterutgaven. I begynnelsen av juni gikk sommerannonsen ut, hvor Nordia søkte etter «hete og arbeidsvillige tømrere og snekkere. Glem stekende hete, solbrenthet, tørste og myggstikk. Finn deg heller en innendørs arbeidsplass». Vinterutgaven gikk på «sirk»mellom regionkontorene, og responsen var formidabel. Første gang annonsen gikk i trykken, i seks aviser i fylkene Vestfold, Buskerud og Telemark, fikk man over 100 henvendelser! 3. juni gikk sommerutgaven ut i avisen Bergens Tidende. - Disse annonsene har helt klart hatt appell. Vi er nødt til å tenke utradisjonelt for å få innpass i arbeidsmarkedet som mer og mer styres av tilbud og etterspørsel, og som stadig lokker med bedre betingelser. Vi tilbyr god lønn, en trygg arbeidsplass, et trivelig arbeidsmiljø, gode pensjonsordninger og sosiale goder, sier avdelingsleder Svein Erik Berntzen. Nordia- strategically located in Bergen. Moelven`s producer and supplier of interior-systems for business premises, Nordia AS, have a network of area and sales offices stretching from Kristiansand in the south to Tromsø in the north. The Bergen office has recently been relocated to new premises in Solheimsviken, Bergen's premier site for major business developments. "We needed new premises and our choice of this location was a clear tactical move. Being able to share large premises with a number of other businesses has resulted in a number of commissions, not to mention the considerable synergy effects," says Regional Manager Svein-Erik Berntzen. 22 23

KONGEBESØKET Hans Majestet Kong Harald V åpnet Moelvens fabrikk i Kolpino KONGEBESØKET Kolpino/St.Petersburg: «Program for åpningen av OOO Moelven Energos trevarefabrikk i Kolpino, torsdag 28. mai 1998. Klokken 11.19-11.24: Militærorkesteret spiller. Klokken 11.20-11.23: H.M Kongen ankommer, stiger ut og ønskes velkommen», stod det i programmets innledning. Som skrevet, så gjort. Faktisk litt før Hans Majestet var anmeldt, hørte vi drønnet av motorsyklene foran i kortesjen passere forbi porten til Moelven Energo OOO. Like etter svinget den svarte limousinen inn den samme porten, og stoppet på nøyaktig anvist plass. Ut steg en smilende og opplagt Kong Harald V, og ble ønsket velkommen av Moelvens konsernsjef Frode Alhaug, styreformann i Moelven Industrier ASA, Bjarne Gulvik, direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS, direktør Frode Hauen i OOO Moelven Energo og representanter for partnerne European Bank (EBRD) og Energomastroi. Og militærorkesteret spilte. En blid og opplagt Kong Harald V åpnet Moelvens fabrikk i Kolpino. Her sammen med (t.v.) styreformann i Moelven, Bjarne Gulvik, og (t.h.) Konsernsjef Frode Alhaug. Vi er i sentrum av St.Petersburg. Det er tidlig morgen. Dagen møter oss med knallblå himmel mellom historiske, monumentale bygninger. Vannpyttene på fortauet er restene av enda tidligere morgentimers rengjøring. Den rolige, avslappende atmosfæren fra dagen i forveien er avløst av en småhektisk tone. Til og med den ellers så striglede og symmetriske snurrebarten til Frode Hauen, er en smule ute av kurs. Alt blir dobbeltsjekket. Blir alle hentet? Hvem gjør hva hvis..? Det smeller i bildørene, og så er to biler på hjul gjennom byen, tar en u-sving over hovedgaten Nevsky, og stopper noe overmodig ved politisperringen foran innkjøringen til Grand Hotel. En politibrem knakker på bilruta, og trenger ikke si noe mer. Vi flytter oss, så klart. Så klart. Vi skal bare hente noen, skjønner du. Langs Kongens rute ut av St.Petersburg står de oppstilt ved hvert eneste kryss - politi, militærpoliti, soldater. Gatene er ryddet. Fotgjengerfelt er nymalt, gressplener er nytrimmet, bed er luket. Blomstene blomstrer. Men innbyggerne - vet de at den norske Kongen og Dronningen er i byen? Sikkert mange, men slett ikke alle. Det kan vi se. Men at de merker at det er noe, det ser vi også. Når så folk i Kolpino en konge sist? Aldri - for byen er ikke så gammel. Når får Kolpino kongebesøk neste gang? Sannsynligvis aldri mer. Ikke rart at guvernøren sammenkalte alle sine undersåtter i kommuneadministrasjonen og forlangte orden og disiplin i rekkene da klarsignalet kom fra Det Kongelige norske Utenriksdepartementet om at den norske Kongen ville åpne den nye trevarefabrikken til Moelven under sitt offisielle statsbesøk i Russland. Dagen før ble fasader malt, overbygde bussholdeplasser ikke bare spylt, men vasket og malt, busker frisert, planter plantet, fotgjengerfelt merket, gater og veier utbedret og asfaltert. Ikke siden 70.000 ansatte gikk ut og inn portene ved byens våpenfabrikk, hadde så mange mennesker vært i arbeid på en og samme dag, på ett og samme sted. Føderale midler i anledning Kongens besøk bød på en enestående anledning til å få fiffet opp deler av byen. Men hvordan skulle de rekke det? De rakk det. Dagen etter stod soldater og politi i stram giv akt for hver hundre meter langs den nystrøkne, og delvis ombygde traseen gjennom sentrum av Kolpino og ut til fabrikken, da kortesjen med Hans Majestet Kong Harald V feiet gjennom landskapet. Om det var noen av innbyggerne som skimtet den norske Kongen bak de mørke vindusglassene? Neppe. Men et skue var det likevel. En blid og opplagt monark steg ut av bilen inne på fabrikkområdet, hvor vertskapet med konsernsjef Frode Alhaug i spissen stod klar til å ta i mot det celebre besøket. Etter at hender var trykket, og smil utvekslet, ønsket to fargerike, unge kvinner Kongen velkommen med brød og salt i et linklede - slik gammel russisk tradisjon er ved høytidelige anledninger. Deretter ruslet følget ned til selve fabrikkbygningen med et haleheng av fotografer, TV-team og journalister etter seg. «Deres Majestet, eksellenser, ærede gjester», åpnet styreformann Bjarne Gulvik, godt assistert av tolk Vera Diakonova i OOO Moelven Nor East, sin velkomsttale hvor han uttrykte stor glede over å ønske velkommen til den offisielle åpningen av trevarefabrikken OOO Moelven Energo. 24 25

Limtregruppen KONGEBESØKET KONGEBESØKET Hans Majestet Kong Harald V, (t.v) Styreformann i Moelven, Bjarne Gulvik, og (t.h.) Konsernsjef Frode Alhaug bivåner russisk folkedans med stor interesse. Hilsningen ble etterfulgt av tale ved guvernøren i Kolpino, Vladimir Koposov. Han uttrykte sin stolthet på vegne av byen, hilste fra innbyggerne og ønsket lykke til med produksjonen. «Deres Høyeste Majestet! Hjertelig velkommen til vårt gamle Isjora land! Vi føler oss smigret ved Deres besøk, særlig fordi at dette besøket er det første besøket av Norges konge til Russland i vår felles historie. At De hedrer ved Deres nærvær en liten, etter russisk målestokk, bedrift, vil vi huske lenge. Vi håper at denne fabrikkens start vil bli et slags symbol på videreutvikling av vennlige forhold mellom våre land», sa han. Dermed var det klart for oppstart. Med konsernsjef Frode Alhaug som kyndig veileder, trykket Kongen på de rette knappene, TV-kameraene surret, blitzene blinket, og maskinene var igang. Moelvens trevarefabrikk, og konsernets første industrielle etablering i Russland, var åpnet. For Leif Einar Moen i Moelven Engineering var de neste sekundene både de korteste og de lengste i hans liv så langt, øyeblikk han kommer til å huske lenge etter flere uker med montasjearbeid. «Det gikk så fort alt sammen», sa han som fikk oppleve å håndhilse på Kongen. Ute skinte maisola om mulig enda mer. Om det var den eller de vakre unge kvinnene i folkedansgruppa som blendet det celebre følget mest, skal vi ikke spekulere i. Men Kongen og hans vertskap tok seg øyensynlig god tid, der de omkranset av koketterende, dansende og syngende russerinner, ble fulgt opp til det nyoppussede administrasjonsbygget, hvor de smakfulle koldtbordene var pyntet med fingerspitzgefühl og utstyrt i beste russiske tradisjon. Om det var av pur glede, ren improvisasjon eller innstudert løssluppenhet, skal være usagt. Men mens Kongen ble bespist, fikk overrakt to håndmalte, russiske vaser med portrett av seg selv og Dronningen, skrev sin signatur «Harald V» i besøksboken som den første gjest, fikk anledning til å samtale med Moelvens folk og høre hvilke erfaringer som er gjort i Russland, fortsatte folkedansgruppa å sjarmere. Til og med militærorkesteret smeltet, lot militærmarsjer være militærmarsjer, og svingte opp med rock n roll. Så var den tilmålte, og litt uvirkelige tid over. Kongen kom ut til den ventende bilen, takket vertskapet, vinket farvel og forsvant. Et historisk øyeblikk der og da var med ett blitt historie. Sakte, men sikkert oppløste begivenheten seg. Og da vi forlot fabrikkområdet denne ettermiddagen, hadde tilværelsen i byen Kolpino igjen vendt tilbake til virkeligheten. Familien på fire syklet fredelig langs veien hvor det for noen timer tilbake hadde stått oppstilt soldater og politi med hundre meters mellomrom. Igjen var bilvasken med slange og kost igang langs elven som renner forbi. En Konge hadde vært på besøk. Og eieren kunne igjen skimte fargen på bilen sin. «Hans Majestet uttrykte oppriktig glede over den vakre og hyggelige rammen rundt selve mottakelsen. I tillegg er Hans Majestet også svært opptatt av hva norsk industri og næringsliv får til i utlandet. For oss i Moelven var dette en hedersbevisning, et historisk øyeblikk og en viktig inspirasjon i arbeidet framover», sa en meget fornøyd konsernsjef etterpå. «Jeg tror vi har grunn til å være aldri så lite stolte av oss selv», var Frode Hauens korte, men likevel så tilfredse oppsummering av en utrolig begivenhetsrik dag etter mange ukers og døgns intense forberedelser. For å komme med aldri så lite selvskryt, tillater vi oss å låne metaforen som forfatter og journalist Arne Schouen i sin tid innførte; nemlig terningen. Vi våger den ubeskjedne påstanden at gjennomføringen stod til terningkast 7! Eller for å sitere kommentarer som falt da det hele var over: «Strålende». «Dere får det virkelig til». «Bedre Moelven-reklame kunne dere ikke fått». Fakta om OOO Moelven Energo OOO Moelven Energo er lokalisert i tidligere industrilokaler i forstaden Kolpino cirka 30 kilometer sør for St.Petersburg. Selskapet skal produsere interiørpaneler og foredlede trevarer beregnet på det russiske markedet og eksportmarkedet. Bak opprettelsen av OOO Moelven Energo står det russiske entreprenørselskapet Energomastroi, Europaen Bank of Reconstruction and Development (EBRD), representert ved Quadriga St.Petersburg and Leningrad Region, Regional Venture found, og Moelven Nor East AS. Partene i dette joint venture selskapet har til sammen investert 4,75 millioner USD. Selskapet har i dag 25 ansatte, alle russere, med unntak av direktør Frode Hauen og fabrikksjef Torbjørn Brevig. I prognosene legger man opp til en produksjon fra og med 1999 på mellom 12.000 og 14.000 kubikkmeter foredlede trevarer. King Harald opens Moelven factory During the royal couple's official state visit in Russia, H.M. King Harald V performed the opening of Moelven's wood processing factory OOO Moelven Energo in Kolpino outside of St. Petersburg. Magnificent spring weather, a colourful folk dance troup and a well-drilled military orchestra served as the backdrop for an upbeat and positive monarch who arrived in Kolpino at 11.20hrs on 28 May. "This was truly an honour and a historic moment," said President and CEO Frode Alhaug of Moelven Industrier ASA. 26 27

Moelven-konsernet Moelven-konsernet Moelven markerte seg under statsbesøket i Russland Moskva/St.Petersburg: Med statsråd Lars Sponheim i Nærings- og Handelsdepartementet og den russiske visehandelsministeren til stede, undertegnet Moelven avtale med det russiske selskapet OAO Centrakademstroy under Kongeparets offisielle statsbesøk i Russland. Partenes avtale går ut på å danne et selskap for markedsføring og industriell produksjon av småhusbebyggelse og anleggsrigger med etablering i Pushchino i Moskva-regionen. - Ved siden av Hans Majestet Kong Haralds åpning av Moelvens fabrikk i Kolpino, var dette utvilsomt et høydepunkt for Moelven under det offiselle statsbesøket, sier direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS. - Moelven markerte seg så absolutt under statsbesøket. Jeg tror ikke det er å ta for hardt i å påstå at vi fikk maksimal oppmerksomhet i de norske og russiske mediene, sier Slåttsveen, og fortsetter: - Etableringen av fabrikken i Kolpino er den første industrielle oppfølgingen av tømmerimporten vi startet i Russland for fem år siden. Vi har tilført lokalsamfunn viktige inntekter, og bidratt med avgjørende finansielle midler gjennom fem avvirkningssesonger. Dette er effekter som myndighetene legger merke til. Byggingen av offisersboligene i Inspirasjon: - Kongens åpning i Kolpino, i forbindelse med statsbesøket i mai, har vært en viktig inspirasjon i arbeidet framover, sier direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS. Luga, som var en gave fra den norske stat til den russiske føderasjonen, var for oss et viktig steg videre, på flere måter. At Kongen åpnet Moelvens fabrikk i Kolpino, hadde en vesentlig signaleffekt for Moelvens satsning i Russland. - Kongebesøket var en viktig inspirasjons- og motivasjonsfaktor for de ansatte og ledelsen, blant annet fordi det satte et visst press på oss. Dessuten visste vi at med så mye oppmerksomhet rettet mot oss, ville det stille enda strengere krav til standarden på det vi hadde gjort. Vi ville vise fram et tidsmessig industrianlegg i Russland som vi kunne være stolte av. Og det mener jeg vi oppnådde, sier Slåttsveen som for øvrig var imponert og stolt over måten dagen ble avviklet på. - Kongens besøk i Kolpino har skapt en betydelig entusiasme, både hos de lokale myndighetene, det offisielle Russland, hos våre partnere og kontakter, og ikke minst også blant de som representerer de internasjonale finansinstitusjonene, mener Slåttsveen. Under næringslivsseminaret som ble arrangert i Moskva under statsbesøket, hvor Slåttsveen og Haumann Sund stod for Moelvens foredrag, nølte ikke Slåttsveen med å peke på at ikke alt er like enkelt å få til: - Det er et tankekors at vi i en teknologibasert satsning må slite med et byråkratisk registreringsapparat, tollsystemer og skatteregler som ikke fremmer utenlandsk investeringsengasjement. Skatt på eiendeler og omsetning og regler som hindrer fradrag for en rekke driftsutgifter bør endres, slik at russisk og utenlandsk kapital i større grad investeres i Russland. Det virker ikke logisk å beskatte produksjonsutstyret som skal produsere de varene landet trenger, sa Slåttsveen. Slåttsveen trakk også fram erfaringer ved gjennomføringen av Lugaprosjektet, hvor han roste russiske På russisk: Den russiske versjonen av pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med Moelvens avtale om å danne et selskap for markedsføring og industriell produksjon av småhusbebyggelse og anleggsrigger i Russland. Modulproduksjon: Gjennom etableringen av selskapet Moelven CAS skal Moelven i første omgang bistå med kunnskap og produksjonsutstyr for produksjon av bygningselementer og moduler i tre. samarbeidspartnere for utmerket arbeid. - Det eneste problemet av betydning i Luga-prosjektet, var det russiske tollsystemets saksbehandling vedrørende såkalt fri innførsel av varer. Sendrektighet i dette systemet medførte halvannen måneds stopp på byggeplassen, opplyste han. Slåttsveen var også svært konkret med hensyn til mangler og hvilke framskritt som er gjort i det forretningsmessige og industrielle samarbeidet så langt. - Kort oppsummert; hva kom ut av seminaret? - For Moelvens del fikk vi satt fokus på våre erfaringer. Etter responsen og dømme satte både russiske og norske deltakere pris på vår åpenhet omkring de praktiske sidene ved dette. Dessuten fikk vi profilert konsernet, våre produkter - ikke minst limtre, på en svært positiv måte. På samme måte som Kongens åpning av fabrikken i Kolpino var utmerket timing for konsernet, kunne heller ikke Moelvens «signing ceremony» umiddelbart etter at den kongelige delen av seminaret var over, funnet sted under bedre omstendigheter. Selskapet Moelven CAS dannes i utgangspunktet som et joint-venture mellom det russiske industriselskapet OAO Centrakademstroy, et selskap innen det betydelige russiske konsernet Rosprom Yukos, og Moelven Nor East AS som er ansvarlig for Moelven-konsernets aktiviteter i Russland. Gjennom to rettede emisjoner mot henholdsvis Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) og European Bank of Reconstruction and Development (EBRD), skal de fire partnerne etter intensjonen inneha 25 prosent hver av selskapet i løpet av januar 1999. Over en to års periode vil partene samlet investere i overkant av fem millioner USD. - Etableringen av selskapet Moelven CAS representerer en naturlig videreutvikling av vårt industrielle engasjement i Russland med basis i vår øvrige kompetanse, sier Slåttsveen. Markedet for produksjon av småhusbebyggelse og anleggsrigger er naturlig nok konsentrert rundt de store, russiske byene, i første rekke Moskva og St.Petersburg. - Det er allerede et høyt aktivitetsnivå innenfor byggebransjen, og etterspørsel etter boliger, skoler, barnehager, enklere hoteller og moteller, kontorbygg og midlertidige innkvarteringsenheter vil utvilsomt vokse etterhvert. Moelven skal i første omgang bistå med kunnskap og produksjonsutstyr for produksjon av bygningselementer og moduler i tre. For å teste markedet setter vi først i gang med et demonstrasjonsprosjekt sentralt i Moskva. Hensikten er å åpne markedskanalene både på boligmarkedet i Moskva-området, og rette oss inn mot det midlertidige innkvarteringsbehovet, i første rekke innenfor oljesektoren, sier direktør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor East AS. Official visit gives good publicity for Moelven In addition to H.M. King Harald opening Moelven's new wood working factory OOO Moelven Energo, Moelven also received good publicity from the "Signing Ceremony" which was held during the business seminar in Moscow with Norwegian Minister of Business and Industry Lars Sponheim and the Russian deputy Minister of Commerce in attendance. The agreement that was signed with the Russian industrial company OAO Centrakademstroy a company in the important Russian group Rosprom Yukos involves the establishment of the company Moelven CAS. This company will be based in Pushchino (Moscow region) and will be responsible for the marketing and industrial production of small houses and industrial rigs. 28 29

Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Langt samarbeid: De har samarbeidet om 32 MacDonaldsrestauranter i Norge, prosjektsjef i MacDonalds, Norge, Halfdan Wennevold, og prosjektleder Egil Hagen i Moelven Engineering, her i fast-food-kjedens siste tilskudd, nederst på Karl Johan. Moelven Engineering har aldri hatt mer å gjøre Moelv: For 10 år siden utgjorde elektromontasje, mekanisk virksomhet og bygg de tekniske staber i den tidligere Moelven Bygg Gruppen. Da boligmarkedet kollapset, la nøkkelpersoner fram et forslag til selskapsdannelse, og ba om å få stå på egne ben. I dag er Moelven Engineering AS det selskapet i Moelven som opplever den største veksten for tiden. Fra 1997 til 1998 øker omsetningen med 50 prosent, fra 80 til 120 millioner kroner. Store elektro-oppdrag i Oslo-området og den betydelige ombyggingen av Anderkværn Industriområde i Moelv, samt stabil høy aktivitet i mekanisk avdeling, gjør at selskapet det siste året har måttet utvide arbeidsstokken fra 90 til 115 ansatte. Store i Oslo: Elektroavdelingen i Moelven Engineering har i løpet av de to siste årene etablert seg som en betydelig el-installatør i Oslo. Her foran den foreløpige siste MacDonalds-restauranten på Karl Johan i Oslo. Vi har nettopp ansatt sju mann i byggavdelingen, -to tømrere, to hjelpearbeidere, to lærlinger og en sivilingeniør. På elektrosiden har vi ansatt prosjektingeniør ved avdelingskontoret i Oslo, en DAK-ingeniør i Moelv og en prosjektsekretær, samt ytterligere seks elektromontører. Videre har vi styrket økonomisiden i selskapet med å ansette ny økonomisjef etter Alf Lindberg som ønsket å gå over i annen stilling i selskapet, sier Geir Haugersveen. Moelven Engineering AS har nå 115 ansatte når alle nye stillinger er besatt. En vesentlig grunn til selskapets vekst på byggsiden, er avtalen som ble inngått i slutten av mars mellom Hägglunds Moelv, SIVA (Selskapet for industrivekst) og Moelven Industrier ASA som innebærer at det skal investeres 80 millioner kroner i bygninger, maskiner og utstyr på Anderkværn Industriområde i Moelv. I avtalen inngår en leiekontrakt på 15 år mellom Hägglunds Moelv og det nystiftede selskapet SIVA Moelv Næringspark AS. - Gjennom denne avtalen opprettholdes et industrielt tyngdepunkt i Moelv, sier prosjektdirektør Svend Strand i Moelven Industrier ASA, som hadde ansvaret for å fremforhandle avtalen. Hägglunds Moelv produserer teknisk utstyr til militæret, og har ekspandert kraftig de siste årene. Selskapet vurderte flere utbyggingsalternativer, blant annet Rudshøgda Næringspark. At valget til slutt falt på Anderkværn, innebærer at de sterke og lange industrielle tradisjonene som er knyttet til dette området føres videre. Det var nettopp på Anderkværn at «Aktieselskabet Moelven Brug» startet sin virksomhet i 1899. Den 15-årige avtalen dreier seg om leie av 11.220 kvadratmeter produksjons-, lager- og kontorlokaler, 18.000 kvadratmeter uteareale og 5.500 kvadratmeter testområde. Utleie- og utbyggingsselskapet SIVA Moelv Næringspark AS skal bygge nye produksjonslokaler og kon- Har lagt på seg: Geir Haugersveen kom til Moelven som en slank herremann. Men han har hatt en tendens til å «legge på seg» i det siste, om enn bare i overført betydning. Bare siden i fjor har selskapet økt sin omsetning med 50 prosent. torbygg, og i tillegg skal man ruste opp eksisterende bygningsmasse. Bak selskapet SIVA Moelv Næringspark står SIVA med en eierandel på 60 prosent, og Moelven Industrier ASA med 40 prosent. Selskapet har kjøpt eiendommen av Moelven Industrier ASA, og vil med dette bli en betydelig eiendomsaktør i Moelv. Totalentreprisen for utbyggingen er tildelt Moelven Engineering AS, og er det største enkeltprosjektet som selskapet har hatt som totalentreprise noensinne. Prosjektet er det største byggeoppdraget i Moelv på svært lenge. Samlet skal det investeres 80 millioner kroner medregnet kjøp av maskiner og utstyr, forteller Haugersveen Byggearbeidene startet i april, og både den nye produksjonshallen og de rehabiliterte industrilokalene skal står ferdig 1. november. Kontorlokalene skal være innflyttingsklare til påske 1999. - Det er mange brikker som skal falle på plass i et så stort puslespill, mange underentrepriser som skal overlappe hverandre samtidig som vi holder framdriften oppe. Men vi er i Nok å gjøre: Magnar Stalsberg, John Håkensveen og Frank Ove Hagen i byggavdelingen har travle dager med ombyggingen av Anderkværn Industriområde. rute, forsikrer byggesjef Arnfinn Bakke, prosjektleder Ivar Aalerud og formann Arne Øversveen. Også elektroavdelingen har mye vind i seilene. På oppdrag fra Bøhler Entreprenør AS i Oslo skal Moelven Engineering AS levere alt i el-installasjoner i forbindelse med rehabilitering av 57.000 kvadratmeter i Storebrands tidligere kontorer i Oslo. Denne ordren er, medregnet opsjoner, verdt snaut 40 millioner kroner, og er avdelingens største enkeltoppdrag noensinne. I tillegg har el-avdelingen fått et tilsvarende oppdrag i forbindelse med varehuskjeden Steen & Strøms ombygging av den gamle «Børsen» i Drammen. Jobben er priset til seks millioner kroner. Disse oppdragene viser at Moelven Engineering for alvor har etablert seg som en betydelig el-installatør i Osloregionen. Av avdelingens 52 montører, jobber nå 45 i Oslo hver dag. 13 av dem er innleide montører. - Vi har aldri vært i nærheten av å ha så mye å gjøre som nå. Vi holder fortsatt på med Stovner Kjøpesenter, vi har vært med å bygge 32 av MacDonalds i alt 44 restauranter i Norge, og vi har mange oppdrag for Moelven Hako, sier en fornøyd elektrosjef, Geir Bjørke. Også kundene er tilfreds: - Moelven scorer på høy tilpasningsdyktighet og fleksibilitet. Vår svært komprimerte byggetid medfører høy stressfaktor som disse gutta tackler meget godt. Vi opplever forsvinnende lite rusk i maskineriet, sier prosjektsjef i MacDonalds, 30 31

Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Norge, Halfdan Wennevold, to timer før åpningen av MacDonaldsrestauranten nederst på Karl Johan, vis-a-vis Sentralbanestasjonen. Det som nå gjenstår, i følge Wennevold, er å utvikle mer miljøvennlige løsninger og tekniske installasjoner i samarbeid med Moelven Engineering. - Både for å bli mer kostnadseffektive og mer miljøbevisste, sier han. Mekanisk: Mekanisk avdeling i Moelven Engineering har blant annet hatt ansvaret for montasje av sag- og høvleriutstyret til Moelvens trevarefabrikk i Russland. Leif Einar Moen justerer anlegget før oppstart Mekanisk avdeling, som teller 28 mann, har vokst jevnt og trutt under kyndig ledelse av Arne Wikran. De var blant annet ansvarlig for montasje av sag- og høvelutstyr i Moelvens nye fabrikk; OOO Moelven Energo i Kolpino i Russland. Siden april har de arbeidet med et nytt lamelllager til Moelven Töreboda Limträ AB som monteres i sommer. I tillegg har de laget en spesialkonstruert presse for den norske skiprodusenten Madshus. Parallelt har selskapet faste oppdrag for Raufoss Automotive, Bjørklund & Sønn og NOPO (Norsk Potetindustri på Gjøvik). - Vi har vært fullbooket lenge, og har sett oss nødt til utsette flere oppdrag. Det er jo rett og slett et luksusproblem, sier Arne Wikran som berømmer avdelingen for god stå-påinnsats. Steady increase in engineering contracts Ten years ago, electrical fitting, mechanical work and construction made up the technical departments in the former Moelven Bygg group. When the construction market collapsed, key personnel proposed to establish a company consisting solely of the abovementioned departments. Today, Moelven Engineering AS is the company in the Moelven group experiencing the strongest growth. From 1997 to 1998, turnover increased by 50 percent, from NOK 80 to 120 million, and the company has in the last year had to expand its workforce from 90 to 115 employees. Hovedentreprenører: Byggavdelingen, her representert ved formann Arne Øversveen (t.v.), byggesjef Arnfinn Bakke, prosjektleder Ivar Aalerud og direktør Geir Haugersveen, har tatt på seg totalentreprisen for ombygging av Anderkværn Industriområde i Moelv. The construction division has been awarded the main contract for upgrading the Anderkværn industrial area in Moelv, where NOK 80 million is being invested in new construction and alterations. This spring, the electro-department signed its largest single order ever, NOK 40 million, and among its regular customers is the MacDonalds fast-food chain. The mechanical department has contracts with the ski factory Madshus, and was responsible for rebuilding Moelven's new factory in Russia. De har 550 års ansiennitet pensjonistklubb en knallsuksess Moelv: Stappfulle av sjølironi som de er, kaller de seg bare for «Hako Prostata» - gamlegutta i Moelven Hako AS. Hver første mandag i måneden samles de i kantina på sin gamle arbeidsplass. - Mest for å drekke kaffe og ljuge litt, sier Per Skaugen med et lurt glimt. Per er den av pensjonistene som har lengst fartstid som brakkeprodusent. I 46 år har han snerket moduler - med et smil. Til sammen er de 16-18 mann med 550 års ansiennitet! - Jo, det har vært en alle tiders arbeidsplass, stemmer de andre i. De syntes det var for ille at det gode kameratskapet bare skulle gå over i historien og dø stille hen. Derfor pensjonistklubben. - Nå har vi jo all verdens tid. Det skulle bare mangle at vi ikke brukte en del av all fritida vår på gamle, gode arbeidskamerater? Du vet det er ikke bare enkelt å bryte av et mangeårig vennskap. Bedriften skal ha takk for at de tok dette initiativet. Takken går i første rekke til May Rusten og klubbleder Bjørn Solberg 550 års ansiennitet: Pensjonisklubben i Moelven Hako stortrives i eget selskap og sammen med May Rusten og klubbleder Bjørn Solberg Antonsen (i midten). Antonsen. De fant ut at det måtte gjøres noe for å samle gamlegutta. I fjor høst var de i gang. - Vi bare begynte å møte opp. Vi er jo billige i drift, så bare vi får litt kaffe og en kakebit, er alt i skjønneste orden. Og det sørger May for. Hu skulle hatt en alvorlig stor bukett med roser. Ja, forresten vi har fått et par kortstokker også, men dem har vi ikke fått tid til å bruke ennå. Her er det nok av skrytepaver som enten har vært»på fisjing» eller bare er notoriske skrønemakere, forteller Leif Ulven med et lurt glimt. Og nå har gutteklubben planene klare: I løpet av september skal de på utflukt til Rømåsen ved Sjusjøen - med damer. For å finansiere herligheten har de satt i gang loddsalg, med rødvin som premier til de heldige vinnerne. - Penga kan vi jo låne ut til bedriften - til stiv rente! Nei, du skal se vi setter i gang og bygger vårt eget sted. Vi kan jo snekre vi! Pensioners' own social club. The "prefab joiners" consist of some 15-20 pensioners from Moelven`s construction-module company, Moelven Hako AS. Together they represent a seniority of around 550 years. They have now formed their own pensioners social club and take great satisfaction in meeting the first Monday of each month. As Per Skaugen, who is club senior with 46 years service, puts it: "we pensioners have plenty of spare time and its not asking too much to use some of it on our old work-mates." 32 33

Bygg og Prosjekt Bygg og Prosjekt Byggmodul nummer 50.000 til storkunden Selmer ASA Moelv: 6. mai ble byggmodul nummer 50.000 kjørt ut fra fabrikken til Moelven Hako AS i Moelv. - Dette er en milepæl for produksjon av byggmoduler i Moelven Hako s historie, sa direktør Bjørn Willanger da han kunne overrekke byggmodul nummer 50.000, for anledningen utstyrt med rød silkesløyfe, til en av sine største kunder gjennom mange år - Selmer ASA. Siden Moelven startet produksjon av «brakke» i 1955, har konseptet byggmoduler vært gjennom store forandringer og tilpasninger til nye bruksområder. Tidligere var «brakke» gjerne forbeholdt anleggsbransjen. - I dag leverer vi byggmoduler til alt fra høystandard hotellrom til barnehager, skoler, eldre- og omsorgsboliger, kontorer, sykehuspaviljonger og anleggsrigger, fortalte Willanger til inviterte kunder, alle ansatte og den lokale pressen. Modul-sjefen kunne ikke styre seg for ikke å benytte anledningen til et aldri så lite humørfylt stikk til Yngvar Filberg fra Selmer ASA, som mottok jubileumsmodulen på vegne av sitt selskap. - Selmer ASA er en kjempe i norsk byggeindustri, og en av de kundene som vi virkelig setter stor pris på å samarbeide med. Dere setter store krav til kvalitet. Det setter vi pris på, for det er med på å videreutvikle oss som selskap. Kvaliteten mener jeg at vi kan «matche». Det er bare ett problem med dere kunder; dere har altfor profesjonelle innkjøpere som presser prisene våre til det ytterste, sa Bjørn Willanger, og signaliserte Milepæl: - Dette er en milepæl for produksjon av byggmoduler i Moelven Hako s historie, sa direktør Bjørn Willanger til et utvalg kunder, ansatte og pressen da han den 6. mai kunne overrekke byggmodul nummer 50.000 til Selmer ASA. Stor og liten gave: Yngvar Filberg fra Selmer ASA fikk overlevert modul nummer 50.000 i noe uvant innpakning og gave for utmerket samarbeid av direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako AS. indirekte at han i framtida ikke aktet å gi seg uten sverdslag. Filberg på sin side kunne ikke dy seg med å replisere at han nok ville ha både i pose og sekk, både kvalitet og gunstig pris. Men, som han også uttrykte det; - Det viktigste for oss er at vi kan stole på at det vi kjøper har den kvaliteten vi forventer. Vi følger nøye med. Husk: ikke slå spikeren altfor langt inn, karer, sa Filberg og oppnådde humring i rekkene blant de ansatte. Ordresituasjonen ved Moelven Hako AS er i dag svært god. Selskapet forventer å omsette for drøyt 200 millioner kroner inneværende år, og har 150 ansatte, hvorav 120 i produksjonen. - Vi har økt bemanningen med 30 «Brakkebaronen»: Den allestedsnærværende, modulselger i stor stil, Kåre Karlsen i Moelven Hako AS, tok selv fram sin S-tuba og blåste i vei til ære for moduler, gjester, presse og ansatte. prosent i produksjonen siden 1. januar i år. I tillegg har vi også økt produktiviteten, sier Willanger. Medregnet Moelvens øvrige tre byggmodulselskaper Moelven Hako Nord AS i Kirkenes, Moelven Byggsystem AS i Hurdal og Moelven Byggsystem AB i Säffle i Sverige, produserer disse fire selskapene mellom 4000 og 4500 moduler i året. «Musikken» spilte: Deler av Moelv Musikkforening, med Bjørn Ottar Torp og Kåre Karlsen fra Moelven Hako, Odd Olav Solbakken og Martin Fauchald fra Moelven Limtre AS i spissen, sørget for det kunstneriske innslaget. Fra produksjon: 6. mai ble modul nr. 50.000 ved Moelven Hako AS kjørt ut fra fabrikken. Siden Moelven startet produksjon av «brakker» i 1955, har konseptet vært gjennom store forandringer og tilpasninger til nye bruksområder. Module number 50,000! Moelven`s oldest modular-construction factory, Moelven Hako AS, produced its 50,000th module in May. This provided a suitable opportunity for making a little more fuss of the module's purchaser and major client, Selmer ASA. As long ago as 1955, Moelven began production of what were then termed "prefabs". Since then, the construction-module concept has undergone extensive changes and adaptations to new areas of use. Today, the company delivers its modules to hotels, schools, kindergartens, offices, senior citizens and care centres, hospitals and construction sites. 34 35

Innredningsgruppen Bare gode erfaringer med gutta Eneste jente: Marianne Skåla lar seg ikke forundre over at hun er eneste kvinnelige montør i Nordia i Bergen. - Jeg tror ikke på noen fullstendig likestilling mellom kjønnene i yrkeslivet, sier hun. Med i klubbstyret: At Marianne Skåla nylig ble valgt inn i klubbstyret, viser med all tydelighet at hun er akseptert. Klubbformann Hans Johnsen ivret selv for å få en kvinne ansatt. Bergen: Det heter seg at «en svale gjør ingen sommer». Men du verden som det hjelper. Det synes i hvert fall de 25 montørene som jobber ved Nordias regionkontor i Bergen. For dem er byggtekniker og tømrer Marianne Skåla ikke bare en dyktig kollega. Hun skaper også trivsel på jobben. - Jeg tror faktisk at gutta jeg jobber sammen med synes det er trivelig med ei jente blant dem. Jeg føler at jeg blir satt pris på, og det er jo hyggelig. Men på den annen side tror jeg de fleste jenter, enten de har jobber som meg eller sitter i ansvarsfulle stillinger, må prestere minst like mye - og helst bedre enn gutta - for å bli akseptert. Vi har mer å bevise enn dem, sier hun. Selv om vi skriver 1998, er det fremdeles slik at kvinner som Marianne Skåla representerer unntakene i det norske yrkeslivet. Hun er en av to kvinnelige montører av Nordias til sammen 120 montører over hele landet. Foruten regionkontoret i Bergen, er det bare kontoret i Tromsø som har ansatt en kvinnelig montør. - Jo, det stemmer at vi er bare to kvinner, Janita Jakobsen ved Tromsø-kontoret, og jeg. Jeg tror ikke på noen fullstendig likestilling mellom kjønnene i yrkeslivet, i hvert fall ikke innenfor håndverksfagene. Av de tre jentene jeg gikk sammen med på yrkesskolen, er ingen av de tømrere i dag. Men for meg hadde det vært uaktuelt å velge et annet yrke. Det er tømrer jeg er, det er det faget jeg interesserer meg for. Jeg har ikke peiling på hva jeg skulle ha valgt i stedet, sier Marianne. Hun er utdannet byggteknikker, med tre års yrkesskole og to år på teknisk fagskole. Med sju års ansiennitet som tømrer, har Marianne Skåla rukket å skaffe seg en allsidig yrkeserfaring. Hun har vært innom flere bygningsfirmaer, en vindusfabrikk, montert ferdighus i Tyskland og restaurert gamle bygninger for Riksantikvaren. - Jeg må innrømme at jeg har en forkjærlighet for gamle trehus. De har sjel. Derfor var jeg på mange måter skeptisk til å begynne som montør av tre-, gipsvegger og glass. Men på den annen side fristet det å begynne og jobbe i et større selskap som Nordia. Jeg ga meg selv et halvt år. Nå stortrives jeg, sier Marianne som erkjenner at hun er et sosialt vesen, som liker å skifte fra den ene byggeplassen til den andre. - På den måten kommer du deg rundt omkring, du treffer stadig nye folk. Og det hender faktisk at jeg treffer noen andre jenter også. De er stort sett elektrikere. På spørsmål om hva kvinner tilfører arbeidslivet som menn ikke gjør, svarer Marianne: - Vi gjør ting annerledes, tenker annerledes. Det virker som om gutta er for stolte til å be om hjelp. De vil liksom greie alt selv, og bærer seg heller skakke for å få det til. For meg er det mer naturlig å spørre om hjelp eller gå flere ganger. Jeg ser bare muligheter ved at man går sammen og hjelper hverandre. I mange tilfeller er det både mer rasjonelt og det kan gi bedre resultater. Om Nordia som arbeidsplass er Marianne krystallklar; - Nordia er uten tvil det beste selskapet jeg har jobbet i. Her er det ordna forhold, og system på tingene. Det sier jeg ikke for å smigre, jeg mener det, forsikrer hun, og legger til: - Dessuten er det trygt å være en del av et stort konsern som Moelven er, selv om det hadde vært kjekt å få se noe av det Moelven driver med av andre virksomheter. - Som å besøke ett av de mange sagbrukene for eksempel? - Ja, for eksempel. Mens jeg gikk på teknisk fagskole og lærte byggfag, reiste vi på ekskursjon til Hamar hvor vi fikk omvisning i Vikingskipet. Det var helt enormt. Vi ble helt stumme da vi kom inn og fikk se de fantastiske limtrekonstruksjonene! - Hva synes du om at Moelven kjøper det svenske konsernet Westwood og selskapet Notnäs og blir en halv gang større? - Det virker litt fjernt for meg. Jeg har litt vanskelig å se hva det betyr for meg i min daglige jobb. Jeg er mer opptatt av det nære. Etter sommeren begynner Marianne Skåla som service-tekniker. Det innebærer mindre montasje og mer kombinasjon av prosjektering og montasje. Slik sett blir hun mer sin egen kvinne. - Du stiger med andre ord i gradene? - Det er i hvert fall artig å bli satt pris på, svarer den sindige 29-åringen fra Hardanger, nærmere bestemt fra Rosendal i Sunnhordaland (kjent for Baroniet). Siden Marianne gjorde bergenser av seg for sju år siden, har Hardanger-målet måttet vike for Bergens-dialekten. Men det spørs om ikke tilbudet om tomt på farsgarden hjemme i Rosendal frister både den unge tømreren og hennes samboer, som for spenningens (?) skyld er elektriker. Sånt blir det fort eget hus av. Enjoys working with the lads. Amongst Moelven`s 120 fitters in our interior-systems company Nordia, there are two women. Marianne Skåla (29) at the Bergen office is one of them. A Civil Engineering graduate, she commences work as a Service Technician at Nordia after the summer. "I enjoy working with the lads, but as most women working in marginal professions experience, I have to perform at least as efficiently as my male counterparts in order to be accepted. This is a challenge I accept readily, as I wouldn't currently consider any other type of work," she says. 36 37

Limtregruppen Limtregruppen Integrering i Danmark felles salgskontor i Tyskland Avdeling: Moelven Øresø Limtræ AS på Sjælland (bildet), som Moelven kjøpte i 1996, og Moelven LNJ Limtræ AS på Jylland, blir begge avdelinger i det nystiftede Limtræ Danmark A/S hvor Moelven har en eierandel på 40 prosent. Moelv: Moelven Limtregruppen AS undertegnet i mai en avtale om å integrere sine to danske selskaper Moelven LNJ Limtræ AS og Moelven Øresø Limtræ AS med Danmarks største limtrefabrikk, A/S Limtræ Lilleheden, som eies av det danske børsnoterte selskapet ITH AS. Det nye selskapet, bestående av de tre enhetene Lilleheden, LNJ og Øresø, har fått navnet Limtræ Danmark A/S, hvor ITH A/S har 60 prosent og Moelven Limtregruppen AS 40 prosent eierandel. Det nye selskapet blir den største limtreprodusenten i Danmark med en årsomsetning på cirka 270 millioner kroner. Moelven har lenge hatt et aktivt samarbeid med Lilleheden for å utvikle det danske limtremarkedet. Integreringen gjennomføres for å kunne styrke markedsinnsatsen og sikre selskapenes utvikling på det danske limtremarkedet, forklarer administrerende direktør Ola Mørkved Rinnan i Moelven Limtregruppen AS. Ingen av partene har majoritet i styret i Limtræ Danmark A/S, og partene har opsjon på kjøp og salg av aksjer i selskapet. Den gjensidige opsjonen kan imidlertid ikke gjøres gjeldende for 2001. De siste årene har Moelvens limtreselskaper i Danmark ikke tilfredsstilt krav til lønnsomhet. Forklaringen på dette er dels meget svake priser på det tyske markedet, hvor selskapene har hatt 70 prosent av salget. Rinnan understreker at partenes intensjoner, foruten å iverksette sterkere tiltak i det Dansk løsning: - Løsningen på dårlig lønnsomhet ved de danske limtrefabrikkene er opprettelsen av Limtræ Danmark A/S i samarbeid med Danmarks største limtrefabrikk, A/S Limtræ Lilleheden, mener administrerende direktør Ola Mørkved Rinnan i Moelven Limtregruppen. danske limtremarkedet, er å effektivisere drift og organisasjon i Danmark. - Det er vår strategi til en hver tid å satse i de markedene hvor vi har fortrinn. Vår integrering med Lilleheden i Danmark blir en god løsning for Moelven. Gjennom det nye selskapet skaffer vi oss 40 prosent eierinteresser i en dansk limtreproduksjon med større lønnsomhetspotensiale, samtidig som det nye selskapet samlet vil styrke limtre som byggmateriale i det danske markedet, sier han. Erfaringen med Limtræ DanmarkA/S så langt, er i følge Rinnan gode. Reaksjonene i markedet har også vært positive. - Vi har fått til et godt samarbeid. I stedet for å slåss mot hverandre i markedet, får vi nå fokus på å utvikle potensialet i selskapene. På årsbasis tror jeg vi har et innsparingspotensiale i størrelesesorden 10 millioner kroner ved at vi blant annet kan samkjøre flere funksjoner. Dermed vil vi oppnå bedre produktivitet, og redusere administrasjonskostnadene. Etableringen av det nye selskapet sammen med ITH A/S i Danmark innebærer i følge Rinnan ingen endring i Moelvens internasjonale satsning på limtremarkedet. - Vår posisjon i det tyske markedet opprettholdes gjennom avtalen som Moelven Limtregruppen AS har inngått med Limtræ Danmark A/S om å selge 50 prosent av limtregruppens salgsselskap i Walsrode i Tyskland, opplyser Rinnan. Selskapet skifter med dette navn fra Moelven Holzleimbau GmbH til Moelven-Lillehede GmbH. Rinnan forklarer delingen av selskapet slik: Deling i Tyskland: Partene i Limtræ Danmark A/S har blitt enige om å samordne salget i Tyskland gjennom selskapet Moelven Lilleheden GmbH, med tanke på standard rette bjelker. - Bakgrunnen for denne avtalen er at vi i forbindelse med sammenslåingen av de to selskapene Moelven LNJ Limtræ AS og Moelven Øresø Limtræ AS med Limtræ Lilleheden, og dannelsen av det nye selskapet Dansk Limtræ AS, ville ha splittet opp salgsselskapet i Tyskland, slik at Moelven Limtre AS og Moelven Töreboda Limträ AB tok en del, Limtræ Danmark A/S en annen. En slik deling i segmenter ville ha fjernet noe av de synergieffektene mellom prosjekt- og kommisjonshandel på den ene siden, og industri- og standardsegmentet på den andre. Partene tror at et samlet salgsselskap vil ha mer konkurransekraft i markedet. Gjennom opprettelsen av Moelven- Lilleheden GmbH vil Moelven Limtregruppen og Limtræ Danmark A/S innlede en felles salgsinnsats i det tyske markedet. Det skal tjene selskapene bedre enn om vi hadde fortsatt hver for oss, sier Rinnan. Danish Glulam merger In May, Moelven Limtregruppen AS signed an agreement about merging its two Danish companies Moelven LNJ Limtræ AS and Moelven Øresø Limtræ AS with Denmark's largest glulam factory, A/S Limtræ Lilleheden, which is owned by the Danish public company ITH AS. The new company, consisting of the three units Lilleheden, LNJ and Øresø, have been given the name Limtræ Danmark A/S -- ITH A/S owns 60% of the new company and Moelven Limtregruppen AS 40%. With an annual turnover of some NOK 270 million, the new company thus becomes the largest glulam producer in Denmark. Moelven Limtregruppen AS has entered into an agreement with the company's partner in Limtræ Danmark A/S to sell 50 percent of Limtregruppen's sales company in Walsrode in Germany. The sales company will change its name from Moelven Holzleimbau GmbH to Moelven-Lilleheden GmbH. Managing Director Ola Mørkved Rinnan in Moelven Limtregruppen AS believes that a joint sales company will give both partners greater market opportunities in Germany. 38 39