Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015
kommune 2
Innhold 1.0 Innledning:... 4 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av:... 4 1.2 Byggeplaner i kommunen fremover:... 4 2.0 Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene fremover:... 5 2.1 Demografi... 5 2.2 Demens... 9 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå:... 10 3.1 Utfordring 1: Nattpatrulje...11 3.2 Utfordring 2: Store avstander...11 3.3 Utfordring 3: Holdninger hos medarbeidere... 11 3.4. Utfordring 4: Holdninger hos innbyggere... 12 4.0 Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon?... 13 4.1: Ønsket situasjon i forhold til nattpatrulje... 13 4.2: Ønsket situasjon i forhold til store avstander - omsorgsboliger..13 4.3: Ønsket situasjon at avdeling Nordlys brukes til hverdagsrehabilitering.. 13 4.4: Ønsket situasjon Holdninger hos medarbeidere... 13 4.5: Ønsket situasjon - Holdninger hos innbyggere... 14 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon?... 15 5.1: Tiltak / løsning Nattpatrulje... 15 5.2: Tiltak / løsninger for å endre holdninger til medarbeidere... 15 5.3: Tiltak / løsninger for å endre holdninger hos innbyggere... 16 6.0Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM)... 17 7.0 Annet:... 18 8.0 Beskriv dagens trygghetsalarmsystem:... 19 8.1 Dagens trygghetsalarm: (114)... 19 8.2 Hvis GSM:... 19 8.3 Eventuelt egenbetaling:... 19 8.4 Routing av alarmer:... 19 8.5 Utrykning:... 19 3
1.0 Innledning: For å nå målsettingene i prosjektplanen til Lenger i eget liv 1 må det gjøres en kartlegging i hver kommune (GAP analyse). Dette skal arbeidsgruppene arbeide med via et forprosjekt som skal gå frem til seneste 01.12.2013 Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte, ledere og politikere 2. Arbeidsgruppen i de ulike kommunene i prosjektet bør derfor bestå av representanter fra alle disse. I tillegg må det være ansatte fra alle aktuelle enheter med i arbeidsgruppen. Det kan være fra forvaltningsenhet, boligbaserte tjenester, hjemmetjenesten, institusjon, psykiatri, teknisk, IT og andre som eventuelt arbeider med velferdsteknologi. 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av: Anne Sofie Stegemoen prosjektleder Ivar Skreå enhetsleder eiendom Gunn Torhild Bjørnestad hovedtillitsvalgt Delta Gunhild Skeie hjemmebasert omsorg Inger Johanne Ousdal politiker Ruth Lillian Hompland enhetsleder Helse Bente Eiesland hovedtillitsvalgt Fagforbundet 1.2 Byggeplaner i kommunen fremover: Boliger i Litlemohagen gjøres om fra 6 boliger til dagsenter for yngre brukere og 3 omsorgsboliger. Det er vedtatt en utbygging av dagsenter innen psykisk helse ved at 3 omsorgsboliger i Litlemohagen bygges om. Samtidig blir det kontor/base for avdeling for funksjonshemmede i forbindelse med en avlastningsbolig. 1 http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/velferdsteknologi/496-lenger-i-eget-liv 2 I henhold til organisering KRD sitt «Saman om ein betre kommune» www.samanon.no 4
2.0 Utfordringene i kommunes helse og omsorgstjenester i årene fremover: Den kommunale helse og omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, mange tjenesteytere, en høy andel tjenesteytere uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersøkelser peker ellers på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer er stort. De siste årene har helse - og omsorgstjenestene i kommune sett en utvikling mot mer komplekse grupper tjenestemottakere, med større behov for omsorgstjenester. På grunn av leve- og helsevaner har det også blitt en økning av kroniske sykdommer, og antallet psykisk syke øker. I kan man også se en økning av yngre tjenestemottakere (under 67 år) som har behov for helse og omsorgstjenester, og antall eldre tjenestemottakere øker i slutten av perioden (mot 2025). kommune ønsker å være en fremtidsrettet kommune. Vi ønsker å utnytte potensialet i nye løsninger til beste for våre tjenestemottakere. kommune er en av de største kommunene i areal, samtidig som den har 1831 innbyggere. Innbyggerne bor fra Espetveit i sør til Ådneram i nord. Avstandene byr på utfordringer for kommunen. 2.1 Demografi Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbilde vil utfordre samfunnets bæreevne. Fram mot 2050 vil vi få en økning i antall eldre. I en rapport fra FN (2002) 3 har man belyst utviklingen fra et verdenssamfunn som består av en overvekt av unge mennesker, til et verdenssamfunn bestående av flest eldre personer. Denne utviklingen er et globalt fenomen, men ulike samfunn vil møte endringen på forskjellige tidspunkt. Utviklingen er et naturlig resultat av at både antall fødsler og dødelighet har sunket. I Norge vil veksten av antall eldre melde seg om ti til femten år, og man vil få en fordobling av antall eldre over 80 år i 2040. I følge SSBs 3 http://www.oecd.org/health/health-systems/helpwantedprovidingandpayingforlong-termcare.htm 5
befolkningsframskrivinger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030 og 5,8 millioner i 2050. Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190 000 i 2000 til nesten 320 000 i 2030 og over 500 000 i 2050. Hvis hver tjenesteyter ikke skal ha ansvar for flere tjenestemottakere per i dag må cirka 70 prosent av alle nordmenn utdanne seg til pleiere i 2030. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen, og er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050 4. følger den samme utviklingen som på landsbasis, der de største utfordringene innen helse og omsorgstjenesten melder seg om cirka ti til femten år. Antall eldre mellom 67 og 84 år øker frem til 2025 som SSB viser på kommunenivå 5. I tillegg til antall eldre, har det på landsbasis til nå vært en nærmest fordobling av brukere under 67 år de siste ti år. Dette er en utvikling som også gjelder kommune. Dette vil si at kommunene vil gå fra å ha en høy brukergruppe blant de under 67 år, til å få to høye brukergrupper, de under 67 og de over 67 år. Dette vil føre til en økt etterspørsel av helse - omsorgstjenester, og er en god grunn til at den norske regjeringen gjennom Omsorgsplan 2015 (2005-2006) 6 understreker et fokus på et helhetlig omsorgsbilde. Helse og omsorgstjenesten har i dag en svært sammensatt brukergruppe å forholde seg til, god og langsiktig planlegging er derfor en forutsetning for å kunne møte en økt brukergruppe, både blant yngre og eldre bruker 7. Innovasjon i Omsorg påpeker at flere ønsker å bo i eget hjem, hvilket som også er i tråd med Omsorgsplan 2015. 4 Stortingsmelding 47: samhandlingsreformen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201 5 SSB, 2009 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/omsorg.html?id=279776 6
Figur 1: Alderssammensetning Figur 2: Aldersgrupper Figur 3: mottakere av tjenester 7
Figur 4: behov for årsverk 8
2.2 Demens Med demografisk endringer med økende alder på innbyggerne vil også andelen personer med demens øke. I Norge i dag er det 70 000 mennesker med demens. 2-3 prosent er under 65 år. Andelen personer med demens øker gradvis med alder og i gruppen mennesker over 90 år har cirka 40 prosent demens. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke forandringer i hjernen som skyldes ulike tilstander. Den vanligste tilstanden er Alzheimers sykdom som rammer 60 prosent av alle med demens 8. Å bli rammet av en demenssykdom fører til hjelpeløshet hos pasienten og til fortvilelse og store omsorgsoppgaver for de pårørende. Behandling og omsorg av eldre med demens er blitt en betydelig oppgave for kommunalt helse og omsorgspersonell. Stimulering og aktivitet er en forutsetning for at mennesker kan fungere normalt. Personer med demens har utbytte av å delta i aktiviteter. Erfaringer viser at slike tiltak fører til en bedring i forhold til sosial fungering, uro og generell trivsel. Det er viktig å ha en base som ikke gir bare forståelse, men trygghet og bekreftelse på hvem en er, samtidig som en får mulighet til samhandling og samvær med andre. Opprettholdelse av egne funksjoner og en betydningsfull hverdag kan føre til at personen med demens kan fungere lengre i eget liv. 9
3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå: De fleste undersøkelser viser at dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud, og er områder som blir savnet av omsorgstjenestens brukere. Dette gjelder spesielt beboere på sykehjem, omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. 9 I kommune gjelder mange av de samme momentene, som «Omsorgsplan 2015» (2005-2006) 10 belyser. Da utviklingen går mot at antall unge brukere av omsorgstjenesten i kommunen øker, i tillegg til at antall eldre vil fordobles, er det viktig å ha et fokus på helhetlig omsorg. Aktiv og forebyggende omsorg står sentralt for å kunne skape gode tilbud. Et tilbud som kan gjøre at brukere kan bo lengst mulig hjemme, å ha en god hverdag å leve i, med sin sykdom. I dag er tilbudene også preget av et for på kurativt arbeid, heller enn forebyggende. I kommune har man dagtilbud som tilbys brukere av helse og omsorgstjenesten. Tilbudene som blir gitt i dag er preget av økte utfordringer med at flere har behov for tilbud, og at brukergruppen de gir tilbud til har endret seg. kommune har dagtilbud som i utgangspunktet dekker brukergruppene, gjennom forskjellige stadier i livet og sykdomssituasjoner. Det er likevel brukere som ikke har et fullgodt tilbud grunnet kapasitet, og utvikling mot at brukerne er dårligere. Arbeidsgruppen har diskutert og kommet frem til og prioritert fire hovedutfordringer som de tenker bør møtes på en løsningsfokusert og handlekraftig måte: 3.1 Utfordring 1: Nattpatrulje kommune har ikke nattpatrujle, men personal stasjonert inne på sheimen. Ved behov kan de ha tilsyn til boliger tilknyttet eller i nærheten av sheimen. Dersom en alarm går i lengre avstand må ambulansen kjøre ut. Pga store avstander kan det ta opptil en time før ambulansen er fremme hos den som utløste alarmen. En utfordring er at hjemmeboende personer med demens kan gå ut om natta. Vinters tid kan de falle og fryse i hjel. Siden de ikke får tilsyn om natta hender det at personer som er utrygge eller har en tendens til å gå ut, blir innlagt på institusjonen. Arbeidsgruppa definerer nattpatrulje: Er en patrujle som yter hjelp og bistand om natten. De møtes felles med nattevakter på sheimen. Målet er å få bedre og profesjonell nattjeneste der ressursene brukes rundt de dårligste brukerne og hjelpen gis raskere ved for eksempel bruk av 9 St.mld. 25, 2005-2006. 10 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/omsorg.html?id=279776 10
trygghetsalarm. De som har behov for hjelp, skal kunne få det uansett hvor i kommunen de bor. Arbeidsgruppa mener at frafall av nattpatrulje kan ha ulike typer skadeomfang. Utsatte grupper bør kartlegges. Motsetter tjenestemottaker seg tiltak eller ikke ser nytten av slike tiltak, skal samtykkekompetansen vurderes. Mangler tjenestemottaker samtykkekompetanse og det ikke finnes alternative tiltak skal det utarbeides og fattes tvangsvedtak ved gjennomføringen av tiltak(ene). 3.2 Utfordring 2: Store avstander Arbeidsgruppene definerer ulike store avstander: kommune er den største kommunen i Vest Agder. Den grenser mot Aust-Agder i nordaust og mot Rogaland i vest. Den er en innlandskommune med 1831 innbyggere (Wikipedia). kommune er en stor kommune i areal, men har få innbyggere. Den er en innlandsbygd preget av landbruk. Det vil si en del avsidesliggende gårder. Dette er en utfordring fordi personal i hjemmebasert omsorg bruker mye tid på kjøring ut til bukerne. 3.3 Utfordring 3: Holdninger hos medarbeidere Holdninger til bruk av teknologi. o Skal omsorgstjenestene lykkes med å yte deler av tjeneste med bruk av teknologi, samt kunne håndtere fremtidige behov er det viktig at våre medarbeidere har holdninger som fremmer dette. o Medarbeiderne må se at teknologi er en del av de verktøyene de har tilgjengelig å benytte seg av disse. o Medarbeiderne må spre informasjon og kunnskap om bruk av teknologi slik at dette blir et reelt alternativ for tjenestemottakere. o Medarbeiderne trenger kunnskap til å kunne se teknologiens muligheter og vurdere disse når bistand gis, slik at teknologisk bistand ytes før manuell bistand settes inn. Holdninger til å yte bistand etter vedtak ikke gi bistand som tjenestemottaker kan gjøre selv. o En utfordring for alle i omsorgstjenestene er å ikke yte mer bistand hva som er nødvendig. For større grupper innen omsorgstjenestene trenger bistand som 11
o ikke dekker hele behovet, men som muliggjør en utvikling (habilitering) eller en tilbakeføring (rehabilitering) av ferdigheter. Forvaltningsmessig og rettssikkerhetsmessig er det viktig at tjenestene ytes etter vedtak. Ved vesentlige endringer er det viktig at medarbeidere melder inn at det er behov for endringer i vedtak, endringer i IPLOS og endringer i pleieplan. Uten slike meldinger vil omsorgstjenesten produsere feil mengde tjenester uavhengig av behov over tid. Dette svekker tjenestemottakers rettsikkerhet, rettigheter, faglig forsvarlighet og kommunens plikter i forhold til rapportering og dokumentasjon. 3.4. Utfordring 4: Holdninger hos innbyggere Innbyggerne har forventninger til hjemmesykepleien/omsorgsbolig med heldøgns bemanning som ikke er reelle i forhold til de tjenester som ytes, etter rettigheter i lovverk og forskrifter og hva som er praktisk mulig. Det oppleves som vanlig at innbyggere blander helsehjelp med praktisk bistand og har forventninger om at tjenesten skal dekke / yte tjenester som dekker alle behov. Det oppleves også at innbyggerne mangler informasjon om hva som finnes av f.eks. teknologi / hva som bør/kan gjøres av enkle forebyggende tiltak som kan redusere behovene for bistand. 12
4.0 Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon? 4.1: Ønsket situasjon i forhold til nattpatrulje - Personer med demens kan mestre å bo hjemme lengst mulig, føle seg frie og trygge. - Personer som bor hjemme, men har mer behov for hjelp i perioder for eksempel vinters tid eller når det blir vanskelig å bo hjemme grunnet kaldt og mye snø, kan leie rom (omsorgshybel) på sheimen. For tiden er det en del ledig romkapasitet, og etter statistikken vil dette fortsette og en avdeling skal gjøres om til omsorgsboliger. - At hjemmeboende kan legge seg når de selv ønsker det og ikke må legge seg tidlig fordi det ikke er hjelpepersonell kveld/nattestid. - At hjemmeboende tjenestemottakere får hjelp med å dekke sine behov også nattestid, for eksempel med å komme på toalettet. - Døende pasienter skal få en human, meningsfylt og verdig avslutning på livet. 4.2: Ønsket situasjon Omsorgsboliger Nok boliger til de som har behov for og som ønsker å bo nærmere sentrum. At det blir enklere å yte tjenester når de bor nærmere sentrum. Da sparer kommunen ressurser på kjøring. At personer som føler seg utrygge om vinteren, eller føler seg ensomme i den mørke årstiden, kan leie omsorgshybel på sheimen denne tiden. Her kan nevnes hybler som allerede er tilrettelagt dette forbruk, med oppholdsrom, bad og T-kjøkken, og som ligger landlig og sentralt til, med flott utsikt ut mot svannet. 4.3: Ønsket situasjon at avd. Nordlys brukes til hverdagsrehabilitering At dette skal være et tilbud til hjemmeboende som har behov for å treffe andre mennesker, som har behov for å trene for å beholde funksjoner, som har behov for hjelp til å utføre dagliglivets aktiviteter. At de fortsatt bor hjemme, men kan få tildelt et viss antall dager i uka hvor de kan komme om morgenen, kjøpe måltider frokost, middag og evt kaffemat om ettermiddagen. De kan hjelpe til å lage i stand måltidene. Ha sosialt samvær. De kan delta på forskjellige aktiviteter. Være på arbeidsstua. Vi kan ha et rom til kaffeslabberas stue, det kan være en vevstue, et snekkerverksted. Badet kan gjøres om til velvære rom. Et rom kan gjøres om til demonstrasjons rom, der tjenestemottakere og andre kan teste ut hjelpemidler og bli fortrolige med dem på en skånsom måte. Stua på Nordlys kan brukes felles til samvær musikk, sang, lesning, trim og lignende. 13
4.4: Ønsket situasjon - Holdninger hos medarbeidere - Medarbeidere ser nytten av bruk av velferdsteknologi o Bruker det o Informere / anbefaler bruken av det o Utfører ikke jobben til teknologien Bruker mer tid på andre oppgaver - Medarbeidere «syr ikke puter under armene» på pasientene o Medarbeidere jobber ut i fra den enkeltes behov (vedtak). o Tar ansvar for oppfølging av pasientens endrede behov trapper ned bistand. o Jobber for at pasienten skal bli selvstendig tenke mer rehabilitering i forhold til behandling. 4.5: Ønsket situasjon - Holdninger hos innbyggere - Innbyggerne vet hvordan fremtiden til omsorgtjenesten ser ut og forbereder seg i henhold til det. - Ser nytten av bruk av velferdsteknologi - Er kjent med mulige løsninger om velferdsteknologi - Erkjenner / bevisst på hva kommunen tilbyr av tjenester bevisst på hva de selv må bidra med. - Vet hvor de kan henvende seg for tilleggstjenester (frivilligsentralen). - At det kan dannes en gruppe frivillige som kan besøke eldre, ensomme som bor hjemme og som menneskelig kontakt en gang av og til. Det er en stigende gruppe eldre mennesker, men også en del av dem er fortsatt friske og spreke etter at de er gått av med pensjon. 14
5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? 5.1: Mulige løsninger for at tjenestemottakere kan bo i eget hjem: Nattpatrulje - Forebyggende tiltak i hjem: Innbyggerne får informasjon på et tidlig stadium (etter diagnose eller alder) om praktiske endringer som kan gjøres i hjemmet som på en enkel måte gir økt trygghet, økt sikkerhet for både tjenestemottaker og deres pårørende. Dette kan gjøres ved hjemmebesøk, utdeling av brosjyrer. - Innstallering av automatisk lys, som i Bolig 2015 eller Hjem 2015 kan bidra til at det blir enklere for tjenestemottaker å orientere seg på natt. Ved behovs vurdering og f.eks. søknad om trygghetsalarm for tjenestemottaker er engstelig for å falle kan dette være en mulighet. Ergoterapi tjenesten og forvaltningsenheten er nøkkel personer. - Installere rom med velferdsteknologi som pasienter, pårørende, personell og innbyggere kan bli fortrolige med. - Sensor på kjøleskap som gir beskjed dersom tjenestemottaker ikke har rørt kjøleskapet for eksempel siste 12 timer. - Kalender som viser om det er natt eller dag. Kan forebygge at tjenestemottaker går ut om natta. - Tidlig bruk av hjelpemidler rullator og etc. Tjenesten må tilrettelegge for at tjenestemottakere med behov for hjelpemidler, får det på et tidlig stadium for at de skal kunne nyttiggjøre seg disse. - Medisinsk behandling. - Frivilligsentralen: måking av snø og strøing. Besøkstjeneste. - Overvintring på sheimen. - Hverdagsrehablitering på avd Nordlys. - Gjøre hybler om til Omsorgsboliger. 5.2: Tiltak / løsninger for å endre holdninger til medarbeidere - Involvere de i prosessene, tidligst mulig. o Informasjons flyt er en utfordring i enhetene. Mulige årsaker til dette er turnusarbeid, deltidsjobbing, ulike informasjonskanaler og etc. Arbeidsgruppene mener at informasjon til alle medarbeidere er en klar fordel for å kunne endre deres holdninger. Finnes det et system for å nå alle? - Medarbeidere trener økt kunnskap om teknologi. Dette kan løses ved å gjennomføre et kurs for alle ansatte (eventuelt via alle personalmøtene). Kurset må gi: inspirasjon, motivasjon, teknologi, visjoner på endringsledelse og nytteverdi i bruk av teknologi. 15
- Det bør opprettes fora for diskusjon rundt tema. Dette for å sikre medarbeidernes forståelse av temaet over tid, samt nyansatte, vikarer og etc. Personalmøtene kan være ett alternativ. Årlige oppdaterings kurs kan også være aktuelt, men det er et kostnads spørsmål. - Involvering av alle i prosessen for å endre holdninger er over tid et tema for lokal og overordnet ledelse. For å bygge opp under de endrede holdningene kan også organiseringen av de ulike deltjeneste måtte endres for å kunne gi effekt av teknologi og medarbeideres bruk av den. 5.3: Tiltak / løsninger for å endre holdninger hos innbyggere - Informasjon om mulighetene er avgjørende for å endre innbyggernes holdninger. Arbeidsgruppen ser for seg flere måter å gi slik informasjon på: o Via allmannamøte / media. Informasjonen må være begrenset i omfang med dyp på praktisk kunnskap. Bruk av «levd liv» prinsippet bør komme til anvendelse: noen med erfaring, som bruker teknologi for å gi sitt liv kvalitet og som har gjort de mer uavhengig av omsorgstjenestene. o Informasjonsbrosjyre om muligheter innen teknologi. Viktig at den er konkret og kan bygge oppunder praktiske løsninger på konkrete problemer som «treffer» de fleste av innbyggeren. o Film: eldreomsorg i praksis varme hender versus klamme hender. 16
6.0Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) - Fraværende i deler av kommune manglende mobil dekning i store deler av kommune. 17
7.0 Annet: - Færre og færre har fast telefon. I tillegg er en del av de uten GSM. 18
8.0 Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: 8.1 Dagens trygghetsalarm: (114) - GSM: 1 - Analog: 83 av typen STT Care - IP: 0 - Privat:? 8.2 Hvis GSM: - SIM kort eies av: Kommunen - Sim kort betales av: Kommunen 8.3 Eventuelt egenbetaling: - EB analog: alle betaler 338 kroner pr 6 mnd 8.4 Routing av alarmer: - Hjemmetjenesten (soner) 8.5 Utrykning: - Hjemmetjenesten (soner) 19
Våre verdier: Løsningsorientert og handlekraftig Utviklingsorientert og nyskapende Forutsigbare og kvalitetsbevisste Åpne og samspillsorienterte 20