Jernbaneverket tomten Mulighetsstudie
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 143041 Kunde: Jernbaneverket, v/bjørn EgedeNissen tomten. Mulighetsstudie. Sammendrag: Det er gjennomført en mulighetsstudie av alternative løsninger for å føre Alnaelven forbi, gjennom eller rundt NRFtomten. Både åpne løsninger og kulvertløsning er vurdert, med vekt på å få fram forskjeller i kostnader og miljømessige konsekvenser av alternativene. Bakgrunnen for oppdraget er den pågående reguleringen av samlasterterminalene på Alnabru, som koordineres av Statsbygg. Fire prinsipielt ulike løsninger for elva er vurdert. Alternativ 1 a og b følger det elveleiet som er foreslått i Statsbyggs første planskisse (av 16.05.08). Alternativ 2 innebærer kun delvis åpning av elva. Vannet pumpes opp til høybrekk ved Alfasetveien og renner derfra i åpent leie langs veien. I alternativ 3 føres elva i lukket kulvert under hele tomta, mens alternativ 4 lager en åpen løsning langs Nedre Kalbakkvei. Alternativ 1a, 1b og 3 forutsetter at vannspeilet heves med 3m for å oppnå selvfall, mens alt. 2 og 4, med pumping, gjennomføres uten å heve vannspeilet. Store kostnader forbundet med heving av vannspeil og massehåndtering medfører at alternativene med lang åpen løsning og selvfall kommer ut med høyere årskostnader enn de foreslåtte løsningene basert på pumping. Den største usikkerheten i overslagene knyttet til behovet for fjerning av forurensninger, samt sikring av skråninger. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Marius Ødegaard, Kjetil Sandsbråten Kontrollert av: Beate Folkestad Habhab Oppdragsansvarlig / avd.: Beate Folkestad Habhab/ Miljørådgivning Sign.: Oppdragsleder / avd.: Kjetil Sandsbråten/ Miljørådgivning p:\134\143041 åpning av alnaelva gjennom nrftomta\08 rapporter\15122008 sluttrapport.doc
Forord Statsbygg har i samarbeid med Statens vegvesen, ROM eiendom, Jernbaneverket og grunneiere/brukere fått i oppdrag å koordinere utarbeidelse av en reguleringsplan for samlasterområdet på Alnabru, som også inkluderer den såkalte NRFtomten eid av Posten Norge. Reguleringsforslaget skal gi mulighet for å utvikle NRF tomten som en del av en framtidig, moderne godsterminal. Posten Norge ønsker gjennom Bring Logistics å benytte eiendommen for å samlokalisere tørrlastlager og thermolager på Alnabruk (i dag lokalisert henholdsvis på Karihaugen og på Skårer). Tiltaket vil legge til rette for mer godstrafikk på jernbane og redusert tungtrafikk gjennom Groruddalen. Oslo kommune har på sin side igangsatt regulering av Alnaelva gjennom/langs terminalområdet. Dette arbeidet tar utgangspunkt i kommunens målsetning om å åpne Alnavassdraget og gjøre det tilgjengelig for rekreasjon og opplevelser. Med tilgjengelighet menes at det langs vassdraget kan etableres turveier og turstier. Åpning av Alna skal også bidra til å styrke Alnaområdets identitet og inngår i den helhetlige satsingen på miljø og utvikling i Groruddalen. I Najonal transportplan (200615) og gjeldene kommuneplan for Oslo er det fastsatt at Alnabru skal forbli det nasjonale knutepunktet for godstransport i Norge, noe som nødvendiggjør videre utvikling og modernisering. Når terminalen skal utvikles, Alfasetveien skal inn med fire felt og det ligger begrensninger både i Alfaset gravlund og eksisterende høyspentlinje, synes det vanskelig å få tilgodesett alle formål på en tilfredsstillende måte. For å komme videre i prosessen, har Jernbaneverket påtatt seg å få utredet ulike alternativer til elveløsning gjennom eller forbi NRF tomten. Sweco har fått oppdraget med å gjennomføre utredningen Sweco har vurdert muligheter og begrensninger for ulike elveløsninger sett i forhold til etablering av ny terminal for Posten/Bring Logistics. Oppdraget er utført av et fagteam under ledelse av hydrolog Kjetil Sandsbråten. Det er gjennomført som en mulighetsstudie, med vekt på å få fram forskjeller i kostnader og miljømessige konsekvenser av alternative, mulige løsninger som både tillater nødvendig utvikling av Alnabruterminalen og kan bidra til en positiv utvikling av den blågrønne strukturen i området Oppdragsgiver har vært Bjørn EgedeNissen. 3
Innhold Sammendrag 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn for oppdraget...7 1.2 Premisser og avgrensning...7 2 Eksisterende forhold. Plan og miljømessige forutsetninger... 8 2.1 Tomt og naboforhold...8 2.1.1 Om tomta...8 2.1.2 Alfaset gravlund...9 2.1.3 Høyspentledning...9 2.1.4 Sikkerhetssoner...9 2.2 Pågående planlegging...9 2.2.1 Reguleringsplan for samlasterterminalene... 10 2.2.2 Forprosjekt for utvidelse av Alfasetveien til 4 felt... 10 2.2.3 Åpning av Alna... 10 2.3 Overordnede planer som berører området... 11 2.3.1 Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG)... 11 2.3.2 Grønnstrukturplan for Groruddalen... 11 2.3.3 Grønn tverrforbindelse fra Østmarka til Lillomarka... 11 2.4 Hydrologi... 12 2.5 Natur og miljø... 19 2.5.1 Fisk og bunndyr... 19 2.5.2 Vegetasjon... 19 2.6 Grunnforhold og forurensing... 22 3 Alternative løsninger... 23 3.1 Alternativ 1 a: Biosone uten ferdsel langs elv... 24 3.2 Alternativ 1 b: Illustrert i Statsbyggs planskisse av 16.05.08, med 3 meter bred turvei rundt tomta... 26 3.3 Aternativ 2: Pumpeløsning opp til høybrekk ved Alfasetveien... 27 3.4 Alternativ 3: Kulvert med selvfall under hele tomten... 28 3.5 Alternativ 4: Åpent vannspeil med pumping langs Nedre Kalbakkvei... 29 3.6 Andre forslag... 30 4 Vurderinger og analyse... 31 4.1 Generelt for alle alternativer... 31 4.1.1 Vurdering av juridiske forhold /konsesjonsplikt... 31 4.1.2 Flom og flomrisiko...32 4.1.3 Generelt om kostnadsberegninger for grunnarbeider... 33 4.1.4 Utfordringer og muligheter for bevaring/utvikling av biologisk mangfold... 34 4.2 Generelt om løsning med selvfall... 36 4.2.1 Konstruksjon av dam og heving av vannstand... 36 4.2.2 Hydrologiske forutsetninger... 36 4.3 Generelt om pumpeløsning... 37 4
4.3.1 Inntaksdam... 37 4.3.2 Pumpestasjon og ledning... 37 4.3.3 Hydrologiske forutsetninger for pumpeløsning... 39 4.3.4 Rensedammer... 41 4.4 Konsekvenser av alternativ 1 a: Biosone uten ferdsel langs elv... 42 4.4.1 Konsekvenser for vannføring og flomhåndtering samt kostnadselementer 42 4.4.2 Konsekvenser for biologisk mangfold i og rundt elveløpet samt kostnadselementer... 42 4.4.3 Behov for tiltak i grunnen: masseuttak/masseforflytning, opprydding og stabilisering... 43 4.4.4 Konsekvenser for opplevelse av landskap og friarealer... 43 4.4.5 Samlet vurdering alternativ 1 a... 44 4.5 Konsekvenser ved alternativ 1 b: Statsbyggs forslag med 3 m... 45 4.5.1 Konsekvenser for vannføring og flomhåndtering samt kostnadselementer 45 4.5.2 Konsekvenser for biologisk mangfold i og rundt elveløpet samt kostnadselementer... 45 4.5.3 Behov for tiltak i grunnen: masseuttak/masseforflytning, opprydding og stabilisering... 45 4.5.4 Konsekvenser for opplevelse av landskap og friarealer... 45 4.5.5 Samlet vurdering av alternativ 1b... 47 4.6 Konsekvenser ved alternativ 2: Pumpeløsning opp til høybrekk ved Alfasetveien 48 4.6.1 Konsekvenser for vannføring og flomhåndtering samt kostnadselementer 48 4.6.2 Konsekvenser for biologisk mangfold i og rundt elveløpet samt kostnadselementer... 48 4.6.3 Behov for tiltak i grunnen: masseuttak/masseforflytning, opprydding og stabilisering... 48 4.6.4 Konsekvenser for opplevelse av landskap og friarealer... 49 4.6.5 Samlet vurdering av alternativ 2... 50 4.7 Konsekvenser ved alternativ 3: Kulvert med selvfall under hele tomten... 51 4.7.1 Konsekvenser for vannføring og flomhåndtering samt kostnadselementer 51 4.7.2 Konsekvenser for biologisk mangfold i og rundt elveløpet samt kostnadselementer... 51 4.7.3 Behov for tiltak i grunnen: masseuttak/masseforflytning, opprydding og stabilisering... 51 4.7.4 Konsekvenser for opplevelse av landskap og friarealer... 52 4.7.5 Samlet kostnadsestimat for alternativ 3... 52 4.8 Alternativ 4: Åpent vannspeil med pumping langs Nedre Kalbakkvei... 53 4.8.1 Konsekvenser for vannføring og flomhåndtering samt kostnadselementer 53 4.8.2 Konsekvenser for biologisk mangfold i og rundt elveløpet samt kostnadselementer... 54 4.8.3 Behov for tiltak i grunnen: masseuttak/masseforflytning, opprydding og stabilisering... 54 4.8.4 Konsekvenser for opplevelse av landskap og friarealer... 55 4.8.5 Samlet kostnadsestimat for alternativ 4... 55 5 Oppsummerende vurdering av alternativene... 57 5
6 Referanser... 59 Figurliste Figur 1 Alnas nedbørfelt. Blått punkt er inntak til kulvert på Alnabru, grønt punkt er OVAs målestasjon på Bryn... 12 Figur 2 Oversiktskart over åpne og lukkede bekkestrekninger i Alnavassdraget. Rødt er stengte strekk, blått er åpne strekk. Grønn stiplet linje er Alnavassdragets nedbørfeltgrenser. Svarte stiplet linjer er vårt interesseområde... 14 Figur 3 Gjennomsnittlig månedsmiddelvannføring i Alna ved kulvertinntaket på Alnabru for perioden 19682007.... 15 Figur 4 Midlere/median og minimumsvannføringer for perioden 19682007. Verdier i m 3 /s. 16 Figur 5 Høyeste simulerte maksimale døgnvannføring i løpet av perioden 19682007. Verdier i m 3 /s... 16 Figur 6 Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak... 17 Figur 7 Beregnet vannføring før og etter tiltak, ved kulvertinntaket, i et tørt år (1997), et middels år (2001) og et vått år (2000).... 18 Figur 8 Utsnitt fra Naturverdikart parsell 6 (Alfaset) (rosa felt har middels verdi og mørk rød farge har høy regional verdi)... 20 Figur 9... 21 Figur 10 Utsnitt av Naturverdikart parsell 7 (Kjellsrud/Leirdal/N.Furuset) (rosa felt har middels verdi og mørk rød farge har høy regional verdi)... 21 Figur 11 Alternativ 1a... 24 Figur 12 Snittegninger for alternativ 1a... 25 Figur 13 Skisse Alternativ 2... 27 Figur 14 Skisse Alternativ 3... 28 Figur 15 Skisse Alternativ 4... 29 Figur 16 Snittskisser Alternativ 4... 30 Figur 17 Kulverten på Alnabru... 32 Figur 18 Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak... 37 Figur 19 Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak... 39 Figur 20 Virkninger i forhold til opprinnelig vannføring på enkeltår med en maksimal pumpemengde på 0,3 m3/s... 40 Tabelliste: Tabell 1 Alna ved kulvertinntak. Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak.... 17 Tabell 2 Flomfrekvensanalyse... 32 Tabell 3 Antall døgn med vannføring over 1 m 3 /s... 33 Tabell 4 Alna ved kulvertinntak. Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak... 37 Tabell 5 Alna ved kulvertinntak. Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak... 39 Tabell 6 Oversikt investeringer og driftskostnader for alle tiltak (millioner kroner)... 57 Tabell 7 Fordeler og ulemper ved samtlige alternativ... 58 6
1 Innledning 1.1 Bakgrunn for oppdraget På oppdrag fra Jernbaneverket har SWECO gjennomført en mulighetsstudie av alternative løsninger for å føre Alnaelven forbi, gjennom eller rundt NRFtomten. Både åpne løsninger og kulvertløsning er vurdert. Bakgrunnen for oppdraget er det pågående arbeidet med reguleringsplan for samlasterterminalene, som Statsbygg har påtatt seg å lede på vegne av grunneiere og brukere i området. Gjennom Nasjonal transportplan og i kommuneplanen for Oslo er det fastsatt at Alnabruterminalen skal være det nasjonale knutepunktet for godstransport i Norge. Dette krever at terminalen videreutvikles og moderniseres. Terminalen består i hovedsak av jernbaneterminalen og samlasterterminalene. Den såkalte NRF tomten, som eies av Posten Norge, inngår i planene for utvidelse av samlasterterminalene. Utbygging av NFRtomten kommer tilsynelatende i strid med kommunens visjon om å åpne Alnavassdraget. Plan og bygningsetaten I Oslo (PBE) arbeider med et reguleringsforslag for elvestrekningen over tomta. I dette forslaget er hele NRFtomten vist som et parkmessig friområde, omkranset av den åpne Alnaelva, og med tilhørende tur og gang/sykkelveier. I sin første planskisse viste Statsbygg at Alna kan føres rundt tomten på en måte som gjør det mulig å kombinere utbygging med målsetningen om åpen elv. Skissen ble lagt fram for Planforum i Plan og bygningsetaten i august 2008. Etaten fant ikke å kunne anbefale planskissen, blant annet fordi de mente at elveløpet ble liggende alt for dypt i terrenget, noe som resulterte i et lite innbydende miljø for gående og syklende. Etaten anbefalte derfor at forslaget ble omarbeidet før innsendelse. Statsbygg arbeider nå med denne omarbeidelsen, og Jernbaneverket har påtatt seg å få utredet ulike alternative løsninger for fremføring av Alna over NRFtomten. Denne rapporten redegjør for de alternativene som er vurdert og sammenstiller kostnader og miljømessige konsekvenser for hvert alternativ. Arbeidet vil bli lagt fram som et innspill til Statsbyggs reguleringsforslag. PBE vil fremlegge Statsbyggs justerte forslag for behandling samtidig med PBEs alternativ der NRFtomten beholdes ubebygd. Begge forslag vil bli lagt ut til høring første kvartal 2009. 1.2 Premisser og avgrensning Vurderingene av mulige alternativer og konsekvenser bygger på følgende forutsetninger NRF tomta skal kunne bygges ut med et bygg på minimum 230 * 45 meter eksisterende veiløsning/trasée for Alfasetveien er lagt til grunn eksisterende kulvert tar unna flomvannet. Det er satt en grense på 1 m 3 /s som maksimal vannmengde i den nye Alnaelven. For alternativer med pumping er det også vurdert en grense på 0,31 m 3 /s som maksimal overført/åpnet vannmengde for gang og sykkeltrafikk etableres en turvei med bredde 3 m alle alternativer. I reguleringsforslaget fra Statsbygg er turveien foreslått med bredde 2 meter. 7
2 Eksisterende forhold. Plan og miljømessige forutsetninger 2.1 Tomt og naboforhold NRFtomten med Nedre Kalbakkvei på venstre side og Alfasetveien som går mellom gravlunden og NRFtomten. 2.1.1 Om tomta NRFtomten ligger ved Alnabru jernbaneterminal i Groruddalen og grenser opp til denne i nord. I øst og syd grenser eiendommen til henholdsvis Nedre Kalbakkvei og Alfasetveien med Alfaset gravlund på den andre siden av veien. I vest grenser den til NSB Bil og Tollpost Globes terminalområde. Hele tomtens areal er om lag 68 000 m². Eiendommen er ubebygd i dag. Grunnen består delvis av oppfylte masser, men også deler av den opprinnelige Alfasetmorenen. I nord heller tomten ganske bratt nedover mot jernbaneterminalen. I øst ligger den i flukt med Nedre Kalbakkvei. Søndre del av tomten ligger delvis i nivå med Alfasetveien, men med en tydelig høyde i overgangen mellom søndre og vestre side. Det er i denne delen vi finner restene etter Alfasetmorenen. Søndre del av tomten er vesentlig høyere enn nabotomten NSB bil og Tollpost Globes terminalområde, og skrår i jevn helling ned i vest. Kjelsrudbekken krysser tomta i sørøstnordvestlig retning. Bekken fører lite vann og er i sør preget av at området har vært benyttet til deponi. Vegetasjonen består i hovedsak av løvtrær og kratt dominert av selje og med en del lavlandsbjørk og rogn, samt spredte spisslønn. Det meste av den sørvestre toppflaten på tomta har fortsatt preg av jordbruksarealer. Løvskog har inntatt kantpartiene mot skråninger og raviner ved Kjelsrudbekken, og vestligste del av flaten har ugrasvegetasjon. Nordøstre flate mot Nedre Kalbakkvei har vært benyttet som 8
avfallsdeponi og er ellers brakkmark med ugras og noe kratt. En åpen flate nederst mot gjerdet til godsterminalen har et lite parti med sumpvegetasjon. Her er det registrert funn av den rødlistede barksopparten Hypochnicium vellereum. Deler av tomten har gammel løvskog og er en prioritert naturtype, nasjonalt og regionalt viktig, hos Direktoratet for naturforvaltning. Tomten har pr. i dag ingen definert bruk. Norske 4H har frem til 31.12.1998 vært leietaker av ca 11 000 m2 dyrket mark for kr 1.100 pr år. 2.1.2 Alfaset gravlund Alfaset gravlund ligger like sør for NRFtomta langs Alfasetveien. Gravlunden ble tatt i bruk i 1972, og har ca 10 000 graver fordelt på 220 daa. Alfaset gravlund ligger i et område som er dominert av plasskrevende tungtransport og industri. Med planene om utvidelse av både Alfasetveien og Nedre Kalbakkvei, vil gravlunden få ytterligere støybelastning. Planskissen for samlasterområdet, levert av Plan og bygningsetaten 16.05.08, berører nåværende støyvoll mot gravlunden og forutsetter at denne må erstattes. Det finnes en del reguleringer rundt ferdsel og atferd på gravlunder generelt, blant annet i Oslo kommunes vedtekter for kirkegårder og gravlunder ( 6). Forskriftene gjør det klart at gravlunder og kirkegårder ikke er turområder. Dette bør tas hensyn til i planleggingen av de tilstøtende arealene rundt kirkegården. Alfaset gravlund har ingen planer om utvidelse eller endring av bruk i forhold til dagens situasjon, men har knapt med areal. 2.1.3 Høyspentledning Det går en høyspentlinje som krysser Nedre Kalbakkvei og går videre langs Alfasetveien. Høyspentlinjen har en byggeforbudsgrense på 30 meter fra senterlinje på mastene og ut til hver side. Totalt blir forbudsbeltet på 60 meter. Det er tillatt at gang og sykkelveger krysser under og går langs kraftledningen. Høyde på vegetasjon under kraftlinjen må være innenfor angitte høyder satt i reguleringsplan for området. 2.1.4 Sikkerhetssoner Foruten fareområdet knyttet til høyspentledning er det ikke registrert områder som krever spesielle sikkerhetssoner innenfor utredningsområdet. 2.2 Pågående planlegging Planarbeidet som berører tomta pågår i flere parallelle prosesser Statsbygg utarbeider reguleringsforslag for samlasterterminalen, herunder den aktuelle NRF tomta, som skal legge til rette for utvidelse av terminalen Jernbaneverket utarbeider forslag til plan for atkomstsonen for ny jernbaneterminal Statens vegvesen gjennomfører et forprosjekt for stamvei frem til atkomstsonen. Forprosjektet inkluderer åpning av Alna forbi terminalområdet (ikke forbi NRFtomten). Oslo kommune utarbeider reguleringsplan for åpning av Alnaelven over eller rundt tomta 9
2.2.1 Reguleringsplan for samlasterterminalene Samlasterterminalene har i dag mange eiere og interessenter. Den største er ROM eiendom, som blant annet leier ut til samlasterne Schenker, Tollpost og Postens godssenter Posten Norge (Bring Logistics) eier NRFtomta, og har også opsjon på nettlast/nettbuss tomta eid av ROM. Miljøverndepartementet og Oslo kommune har gitt Statsbygg i oppdrag å få fram et reguleringsforslag for samlasterterminalene som gir rom for nødvendig utvikling. Statsbyggs arbeid er en del av Groruddalssatsingen og inngår i programoråde Miljøvennlig transport i Groruddalen. På NRF ønsker Bring Logistics mulighet til å oppføre et bygg på minimum 230 meters lengde, ca 45 meter bredt og med ytterligere 42 meters manøvreringsreale på hver side av bygget. Dette vil dekke stor deler av NRFtomta. Bring Logistics ønsker dessuten egen avkjøring fra Alfasetveien direkte inn på tomten i tillegg til atkomst fra vest. 2.2.2 Forprosjekt for utvidelse av Alfasetveien til 4 felt Jernbaneverket planlegger atkomstsonen for ny jernbaneterminal. Statens vegvesen gjennomfører i den forbindelse et forprosjekt for stamvei fram til atkomstsonen. Veisystemet skal som utgangspunkt inngå i reguleringsplanen for samlasterterminalene, og forprosjektet inkluderer åpning av Alna forbi terminalområdet. Elveåpning langs terminalområdet omfattes imidlertid ikke av forprosjektet For Nedre Kalbakkvei foreligger det forslag til reguleringsplan fra Strømsveien til Alfasetveien. Forslaget omfatter utvidelse til 4 felt samt rundkjøring i kryss med Alfasetveien. Statens vegvesen utarbeider også forslag om å gjøre Alfasetveien om til 4 felt. Veiplanene vil kreve arealer fra NRFtomta og påvirker slik arbeidet med ny arealbruk på tomta. Utvidelsen starter ved regulert rundkjøring mellom Alfasetveien og Nedre Kalbakkvei og inn til terminalområdet. Selv om ny vei planlegges som 4felts vei, vil den trolig bygges som 2felts i første omgang. Det vil være behov for en regulert veibredde på ca 20 meter. Parallelt med ny Alfasetvei planlegges det ny gang og sykkelvei som blant annet skal gi forbindelse til sykkelruten langs rv. 163, Østre Aker vei. 2.2.3 Åpning av Alna Oslo kommune (Planog bygningsetaten) har påtatt seg å regulere åpnet Alnaelva forbi terminalområdet, og vil i denne forbindelse også regulere NRFtomta til friområde/park. Grunnlaget for planen er å finne i de overordnede planene for opprustning av Groruddalen, med tilhørende område program for Alnabru, samt i gjeldene planer for grønstruktur i Oslo og Groruddalen. Målene og de viktigste føringene i disse planene er nærmere omtalt under. 10
2.3 Overordnede planer som berører området 2.3.1 Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) Groruddalssatsingen er et samarbeid mellom Staten og Oslo kommune for å bedre miljø og leveforholdene i Groruddalen. Partene har inngått en intensjonsavtale om et langsiktig samarbeid i Groruddalen for perioden 20072016. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Som del av arbeidet med Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen ble det av bystyret vedtatt et områdeprogram for Alnabuområdet i 2001. Områdeprogrammet skal være et politisk og faglig styringsverktøy som fastsetter rammer og retningslinjer for fysisk utvikling og tilrettelegging for praktisk gjennomføring. Programmet skal ligge til grunn for både behandling av innsendte reguleringsforslag og kommunens eget planarbeid. Områdeprogrammet legger opp til en gradvis utvikling mot en flerfunksjonell bystruktur, der næring og bolig kan eksistere sammen under forutsetning av at det satses på ny image gjennom en omfattende miljøopprusting og reduksjon av biltrafikk og luftforurensing. Alnaparken med gjenåpnet Alna og grønne områder ansees som ett, viktig element i denne satsingen. 2.3.2 Grønnstrukturplan for Groruddalen Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen er en prinsipplan for den overordnede grønnstrukturen innenfor byggesonen. Grønnstrukturplanen er en videreføring av Grøntplan 1993. Grønnstrukturplanens tre hovedelementer er: o Sikring av overordnet parksystem o Sikring av overordnet turvegsystem o Bevaring av naturområder og vassdrag Visjonen for Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen er en grønnstruktur som skal være med på å styre og forme byutviklingen i dalen. Hovedgrepet er å legge vekt på et bredt blågrønt parkdrag langs Alna og Tokerudbekken som er hovednervene i planen. Gjennomføring av Strategisk grønnstrukturplan peker på en trinnvis realisering av hovedgrepet i planen. Det anbefales en satsning på nøkkelprosjekter der åpning av hele eller deler av Alna og Tokerudbekken er en intensjon i planen. Detaljløsninger på regulerings og bebyggelsesplannivå bør være i tråd med prinsippene for grønnstrukturen. For områder med verdifulle naturtyper bør økologiske planprinsipper anvendes. Det er viktig å ta hensyn til biologisk mangfold når de ulike områdene kultiveres og tilrettelegges for ulike typer bruk. Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen er ikke en juridisk bindende arealplan. Den er prinsipiell og gir føringer på et overordnet nivå. 2.3.3 Grønn tverrforbindelse fra Østmarka til Lillomarka Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen påpeker at tverrforbindelsen fra Skjønnhaug 11
skole ved Østmarka, langs Nedre Kalbakkvei til Rødtvet ved Lillomarka bør tydeliggjøres langs så godt som hele lengden. Disse vedtakene følges nå opp via Groruddalssatsingen, hvor det er bevilget midler til videreføring av Strategisk grønnstrukturplan. Fokus skal være på prosjekter knyttet til de fire tverrforbindelsene i dalen. Tverrforbindelsen fra Skjønnhaug skole ved Østmarka, langs Nedre Kalbakkvei til Rødtvet ved Lillomarka er valgt ut som innsatsområde i første omgang. Oslo kommune ved Friluftsetaten er i gang med å få utarbeidet detaljerte planer for tverrforbindelsen fra Østmarka ved Skjønnhaug skole, langs Nedre Kalbakkvei til Lillomarka ved Rødtvet. Dette er en av de to viktigste tverrforbindelsene i dalen. Det er behov for et sterkt grønt helhetlig innspill i de ulike planprosesser som pågår for å sikre en bærekraftig arealbruk. Tverrforbindelsen ligger langs NRFtomtas østside og må tas hensyn til ved planlegging av ny arealbruk. 2.4 Hydrologi Figur 1 Alnas nedbørfelt. Blått punkt er inntak til kulvert på Alnabru, grønt punkt er OVAs målestasjon på Bryn. Nedbørfeltet til Alnavassdraget strekker seg fra fjorden innerst i Bjørvika, oppover Groruddalen og nordover inn i Lillomarka, til åsene nord for Ammerud og Romsås. Tokerudbekken som renner inn i Alna ved Brubakk drenerer deler av Gjelleråsmarka. På østsiden av dalen grenser vassdraget så vidt til de vestre deler av Østmarka. 12
Alnavassdragets nedbørfelt ligger hovedsakelig innenfor Oslo kommunes grenser men har de øverste nordvestre delene i Nittedal og Skedsmo kommuner, i Akershus fylke. Det totale nedbørfeltet ned til havet i Bjørvika utgjør 68,3 km2, som vist i Figur 1. Nedbørfeltet ned til kulvertinntaket oppstrøms NRFtomten på Alnabru, er ca halvparten av dette, 35,4 km2. Nedbørsfeltet strekker seg mellom 100 m.o.h. nede på Alnabru og opp til 415 m.o.h. nord i nedbørfeltet. Øverst i nedbørfeltet finnes en del mindre vann hvorav det største er Alunsjøen på 0,4 km 2. Disse øvre deler av vassdraget er regulerte, med dam i hhv. Alunsjøen, Steinbruvannet og også i badedammen nedstrøms Steinbruvannet. Nedbørfeltet er eksponert hovedsakelig mot sørsørvest. Det er ingen spesiell usikkerhet knyttet til fastsettelse av nedbørfeltgrensene, men det er noe usikkert hvor stor andel av nedbørfeltet som tas inn i eksisterende kulvertsystemer ved at mindre bekker er lukket og ledes forbi. Alnaelven går hovedsakelig i sitt opprinnelige leie over bakken, med unntak av strekninger ved Rommenskogen (Tokerudbekken), ved Grorud jernbanestasjon, ved terminalområdet på Alnabru, ved Bryn og det siste lange strekket gjennom Gamlebyen. De fleste sidebekker er imidlertid gjenfylt og lagt i rør, som vist i Figur 2. Slik elve og bekkelukninger har vært vanlig praksis gjennom 100 år og har skjedd i forbindelse både med avvikling og utbedring av jordbruksarealer og ikke minst i forbindelse med økt urbanisering. Den aktuelle strekningen ved Alnabru ble lagt i kulvert på midten av 1980tallet i forbindelse med utbygging av jernbaneterminalen. 13
Figur 2 Oversiktskart over åpne og lukkede bekkestrekninger i Alnavassdraget. Rødt er stengte strekk, blått er åpne strekk. Grønn stiplet linje er Alnavassdragets nedbørfeltgrenser. Svarte stiplet linjer er vårt interesseområde. Det eksisterer forholdsvis lite observasjoner av avrenning i nedbørfeltet. En målestasjon drives av VAV i Alnaelven ved Enebakkveien, nederst i Kværnerdalen. Denne benyttes til å beregne forurensningstransport på ukebasis. Begrensinger i måleprofilet og oppstuving ved en inntaksrist gjør imidlertid denne målestasjonen uegnet til analyse av ekstremhendelser. Av observerte data over noe lengre tid finnes kun data med ukesoppløsning. Nedbørfeltets størrelse ved dette målepunktet er om lag 65,5 km 2. Østensjøvannet utgjør også en del av tilsigsgrunnlaget til dette punktet. Dette vanskeliggjør også analysen av dataserien da avløp herfra reguleres. I tillegg eksisterer det en mindre overføring inn i dette nedbørfeltet fra Nøklevann. For å gjenskape eller konstruere en avløpsserie for Alnavassdraget ved kulvertinntaket på Alnabru er det derfor nødvendig å benytte andre avløpsstasjoner for å beskrive vannføringen. Måledata fra stasjonen i Kværnerdalen benyttes imidlertid som en verifikasjon av denne. I slike tilfeller er det flere kriterier som ønskes oppfylt. Lengst mulig uregulert måleserie, nærliggende i avstand, lignende hydrofysiske forhold som feltstørrelse, gradient, sjø, myr og breandel og lignende. Det er vanskelig å finne måleserier som dekker alle disse krav og kompromisser er derfor til en viss grad nødvendig. 14
Rett vest av og grensende til de nordre deler av Alnavassdraget finner vi Grytavassdraget som drenerer ned til Maridalsvannet. Dette vassdraget har vannføringsregistreringer utført av NVE helt siden 1968. En sammenligning av ukesvannføringer ved begge disse målestasjoner gir et meget godt samsvar mellom måleseriene og gir en god indikasjon på at NVEs vannmerke 6.10 Gryta godt kan benyttes som skaleringsgrunnlag for en konstruert avløpsserie for Alna ved Alnabru. Feltet er imidlertid noe mindre og responsen noe raskere og avløpet i Alna kan derfor være noe mer utjevnet en simulert resultat. 2.0 1.90 1.8 1.6 1.4 1.36 1.2 1.05 1.09 1.0 m³/s 0.8 0.6 0.4 0.39 0.35 0.44 0.41 0.39 0.44 0.60 0.62 0.2 0.0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 3 Gjennomsnittlig månedsmiddelvannføring i Alna ved kulvertinntaket på Alnabru for perioden 19682007. NVEs avrenningskart for normalperioden 19611990 gir en midlere spesifikk avrenning for nedbørfeltet til Gryta på 20,91 l s/km 2 og tilsvarende for nedbørfeltet ned til Alnabru på 21,32 l s/km 2. Dette gir en midlere vannføring ved kulvertinntaket på Alnabru på 0,75 m 3 /s, med en simulert maksimal vannføring, høsten 2000, på 15,8 m 3 /s. Gjennomsnittlig månedsmiddelvannføring er vist i Figur 3. Persentilplottene i Figur 4 til Figur 5 viser at flommer kan inntreffe i vassdraget nær sagt året rundt, men at hovedtrekkene viser et vassdrag med distinkte årstidsvariasjoner som snøsmelting i slutten av april, forholdsvis lite avrenning sommer og vinterstid men en lengre periode på høsten med mye nedbør. 15
3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1.jan 1.feb 1.mar 1.apr 1.mai 1.jun 1.jul 1.aug 1.sep 1.okt 1.nov 1.des Midlere vannføring (m³/s) 0persentil 50Persentil Figur 4 Midlere/median og minimumsvannføringer for perioden 19682007. Verdier i m 3 /s. 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1.jan 1.feb 1.mar 1.apr 1.mai 1.jun 1.jul 1.aug 1.sep 1.okt 1.nov 1.des 100Persentil Figur 5 Høyeste simulerte maksimale døgnvannføring i løpet av perioden 19682007. Verdier i m 3 /s Midlere vannføring er imidlertid et begrep med noe begrenset relevans når man skal se på virkninger av tiltak i vassdrag. Midlere vannføringer, enten de er sett over året eller som en døgnverdi, er en sammensatt verdi uten avhengighet til vannføringen dagen før eller dagen etter. En slik serie blir derfor veldig kunstig. 16
Årshydrogrammet for noen mer typiske enkeltår er derfor tatt ut og vist i Figur 7, både for å vise vannføringen i Alnavassdraget på utvalgt sted og også hvor mye dette utgjør av naturtilstanden med en anbefalt maksimal vannføring på 1 m 3 /s. Ved bruk av en slik maksimal vannføring, vil i snitt 61,6 % av vannføringen gå i eventuelt nytt elveleie, mens den resterende vannmengden vil gå i eksisterende kulvert, som vist i Figur 6 og Tabell 1. Det er hovedsakelig i flomperioder at deler av vannet vil gå i kulverten. 2.0 1.8 1.6 1.4 1.2 1.0 m³/s 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Før Etter Årsmiddel Før Årsmiddel Etter Figur 6 Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak Tabell 1 Alna ved kulvertinntak. Månedsmiddelvannføringer (19682007) i m³/s før og etter tiltak. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 0,39 0,34 86,9 % Februar 0,35 0,27 76,2 % Mars 0,44 0,35 78,3 % April 1,90 0,81 42,6 % Mai 1,36 0,71 51,8 % Juni 0,41 0,34 83,1 % Juli 0,39 0,31 80,8 % August 0,44 0,32 72,6 % September 0,60 0,41 68,2 % Oktober 1,05 0,62 58,9 % November 1,09 0,65 59,2 % Desember 0,62 0,45 72,7 % Middel 0,75 0,46 61,6 % Det er plukket ut tre typiske år, et tørt år (1997), et år med midlere forhold (2001) og et vått år (2000). Det er viktig å være klar over at selv om for eksempel 1997 i sum var et tørt år, betyr ikke dette at det var lave vannføringer gjennom hele året, tilsvarende gjelder for middelåret 2001 og det våte året 2000. 17
m³/s Vannføring (Før tiltak) Vannføring (Etter tiltak) 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 1.1.97 1.2.97 1.3.97 1.4.97 1.5.97 1.6.97 1.7.97 1.8.97 1.9.97 1.10.97 1.11.97 1.12.97 Tørt år m³/s Vannføring (Før tiltak) Vannføring (Etter tiltak) 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1.1.01 1.2.01 1.3.01 1.4.01 1.5.01 1.6.01 1.7.01 1.8.01 1.9.01 1.10.01 1.11.01 1.12.01 Middels år m³/s Vannføring (Før tiltak) Vannføring (Etter tiltak) 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1.1.00 1.2.00 1.3.00 1.4.00 1.5.00 1.6.00 1.7.00 1.8.00 1.9.00 1.10.00 1.11.00 1.12.00 Vått år Figur 7 Beregnet vannføring før og etter tiltak, ved kulvertinntaket, i et tørt år (1997), et middels år (2001) og et vått år (2000). 18
Som vi ser av figurene over er det hovedsakelig kun de største flomtoppen som ledes over i kulvert. Annen klimatisk dynamikk i vannføringen vil til en viss grad opprettholdes. 2.5 Natur og miljø Pr i dag er ca 1,5 km av Alna lukket ved Alnabruterminalen og elvearealet på denne strekningen er tapt som produksjonsareal. 2.5.1 Fisk og bunndyr Alna ble kartlagt i 19992000 for å undersøke forurensingsgraden og få en bedre status for faunaen i vassdraget. De øvre delen av Alna har en selvreproduserende ørretbestand, mens det i området ved terminalen kun er funnet abbor og ørekyte. Alnas bunnforhold i områdene opp og nedstrøms terminalen er lite egnet for ørret. Det er en meget begrenset mengde grus som kan fungere som gyteområder for ørret i denne delen av elva. Skjulforholdene i elveleiet og langs kantene er begrenset pga finsediment som dekker bunnen og det er lite undergravde bredder som kan skape gode forhold for ørret. Det har tidligere vært ørret i hele Alna, men mengde og typisk fiskestørrelse vet man lite om. I denne delen av elva har nok abbor/ørekyte og muligens mort dominert, med unntak av små strykpartier ved Alfasetmorenen som kan ha hatt bedre livsbetingelser for ørret. Bunndyrfaunaen er dominert av forurensningstolerante arter, og artssammensetningen tyder på at elva er sterkt forurenset. De fleste sidebekkene som ble undersøkt var også sterk forurenset, med unntak av Veitvetbekken som kommer ut et stykke oppstrøms terminalområdet. Her var faunaen mindre påvirket. Det er ikke funnet sjeldne bunndyrarter i Alna eller sidebekkene. 2.5.2 Vegetasjon Flora og vegetasjon langs Alnaelva ble kartlagt av NINA på oppdrag fra Friluftsetaten i perioden 1998 2000 (Bendiksen og Bakkestuen). Informasjonen om vegetasjonen er hentet fra denne kartleggingen. Plantegeografisk ligger Alnavassdraget i boreonemoral region, en overgangssone mellom varmekjære løvskoger og barskoger. Karakteristisk for denne regionen er innslag av edle lauvtrær som ask, alm, hassel, lind og spisslønn i sørvendte hellinger (uten forsumpninger) og barskog i hellinger mot nord. Langs vassdraget er det funnet 370 plantearter og 428 sopparter. En rekke av disse er varmekjære. Det er funnet 19 rødlistede sopparter (Rødlista 1996). Alfaset Alfasetparsellen/NRFtomten ligger på endemorenen (Akertrinnet) som krysser Groruddalen. Skogvegetasjonen fra det gamle landskapet er bevart i tre delområder (E5, E6 og E7, se Figur 8). To atskilte ravineområder, E6 og E7, er klassifisert som gammel lauvskog (Naturtype DN) med varmekjær hagemarkspreg/lauvblandingsskog og lang kontinuitet. Mest inntakt er E6. De to områdene er vurdert til regionalt viktige (DNs Naturbase) med stor naturverdi (Bendiksen og Bakkestuen). 19
Langs Alna er det funnet 9 andre slike lokaliteter med gammel varmekjær lauvskog. De varmekjære lauvtrærne på Alfaset er alm, ask og spisslønn. Det er en rik vedboende soppflora på døde trær, og ellers en relativt rik epifyttflora av moser og lav på de edle lauvtrærne. Den varmekjære hagemarksskogen er i tillegg en rest av det gamle kulturlandskapet som det ellers ikke er så mange eksempler på i området (noen lenger oppover Alna). Den øvrige vegetasjonen på Alfaset er av middels naturverdi (E5, skogen mellom de to ravine/lauvskogsområdene ) eller lav naturverdi (utfyllingsområder med brakkmark og fulldyrka mark i gjengroing). Figur 8 Utsnitt fra Naturverdikart parsell 6 (Alfaset) (rosa felt har middels verdi og mørk rød farge har høy regional verdi) I det ene (E6) av disse gamle lauvskogsområdene på Alfaset finnes den rødlistede soppen Hypochnicium vellereum (NT, nær truet). Den er også funnet i et større edelløvskogsområde på Nordtveit. Arten er funnet på tre lokaliteter tidligere i Norge (Luster, Sogn og Fjordane og Oslo). Mørketallsfaktor er satt til 50, dvs. det virkelig antall lokaliteter antas ikke å overstige 200 (4 lokaliteter x 50). Arten er bare funnet på døde almetrær i Norge men kan også leve på andre døde lauvtrær (f. eks eik, platanlønn, bjørk, or, selje). Den er avhengig av kontinuitet i død ved. Arten er rødlistet i Danmark (LC, ikke truet), Sverige (NT), Finland og Tyskland. 20
Figur 9 Kjeldsrud/Leirdal/Nedre Furusert Området fra Nedre Kaldbakkvei og nordover til samløpet Alna/Tokkerudbekken er en slak strekning hvor elva delvis går i naturlige slynger, delvis er retta ut i forbindelse med ulike typer næringsaktiviteter. Figur 10 Utsnitt av Naturverdikart parsell 7 (Kjellsrud/Leirdal/N.Furuset) (rosa felt har middels verdi og mørk rød farge har høy regional verdi) Hele denne strekningen er karakterisert av gråorheggeskog i et smalt belte langs elva. De høyere partiene varierer fra åpen gras eller ugrasvegetasjon til ulike gjenvoksingsstadier med dominans av boreale lauvtrær (bjørk, selje, rogn m.fl.). I nordligste halvdel av Alnaparkområdet finnes, sammen med Bjørkelunden ved Leirdal (F33), de mest velutviklende utforminger av hagemarksskog langs Alna. Spesiell verneverdi er knytta til to områder 1) det store sammenhengende skogområdet omkring Nyland inkludert et område på østre bredde og 21
2) hagemarkskogen ved Leirdal (F33), se Figur 91. Det er funnet 1 rødlistet (Rødlista 2006) soppart i dette delområdet (4 etter Rødliste 1996). I DNs Naturbase er hele denne elvestrekningen verdivurdert som Svært viktig (se Strategisk grønnstrukturplan). 2.6 Grunnforhold og forurensing Alfasetmorenen er en del av det såkalte "Akertrinnet", en morenerygg som med flere avbrudd strekker seg fra krysset Tvetenveien/E6 i øst, over Alfaset gravlund og videre vestover til Grefsen, Sogn og Bogstad. Den vestre del av NRFtomta ligger på dette trinnet. Flyfoto fra 1937/1964 viser at det har vært sandtak ut mot jernbanesporen i nordvest. I den østre del av tomta består massen av siltig leire (NGI 1997), i hvert fall ned til ca. kote 113, og det er usikkert om og i tilfelle hvor langt morenen strekker seg nordover under leira. Vest for morenen består grunnen også av leire, slik at den nedre delen av elveløpet langs Alfaset gravlund delvis vil ligge på leire. Fra 1945 og frem til slutten av 1960årene ble deler av den nordlige delen av NRFtomta brukt som søppelfylling. Flyfoto fra 1964 viser at det private deponiet som er betegnet Kjelsrudfyllinga II i SFTs database, strakk seg langs Alna på begge sider av det som nå er Nedre Kalbakkvei. Fyllinga var privat, og gikk den gang under betegnelsen "Industrifylling", hvor alt avfall som ikke var kommunalt avfall fra husholdninger, ble tømt. Her ble det levert produksjonsavfall og farlig avfall, og brennbart avfall som oljer og løsemidler ble brent i åpne bål i skråningen ned mot Alna. Fyllingshøyden skal ha vært opp til 10 m. Flyfotoene viser at på NRFtomta er det mest fyllmasser i en sone langs Alna mellom Nedre Kalbakkvei og Kjelsrudbekken, og det er også en del fyllmasser langs østre side av Kjelsrudbekken. Oppe på platået øst for Kjelsrudbekken er del lite eller ikke noe fyllmasse (NGI 1997), men det kan likevel være noe forurensing i den eller de øverste meterne her. 22
3 Alternative løsninger Fire prinsipielt ulike løsninger for elva er vurdert. Alternativ 1 a og b følger det elveleiet som er foreslått i Statsbyggs første planskisse. Alternativ 2 innebærer kun delvis åpning av elva. Vannet pumpes opp til høybrekk ved Alfasetveien og renner derfra i åpent leie langs veien. I alternativ 3 føres elva i lukket kulvert under hele tomta, mens alternativ 4 lager en åpen løsning langs Nedre Kalbakkvei. I alle alternativene er det lagt inn en turvei med bredde 3 meter for gang/sykkeltrafikk. Alternativ 1a. 1b og 3 forutsetter at vannspeilet heves med 3m for å oppnå selvfall, mens alt. 2 og 4, med pumping, gjennomføres uten å heve vannspeilet. 23
3.1 Alternativ 1 a: Biosone uten ferdsel langs elv Elven åpnes fra nedtakskum/kulvert og føres åpen langs terminalen. Den føres så sydøstover mot Alfasetveien og følger Alfasetveien sydvest mot Oslo sentrum. Alternativet er basert på Statsbyggs skisseforslag bortsett fra at turveien er lagt rundt nytt terminalbygg, og ikke langs elven. Elven vil i dette alternativet fungere som en økologisk sone som får utvikle seg fritt og hvor planter og dyr vil kunne trives uten innblanding fra mennesker. Vannføring for ny elveløsning er dimensjonert til maksimal vannføring lik 1 m³ vann pr. sekund. Vannmengden vil variere etter vannføringen i elven. Ved liten vannføring ovenfor nedtakskum for kulvert vil det være liten vannføring også i den nye elveløsningen. All vannføring over 1 m³ vann pr. sekund vil gå ned i kulverten under sporområdet. Det er ikke lagt inn noen minstevannføring i kulvert for denne løsningen. Elven renner i dette alternativet med selvfall. Det bygges en dam for heving av vannstanden ovenfor nedtakskum for kulverten på 3 meter Elven går i trasé som er belagt med membran og hvor elvekanten er stensatt. Av økologiske hensyn er det ikke vurderte å støpe betongkulvert i dette alternativet. Bredden på elven varierer fra 3,5 meter til 5 meter i et jevnt løp uten anleggelse av større dam i svingen der elven skifter retning fra å renne sørvest til å renne sørøst. Det etableres turvei i en grønn sone mellom nytt bygg og Nedre Kalbakkvei og mellom nytt bygg og Alfasetveien. Figur 11 Alternativ 1a 24
Figur 12 Snittegninger for alternativ 1a. 25
3.2 Alternativ 1 b: Illustrert i Statsbyggs planskisse av 16.05.08, med 3 meter bred turvei rundt tomta Alternativet er basert på Statsbyggs planskisse av 16.05.08 der elv og turvei følger hverandre. Det vil si at det etableres turvei langs elven i et blågrønt miljø mellom nytt bygg og jernbanens sporområder. 26
3.3 Aternativ 2: Pumpeløsning opp til høybrekk ved Alfasetveien Vannet pumpes fra nedtakskum opp til dam eller andre løsninger ved høybrekk på Alfasetveien. Herfra går elven åpen ned til kryss Alfasetveien/Terminalveien. Figur 13 Skisse Alternativ 2 Alternativ 2 vil kunne gjennomføres uten å heve Alna, men en pumpeløsningen krever likevel en mindre damkonstruksjon for innsug av pumpevann/elvevann. Det etableres pumpe(r) for pumping av maksimalt 1 m³ vann pr. sekund. All vannføring i Alna utover 1 m³ vann pr. sekund vil gå ned i kulverten under sporområdet. Vannet føres i rør som ligger med 2 meters dybde. I enden av røret etableres en dam med dybde 2 meter og størrelse 100 m². Fra dam renner nytt elveløp i dagen og med fritt fall. Turveien vil gå langs Nedre Kalbakkvei i bro over Alna lik dagens løsning opp til kryss ved Alfasetveien/Nedre Kalbakkvei. Herfra vil den gå langs Alfasetveien frem til dam ved høybrekk for Alfasetveien. 27
3.4 Alternativ 3: Kulvert med selvfall under hele tomten Elven føres i rør/kulvert fra nedtakskum og frem til kryss Alfasetveien/Terminalveien. Alternativ 3 forutsetter heving av Alna med 3 meter for å oppnå selvfall gjennom kulverten. Figur 14 Skisse Alternativ 3 Det graves en sjakt ned i tomten hvor kulvert legges i bunn av sjakt, elvevannet renner med selvfall helt frem til Alfasetveien/Terminalveien. Sidene i sjakten sikres med spunt. Kulvertløsningen dimensjoneres for å kunne ta 1 m³ vann pr. sekund. I flomsituasjoner vil eksisterende kulvert under jernbanesporene ta flomvannet i Alna. Turvei følger samme trasé som i alternativ 2. 28
3.5 Alternativ 4: Åpent vannspeil med pumping langs Nedre Kalbakkvei I dette alternativet pumpes vann opp fra Alna opp til et nivå langs Nedre Kalbakkvei hvor vannet vil kunne renne fritt nedstrøms mot krysset mellom Alfasetveien og Terminalveien. Turvei er lagt langs nytt elveløp med eventuelle dammer innpasset. Terminalbygget med manøvreringsarealer er flyttet noe nærmere jernbaneterminalen i dette alternativet (Figur 15). Figur 15 Skisse Alternativ 4 Det etableres pumpe(r) for pumping av maksimalt 1 m³ vann pr. sekund. All vannføring i Alna utover 1 m³ vann pr. sekund vil gå ned i kulverten under sporområdet. Vannet føres i rør (lengde 250 meter) som ligger med 2 meters dybde og ender i en dam. Det foreslås etablert to stk dammer. Dam 1 skal være 800 m² stor med dybde 2 meter. Dam 2 skal være 300 m² stor med dybde 2 meter. Elven som renner fritt skal ha varierende bredder på 3,5 meter til 5,0 meter. Turvei som går langs nytt elveløp skal være 3 meter bred. Løsningen gjennomføres uten heving av vannspeilet i bakkant av inntaket ved nedre Kalbakkvei. 29
Figur 16 Snittskisser Alternativ 4 3.6 Andre forslag Terminalbygget kan bygges inn i terrenget, slik at taket kan inngå som en del av et større grøntområde. En annen løsning kan være å bygge terminalbygget med et grønt overdekkende tak for hele terminalfunksjonen. På taket kan det være mulig å anlegge for eksempel et parkanlegg med utsiktspunkt og gang sykkelveier. 30
4 Vurderinger og analyse Analysen er basert på alternativene fremlagt i Jernbaneverkets tilbudsforespørsel, samt SWECOs ytterligere forsalg til løsninger, alle gjengitt i kapittel 3. 4.1 Generelt for alle alternativer 4.1.1 Vurdering av juridiske forhold /konsesjonsplikt Fra 1.1.2001 er vannressursloven den generelle loven om vassdragene. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, må forholde seg til bestemmelser i loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Vannressursloven gjelder ferskvannsressursene, dvs. både overflatevann og grunnvann, jf. lovens 2. Loven inneholder blant annet regler om eiendomsrettslige forhold, forvalteransvar, konsesjonsplikt og tilsyn med tiltak i vassdrag. Hovedregelen om konsesjonsplikt for tiltak som kan ha virkninger for vassdrag finnes i vannressurslovens 8: Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Et kriterium for at tiltak både i og utenfor vassdrag er konsesjonspliktig, er at tiltaket kan påvirke allmenne interesser i selve vassdraget. Konsesjonsplikten inntrer for tiltak i vassdrag så snart tiltaket kan være til "nevneverdig skade eller ulempe". For tiltak i vassdraget følger konsesjonsplikten av loven direkte, og ikke avhengig av at vassdragsmyndigheten har gjort vedtak om det. Ideelle eller ikkeøkonomiske interesser faller inn under begrepet "allmenne interesser". Som eksempler på allmenne interesser kan nevnes fiskens frie gang, allmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfold, friluftsliv, vitenskapelig interesse, kultur og landskapshensyn, jordvern, hensyn til flom og skred m.v. Konsesjon til et tiltak kan bare gis dersom fordelene med tiltaket overstiger skader for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Det er tiltakshaver som har ansvar for å informere vassdragsmyndigheten om tiltak som er eller kan være konsesjonspliktige. Det er ulovlig og straffbart å iverksette konsesjonspliktige tiltak uten konsesjon ( 63). Etter 18 første ledd kan vassdragsmyndigheten i forskrift eller enkeltvedtak avgjøre om et tiltak i vassdrag er konsesjonspliktig eller ikke. Tiltakshaver, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse kan kreve at vassdragsmyndigheten treffer avgjørelse om dette. For at NVE skal kunne vurdere konsesjonsplikten for et tiltak, må tiltakshaver sende inn en beskrivelse av tiltaket. Beskrivelsen må inneholde de samme punktene som en konsesjonssøknad, men i forenklet omfang. Dersom det skal gjøres større fysiske inngrep i bekkeløp slik som konstruksjon av fangdammer, dammer eller oppdemming, bør en så tidlig som mulig ta kontakt med NVE for nærmere avklaring. 31
Bekkelukking vil normalt være konsesjonspliktig. Åpning av tidligere lukkede vassdrag vil normalt være positivt for de allmenne interessene og vil derfor sjelden utløse konsesjonsplikt. I dette tilfellet skal det imidlertid anlegges et nytt elveløp, noe som kan påvirke vurderingen. Viktige hensyn som skal ivaretas ved åpning av vassdrag er uansett hensynet til flom, erosjon og skred, geotekniske forhold, fiskens frie gang, landskapshensyn og påvirkning av minstevannføring. 4.1.2 Flom og flomrisiko Flom, erosjon og skred langs vassdrag er naturlige prosesser og er sådan en del av vassdragsmiljøet. Utføres tiltak i vassdrag skal dette også vurderes i henhold til tiltakets virkning på flomrisiko. NVE har nylig utkommet med nye retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, Retningslinjer 1/2008), hvor dette er beskrevet nærmere. For områder med boliger, industri, næringsdrift, kontorer eller annen infrastruktur er det anbefalte sikkerhetsnivået satt til en 200 års flom. På bakgrunn av flomfrekvensanalyse på observasjoner i dette og nærliggende vassdrag, samt utførte flomberegninger for magasinene oppstrøms er det beregnet flomstørrelser for gitte gjentaksintervaller ved kulvertinntaket på Alnabru. Flomverdiene er vist i Tabell 2. Verdiene ligger i nedre del av erfaringstallene for denne regionen i henhold til erfaringstall fra tidligere flomberegninger. Tabell 2 Flomfrekvensanalyse Gjentaksintervall Qmiddel Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000 Flomstørrelse i m3/s 7,3 9,6 11,2 12,8 14,7 16,0 17,3 19,0 20,2 spesifikk avrenning i l s/km2 206 271 318 361 415 454 491 537 570 En stor del av de nedre deler av nedbørsfeltet ned mot Alnabruterminalen er urbanisert, dvs. med en stor andel tette flater. Dette vil uvergelig øke avrenningen noe og også øke responshastigheten i nedbørfeltet. Raskere avrenning og med mindre magasinering i grunnen vil øke flomstørrelsen noe. Figur 17 Kulverten på Alnabru Mange av de opprinnelige sidebekkene oppstrøms er imidlertid allerede tatt inn i overvannshåndteringen og har i liten grad direkte avrenning til Alnaelven. Skulle man som en teoretisk øvelse øke den spesifikke avrenningen i en 1000 års flom i området opp mot 1000 l s/km2, vil vannføringen ved kulvertinntaket øke til om lag 35 m3/s. Selve kulverten er dimensjonert for enda større vannføringer og har en oppgitt slukeevne på nær 90 m3/s, og har altså kapasitet for å håndtere slike flomstørrelser. Kapasiteten tilsier altså en håndteringsevne på opp mot 2500 l s/km2 for hele nedbørfeltet. Erosjon er en prosess der det ikke kan brukes gjentaksintervall som mål for sikkerhetsnivå, slik som for flom. I en elvekant med løsmasser der det pågår erosjon, vil sannsynligheten for 32