Noen avtaler fritatt for konkurranseutsetting

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 22/2011 Fredag 10.juni 1. Noen avtaler fritatt for konkurranseutsetting 2. Sjekket kritikkverdige forhold hos leverandører 3. Det offentlige er miljøverstinger 4. Sosialt ansvar, gebyr og miljøkrav 5. Bed om meir innkjøpsfridom til lokalsamfunna 6. Småbedrifter lite tilfredse med kommunene 7. Språkkrav gjaldt også bilag 8. Hjelp til naudsynt kunnskapsspreiing Noen avtaler fritatt for konkurranseutsetting Noen sykehus har driftsavtaler som er gjort før EØS-avtalen trådte i kraft, og som løper inntil de blir sagt opp. Avtalene er gjerne sluttet av fylkeskommunene før staten overtok ansvaret for sykehusene i 2002. - Det følger av rettspraksis at det ikke er et krav til at slike løpende avtaler som er inngått før EØS-avtalen i 1994, må konkurranseutsettes, fremgår det av et svar fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på et spørsmål fra Stortinget. Spørsmålet var fremmet av Torbjørn Røe Isaksen (h), og han ville vite hva helse- og omsorgsministeren kan gjøre for å sikre at Borgestadklinikken får videreført tilsvarende avtaler som Lovisenberg sykehus og Haraldsplass sykehus. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen slår i sitt svar fast at Borgestadklinikken er en viktig institusjon som også i fremtiden vil være en vesentlig del av pasienttilbudet i regionen. Hun minnet om at de regionale helseforetakene har et sørge for -ansvar for spesialisthelsetjenester til landets befolkning. Tjenestene kan ytes av helseforetakene selv eller gjennom kjøp av tjenester fra andre: Ideelle organisasjoner - Alt kjøp av helsetjenester skal i utgangspunktet skje innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Dette gjelder også kjøp av tjenester fra ideelle organisasjoner. Det foreligger imidlertid visse lempninger i de prosessuelle kravene ved kjøp av tjenester fra ideelle institusjoner, understreket helse- og omsorgsministeren, og hun fortsetter: - I tillegg er noen driftsavtaler med enkelte sykehus m.v. en videreføring av avtaler som ble inngått av fylkeskommunene før staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten 1

i 2002. Avtalene er tidsubestemte og løper derfor til de blir sagt opp av en av partene. Avtalene med fylkeskommunene ble inngått før EØS-avtalen trådte i kraft og følgelig før dagens regler om offentlige anskaffelser ble innført. Det følger av rettspraksis at det ikke er et krav til at slike løpende avtaler som er inngått før EØS-avtalen i 1994, må konkurranseutsettes. De sykehusene som har slike avtaler, er i tillegg sterkt integrert i den offentlige helsetjenesten, og behandles på mange måter som om de var en del av helseforetakssystemet. Mange driftsavtaler sagt opp I tiden etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten, har mange av driftsavtalene, særlig på rusområdet, blitt sagt opp. Det er flere grunner til dette, ifølge statsråd Strøm-Erichsen. En viktig grunn er behovet for økt faglig kvalitet i tjenestene og bedre ressursutnyttelse, og at de ideelle rusinstitusjonene bør ha like vilkår i sitt samarbeid med det offentlige. - Når det gjelder avtalen mellom Helse Sør-Øst RHF og Borgestadklinikken, er oppfølging av denne primært et forhold mellom avtalepartene, fremholder hun i sitt svar til Røe Isaksen. Helse Sør-Øst RHF er et eget rettssubjekt som selv må stå ansvarlig for de eventuelle forpliktelsene de har i henhold til avtalen. Det avgjørende er at foretaket vurderer saken i lys av sitt ansvar for å sørge for nødvendig helsehjelp til beste for pasientene. Jeg vil imidlertid påpeke at jeg ser at Borgestadklinikken på mange måter er i en særstilling på rusfeltet, både med hensyn til størrelse og i måten klinikken er integrert i den øvrige offentlige spesialisthelsetjenesten. Sjekket kritikkverdige forhold hos leverandører En gjennomgang hos leverandørene av vikartjenester til de regionale helseforetakene, har avdekket kritikkverdige forhold hos enkelte når det gjelder overtid. Så vel foretakene som HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice AS) gikk umiddelbart i dialog for å se hvilke konsekvenser forholdene skal få. Til høsten starter dessuten forberedelsene til konkurransen som skal kvalifisere leverandører til neste avtaleperiode. HINAS har mottatt en rapport som kartlegger det juridiske omfanget av eventuelle avtalebrudd fra leverandører med rammeavtale om innleide vikarer i spesialisthelsetjenesten. Gjennomgangen er gjort av advokatfirmaet Wikborg Rein på oppdrag av HINAS og de fire regionale helseforetakene. Det gjelder brudd på reglene om overtidsgodtgjøring. Det fremgår at de fleste leverandørene ser ut til å ha en praksis som er i samsvar med arbeidsmiljølovens regler. Det er avdekket kritikkverdige forhold hos enkelte leverandører, fremgår det av en melding på nettstedet til Helse Vest. HINAS og de fire regionale helseforetakene er nå gått i dialog med disse for å se nærmere inn på hvilke konsekvenser forholdene skal få. Grundig gjennomgang - Det er en grundig gjennomgang som er lagt fram, og vi ser svært alvorlig på de avvikene som er avdekket, sier personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest, Hilde Christiansen. 2

I 2009 gjennomførte de regionale helseforetakene en felles nasjonal anskaffelse for bruk av helsepersonellvikarer. De regionale helseforetakene i Norge har avtale med 15 leverandører av vikartjenester. Rammeavtalene skal sikre den nødvendige tilgangen på vikarer, med god kvalitet på tjenestene. Avtalene som de regionale helseforetakene har i dag, gjelder ut 2012. Kravspesifikasjoner for nye avtaler blir utarbeidet høsten 2011. For å sikre en felles forståelse og forventning til leverandører av innleide vikarer i helsesektoren, har de regionale helseforetakene og HINAS over tid hatt tett dialog med NHO Service, som organiserer leverandører i bemanningsbransjen. Samarbeid med NHO Brudd på arbeidsmiljøloven og andre lover er uakseptabelt. Skal man sikre en ryddig og skikkelig bransje, er det viktig at det blir satt inn ressurser på å hjelpe bransjen fra flere hold. Flere tiltak er satt i verk og viser allerede resultater, både når det gjelder kompetanseheving og krav til vikarbyråene, sier Christiansen i Helse Vest RHF. De regionale helseforetakene og NHO Service vil følge utviklingen i bransjen nøye fremover og utveksle erfaringer, og sammen vil de være pådrivere for ytterligere profesjonalisering av bemanningsbransjen. Ett av flere mål med etablering av nasjonale rammeavtaler har vært en høyere profesjonalitet i bransjen. Tiltakene som NHO Service har initiert og som de har etablert, er i tråd med forventningene fra de regionale helseforetakene, sier Christiansen. Møbelprodusentenes Forening: Det offentlige er miljøverstinger I sin iver etter å spare på kort sikt handler stat og kommune også produkter av dårlig kvalitet. Enkelte produkter kan være direkte farlige og har kortere levertid enn man bør forvente. Mangel på ambisiøse miljøkrav gjør også det offentlige til miljøverstinger. Kortsiktig å fokusere ensidig på lav pris, sa bransjesjef Egil Sundet i Møbelprodusentenes forening Norsk Industri møbel+interiør, i forbindelse med årets utgave av Møbelkonferansen nylig. Bransjen har testet innkjøpte billigprodukter til nedslående resultat. Stolen vi har testet, kan finnes hos store offentlige arbeidsplasser som Jernbaneverket og Helse Sør- Øst. Den strøk i laboratorietesten, konstaterte bransjesjefen. Problemet er at det sjelden stilles konkrete kvalitetskrav eller miljøkrav i anbudene. Dertil vektes disse så lavt at det i realiteten bare er pris som er konkurransefaktoren. Man er altfor opptatt av å spare på årets budsjett til å se at produktenes levetid er vesentlig for totaløkonomien. Det er dyrt å leve som fattig! Holder lenger, sparer miljøet Et produkt av høy kvalitet og som er fremstilt av miljøforsvarlige komponenter, i en miljøvennlig prosess, vil nødvendigvis koste mer enn et produkt som ikke imøtekommer slike krav, ifølge foreningen. Men så både varer det lenger, og det har i hele sin levetid spart miljøet, sier Sundet. 3

- Ved offentlige anskaffelser bør det stilles krav om at produktene i det minste holder nivået i europeiske standarder, sier Sundet. Produkter som er beregnet til bruk i offentlige miljøer har en egen standard som skal sikre at kvalitet og stabilitet er god nok for slik tøff bruk. Slike krav burde vært et minimum, mener Sundet. Strøk i test Møblene foreningen har testet, er gjort ved Møbellaboratioriet AS, et akkreditert testlaboratorium som benyttes av de fleste norske møbelprodusenter både i produktutviklingsøyemed og for sertifisering av kvalitet for merkeordningen Mobelfakta.no. Den kinesiskproduserte stolen er billig og det er dens fortrinn. - Hovedfunnet var at den ikke er stabil å sitte på, den tipper utilsiktet forover. Dette gjør at stolen ikke burde brukes i den sammenheng den er kjøpt for, sier Sundet. Like viktig er det at den vil ha kort levetid på grunn av dårlig kvalitet. Gjennom en analyse av komponentene i stolen fant vi at materialene (bl.a. aluminium) må være fremstilt på en primitiv måte som ikke møter dagens europeiske krav til miljøvennlig prosess. Stolen vant anbudskonkurransene fordi den er billig. Ingen kvalitets- eller miljøkrav var stilt i anbudene, eller kravene var for vage til å bety noe i konkurransen. Dette er dårlig totaløkonomi, som man burde vektlegge mer enn bare prisen på anskaffelsestidspunktet. Offentlige innkjøpere burde stille konkrete miljø krav som for eksempel at produktet bør være miljødeklarert i form av EPD (Environmental Product Declaration), eller Svanemerke, mener Sundet. Stilles det også krav om at produsenten av produktene skal ha innført internt miljøstyringssystem, betrakter vi det som en ekstra styrke. Det offentlige burde være pådrivere for bedre miljø gjennom sin innkjøpsmakt. I dag ser det ut til at det offentlige overlater slik tenkning til det private. Vi ser at hotellkjeder stiller sterke miljøkrav ved innkjøp. Aktuelt om offentlige innkjøp Sosialt ansvar, gebyr og miljøkrav Leverandører til helsesektoren på seminar om sosialt ansvar, Helse Nord reviderer sine etiske retningslinjer, og et Akershus-fellesskap lager avtale om kjøp av 8000 pc-er. I KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er nå ca. hver fjerde klagesak en såkalt gebyrsak. Skottene kan nå lære seg innkjøpsregler via en nettbasert opplæringspakke, og i Sverige kommer nyere og strengere krav til kjøp av ulike typer biler. Danskene har gjenopplivet sitt rådgivende miljøforum. Leverandør- seminar om sosialt ansvar Helse Sør-Øst i samarbeid med de tre andre helseregionene, Initiativ for etisk handel (IEH) og Leverandører for helse- Norge (LFH) har arrangert seminar for sine leverandører om sosialt ansvar. Sosialt ansvar er en stor, global problemstilling som ikke lar seg løse over natten. - Et viktig grep i så måte er samarbeidet mellom alle fire helseregioner om både krav og oppfølging, påpekte direktør for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst, Kjetil Istad. Samtidig understreket han at det ikke er garantier om sosialt forsvarlige leverandørkjeder man er ute etter, men et samarbeid om å få til forbedringer. 4

Reviderer sine etiske retningslinjer Helse Nord har revidert sine etiske retningslinjer. Stort sett dreier det seg om redaksjonelle endringer, som bl.a. har som formål å synliggjøre foretakets hovedoppgaver i enda større grad enn nå. De reviderte retningslinjene er holdt i du - form for å rette seg mer direkte mot den enkelte, fremgår det av referatet fra møtet i foretaksstyret. Det vil bli lagt vekt på å kunngjøre retningslinjene bl.a. på nettsteder, gjennom e-opplæringstilbud og i egen trykksak. Hver fjerde er gebyrsak I slutten av mai hadde KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) 231 saker til behandling. Av disse var 155 vanlig rådgivende saker, dvs. saker der klagenemnda etter hvert kommer med sine konklusjoner, men der oppdragsgiveren som er innklaget, ikke har forpliktet seg til å vente med kontrakttildelingen. I 12 klagesaker har imidlertid oppdragsgiveren nettopp gjort det, og disse sakene prioriteres. Samtidig er 64 m.a.o. omtrent hver fjerde klagesak såkalte gebyrsaker til behandling, dvs. saker der konklusjonen kan bli ileggelse av overtredelsesgebyr. Akershus-avtale om kjøp av 8000 pc-er Atea AS er tildelt rammeavtale med Akershus fylkeskommune og samarbeidende kommuner på leveranse av IKT-utstyr. Avtalen har en varighet på ett år med opsjon på ytterligere 3 år, og har en ramme på ca. 30 MNOK årlig. Atea skal blant annet levere ca. 8 000 pc-er med tilhørende utstyr og tjenester til elever og lærere i den videregående skolen i Akershus. Leveransen skal skje ved skolestart og innbefatter også tjenester fra Atea Logistics. Online opplæring Det skotske direktoratet for innkjøp og handel har lansert en nettbasert opplæringspakke for innkjøpere i det offentlige som ønsker seg kunnskap om EUregelverket og om hvorledes dette er nedfelt i den nasjonale lovgivningen. Tilbudet er i første rekke myntet på personell som har liten eller ingen erfaring, men, heter det, kan også fungere som en referanse for mer erfarne medarbeidere. Pakken består av sju moduler, støttet av video og øvelseshåndbok. Kort tid etter lanseringen hadde allerede 160 meldt seg på. Strengere miljøkrav ved bilkjøp 1. juli i år inntrer nye miljøkrav ved offentlige innkjøp i Sverige. Det gjelder ved kjøp og leasing av biler og visse kollektivtrafikktjenester, heter det i en melding fra Transportstyrelsen. I konkurransegrunnlaget må det tas hensyn til bilenes energibruk, kulldioksidutslipp og utslipp av visse luftforurensning når man skal handle busser, lastebiler og andre biler. De nye miljøkravene er et resultat av et EU-direktiv om å fremme rene og energieffektive biler. En forutsetning for innføringen er at Riksdagen i løpet av juni stemmer for forslaget. Gjenoppliver miljøforum Danskene har gjenopplivet sitt Forum for Bæredygtige Indkøb, som skal gi råd til innkjøpere om å ta hensyn til miljø, samfunnsforhold og økonomi. Det er den danske miljøministeren som har tatt initiativet til forumet. I forbindelse med relanseringen ble 5

det publisert resultater fra en undersøkelse utført av Deloitte. Her sier bare halvparten av de spurte innkjøperne at de ikke tar miljøhensyn, og nesten hver tredje av disse igjen forklarer det med at de ikke har kunnskap nok. Bed om meir innkjøpsfridom til lokalsamfunna EU-reglane må endrast slik at dei mange lokalsamfunna får større fridom til å ta omsyn til dei lokale tilhøva når dei gjer offentlege innkjøp. Dessutan treng dei ikkje kunngjere i EU-systemet dersom oppdraga dei skal ut i marknaden med, ikkje har interesse ut over eigne landegrenser. Dette er mellom tiltaka som Skottland tek opp i ei høyringsfråsegn til grønboka til EUkommisjonen om offentlege innkjøp. Skottland kjøper årleg for om lag 80 milliardar kroner, og legg opp sin eigen innkjøpspolitikk ubunden av Parlamentet i London. I høyringsfråsegna frå Skottland til EU-kommisjonen vert det streka under at styresmaktene gjer alt dei kan for at desse pengane skal kome til nytte i den lokale økonomien. 95 prosent av arealet i landet er prega av små tettstader og kommunar med mindre enn 3 000 innbyggjarar. Småverksemdene står for om lag 50 prosent av sysselsetjinga i landet. Frå næringslivet sitt har dei skotske styresmaktene høyrt klager på at innkjøpsprosessane i det offentlege er byråkratiske, og skottane er derfor i gang med å utvikle eit standard kvalifikasjonsskjema og ein nasjonal database for førehandskvalifikasjon. Valuta for pengane I høyringsfråsegna ber Skottland om at omgrepet valuta for pengane vert utvida òg til å gjelde lokal sysselsetjing, berekraft for det lokale næringslivet og det å halde på den gode arbeidsstyrken i lokalsamfunnet. Kvar kontrakttildeling kan ha monalege følgjer for eit lokalsamfunn, heiter det. Dei skotske styresmaktene trur ikkje at ei slik utviding kjem til å føre til upassande kontrakttildelingar. Ettersom mange skotske lokalsamfunn held til langt frå kvarandre, til dømes ute på øyar, oppmodast EU-kommisjonen til å tenkje gjennom om desse oppdragsgjevarane kan sleppe å kunngjere i EUs lysingsblad og TED-basen. Det må, heiter det, gjelde dei oppdraga som ikkje har interesse ut over eigne landegrenser. Treskelverdiar Ei heving av EU/EØS-tresklane vil verte ein føremon for dei mindre verksemdene, meiner Skottland, samstundes som dei tek til orde for ei klargjering og forenkling av reglane som gjeld under desse grensene. Styresmaktene oppmodar dessutan EU-kommisjonen til å sjå nærare på innkjøpsreglane med sikte på å gjere det lettare å gjere partnarskap mellom det offentlege og dei private. Ikkje minst gjeld det i samband med tenesteyting. Næringslivet i landet er uroa over at merksemda til den offentlege sektoren er meir på sjølve innkjøpsprosessen enn på utvikling av kommersielle relasjonar som fører til partnarskap og nyskaping. Tilsvarande ønskjer dei å få ei rettleiing i korleis ein skal forstå og rette seg inn etter rettstilhøva som gjeld samarbeid mellom ulike offentlege organ for å løyse utmaningar i 6

tenesteproduksjonen. Det heiter også i høyringsfråsegna at når det skal kjøpast tenester, må det ikkje vere slik at pris er det einaste som tel. Eit forbod eller ei avgrensing av bruken av priskriteriet kunne vere noko å tenkje på, slik dei skotske styresmaktene ser det. Elles er Skottland redd at det arbeidet som EU-kommisjonen nå er i gang med, å modernisere innkjøpsregelverket, kan ende i eit endå meir krevjande regelverk meir byråkrati, mindre forenklingar. Og meir bruk av tingingar må til, heiter det. Småbedrifter lite tilfredse med kommunene Danske småbedrifter er lite tilfredse med kommunenes evne og vilje til å tilpasse sine oppdrag slik at de små og mellomstore bedriftene kan være med i konkurransene. Og situasjonene er blitt verre det siste året. Det forteller resultatene av en undersøkelse som Håndværksrådet har gjennomført, som danner grunnlag for deres innkjøpsindeks, eller udbudsindeks. Det danske Håndværksrådet har nærmere 20 000 medlemmer, blant disse for det aller meste små og mellomstore bedrifter. Udbudsindeksen skal måle hvor gode kommunene er til å dele opp oppdrag i mindre porsjoner, slik at de mindre virksomhetene har muligheter for å komme med tilbud. Dersom indeksen kommer ut på den positive siden, er det et uttrykk for at flere virksomheter synes at kommunene er gode eller meget gode til å dele opp sine oppdrag, Tilsvarende er en negativ indeks et uttrykk for st kommunene er dårlige eller ikke særlig gode. Det første resultatet på indeksen, som kom midt i mai, var minus 25, og meget nedslående, ifølge kommentarene fra rådet. Det er rikelig med potensial for forbedringer, heter det. Undersøkelse Undersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med utviklingen av indeksen, viser at halvparten av virksomhetene mener at kommunene er for dårlige til å dele opp oppgaver i mindre porsjoner. Hver fjerde av de spurte opplever at kommunene i dag setter færre oppdrag ut på anbud som de mindre virksomhetene kan by på, enn for ett år siden. Hver fjerde mener ellers at kommunene stiller krav i sine konkurranser som ikke er relevante. I januar i år la den danske regjeringen fram en strategi for økt bruk av offentlig-privat samarbeid. I alt ble det fremlagt 21 initiativ, og ett av disse var å sikre bedre muligheter for SMB ene som ønsket å levere tilbud i offentlige anbudskonkurranser. Elementene i dette initiativet gjaldt bl.a. å utvikle en rekke verktøy og tilbud spesielt rettet mot de mindre virksomhetene. Et annet forslag var å lage en veiledning for etablering av konsortier. Kurser og eksempelsamling var blant tiltakene, likeledes etablering av et elektronisk kontaktpunkt der små leverandører kan gå sammen for å levere tilbud til det offentlige. Rådgivningstilbud i de regionale veksthusene, som danskene har etablert, var óg blant tiltakene i dette initiativet i regjeringsstrategien. Kommentarer Man skulle tro, fremgår det av kommentarene fra Håndværksrådet til resultatene av undersøkelsen og til innkjøpsindeksen, at de nye storkommunene ville ha kapasitet til å 7

styrke konkurransen og gjennomføre en effektiv SMB-vennlig anskaffelsespolitikk: - Vi kan imidlertid konstatere at mange kommuner i praksis utelukker for de små og mellomstore virksomhetene fra konkurransene for å hente noen kortsiktige besparelser. Vel og merke selv om de dermed skader det lokale forretningsliv og påfører deres skatteborgere ekstra utgifter på lengre sikt! Språkkrav gjaldt også bilag En svensk dom i en klagesak fastslår at også dokumentasjon i form av bilag etc. er å forstå som en del av det samlede tilbudet som kommer fra en leverandør som er med i en anbudskonkurranse. Stilles bestemte krav til at tilbudet skal være på et spesielt språk, skal også dokumentasjon av betydning for konkurransens utfall, være på dette språket med mindre oppdragsgiveren har spesifisert hva språkkravert skal gjelde for. Utgangspunktet for Mål nr. 6969-10 i Kammarrätten i Stockholm var en åpen anbudskonkurranse i regi av Stockholms läns landsting. Denne fylkeskommunen skulle kjøpe hørselstekniske hjelpemidler og hjelpemidler for alternativ telefoni. Det omfattet i alt seks ulike produktgrupper. Kontrakt ble tildelt, og klage kom. Påstanden lød på at konkurransens vinner ikke hadde oppfylt alle skal-kravene som var angitt i konkurransegrunnlaget. Förvaltningsrätten, som er første klageinstans, fant ikke at det var skjedd brudd på regelverket eller noen av de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Klageren gav seg imidlertid ikke og klaget til kammarrätten. Konklusjonen her var inndelt i tre grupper. For noen av skal-kravene var kammarrätten enig med förvaltningsrätten. For andre skalkrav mente kammarrätten imidlertid at disse enten var utydelige eller at de ikke dokumenterte at konkurransens vinner ikke oppfylte kravene. Tre kritiske krav Det var tre krav som særlig vakte domstolen kritiske interesse. Når det gjaldt brukervennlighet, var formuleringene utydelige, men feilene var ikke så alvorlige at transparenskravet var satt til side av den grunn. Heller ikke var kravet til sammenlignbarhet ille nok til at det kunne anses for å være et brudd på forutsigbarhetsprinsippet. Derimot hadde ikke oppdragsgiveren presisert hva tilbudet skulle omfatte var det med eller uten bilag? Kravet til språk var at tilbudet skulle være på svensk. Det var i seg selv et skal-krav. Klageren mente at dette måtte bety at selve tilbudet og bilag som dokumentasjon måtte være på svensk. Oppdragsgiveren påsto imidlertid at man bare hadde ment selve tilbudet. Brudd med prinsipp Etter rettens vurdering fant den at tilbudet i denne sammenhengen også skulle anses å innbefatte de dokumentene som tilbyderen hadde innlevert som dokumentasjon på at han hadde oppfylt oppdragsgiverens skal-krav. Vinneren hadde levert bilag på engelsk, og disse var for en viss del blitt benyttet til å bedømme hvorvidt vinneren oppfylte nærmere bestemte, oppstilte skal-krav. Og da kom kammarrätten til at vinneren ikke 8

hadde oppfylt skal-kravet som gjaldt språk og at oppdragsgiveren således hadde brutt med likebehandlingsprinsippet. Kammarrätten krevet ikke at anskaffelsen skulle gjøres om i sin helhet, men at den skulle rettes opp i de produktområdene der vinneren av konkurransen hadde brutt likebehandlingsprinsippet ved å levere dokumentasjon på et annet språk enn det som var krevet. Hjelp til naudsynt kunnskapsspreiing Offentlege innkjøp kan òg vere ei god hjelp til å spreie kunnskap frå høgare utdanningsinstitusjonar og ut i næringslivet, særleg til dei mindre verksemdene. Det trur ei dansk, regjeringsoppnemnd ekspertgruppe, som no har levert rapporten sin. Ei slik spreiing må til dersom det skal verte fart i den nyskapinga som Danmark treng, heiter det. Det var på hausten førre året at den danske vitskapsministeren sette i gang ei gruppe ekspertar som skulle arbeide snøgt med å få fram tiltak som kunne fremje spreiing av kunnskap frå universitet og høgskolar til næringslivet. Framlegget frå gruppa er no komen, og det inneheld sju tilrådingar, mellom desse eitt som gjeld ny kunnskap og nyskaping ved hjelp av offentlege innkjøp. Det er særleg dei mindre verksemdene gruppa har hatt i tankane. Ekspertgruppa har skaffa seg informasjon gjennom beste-praksis -døme frå andre land, og ved 420 intervju ved føretak med mellom 5 og 250 tilsette. Det er to typar initiativ som kan fremje nyskaping i mindre verksemder, etter det gruppa skriv. Det eine heiter innkjøpsinitiativ, det andre etterspurnadsinitiativ. Innkjøpsinitiativ Dei såkalla innkjøpsinitiativa er for det meste økonomiske initiativ, som det offentlege kan nytte for å gjere det mogeleg for verksemdene å skaffe seg menneskelege, økonomiske og teknologiske ressursar med andre ord kapasitetsoppbygging. Det kan vere statlege subsidier til marknaden for risikoviljug kapital eller offentleg finansierte utvekslingsordningar som kan hjelpe til me då få akademikarar ut i føretak som ikkje har tradisjon for å tilsette høgt utdanna. Midlar til offentleg-privat forskings- og utviklingssamarbeid er eit anna døme, går det fram av rapporten frå ekspertgruppa. Andre innkjøpsinitiativ er til dømes tenesteytingar, som til dømes at det offentlege gjev tilgjenge til databasar, formidlar informasjon om mogelege støtteordningar eller om utanlandske marknader. Etterspurnadsinitiativ Dei andre initiativa er etterspurnadsinitiativ. Det er initiativ med offentleg regulering eller innkjøp, der det offentlege kan stimulere etterspurnad og bruk av kunnskap ute i verksemdene. Eit døme er nye krav i lovgjevinga eller nye tekniske standardar, som gjer at føretaka ønskjer seg nye løysingar. Offentlege innkjøp av utstyr og materialar som er lagt til rette slik at leverandørane kan utvikle nye produkt, løysingar og tenester, er eit anna døme på etterspurnadsinitiativ. 9

Det kan òg vere offentlege innkjøp av forskings- og utviklingstenester hos private verksemder til dømes innanfor særlege sektorar som energi, tryggleik eller helse. Her er det interesse frå samfunnet i å stimulere utviklinga av marknad og ny kunnskap. Den britiske modellen for statlege innkjøp, der 2,5 prosent av de eksterne kostnadene i departementa er øyremerkt til innkjøp hos småverksemder, er òg nemnd i innstillinga frå den danske ekspertgruppa. 10