Fr G G Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.27 ( januar 2014) Hovedbygget, det 4. nybygget som bygges på sykehuset i Okhaldhunga, har nå fått søyler for øverste etasje, der barneavdelingen skal bli i framtida. Det blir lyse og fine rom, og greit å komme til når det etter hvert kommer både ramper utendørs i tillegg til innendørs trapper. To kjekke unge elektrikere, Lars og Morten fra Mandal, er i full gang med å legge inn strøm på poliklinikken. På bildet spiser vi «momo» på en sjappe i Kathmandu, som antagelig ble årsaken til flere dagers mavetrøbbel for karene. Etter noen dager i Kathmandu, og en uke hos oss, er de nå vel installert på hybel i kontorbygget, med egen hushjelp. De skal være her til april, og skaper mye hygge, og er gode rollemodeller i arbeidsmiljøet. Vi har forresten vært velsignet med mye besøk de siste ukene. Her er vi 12 stk til kveldsmat på kjøkkenet vårt: 11 norske og en canadier. Ingenting smaker som grovbrød, selv om den daglige dalbhaten er veldig god den også. 4 medisinerstudenter har vært her noen uker, og Ragnhild og Margrethe som jobber som frivillige på dagsenteret for psykisk funksjonshemmede barn i Kathmandu, kom også nettopp inn på en ukes besøk.
Ballonger i de rette hender skaper mye moro. Dagene på sykehuset kan bli lange for pasienter og pårørende. Margrethe er en mester i å knytte ballongdyr etc, og små og store frydet seg. Det er god driv i byggeprosjektet for tida, og vi er svært takknemlige for at brua over Sun khosi elva endelig er kjørbar. Vi har nå fått inn en mengde murstein, og snart kommer transformator m.m. En stor gravemaskin har vært i farta i flere dager. Det er kostbart, men den har fått flyttet på utrolig mye stein og jord på kort tid. Det har til tider sett ganske kaotisk ut, men det lager seg fort til. Poliklinikken har fått vinduer ( bilde under til høyre), og er i ferd med å få strøm. Steinhoggerne er også i full gang igjen. Det var ikke bare enkelt å flytte dieseltank og de to generatorene til det nye generatorbygget, men det gikk. Med mange ivrige tilskuere. Alt arbeidet som foregår er jo god underholdning. Entreprenøren har nå sagt og skrevet under på at alle bygningene skal stå ferdig i juni. Vi håper selvsagt at så vil skje. Mens alt byggearbeidet foregår er aktiviteten på sykehuset stor. Den tørre årstiden er høysesong for bruddskader; armer, ben, ribben, rygg, hodeskader. Staben må stadig tilpasse seg endringer som følger med utbyggingen. Det gamle steriliseringsrommet ble nettopp revet.
Kathmandutur en gang iblant gjør godt. Denne gangen ble det en del tid sammen med de 4 unge frivillige sendt ut av Normisjon, med både sight seeing og besøk hos organisasjoner og andre norske som jobber her ute. Vi var innom dagsenteret for psykisk/fysisk funksjonshemmede barn ( ABBS) der barna koste seg i finværet, og hvor de alltid tar så godt i mot oss. Fikk bli med på morgensamlingen, og bla kjøpt med en stor pose stearinlys som de eldste hadde laget for salg. Fra Okhaldhunga sender vi ganske ofte pasienter til spesialsykehus i Kathmandu. Da får vi hjelp av Sathi Sewa. De tar i mot pasienter fra landsbygda og hjelper dem å komme til riktig sykehus/lege i rett tid, og følge opp avtaler. Det er ikke lett å finne fram i helsevirvaret, særlig ikke når du er fattig. Her kan de også bo. Traff to vi hadde sendt inn med svært kompliserte brudd i armen. Jeg er alltid innom et av «hjertebarna» mine, Nepal YWCA ( KFUK), som i år feirer 20 års jubileum. Her møtte vi foruten staben også 27 unge kvinner som var på 5 dagers kurs om forebyggende helse. Flere av foreleserne kjent jeg fra «gamle dager». 4 kvinner fra Sør Korea var også innom og i hagen holdt 3 kvinner på å knytte flotte vesker som jeg skal ha med til Norge i mars. Vi besøkte bla Boudhanath, den viktigste helligdommen for de tibetanske buddhistene. Jeg har ikke før sett så mange munker samlet på et sted. Det var en spesiell dag hvor de var samlet om bønn for fred ble vi fortalt. På vei derfra besøkte vi det nye senteret der sherpakirken i Kathmandu holder til, og der de holder på å starte opp et «gamlehjem». Mens jeg besøkte venner og kjente og var litt guide en ukes tid, hadde Magne en mengde møter og avtaler de 4 dagene han var der inne, og fikk gjort mye.
Dere må få bli kjent med noen av pasientene våre denne måneden også: Lille Rama, som allerede er 6 uker gammel, dro hjem denne uka. Hun veide 2.550 kg, og er et lite under. Hun og tvillingbroren ble født for tidlig, og begge måtte ligge lenge i kuvøser. De tok ikke til seg melk. Begge foreldrene gjorde sitt ytterste, sammen med staben vår. Broren var sterkest. Men plutselig en dag, mens Rama fortsatt måtte være i kuvøse, døde han. Det var stor sorg. Og samtidig glede over lille Rama. Hva hadde skjedd hvis hun ikke var blitt født på sykehuset? Her reddes mange liv.. Denne solstrålen, Susmita, ble brakt hit av en omsorgsfull nabo. Hun hadde et åpent, komplisert og svært smertefullt armbrudd, etter fall fra tre, som er så vanlig her ute, spesielt nå i den tørre årstida. Mor er alene med 4 små barn. Susmita klødde fælt, og var full av lus - håret ble klippet. Det tok tid å vinne hennes tillit. Hun har vært her i 2 uker og fått mye omsorg, daglig sårstell, nye klær og er nå en glad og tillitsfull sjarmerende jente. ( foto over venstre: Ragnhild Tronvoll) Kumari, som måtte amputere deler av begge benene, er reist hjem, etter ca 4 mnd her. På bildet bærer den trofaste sønnen henne inn i bilen. Hun fikk med rullestol og dostol, og vi er spent på hvordan hun klarer seg. Hun gruet seg veldig. Det ble en stor regning, en av de største vi har måtte dekke på sosialkontoret. Hun håper på å få proteser, men legene sier hun må vente en tid før det er aktuelt. Vi har vært i kontakt med sykehus i Pokhara som vil vurdere henne. Det ble tomt da Kumari ikke lenger var i 17- senga.
Vi får stadig overraskelser på sykehuset. En dag kom politiet med en baby funnet i en spinatåker! Vi antok gutten var ca 2 uker. Han veide 2 kg, og ble grundig undersøkt. Gutten var i fin form. Det må ha vært en fortvilet mamma tenkte vi. Politidama tok seg godt av han. Etter et par dager kom de igjen med babyen, bla for å få vaksine. Selveste politimesteren i fylket ville adoptere gutten, og på bildet til høyre står «storesøster» fornøyd over å ha fått en lillebror. Vi har iblant pasienter som må være her over lang tid. En av dem var Lakpha. 27 år gammel turistguide/bærer som var blitt alvorlig syk. Han stoppet her på vei hjem fra Kathmandu, og ble her i mange uker. En svulst i leveren gav store smerter og vansker med å puste. 13 x 17 cm sa legene, etter ultralyd. Han tilhørte sherpafolket, de tradisjonelle bærerne i Himalaya. Lakpha hørte evangeliet i Kathmandu. Fordi det var vanskelig for han å gå i de bratte bakkene, kjørte Magne han flere ganger til kirka på motorsykkel. Lakpha forsto nok at det medisinsk var lite som kunne gjøres, men hadde sterk tro på bønn så ville han så gjerne bli døpt. Her døpes de fleste i elva med full neddykking, uansett årstid, og det var for risikabelt for han. Utstyr og form ble noe annerledes. Det ble en rørende og gledelig stund hjemme hos en av de kristne da noen få av oss fikk være med da pastoren døpte han i en stor vaskebalje med varmt vann. Det ble sunget og talt på hans eget språk store deler av bibelen fins nå på sherpaspråket. Få dager senere sovnet han stille inn. Nå er han fri all smerte. En av de unge som er her på besøk sa at det er så utrolig mange vakre mennesker i Nepal. Og det er virkelig sant. Indra Maya er en av dem. Hun har KOLS, mista mannen som nygift, har ingen barn til å ta seg av seg. Noen ganger er hun så syk at hun må legges inn, men ellers hjelper medisinene som hun får dekket på sosialkontoret, godt. Hun er bitte liten, krokrygget og så rynkete men med hjerte av gull og et strålende smil og er så takknemlig for hjelpen hun får.
Vi avslutter med bilder av noen av staben vår. En gjeng tar seg en velfortjent tepause i solskinnet. Det er fortsatt kaldere innendørs enn utendørs på sykehuset, og som dere ser er de godt kledt. Noen av gjestene våre overraskes av at leger og de fleste går med boblejakker etc inne, men det trengs. For tida er her 5 unge nepali leger. De får en unik erfaring i og med at de jobber sammen med Erik. Det er daglig mange utfordringer, både på sykehuset, i distriktsarbeidet og i byggearbeidet. Vi har tidligere skrevet om den utfordringen for eksempel Pratima er, som vi ikke finner ut hvor kommer fra. Her koser hun seg i sola sammen med Kristin, men vi håper og ber vi kan finne en permanent ordning for henne. Det er ikke lett når pasienter blir for «husvarme» heller, og de egentlig er i behov av et annet tilbud enn det vi kan gi. Magne dro i dag til Kathmandu igjen. Denne gangen for å møte sin etterfølger Fred, som nettopp er kommet fra USA, og for å ha diverse møter med konsulent og entreprenør og leverandører. Vi nærmer oss hjemreise og oppbrudd, og er takknemlige om dere husker oss spesielt i ukene som kommer. Husk gjerne også de to unge frivillige elektrikerne, Lars og Morten, som nettopp er kommet. Både vi norske og staben vår er takknemlige for omtanke, forbønn og gaver til prosjektet. Beste hilsener fra Dorothea og Magne Støtt gjerne fortsatt utbyggingen med å bruke Normisjons kontonummer: 1503.02.13537. Overføringen må merkes: Nytt sykehus i Okhaldhunga. Prosjektnummer: 118.15.354