Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal"

Eirik Austad
8 år siden
Visninger:

1 Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.20 ( mai 2013) Bærekraft er et kjent begrep innen misjon og utviklingsarbeid. Kvinnene som er med å bygge sykehuset i Okhaldhunga har i alle fall bærekraft! Det er ikke få kilo jord, stein, grus de flytter i løpet av dagen. Byggeprosjektet er en attraktiv arbeidsplass, særlig for ufaglærte som virkelig trenger en inntekt, og som er villig til å ta et tak, slik kvinnene på bildet er. De har en god daglønn, ca 24 kr. dagen. De fleste av de 10 kvinnene kunne det skrives bok om fordi de har så kronglete og slitsomme liv bak seg. Kristin og jeg var nettopp på besøk hos en av dem. Mannen reiste for 5 år siden da hun var gravid med nr. 2, og de siste 3 årene har han ikke latt høre fra seg eller sendt penger hjem. «Vi vet ikke om han lever eller er død» sa hun, «men jeg tror han har tatt seg ny kone og bare har glemt oss». En tung skjebne. Jobben, og fellesskapet med de andre kvinnene som er i lignende situasjon, gir optimisme. Vi har hatt mange langtidspasienter de siste ukene, med sammensatte utfordringer. Vi skrev i forrige brev om kvinnen som hadde falt ned en skråning med en stor bør ved, og funnet bevisstløs. Legene måtte operere i en fart fordi hun hadde betent og sprukken blindtarm, i tillegg til hodeskader. Tenk hun lever! Hennes 11 årige datter har våket trofast over sin mor, matet henne, vasket, vasket klærne, mobilisert henne så godt hun kan. Hun har ligget lenge med dren, er svak, men kommer seg litt dag for dag. Om et par uker håper vi hun kan reise hjem.

Byggeprosjektet er en attraktiv arbeidsplass, særlig for ufaglærte som virkelig trenger en inntekt, og som er villig til å ta et tak, slik kvinnene på bildet er. De har en god daglønn, ca 24 kr.

2 Hva Hva En 8 år gammel gutt med et komplisert lårbeinsbrudd lå i strekk i flere uker. Det endte med at han måtte sendes til spesialsykehus i Kathmandu. Heldigvis klarte familien å skaffe penger til reise og behandling. På bildet ringer en bekymret mor rundt til venner og bekjente for å skaffe penger. Matlysta var det så som så med, men det hjalp da «mama» ( onkel ) «lekte» maten i han. Dalli Maya var fornøyd og takknemlig da hun etter 59 dager på sykehuset endelig kunne reise hjem til barna. Først i bil 5-6 timer, så 3 dager til fots. Hun kom den lange veien for å fø, 47 år gammel. Hadde 2 barn, og mistet 2. Hun kjente på at noe var galt, og det viste seg at barnet var dødt. Det ble mange komplikasjoner, og vi var usikre på om hun ville overleve. Mannen var spent da han sto i luka for å få regninga etter nesten 2 mnd på sykehuset, og gleden var stor da Nava Raj fortalte at de ville få det dekket gjennom pasientstøttefondet. De ville ha satt seg i gjeld for resten av livet om de skulle betalt selv, ca 4000 kr.

Matlysta var det så som så med, men det hjalp da «mama» ( onkel ) «lekte» maten i han. Dalli Maya var fornøyd og takknemlig da hun etter 59 dager på sykehuset endelig kunne reise hjem til barna.

3 Selvmordsforsøk skjer når fortvilelsen over livet og alt som gikk galt blir så stor og tunnelen så mørk at eneste utvei en ser er og avlutte eget liv. I dag fikk vi inn enn 7.klassing! Vi håper han overlever. Det er mange kvinner som i slike situasjoner tar gift. Da er det godt at sykehuset vårt fins. Etter/ parallelt med medisinsk behandling får de terapeutiske samtaler. En godt voksen, og heldigvis fysisk sterk kvinne på 45 år, enke, men gift på nytt for 1 år siden, ble brakt hit seint en kveld. Var livet til å redde? Allerede etter et par dager var hun på beina, og godt motivert for samtaler, både aleine og sammen med mannen. Det ble krevende for de to, og for oss som samtalte med dem, men etter få dager reiste de optimistiske hjem med forhåpentlig noen flere «verktøy» til å møte livets utfordringer med. Og to tenåringsjenter mistet ikke mammaen sin. Denne lille 3 åringen håper vi også får beholde mammaen sin, som ikke klarer å fri seg fra alkoholen. Tillitsfullt fulgte hun oss som jobber på «social» da mammaen var innlagt. På bildet har hun sovna, nyvaska og med reine brukte klær/sko fra Grimstad, mellom rissekker og babyluer ( fra Bergen.) Dere må gjerne be for Ramilla og familien. Sist lørdag ble svært hektisk for staben vår. Tidlig på morgenen kjørte en buss utfor veien 1 times tid unna. 16 personer ble fraktet til sykehuset. En døde, og ellers ble de lappa sammen og stella godt med, og kunne sendes hjem i løpet av noen dager. Dagen før var «Training Hall», som av plassmangel oftest er full av pasienter, blitt tømt, og alle de skadde kunne legges der. Vi så bussvraket da vi kom fra Kathmandu på onsdag.

En godt voksen, og heldigvis fysisk sterk kvinne på 45 år, enke, men gift på nytt for 1 år siden, ble brakt hit seint en kveld. Var livet til å redde?

4 ba Hva skjer med byggeprosjektet? Denne måneden har det vært mye møtevirksomhet, og mye av byggeprosjektet har vært «under lupen». Endelig ble det bestemt at et nytt konsulentfirma skal inn. Det trengs mer hjelp enn det den tidligere konsulenten gav, bla til det elektriske og sanitære, og en del detaljer. Kontraktøren/entreprenøren må også pushes mer for å få til bedre framdrift. Leder for entreprenørfirmaet har prøvd å skaffe en ingeniør til, men etter 6 intervjuer, fortalte han, var det ingen av dem som ville jobbe så avsides som i Okhaldhunga! Det er mange forviklinger i denne byggeprosessen, og vi er takknemlige for alle som ber for prosjektet, arbeidere og stab. Monsunen nærmer seg, og innen den tid må alt materiell på plass. Vi er takknemlige for at den midlertidige brua 3 timer unna, ikke ble tatt så tidlig som først annonsert. Uheldigvis hadde en av lastebilene til entreprenøren en alvorlig ulykke for et par uker siden den kjørte utfor med et stort sandlass som endte inne i et hus. Heldigvis kom ingen personer til skade, uten sjåføren som ble grundig banka opp av lokalbefolkningen - noe som er vanlig i slike tilfeller. På bildet er tomta til generatorbygget, like nedenfor Mødreventehjemmet. Det kraftige regnværet den siste uka har vanskeliggjort arbeidet der. Takstolene er nå på plass på poliklinikken, og innerveggene settes opp. En rørlegger legger inn vann-og avløp. Regnværet skaper vansker her også, men nå har vi bestilt enda noen store presenninger. Så håper vi at det nå er siste «finish» på golvet på TB bygget- hvor det dessverre ble gjort for dårlig jobb for en tid siden. Hovedbygget er klargjort til å støype golv og ringmur i et, og deretter skal søylene opp. Grunnarbeidet har tatt lengre tid enn forventet, men så håper vi bygget står trygt. Men vi er altså ikke glad for alt regnværet vi har fått det er altfor tidlig.

Leder for entreprenørfirmaet har prøvd å skaffe en ingeniør til, men etter 6 intervjuer, fortalte han, var det ingen av dem som ville jobbe så avsides som i Okhaldhunga!

5 Vi har vært på flere landsbybesøk. Det gjorde stort inntrykk å møte Binod som var blitt lam i beina etter en ulykke for 14 år siden. Han bodde slik til at han ikke kunne komme noe sted uten at han måtte bæres. Sosialt var han helt avhengig av at folk kom på besøk. Han hørte evangeliet for første gang for 2 år siden, og han delte gladelig med oss om hvor mye det hadde betydd. Kristin, Jangi og jeg besøkte også Ramesh og familien. Ramesh er 21 år og ble syk da han var 18. Han kan så å si ikke bevege seg, ikke snakke eller spise selv. Han hadde i tillegg lungebetennelse. Far reiste fra familien for flere år siden, og har siden ikke latt høre fra seg. På bildet får Ramesh lungefysioterapi av vår kollega Jangi. På bildet koker Ramesh lillesøster te til gjestene. Mor til Ramesh henter medisiner en gang i måneden, som dekkes av pasientstøttefondet. Og fordi de er så fattige og det er så krevende å stelle Ramesh får den lille familien også en sekk ris. Det hjelper godt. Magne og jeg besøkte en familie hvor mannen pga et komplisert benbrudd ble sendt til Kathmandu han reiste med min venninne Else og meg i begynnelsen av mars, og var borte fra familien i vel 6 uker. De var alle så takknemlige for at han nå kunne gå så noenlunde igjen. På tunet strømmet naboene til for å se på de fremmede. Det var stas at vi hadde med oss mange ballonger ( denne gang var sponsoren en fagforening i Porsgrunn), og tok oss tid til å prate.

Han hørte evangeliet for første gang for 2 år siden, og han delte gladelig med oss om hvor mye det hadde betydd. Kristin, Jangi og jeg besøkte også Ramesh og familien.

6 Vi har nettopp hatt nyttig og hyggelig besøk fra ledelsen i Normisjon: Internasjonal leder Anne Birgitta Kvelland og prosjektansvarlig i Nepal, Nils M Sture. Nils kom inn til Okhaldhunga, mens Magne, Kristin og jeg møtte Anne Birgitta i Kathmandu. Vi besøkte flere samarbeidspartnere, bla UMN, dagsenteret for psykisk funksjonshemmede barn ( bildet med Nils) som Normisjon støtter, og flere. Magne var plutselig helt «døv» en morgen ( ørevoks), og da var det fint å ha gode hjelpere. Det var tungvint å være i møter og ikke høre, så til slutt måtte en lege trå til. Og nå hører han i alle fall det han vil høre.. Det regner altfor mye i Okhaldhunga om dagen. Hverken byggeprosjektet eller maisen har godt av dette. Det er nesten som om monsunen har startet altfor tidlig i år. Neste fellesbrev håper vi å sende før vi den 25.juni setter oss på flyet til Norge. Vi gleder oss til noen ukers ferie. Takk for fortsatt engasjement, forbønn og giverglede for Okhaldhunga. Beste hilsener fra Dorothea og Magne ( nye mailadresser: dorovest@broadpark.no, magneve@broadpark.no Støtt gjerne utbyggingen med å bruke Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Nytt sykehus i Okhaldhunga. Prosjektnummer:

Vi besøkte flere samarbeidspartnere, bla UMN, dagsenteret for psykisk funksjonshemmede barn ( bildet med Nils) som Normisjon støtter, og flere.

Like dokumenter

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker