Okhaldhunga Times Desember 2012

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Okhaldhunga Times Desember 2012"

Ketil Økland
8 år siden
Visninger:

1 Okhaldhunga Times Desember 2012 Kjære venner Et kvinneliv En vårdag for seks år siden kom en kvinne med en verkefinger på sosialkontoret. Hun trengte hjelp til å betale en regning på om lag ti kroner. Ikke mye, men det ble åpningen til en prat, og hun tok meg inn i sine mørke dager. Etter at hun hadde født to sønner, hadde svigerfamilien flyttet henne ut i et skur, mens barnefaren, barna og svigerforeldrene bodde i hovedhuset. Barna lærte å betrakte sin mor som en pest og en plage. De snakket aldri med henne. Det ble en lang prat også om at vår Herre nettopp velger å bo i skur, som hennes. Da jeg kom tilbake etter en sommer i Norge, møtte jeg henne smilende i kirken. De kristne kvinnene i landsbyen hadde sett henne, hjulpet henne ut av skuret og gitt henne et annet sted å bo ved kirken. Men mannen fant en annen kone, og nå gjaldt det at hun fikk den jorda som hun hadde rett på etter loven. Det ble to år med endeløse oppmøter på offentlige kontorer. Familien mente hun ikke hadde rett på noen del av jorda fordi hun var blitt kristen. En dag kom en delegasjon fra det offentlige på befaring. Nå var det maoistene som hadde makten, og de kunngjorde klart at alle har rett på sin del, uansett tro. Loven er lik for alle. Hun fikk det gamle skuret som bøffelen hadde bodd i, og i tillegg en steinrøys. Det var den dårligste delen av jorda. Men det var en stor dag for henne, og hun var full av håp om at Gud ville velsigne steinrøysa hennes. Hun fikk ut bøffelen og flyttet inn selv. Hun plantet banantrær og chilli, og stor var gleden da hun solgte sin første høst med bananer i år! Og tiende av alt gir hun til kirken. Chilli har hun også fått inntekter av på markedet. I år har hun også plantet bønner og salget går strålende. I dag reiste hun seg opp i kirken for å dele sin nye store velsignelse: Nå hadde den eldste sønnen, som er i militæret, kommet hjem med sin kone. De hadde besøkt henne, snakket vennlig med henne og gitt henne en «longi» (en klesdrakt) og i tillegg penger til en grisunge! Det største av alt var at hun hadde fått sønnen sin tilbake! Nå venter hun bare på at også den hjemmeværende sønnen skal snakke til henne. Håpet om det har hun, for hun har lært å tro på underets Gud! For hva kan vel ikke skje når Gud flytter inn i skuret? Bananpalmen bak velsignet henne med en inntekt på 3000 rupees denne høsten!

Etter at hun hadde født to sønner, hadde svigerfamilien flyttet henne ut i et skur, mens barnefaren, barna og svigerforeldrene bodde i hovedhuset.

2 Et manneliv I de siste 21 år har han sittet med føttene i fotstokken. To solide tømmerstokker har vært låst rundt bena hans. I et uthus har han levd mellom de to stokkene. Det hele startet med at han fikk svære mentale problemer, og ble så voldelig at det var fare for familiens liv. Han fikk uante krefter når han fikk sine anfall, men naboene i landsbyen satte ham fast i de tunge stiokkene. Mellom anfallene var han blid og kunne gjøre litt arbeid der han satt. Våre landsbyhelsearbeidere fant ham da de kartla forholdene i kommunen de skulle begynne å arbeide i. De ble kjent med ham og familien, og overtalte dem til å legge ham inn på sykehuset for å prøve behandling med medisiner. Vi kalte dem da vi hadde besøk av psykiater (se under), og seks sterke menn kom med ham. Han ble satt på store doser medisiner mot schizofreni. Sønnen som ble født rett etter at faren ble satt i stokkene, var med for å holde vakt. Også den eldre sønnen som var åtte år den gangen og kunne huske frykten og huske mors lidelser under hans anfall, var med. Etter vel to uker på medisin er han på sin første tur ut av sitt spesielle sykerom, der han har vært alene med sine vakter. Nå kunne han ta sine første skritt i frihet på mange år. Vi gikk en tur opp til sosialkontoret, og gikk rundt hele sykehuset og hilste på folk. Han gikk på skjelvene og svake, men lykkelige ben. Han hadde besøk av poeten fra Digni, Kjersti. Nå gleder han seg over å skrive dikt selv. De er ikke lette å forstå, men han får skrevet av seg noe. Lokalradioen laget et program med intervju med sønnen, han sjøl, sosialarbeider og Dr. Erik. Det resulterte i at også en annen «utagerende» psykiatrisk pasient kom til oss. Nå synger hun for full hals i naborommet døgnet rundt. Håper også hennes medisiner begynner å virke snart

Han fikk uante krefter når han fikk sine anfall, men naboene i landsbyen satte ham fast i de tunge stiokkene. Mellom anfallene var han blid og kunne gjøre litt arbeid der han satt.

3 Opplæring Det er lett å stivne. Særlig når en jobber på et isolert lite sted, og kanskje enda mer fordi mange av staben vår ikke har så omfattende grunnutdanning, kan det lett bli til at en faller inn i et kjedelig mønster og ikke utvikler seg videre. Derfor sender vi staben ut på kurs, og inviterer gjester som kan noe nyttig og utnytter dem så godt i kan. Her er litt fra siste måned: Muna er operasjonssykepleier og kjæreste med en av legene som er utplassert her nå. Hun underviste sykepleierne våre om hygiene på operasjonsstua. Dr. Kabin er nå pensjonert, men var en av Nepals første psykiatere. Han ga oss både forelesninger og praktiske tips om pasientbehandling under sitt besøk. Pabita er en våre dyktige, unge sykepleiere. Hun har vært på kurs i Kathmandu om «Christian Leadership», og her deler hun med kolleger av det hun har lært. Tema på tavla er «God s heart for the suffering world». Et godt sted å starte for unge ledere.

utvikler seg videre. Derfor sender vi staben ut på kurs, og inviterer gjester som kan noe nyttig og utnytter dem så godt i kan.

4 Forsyninger Det er mange ledd som skal fungere for å holde et utkantsykehus i gang. Med ca polikliniske pasienter i året, innleggelser og kirurgiske inngrep, er det mye medisiner og utstyr som skal til. Og etter denne regntiden var alle lagre tomme! De siste ukene har vi behandlet noen store brannskader, og da går det massevis av bandasjemateriell. Midt i november gikk vi tom for både det, og viktige antibiotika. Broa over den store elva som skiller Okhaldhunga distrikt fra resten av verden er ennå ikke kommet opp igjen etter regntiden. Så det er krevende å sitte i Okhaldhunga og skulle arrangere transport av store mengder nye forsyninger med lastebil fra Kathmandu. Endelig kom kabelfergen over den store elva i gang igjen. Den kan ta både mennesker og biler, så slik fikk vi arrangert ny forsyning av medisiner og utstyr. (Foto: Jan Magne Moi) Hele neste dag pågår registerføring alle de nye forsyningene, så vi vet hva vi har fått og hvor det er. Nå kan vi igjen gi pasientene riktig medisin, og ikke bare «bruke det vi har igjen». Mannen til venstre på bildet er Phanindra Dani. Ham sponset sykehuset nylig gjennom tre års farmasøyt-utdanning i Kathmandu, og nå har han tatt over ansvaret for hele medisinforsyningen vår.

De siste ukene har vi behandlet noen store brannskader, og da går det massevis av bandasjemateriell. Midt i november gikk vi tom for både det, og viktige antibiotika.

5 De kommer sent Folk kommer så ofte sent til sykehuset her. Betente blindtarmer ser vi jo en del av, men de er ikke som i Norge. De er nesten alltid sprukne, med puss i magen og bukhinnebetennelse. Folk holder ut så lenge de kan og håper ting skal gå over, og når de først bestemmer seg for å komme er det langt å bli båret til sykehuset. Bare for et par dager siden kom det inn en 19 år gammel gutt i akkurat den situasjonen. Det ser ut til å gå bra med ham etter en spennende operasjon, med en råtten blindtarm og magen full av puss. Om han hadde kommet tidligere, slik de gjør i Norge, hadde alt vært så mye lettere, og han ville blitt bra fortere. Dette håndleddsbruddet (distal radiusfraktur) hadde også vært lett å behandle om mannen hadde kommet i tide. Men han kom først etter 16 dager, da bruddet var godt i gang med å gro, i feil stilling Her er fire mann i arbeid å brekke det tilbake på plass. (Pasienten er i narkose!) Det ble rett og fint til slutt. Tvillingamming Noen har lurt på hvordan tvillingamming lar seg gjøre. Her ser dere det. Om noen skulle få tvillinger, så legg hodene mot hverandre til hvert sitt bryst og med bena bakover. Mor har en hånd under hvert hode. Her kan dere få alle ammeråd dere trenger, på nettservice!

Bare for et par dager siden kom det inn en 19 år gammel gutt i akkurat den situasjonen. Det ser ut til å gå bra med ham etter en spennende operasjon, med en råtten blindtarm og magen full av puss.

6 Mer enn «fuglefrø» Det er en del rismarker i dalsidene rundt her. Og det er ris folk i Asia lever av, er det ikke? Jo, de rike så. Ris gir større avling per kvadratmeter enn andre kornsorter, og så smaker det godt. Men ris kan bare dyrkes der det er nok vann til å holde markene oversvømmet i mange uker hver sommer. Slike marker er verdifulle. De fattigste eier ikke slik jord. Hirsen er like hardfør som folket her. Den er en viktig del av kostholdet for fattigfolk som bor høyt oppe i fjellsidene, der jorda er tørr og skrinn. I Norge kjenner vi den mest som fuglefrø. Hirsestappe smaker ikke så veldig godt, men den fyller opp i magen og gir krefter til en lang dags arbeid. Nå er det tid for høsting. Her er moren til vår pastor, som jeg møtte en kveld på vei hjem fra markene med en fin bør. Hirsekornene er allerede høstet. Nå er det halmen som bæres hjem, for å bli mat for familiens bøffel. Det er ikke mye som går til spille.

Slike marker er verdifulle. De fattigste eier ikke slik jord. Hirsen er like hardfør som folket her.

7 God jul Fra glade jenter på sykehuset som fikk sine store ønsker oppfylt, - en ble frisk av en dødelig nyresykdom, en av tuberkulose i magen og en fikk en frisk mor hjem. Alle tre fikk sine ønsker oppfylt ved hjelp av pasientstøttefondet, og velsigner dere for den hjelpen de fikk da de trengte den. Også i det nye året er det mange som kommer til oss med livets ønsker, og vi takker dere som vil være med på å gi dem en mulighet for behandling. Hilsen Kristin og Erik. Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Da brukes Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Fond Okhaldhunga sykehus. Prosjektnummer:

Også i det nye året er det mange som kommer til oss med livets ønsker, og vi takker dere som vil være med på å gi dem en mulighet for behandling.

Like dokumenter

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg