En liten bit Norgeshistorie. Tidlig i april i år ble det for første gang kunstig klekket lakelarver i Norge. Alle døde dess verre i løpet av 2-3 uker. Rolf Selset tror han vet årsaken. Her 16 dager gamle larver. (Foto: Roger Selset) Fjelltorsken bøndenes oppdrettslaks: Episode 6 Det står på investorene som alltid! Håpet mister han aldri. Og kanskje får han snart lønn for alt strevet også. Under Aqua-Nor i august skal daglig leder Rolf Selset i Calcus AS møte investorer som forhåpentligvis vil være med på å etablere Norges første kommersielle oppdrettsanlegg for lake. Fisken skal vokse seg stor på tradisjonelt fiskefôr. Drømmen om å produsere 70.000 tonn andemat i Stjørdal er fortsatt en drøm. Her følger en oppsummering av vår reality-serie om fjelltorsken i Stjørdal og status pr. juli 2007. I september 2004 ringte Rolf Selset fra Kvithamar i Stjørdal. I fl ere år hadde han forsøkt å få støtte til et spennende pilotprosjekt, nemlig oppdrett av lake, eller fjelltorsk som Rolf ville kalle den. Han ville benytte planten andemat som protein kilde i fôret, også det en helt ny ide. Spørsmålet var om «Norsk Fiskerinæring» ville følge prosjektet. Enten ble det en suksess, og da hadde vi masse godt stoff i vente. Hvis ikke, ble det sikkert mye interessant å skrive om da også. Vi tente på ideen. Å følge en gründer på nært hold er lærerikt uansett hva som skjer. Den første artikkelen sto på trykk i oktober 2004. Her presenterte Rolf Selset sine vyer: «Lake er en ferskvannsfi sk som ligner litt på lange, og som smaker kjempegodt, nesten som hummer. I vinter starter vi med et pilotanlegg som skal produsere 5 tonn pr. år. I 2006 oppskalerer vi driften til 40-50 tonn og går tyngre ut i markedet. Om alt går bra og folk tenner på ideen, har vi 10 anlegg i drift bare i Stjørdal i løpet av 4-5 år. Hvert anlegg skal produsere 500 tonn. Fjelltorsken skal bli bøndenes svar på oppdrettslaksen.» Ambisjonene var det altså ingen ting i veien med. Om andematen, som etter planen skulle brukes som fôr, hadde han følgende å fortelle: «Andemat er en meget hurtigvoksende plante, som rett og slett vokser ved å dele seg. Legger du én andemat-plante i et vann glass, er det to planter dagen etter, og mange dagen etter der igjen. Den kan fordoble vekten på 16 timer og inneholder like mye protein som soya. Andemat kan gi ti ganger større avling enn vanlige landbruksvekster, og jeg tror den egner seg ypperlig som proteinkomponent i fôr både til fi sk og husdyr. Kanskje kan den erstatte både fi skemel og soya. Noen mener andemat er den mest lovende planten for det 21. århundre.» Noe av det første Calcus skulle gjøre i pilotprosjektet var å grave ut en dam på 1.000 kvadratmeter og fylle den med vann. På fem sommermåneder i 2005 var planen å produsere 70 tonn andemat i dammen. Det ville gi 5 tonn tørrstoff med 45 prosent protein til å fôre fi sken med. 73
Stamfi sken henter Calcus fra Selbusjøen. I løpet av et par dager i månedsskiftet februar mars i år ble det fanget 4-500 gyteklare laker med ruser. Isoporen skulle hindre at åpningen frøs helt igjen. (Foto: Roger Selset) Avløpsvannet fra fi skekarene skulle bli næring for andematen. På den måten kunne oppdrettet av lake skje helt uten forurensing. Avløpsvannet ble omdannet til proteinrikt plantemateriale og alle plantene benyttet til fôr. En genial løsning, mente gründeren selv. Om prosjektet løper helt i mål vil det være behov for 1.000 mål med dammer i Stjørdal kommune som tilsammen skal produsere 70.000 tonn andemat på årsbasis, sa han. Kapitalbehovet for det 3-årige pilotprosjektet var ca. 3 millioner kroner. 4. november 2004 skulle Calcus AS ha det første møtet med interesserte investorer. Den andre artikkel kom i februar 2005. Overskriften «Investor-jakten fortsetter» indikerte at alt ikke gikk som planlagt. Møtet 4. november ble nemlig ingen suksess. Investorene trakk seg i tur og orden, og Selset ble tvunget til å endre strategi. Nå satset han på investorer som kunne fi nansiere det første av de tre årene i pilotprosjektet. I den tredje artikkelen i juni 2005 kunne vi konstatere at prosjektet var minst ett år forsinket. Selset jobbet fremdeles med å skaffe penger, og verken dammene med andemat eller karene med oppdrettslake var på plass. I alt klarte man å produsere ca. ett tonn andemat sommeren 2005 i fi re store kar, og det ble bare hentet opp noen få laker fra Selbusjøen. Først i desember 2005 kom pengene på plass. Selset hadde fått med seg en rekke nye aksjonærer i Calcus med verdifull kompetanse for prosjektet fi skeoppdrettere, planteforskere, genetikere, økonomer og markedsførere. Det var en meget optimistisk gründer som i desember 2005 skisserte planene for det kommende året: «Målsettingene for 2006 er rimelig klare. Vi satser på å fi ske 1.000 laker i Selbusjøen innen utgangen av februar. I løpet av våren starter vi for fullt med innsamling av data om fôrfaktorer, optimal tetthet i karene, veksthastighet og andre forhold som har betydning for oppdrett av lake. Vi håper å komme igang med klek king og startfôring i mars, og satser på å starte kommersielt oppdrett i 2007. Hva gjelder andematen er målsettingen å produ sere 5 tonn i 2006. Men da holder det ikke med de 1,2 millioner kronene vi har skrapt sammen til nå.» Den femte, og foreløpig siste artikkelen i serien om fjelltorsken i Stjørdal sto på trykk i august ifjor. Rolf Selset skulle hatt laks og andemat i bøtter og spann, men hadde bare problemer. For det første var det problemer med investorene enda en gang. Den største hadde plutselig redusert sitt bidrag betydelig. Så ble også grunnlaget for offentlig støtte av prosjektet endret, og omorganiseringen av Planteforsk hemmet andemat-prosjektet. I 2006 ble det kun produsert andemat i noen små vekstforsøk, og det var heller ikke penger til å teste lokaliteter, gjødselblandinger og vekstforhold. Optimismen fra desember var altså betraktelig dempet. Mens planen var å ha 1.000 villfanget smålake i 15-20 kar, hadde Selset bare 134 laker og ett kar. Dødeligheten var stor som for villfanget torsk og innsamlingen av data ikke på langt nær av det omfanget man hadde håpet. Men pilotanlegget på Kvithamar var fortsatt verdens første oppdrettsanlegg for matfi sk av lake, og Selset hadde ikke mistet gløden. 74
Siden 2004 har pilotprosjektet i Kvithamar med fjelltorsk og andemat kostet ca. 2 millioner kroner. Rundt tredjeparten er of fentlig fi nansiert. Selv om alt har tatt lenger tid enn planlagt har far og sønn Roger og Rolf Selset slett ikke mistet pågangsmotet og humøret. (Foto: Therese Tande) Med litt fl aks kan vi få gode nok resultater utover høsten til at vi kan starte kommersiell produksjon både av lake og andemat i 2007. Hvis ikke, og det er vel mest sannsynlig, må vi klare å fi nansiere enda et års drift av pilotanlegget. Selv om vi har opplevd mange nedturer er jeg overbevist om at andemat med tiden blir en av de viktigste kulturplantene for landbruket. Vi har heller ikke mistet troen på lakeoppdrett. Vi starter forsøk med befruktning, klekking og startfôring av lake i mars 2007. Andemat i Afrika Nå skriver vi juli 2007. Snart tre år er altså gått siden Rolf Selset ringte og ytterligere 10 siden han første gang begynte å tenke på oppdrett av lake. Ialt har den optimistiske gründeren på Kvithamar investert nærmere 5 millioner kroner i prosjektet siden 1994, om vi også regner med arbeidsinnsatsen. Det er ikke mye som har gått som planlagt, og alt har tatt lenger tid. I dag skulle det være store andematdammer i Stjørdal og bønder i kø for å drive oppdrett av den ettertraktede fjelltorsken. Det er fortsatt en fjern drøm. Status er omtrent som følger. Etter 2005 har det ikke vært produ sert andemat. Den vokste saktere enn forventet, kostet mye og hadde lavt proteininnhold. Fôrforsøk med andemat-mel i regi av EWOS ga heller ikke spesielt oppløftende resultater, men avviste på ingen måte potensialet. Stjørdal er neppe det beste stedet i verden å produsere denne planten, og det har ikke vært mulig å skaffe penger til testing og utprøving. Når det er sagt viste vekstforsøkene i 2006 en daglig tilvekst på 4 prosent i små kar, omtrent det dobbelte av tilveksten til bygg. Men Rolf Selset mener derfor fremdeles at andemat er en utrolig spennende plante. Nå håper han å skaffe investorer som vil satse på produksjon av andemat i et av SADEC-landene i det sørlige Afrika. I Stjørdal vil det i beste fall koste over 2 kroner å produsere ett kilo andemat-mel. I Afrika kan prisen reduseres med en tredjedel. Der drives også oppdrett av plantespisende arter som tilapia. Calcus AS har vært i kontakt med Erik Hempel i INFOSA i Namibia, som er svært positiv til ideen. EWOS ønsker også å bli med som samarbeidspartner gjennom sitt utviklingssel skap EWOS Innovation AS. Men fortsatt gjenstår altså å skaffe pengene til en kommersiell satsing. Som alltid er det investorene det står på. Andemat som medisin I utgangspunktet skulle andematen gå til fi skefôr. Underveis har et nytt og spennende anvendelsesområde dukket opp. Det siste halve året har Calcus kjørt et genteknologisk prosjekt på andemat i samarbeid med professor Atle Bones ved Seksjon for Molekylærbiologi og Bioteknologi på NTNU. Prosjektet har fått støtte av et lokalt næringsfond. Andemat er rendyrket i kultur ved NTNU. DNA-materialet fra plan ten er isolert og sammenliknet med andre enfrøbladete planter med såkalt DNA microarray-teknikk. I tillegg er det gjort forsøk med partikkelkanon for innsetting av markørgener. Små gullpartikler med DNA er skutt inn i andematen. Internasjonalt er det økende inter- 75
Utvikling av vaksiner er en gigantisk global industri. Om andemat egner seg til produksjon av spiselige vaksiner kan det kanskje dryppe litt på Calcus. Men det er høyt opp og veldig langt frem. Det vet Rolf Selset bedre enn de fl este. esse for produksjon av farmasøytiske produkter og industrielle proteiner i andemat. Fiskevaksiner produsert i andemat blir stadig mer aktuelt. Dette er et felt hvor norske fagmiljø bør stille sterkt, sier Selset, og fortsetter: Det må være mulig å komponere rimelige vaksiner av andemat som kan tilsettes fôret, eller rense opp vaksinekompo nenter til sprøytevaksiner. Senest i mai i år ble det inngått avtaler mellom internasjonale selskaper om bruk av andemat til produksjon av dyrevaksiner. Spiselige vaksiner til befolkningen i den tredje verden er minst like aktuelt. GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immuniza tion) hevder at spiselige vaksiner produsert i planter trolig er den eneste måten å få vaksinert hele den tredje verden. Dette skyldes at de tradisjonelle injeksjonsvaksinene er svært kost bare, og at det er mangel på helsepersonell. Smittsomme sykdommer gjør det risikabelt å bruke sprøyter, og mange steder mangler kjølesystemer for å holde vaksinen nedkjølt. Spiselige vaksiner kan derimot produseres relativt billig. De krever heller ikke nedkjøling eller helsepersonell til distribusjon. Det er imidlertid endel kostnader med å få godkjent vaksiner til mennesker, og dette vil kreve fi nansiering fra staten eller internasjonale organisasjoner som GAVI. Produksjon av vaksiner er med andre ord et av mange områder hvor genmodifi sert andemat kan være interes sant, forteller Rolf Selset. Enn så lenge hører dette fremtiden til. Selset håper uansett at Calcus kan drive produksjon av genmodifi sert andemat på Kvithamar om noen år. Men da må det offentlige inn med penger. 25 laker i et kar Etter planen skulle Calcus nå være godt igang med kommersielt lakeoppdrett. Dit er det fortsatt et godt stykke. I mars 2006 76
hentet selskapet opp 134 laker fra Selbusjøen med en snittvekt på 187 gram. De fleste tok ikke til seg fôr og døde relativt raskt. I dag er det 25 laker igjen med en snittvekt på rundt ett kilo. De har vært fôret med vanlig torskefôr. Tilveksten har vært lav på grunn av alt for høye vanntemperaturer, kjønnsmoden fi sk og parasitter. Men forsøket viser at laken er svært tam, at den tåler høy tetthet i karene og høy grad av resirkulering (over 99 prosent). I november og desember 2006 ble det registrert en daglig tilvekst på litt over 0,5 prosent i gjennomsnitt ved vanntemperaturer på 18-20 grader C. De seneste måneden har den daglige tilveksten bare vært 0,3 prosent. Rolf Selset er ikke i tvil om at det bør være mulig å oppnå vesentlig raskere vekst med parasittfri og kunstig klekket lake i oppdrett, fôret med tørrfôr under optimale temperaturer. Rundt 14 grader C er best. Med ytterligere forbe dringer gjennom et avlsprogram kan det hele bli riktig bra. Om lakeoppdrett skal bli en stor næring er man avhengig av mye yngel. Det kan skaffes enten ved fangst av vill lakeyngel eller ved klekking og startfôring i oppdrett. Det siste er absolutt å foretrekke. Innfanging av vill yngel er arbeidskrevende, man risikerer å få med parasitter og mister dessuten muligheten til å avle frem bedre fi sk. Nettopp avl har hatt enorm betydning for lakseoppdrett. I slutten av februar i år ble det satt ut fi re lakeruser for fangst av stamfi sk i Selbusjøen. Allerede etter to dager var det 4-500 gyteklare laker i rusene. De veide ca. 200 gram i snitt. Stamfi sken ble tatt Lake egner seg godt i oppdrett. Den er svært tam, kan leve tett i karene og tåler høy resirkulasjon av vannet. Roger Selset viser gjerne frem en av fi skene som ble fanget i mars 2006. (Foto: Therese Tande) Andemat er en meget spennende plante. Den vokser utrolig hurtig og inneholder mye protein. Nå håper Rolf Selset og Calcus å starte produksjon av andemat i Afrika. Tanken om å fôre laken på Kvithamar med andemat-mel er foreløpig lagt på is. (Foto: Therese Tande) 77
Lakeegg fotografert gjennom stereolupe fire uker etter befrukt ning. En liter lakerogn kan gi 500.000 yngel hundre ganger mer enn en liter lakserogn. (Foto: Roger Selset) med til anlegget på Kvithamar. Rogn og melke ble blandet forsiktig sammen, og deretter blandet med temperert ferskvann før overskuddsmelken forsiktig ble skylt vekk. Små mengder befruktet rogn ble plassert i bøtter med temperert vann på ca. 3 grader C, og med lufting og kontinuerlig lys. Bøttene ble satt i et kar med litt vann og snø for å holde en stabil lav temperatur fordi romtemperaturen dessverre var noen få grader for høy. Noen egg ble også plassert i petriskåler og begerglass i kjøleskap som reserve i tilfelle noe skulle gå galt. I stereolupe kunne vi raskt konstatere at befruktningen var vellykket, forteller Roger Selset, sønn til Rolf. Etterhvert som klekkingen nærmet seg ble det tatt bilder i stereolupe for å følge utviklingen. Fra NTNU fi kk vi algepasta, artemiacyster, fi ltrert sjøvann og marint yngelfôr til startfôringen. 1. april ble de første lakelarvene uten skall observert. Men dette viste seg trolig å være en aprilspøk. Larvene var lite utviklet og døde etter få dager. 7. april ble det derimot klekket fl ere og mer utviklede lakelarver. Dette er trolig første gang lake er klekket i fangenskap i Norge. Til å begynne med lå larvene mest i ro. Etterhvert som de ble eldre økte aktiviteten. Det ble trolig klekket mellom 50 og 70 lakelarver. Dessverre var det høy dødelighet på larvene i petriskålene og begerglassene i kjøleskapet. Det kan muligens skyldes mangelfull omrøring og lite oksygen i vannet, eventuelt at disse larvene ble mer utsatt for bakterier etter klekking. Dødeligheten så ut til å avta når larvene ble fl yttet over i bøtter, men da var det bare en håndfull igjen. 26. april var alle larvene døde, forteller han. Vårens yngelforsøk har uansett gitt mye nyttig erfaring som gründerne på Kvithamar mener vil komme godt med om man starter kommersiell drift til neste år. En liter rogn kan gi nærmere en halv million yngel. Det prosjektet Rolf Selset skal diskutere med investorer i Trondheim i august, har en kostnadsramme på 1,8 millioner kroner og tar sikte på en årlig produksjon på rundt 20 tonn lake. Det er marked for laken både i Sverige, Finland og Polen, men i første omgang satses det på å introdusere fi sken som et luksusprodukt på noen få utvalgte restauranter i Oslo og Trondheim. Optimal slaktevekt er 4-5 kilo, en vekt Rolf Selset mener fi sken bør oppnå i løpet av halvannet år. I øyeblikket er det altså oppdrettslaken som har størst fokus på Kvithamar. Tanken om å dra igang produksjon av andemat i Norge er foreløpig lagt til side. Uansett hva som skjer på møtet i august har Rolf Selset ingen planer om å gi seg. Dersom investorene ennå engang uteblir, tar han sikte på å bygge opp et kommersielt anlegg for oppdrett av lake for egen regning. Det vil ta tid, men før eller senere bli en suksess. Når man har brukt 13 år på å utvikle en ide, slipper man ikke taket før man blir tvunget til det. Thv.jr D-339 Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes. Snakk med oss om finansiering; - Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen! Gjør det mulig nordea.no 79