- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer



Like dokumenter
- erfaringer fra samarbeid mellom behandlere, foreldre og barn

Med Barnespor i Hjertet

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

La din stemme høres!

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Samhandling mellom fastlege og DPS

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Mot til å møte Det gode møtet

Barn som pårørende fra lov til praksis

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Bergfløtt Behandlingssenter

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Rudolf Steinerskolen i Bergen

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Fremstilling av resultatene

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Omsorg ved livets slutt

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Som erting bare litt slemmere Loen

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

En guide for samtaler med pårørende

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

konsekvenser for miljøterapien

Risør Frisklivssentral

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Dalane seminaret

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Mitt liv med en psykisk lidelse

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Ungdommers opplevelser

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Transkript:

-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved prosjektleder (fagkoordinator) Britt Haukø, ved psyk. post I, Sykehuset Namsos

Bakgrunn for Barnas Time Et resultat av deltagelse i Voksne for Barn sitt opplæringsprogram 2000 2001 om Barn av psykisk syke - Mandat fra klinikkledelsen- Hva kan vi gjøre for målgruppen? (spre informasjon, bidra til økt fokus på familien, utvikle rutiner som bedre ivaretar barna, arrangere et samarbeidsseminar) - Startet da et forprosjekt skrev prosjektrapport holdt internundervisning i klinikken og seminar for 1. og 2. linjetjenesten i Namdalskommunene Da oppdraget var fullført ingen nye krav - Hva gjør vi nå? En valgsituasjon- et etisk valg: vi har kunnskap ser behovet det koster penger som vi ikke har - Vi har et ansvar, og et hvert valg koster - En modningsprosess gjennom over 20 år i voksenpsykiatrien

Hvorfor fokus på barna til den psykisk syke og/eller rusavhengige? Fordi forskning viser: - det er en klar sammenheng mellom psykisk sykdom hos foreldre og økt risiko for problemer hos barna Problemene kan bli av ulik art. - Psykiske problemer (angst, depresjon, personlighetsproblemer,.) - Psykosomatiske/somatiske plager (hodepine, muskelsmerter, ) - Sosiale (isolasjon, dårlig økonomi, rus ) Tillegg: problemer med søvn, konsentrasjon, skole, venner Ulike tall fra ulike undersøkelser, men ca.: 1/3 får alvorlige problemer, 1/3 lettere og 1/3 er velfungerende/helt friske Kartlegging viser - stort misforhold mellom kunnskap og handling/tiltak

Hvorfor Barnas Time? Vår hypotese: - et traume for barna når en av foreldrene er syk/blir mer syk, og/eller innlagt. Mål: - redusere traumet og risiko for utvikling av problemer for barna nå og senere i livet Flere studier nasjonalt og internasjonalt viser: - gode erfaringer i arbeid med grupper der foreldre og barn deltar for å bedre kommunikasjonen i familien (Ahlgren 2001; Skjerfing 1996; Lindstrøm 1995)

Hva er barnas time (BT)? En informasjons og spørretime for barn 2 18 år, når foreldre/nærpersoner er innlagt ved psyk. post. Barna, foreldrene (andre) og 2 veiledere deltar. - et obligatorisk tilbud Alltid en forberedende time før selve timen tryggere, mer forutsigbart I timen (BT): - Veilederne ser, hører og bekrefter den enkelte i familien - Øke kunnskap og forståelse for familien/barna spesielt skape begripelighet - Hjelpe familien med å snakke om den enkeltes tanker, følelser og opplevelser - Redusere stress og belastninger i familien, og barna spesielt - Redusere skyld og ansvarsfølelse hos barna - Øke deres forutsetninger (kompetanse) for å mestre situasjonen bedre - Familien/barna tilbys hjelp/oppfølging etter BT der dette er ønskelig eller vurdert nødvendig Mål: - de tar imot hjelp uten å føle seg mislykket (vår oppgave)

Kort om praktisk gjennomføring av BT Veilederne forbereder seg avklarer roller ordner rommet og bevertningen Familien er samlet første del av timen - info. om hvorfor er de invitert, om psykisk sykdom til forskjell fra fysisk/somatisk sykdom - om forelderens sykdom, symptomer og behandling Barna får tilbud om å være alene med veilederne forteller at det er vanlig at noe kan være vanskelig å snakke om når foreldrene er til stede - hører deres historie - svarer på spørsmål - alminneliggjør, støtter, oppklarer, avmystifiserer og bekrefter følelser Familien samles igjen oppsummering, hjelpe barna å fortelle, spørre - tilbyr familien flere timer, eller annen oppfølging ved ønske/behov Veilederne evaluerer timen vurderer behov for oppfølging - journalnotat

Kompetanse hos veilederne - hva anser vi som grunnleggende? Kunnskap om psykiske lidelser og erfaring fra voksenpsykiatrien (kan kjenne igjen og forstå det barna forteller - gir tiltro til oss) Kunnskap om barns normalutvikling og normale reaksjonsmønster ved omsorgssvikt - Respekt og ydmykhet foreldre ønsker det beste for sine barn, men av ulike årsaker (sykdom) er det ikke alltid tilstrekkelig. - Sårer du en i familien sårer du alle. - For å vinne barnas tillit er en avhengig av foreldrenes anerkjennelse - Mot (tore å benevne, konfrontere, stille spørsmål om vanskelige tema/områder ta ansvar og følge opp saken der det kreves) - Lydhør og oppriktig interesse - Evne til å kommunisere med barn i ulik alder (små barn forstår ikke abstrakt språk og tenkning)

Hva har vi gjort for å evaluere tilbudet? Som fagperson har man en plikt på seg til å forvisse seg om at det en tilbyr og gjennomfører er til det gode for de det gjelder barna og familien Dette kravet er blitt tydelig gjennom vårt arbeid, og har medført at vi: Des. 2006 juni våren 2007 gjorde en intervjustudie. Valgte tilfeldig ut 1 familie 6 mnd. tilbake i tid etter deltagelse i BT, og deretter de 9 fortløpende familier tilbake i tid tilskrev dem om mulig deltagelse, 8 svarte ja (strukturert intervju med spørsmål om: organisering av tilbudet, om BT betydning for kunnskap, kommunikasjon og/eller trygghet) Foreldrene i 8 familier ble intervjuet uten barna til stede (benyttet tape) Barna i 5 familier (8 barn over 10 år) ble intervjuet uten foreldre til stede Det var totalt 14 barn i familiene, 6 var under 10 år og ble ikke intervjuet Dataene er bearbeidet - 2 artikler er skrevet og forsøkes nå utgitt

Foreløpige funn/resultater av denne studien: Flere av foreldrene sier de manglet kunnskap om sykdommen, ord åbruke og kunnskap om hvilket nivå en legger seg når en skal forklare barna. Alle foreldrene anbefaler timen til andre Barna satte pris på tid alene med veilederne ikke så greit å snakke når, og alle anbefalte timen til andre barn Utsagn: - Timen kom i grevens tid og nå vet jeg at ungene vet - Ungene forstår mer nå, og det er enklere for meg å tenke over å vise barna hensyn og samtidig være bevisst på egne behov - Slipper å gå rundt grøten mer Det er likevel ikke slik at alle foreldrene greier å ta barnas perspektiv, og en sa: Det var nå jeg som hadde det verst Oppfølging som følge av deltagelse i BT: 1 barn fikk barneverntiltak, 2 barn fra 2 fam. gikk på BAPP kurs. Et barn fikk samtaler med helsesøster. En mor fikk samarbeide med helsesøster og barnevern ang. 2 barn opplevd som positivt. Halvparten av foreldrene ønsket de hadde fått dato for ny BT uten selv å spørre.

Intervjustudie blant 10 polikliniske behandlere Målet var bl.a. å finne ut noe om: - Kunnskapsnivået om barn av psykisk syke - Om foreldrerollen og barnas situasjon blir tatt opp med pasientene? - Kan det å ta opp foreldrerollen og barnas situasjon ha betydning for relasjonen til pasienten? - Om behandlerne involverer barna, i hvilken grad og på hvilken måte? - Hva er til hinder, formelle og uformelle faktorer? - Hva sier gjeldende rutiner? - Opplever behandlerne at de har kompetanse på å involvere/snakke med barna? - - hva mangler de i tilfelle kompetanse på? Et annet mål med studien var å finne ut noe om behovet for en Barnas Time i poliklinikken Nedslående resultat. Vegring for tematisering av foreldrerollen og barnas situasjon i behandlingen, nesten ingen involvering, tidsnød.. Mange så problematikken og behov for et tilbud om BT i poliklinikk

Pågående og planlagt arbeid: Beskriver nå Barnas Time som metode: - Fikk høsten 2007 kr 500 000 fra Helse- og Omsorgsdepartementet - Muliggjorde permisjon - Samarbeide med Voksne for Barn Innlegg på: - Nasjonal konferanse i akuttpsykiatri i Oslo, feb. 2008 Høsten 2008 oppstart prosjekt: Implementering av Barnas Time i alle psykiatriske poster og poliklinikker i HNT - Fikk kr 300 000 fra HR (Helse og Rehabilitering) - Samarbeide med Voksne for Barn - Innbefatter rekruttering av nye veiledere, opplæring og hjelp med igangsetting - Beskrive implementeringsprosessen