Årsrapport fra Norsk rikstoto 2006. I 2006 bidro hestesporten med 500 millioner kroner til gode formål

Årsrapport fra Norsk rikstoto 2006 I 2006 bidro hestesporten med 500 millioner kroner til gode formål

Norsk rikstoto er en ideell stiftelse som har som formål å støtte og utvikle hesteholdet i norge Ikke bare for sport og fritid, men også i kuratorisk sammenheng. I tillegg danner hesteholdet i norge et grunnlag for en ikke ubetydelig direkte og indirekte sysselsetting. 2 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 3

Administrasjonens beretning Innhold Samspill Norsk hesteport er ingen typisk lagidrett. Enten det er hesten, rytteren, jockeyen, treneren eller kusken, så er det de individuelle prestasjonene som står i sentrum. Konkurranse-elementet er sunt og driver sporten fremover. Sportens organisasjoner sammen med spilleselskapet Norsk Rikstoto er imidlertid helt avhengig av å spille på lag. De ulike aktørene har sine viktige roller for å sikre sporten den fremgang den fortjener. Norsk Rikstoto har i beretningsåret forsøkt å legge forholdene til rette for en bedre kommunikasjon mellom de ulike aktørene i sporten, for derigjennom å styrke relasjonene. En betydelig satsing på dialog med driftsselskapene og stifterne er gjennomført med gode resultater. I en erkjennelse av at det finnes flere likhetstrekk enn forskjeller, har Norsk Rikstoto i beretningsåret lagt forholdene til rette for en større fellesskapsforståelse. Vi skal selvsagt fremdeles utfordre hverandre, men det er viktig at dette gjøres innenfor en ramme hvor vi har felles utgangspunkt for fremtidige utfordringer som vi sammen skal løse. Stiftelsen Norsk Rikstoto er av den overbevisning at dersom vi klarer å videreføre dette arbeidet, vil vi sammen stå bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer. Sporten Forholdet til sporten, og ikke minst, hesten er det som binder aktørene i sporten sammen. I dette ligger det mange muligheter ikke minst hva gjelder å bygge en profil som skiller oss fra andre aktører i markedet. Hestesporten har plass til alle, uavhengig av fysisk utgangspunkt. Dette er en posisjon Norsk Rikstoto har tatt og vil bygge videre på gjennom vår kommunikasjon med markedet. Hestens profil som «individ» skal styrkes gjennom promovering av store sportslige begivenheter og aktiviteter knyttet til hesten. Norsk Rikstoto har lagt til grunn for sin jubileumsmarkering i 2007 at hestesportens regionale betydning i Norge skal stå i sentrum gjennom jubileumsarrangementer på landets 12 totalisatorbaner. Organisering av virksomheten Organisasjonen har da også gjennomgått større endringer i løpet av 2006. Det er foretatt store endringer i ledergruppen, hvilket i lange perioder har medført en relativt sett større belastning på den øvrige organisasjonen. Organisasjonen bestående av ledelse, de ansatte og deres organisasjoner har hatt fokus på å løse sine oppgaver til beste for sporten på en så kostnadseffektiv måte som mulig. En endring i produktsammensetningen har ført til at hestesportens netto spilleinntekter ble redusert i 2006, men fokus på kostnadsbesparende tiltak og effektivisering av driften har medført at vi uansett kunne overføre et rekordstort beløp til formålet. Dette er vi selvsagt fornøyde med, men arbeidet med å utvikle en enda mer kostnadseffektiv drift skal fortsette. Det kan bety utradisjonelle tilnærmingsmåter og muligheter for utnyttelse av stordriftsfordeler både nasjonalt og internasjonalt. Kundene våre Det er rundt 525 000 personer som har spilt på hest én eller flere ganger i løpet av 2006. Det betyr at det var 25 000 flere personer enn i 2005 som fant hestesport og spill på hest som en hyggelig og underholdende hobby. Basert på samtaler og tilbakemeldinger vi får, spesielt fra nye kunder, er det mye som tyder på at hestesporten har et stort uutnyttet potensial. Det ser ut til at hestesport fremdeles av mange oppleves som en aktivitet forbundet med mystikk, og som det er vanskelig å tilnærme seg. Samtidig har vi i året som er gått fått mange bevis for at når man først har passert den nødvendige kunnskapsterskel, oppleves våre tilbud som både attraktive og engasjerende. Det blir derfor en avgjørende oppgave for Norsk Rikstoto i tiden som kommer å bygge ned de barrierene som mange i dag opplever som et hinder for deltagelse. Vi må kort og godt sørge for at vi inkluderer flere i vår aktivitet. Spillene Samtidig som vi sørger for å legge forholdene til rette for at flere skal kunne oppleve gleden ved hestesport og spill, er det viktig at vi også oppleves som en dynamisk organisasjon for våre eksisterende kunder. Markedet er i stadig endring. Norsk Rikstoto som organisasjon må ta endringene inn over seg. Som konsesjonshaver driver vi en virksomhet innenfor strengt opptrukne rammer, men vi er av konsesjonsgiver i beretningsåret gitt nye muligheter. Dette gjelder ikke minst muligheter til selv å kunne gjøre enkelte produkttilpasninger, samt å kunne tilby norske kunder et internasjonalt spilleprodukt flere dager i uken. Sporten har i mange år vært svært aktiv internasjonalt. Som spillselskap ble vi i beretningsåret gitt den mulighet at spillproduktet i større grad kan følge sporten. Dette er da også starten på at Norsk Rikstoto kan bygge relasjoner til andre formålsbaserte spillselskaper i Europa. Norsk Rikstoto var blant initiativtagerne til å etablere et aktivt europeisk forum for totalisatorselskaper. Formålet er å skape forståelse for og samordne informasjon om en industri som er blant de største i europeisk målestokk med en omsetning på nærmere 150 milliarder kroner overfor politiske myndighe- ter nasjonalt og på europeisk nivå. På denne måten kan vi på sikt kunne tilby flere attraktive spilleformer. Gjennom 2006 har vi startet en litt større grad av internasjonalisering av vår virksomhet. Norsk Rikstoto har tilbudt internasjonale spill med deltagelse i nasjonale pooler hver uke hele året. Samtidig er det startet et arbeid hvor vi tilpasser våre produkter til våre kunders ønsker. Tradisjonelt har våre kunder oppfattet spill som et underholdningsprodukt på kveldstid. Våre kunders atferd har imidlertid endret seg kraftig de siste årene, og det tradisjonelle ni-til-femsamfunnet er endret. Å kunne tilby spill som et underholdningsprodukt også på enkelte andre tider av døgnet, vil være avgjørende for vår markedstilpasning. Samarbeidsprosjektet Unionstravet, mellom ATG og Norsk Rikstoto, var en suksess i 2005. Prosjektet ble dessverre ikke videreført i 2006, men Norsk Rikstoto har i beretningsåret tatt initiativ til å avholde flere dager med felles skandinavisk spill i årene som kommer. Utfordringer Offisielle tall viser at det norske spillemarkedet endte på 38 milliarder kroner i 2006. Debatten rundt pengespill vil prege mediebildet også i 2007, i etterkant av EFTA-domstolens avgjørelse i automatsaken, men også uttalelsen etter høringen i Labdrokes-saken. Norsk Rikstoto har som formål å levere et underholdende spilltilbud innenfor de grensene som er trukket opp av våre myndigheter. Samtidig er det forventet av oss stadig å kreere større overføringer til våre respektive formål. Dette er en balansegang og kan av noen oppleves som et dilemma. I denne sammenheng må Norsk Rikstoto synliggjøre hva som skal til for å skape et sosialt ansvarlig spilltilbud, samtidig som vi sørger for å kunne levere attraktive spilltilbud. Dette er den sikreste veien til å nå vår visjon: Vi gir deg en rikere fritid. 04 Administrerende direktør 06 Styrets beretning 08 Slik brukes pengene 16 norsk rikstoto møter Norsk tipping 20 Terje Riis-johansen spår gode tider 22 Samfunnsansvar 24 Utvikling i spillmarkedet 28 norsk rikstotos produkter 30 Banene i 2006 32 Regnskap 42 english summary 44 revisors beretning 45 Kalender nøkkeltall 2004 2003 Hestesporten totalt Totalisatoromsetning totalt, mill. kr. 2 780 2 781 2 623 2 414 Antall løpsdager 551 542 528 535 Antall startende hester (norskreg.) 5 377 5 340 5 227 5 240 Overføringer til aktive, «hestenetto» 249,7 244,2 207,9 194,4 Overføringer til formålet totalt 486,6 481,7 458,1 410,5 Norsk Rikstotos ledergruppe består av (fra venstre) Harald Dørum, Bjørn Melbye, Nils Erik Hellman Skantze, Haakon Smerud og Carl-Fredrik Stenstrøm. Norsk Rikstoto Resultat etter disposisjoner, mill. kr. 0,5 49,3 21,1 8,3 Totalisatorspill totalt 0,0% 6,0% 8,7% -2,6% Spill utenfor bane 0,1% 6,7% 10,8% -0,9% Spill på bane - 1,5% - 0,1% - 7,6% - 13,9% 4 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 5

Styrets årsberetning Konsolidering og økte overføringer Norsk Rikstoto konsoliderte omsetningen, produktutviklingen og distribusjonen i beretningsåret. Stiftelsen har økt overføringene til hesteporten, hesteholdet og norsk hesteavl. Det er etablert en ny strategi for mer effektive driftsmodeller, og ny forretningsplan er iverksatt. Omsetningen Stiftelsen Norsk Rikstoto har i de siste årene opplevd en økning i omsetningsnivået. Omsetningen landet på 2 780 millioner kroner tett opp til omsetningsresultatet forrige år. Nettoinntektene gikk likevel ned med 14,6 millioner kroner. Hovedårsaken til at nettoinntektene stoppet på 944,4 millioner kroner, var at omsetningen i V75 ble lavere enn forventet og sett i forhold til fjorårets tall. V75 er stiftelsens hovedprodukt og det produktet som har høyest netto bidrag sett i forhold til omsetningen. Den viktigste årsaken til omsetningsøkningen over tid er at stiftelsen har fått en betydelig oppmerksomhet i lykkespillmarkedet. Stiftelsen har fått flere kunder som gjennom de positive opplevelsene de har med sporten og spillet, har utvidet sin kunnskap om spill på hest. Ved årsskiftet hadde Norsk Rikstoto drøyt 350 000 registrerte spillere, mens det var 320 000 registrerte spillere i 2005. Økte overføringer til formålet og sportens aktive Stiftelsen kunne i driftsåret overføre et rekordstort beløp, 486,6 millioner kroner, til formålet. 249,7 millioner kroner er overført til sportens aktive. Dette er en økning på henholdsvis 4,9 mill. kr. og 5,5 mill. kr. sett i forhold til 2005. Produkt- og distribusjonsutvikling Det er i beretningsåret satset ytterligere på å utnytte det internasjonale samarbeidet, særlig med Sverige og ATG. Det er tilrettelagt for lansering av en ny daglig Dagens Dobbel-omgang, formiddags-dobbel, fra svenske løp tidlig i 2007. Videre vil V4 lanseres sammen med ATG i løpet av høsten 2007. Det har vært satset på videreutvikling av de elektroniske distribusjonskanaler, et arbeid som blir viktig å videreføre også i 2007. De store nettaktørene har hatt millionbesøk på sine sider hver eneste uke. Norsk Rikstoto ser et stort potensial i slike strategiske allianser i arbeidet med å øke tilgjengligheten til våre produkter, samt rekruttere nye kunder. Omorganiseringsprosjektet Stiftelsesorganisasjonene Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub har siden 2004 arbeidet med å finne en mer effektiv driftsmodell for forretningsenheten i norsk trav- og galoppsport. Norsk Rikstoto har arbeidet tett med stifterne i dette prosjektet. Usikkerhet om blant annet juridiske og skattemessige forhold gjorde at stiftelsen i juni 2006 stoppet arbeidet med omorganiseringsprosjektet. Stiftelsen henstilte stifterne å gjøre det samme. Denne henstillingen ble etterkommet. Arbeidet med å effektivisere forretningsdriften innenfor dagens organisasjonsform er igangsatt. Kostnader For å kunne møte de forventningene som ble stilt om økte økonomiske overføringer, har styret initiert et arbeid med målsetting om kostnadsreduksjoner innenfor hestesportens administrative og driftsrelaterte kostnader. Stiftelsen har siden 2004 arbeidet med å utvikle et nytt spillkonsept tiltenkt lykkespillmarkedet. I forkant av den planlagte lanseringen foretok styret en fornyet lønnsomhetsanalyse av konseptet, og styret vedtok å ikke lansere det planlagte lykkespillproduktet. Regnskapene er belastet med 10,5 mill. kr. i prosjektavskrivning. Stiftelsen har ikke lykkes med implementering og kostnadskontroll i forbindelse med utviklingen av et nytt sportssystem for hele hestesporten. Ut over ordinære driftsutgifter og avskrivninger er regnskapene belastet med 1,5 mill. kr. Som følge av dette og en kritisk gjennomgang av andre pågående prosjekter er det foretatt en avskrivning ut over normal drift på 11,9 millioner kroner. Stiftelsens regnskaper er videre belastet med 2,0 millioner kroner i omstruktureringskostnader. Virksomhetens art Stiftelsen Norsk Rikstoto er en ideell stiftelse med formål om å styrke hestesporten, hesteholdet og hesteavl i Norge. Stiftelsen har konsesjon fra Kongen, i medhold av totalisatorloven, til å drive veddemål ved totalisator. Stiftelsen har sitt hovedkontor i Oslo. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Etter styrets oppfatning gir årsberetningen og årsregnskapet med noter en rettvisende oversikt over stiftelsens virksomhet og stilling. Arbeidsmiljø, personal og likestilling Stiftelsen hadde ved årsskiftet 75 ansatte. Arbeidsmiljøet er godt. Det er verken registrert personskader eller materielle skader i løpet av året. Andelen dager med syke- og permisjonsfravær er 2,7 %, inkl. fire personer i langtidssykefravær mer enn to uker. Stiftelsen praktiserer likestilling og arbeider kontinuerlig for å opprettholde denne praksisen. Norsk Rikstoto har en overvekt av mannlige ansatte. Kvinneandelen har økt de siste årene. Utviklingen i stiftelsen er svært avhengig av riktig kompetanse hos de ansatte, og det legges derfor godt til rette for kurs og etterutdanning. 30. oktober ble Harald Dørum ansatt som ny administrerende direktør for stiftelsen. Ytre miljø Stiftelsen har ingen aktivitet som forurenser det ytre miljø. Finansiell risiko Stiftelsens finansielle stilling er god. Totalkapitalen var ved årets slutt 253,7 millioner kroner, som er en økning på fire prosent. Egenkapitalandelen av netto spillinntekter var 8,4 prosent og 31 prosent av totalkapitalen. Kortsiktig gjeld utgjør pr. 31.12.2006 122,4 millioner kroner, eller 48,3 prosent av samlet gjeld i stiftelsen. Samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i stiftelsen var på 46,6 millioner kroner. Driftsresultatet for selskapet var på 150,1 millioner kroner. Differansen mellom driftsresultat og årsresultat skyldes i hovedsak overføringer til formålet. Stiftelsens valutarisiko er svært liten, da omsetningen er relatert til virksomhet i Norge. Aktivitet mot utland og annen valuta er liten. Stiftelsens lån er i norske kroner, og renteutviklingen vurderes nøye. Stiftelsen har liten kreditrisiko, men det arbeides med å effektivisere likviditetsreserven som er Mattis Asplin Styreleder Arnt Foss Styremedlem bundet opp i driften av egen og kommisjonærenes operative virksomhet. Norsk Rikstoto har ingen dominerende kunder som kan påføre bedriften større tap. Likviditetsrisikoen anses som begrenset. Stiftelsens likviditet er god. Fortsatt drift I beretningsåret har stiftelsen etablert en ny forretningsplan. Det er styrets målsetting at forretningsplanen skal være i daglig bruk som en veiviser for hele norsk hestesport inn i fremtiden. Årsoppgjøret er fremlagt under forutsetning av fortsatt drift, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Revisjon Revisjonen av regnskapet er utført av revisjonsselskapet PriceWaterhouseCoopers ved statsautorisert revisor Knut Olav Berg. Fremtidig utvikling I 2006 har pengespill og spillselskaper blitt viet stor oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Søkelyset er i hovedsak satt på automatbransjen, men gjelder også den virksomheten som drives av Norsk Tipping og Stiftelsen Norsk Rikstoto. Som følge av samfunnets behov for å styre unna de uheldige sidene ved pengespill, vil dette søkelyset være vedvarende. En reduksjon i omsetningen på spillautomater hos kommisjonærer, kan for Norsk Rikstoto by på muligheter, men også en fare for bortfall av antall kommisjonærer da en del av inntektsgrunnlaget Harald Herstad Nestleder Geir Lundh Styremedlem Oslo 31. desember 2006 12. mars 2007 Carl Petter Brun Styremedlem Carl Fredrik Stenstrøm Styremedlem hos våre kommisjonærer kan bli redusert. Norsk Rikstoto mener at den norske modellen med dagens konsesjonstildeling best ivaretar samfunnets samlede interesser knyttet til spillvirksomhet. Styret er opptatt av å drive en formålsbasert virksomhet hvor inntektene skal optimaliseres samtidig som eventuelle skadevirkninger begrenses. Styret i Norsk Rikstoto er derfor opptatt av at stiftelsen skal arbeide med en effektiv og tilpasset markedsføring av egne produkter underlagt offentlig tilsyn kombinert med arbeidet mot uheldig spilleadferd. Oversikt fra Lotteritilsynet viser at vår spillvirksomhet i svært liten grad skaper uheldig spilleadferd. Styret er av den oppfatning at samfunnet er best tjent med at veksten i spillmarkedet kanaliseres gjennom de konsesjonsbelagte spillselskapene. For å kunne vinne i konkurransen med illegale aktører må det skapes forståelse i samfunnet for behovet av å modernisere produkter, distribusjon og markedsføring i Norsk Rikstoto. Styret er av den oppfatning at stiftelsen er godt rustet til å ta fatt på disse utfordringene i jubileumsåret 2007. Disponering av årets resultat Årets overskudd er 540 182 kroner, som foreslås disponert som følger: Overført annen egenkapital kr 540 182,- Sum overføringer kr 540 182,- Mimi Kristine Berdal Styremedlem Harald Dørum Adm. direktør 6 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 7

norsk rikstotos Overskudd bidrar til å styrke hesteholdet Hesteinteressen er i jevn fremmarsj i norge. takket være de årlige overskuddene bidrar våre spillere indirekte til å fremme økt interesse, rekruttering, forutsigbbarhet og til å sikre arbeidsplasser innenfor hestehold og hestesport. 8 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 9

avgjørende støtte Uten midlene fra Norsk Rikstoto kunne ikke Norsk Hestesenter på Starum ivaretatt utdanning, avlsvirksomhet, utstillinger, kåringer, registreringer og utstedelse av hestepass, sier rektor Øyvind Johannessen. De viktigste oppgavene til stiftelsen Norsk Hestesenter (NHS) har siden starten i 1986 vært å fremme utdanningen av hestepersonell og kvaliteten på hestehold og avl. NHS ble etablert for å fylle tomrommet som Forsvaret etterlot seg da det nedla all hestedrift. Både hestebestanden og fagmiljøet som skulle ivareta de norske hesterasene, var da nede i en bølgedal. Siden den gang har den totale bestanden vokst fra i overkant av 20 000 hester til dagens drøyt 50 000. Det mangfoldige og sammensatte kompetansemiljøet ved senteret bidrar til å bedre forholdene for både landets hester og hesteeiere. Den utstrakte kursvirksomheten ved senteret bidrar dessuten til at også resten av landets hestemiljø får et naturlig samlingspunkt. Det er høy aktivitet ved NHS, og vi bestreber oss på at alle elever og kursdeltakere skal få mest mulig ut av oppholdet sitt, uansett hva det måtte være. Vi er en stiftelse som består av 17 organisasjoner, og det er medlemmene i disse som i det daglige er ryggraden til Heste-Norge, sier rektor Øyvind Johannessen ved Norsk Hestefagskole. For at kreftene tilknyttet stiftelsen skal kunne utvikle og bruke sin kompetanse, trenger de en viss økonomisk slagkraft. Norsk Rikstoto er den desidert største bidragsyteren i så måte, og betaler årlig 70 prosent av driften ved NHS, det vil si 20 millioner kroner. Uten disse midlene kunne vi ikke ivaretatt utdanning, avlsvirksomhet, utstillinger, kåringer og registreringer/utstedelse av hestepass. NHS har et svært godt forhold til både trav- og galoppnæringen, noe som kommer til syne gjennom flere samarbeidsfora og -prosjekter. Et slikt samarbeidsklima er dessuten nødt til å være godt for at alle parter skal kunne tjene medlemmenes interesser på best mulig måte, sier han. Registrering og utstillinger Norsk Hestesenter har ansvar for å arrangere hingstutstillinger for alle raser, og er dessuten med på å arrangere hoppeutstillinger og unghestskuer over hele landet. Avlsleder Tore Kvam forteller at NHS har et spesielt ansvar for de tre norske hesterasene dølehest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest, men for øvrig har stiftelsen et omfattende arbeid med registrering og utstedelse av hestepass, noe som nå gjelder alle hester i Norge. I tillegg til de åtte som arbeider på avlsavdelingen er en lang rekke oppnevnte dommere involvert i utstillingene og kåringen av hingster som kan brukes i avl. Praktikant på hesteryggen Jeg har tatt ridelærerkurs trinn 1 og 2. For å begynne på trinn 3, må jeg ha ett år med praksis. Det har jeg vært så heldig å få på Norsk Hestesenter, smiler en fornøyd Kristine Ulrichsen. Når hun er ferdig med praktikantåret og siden trinn 3, ønsker 27-åringen å bygge på utdanningen med mer pedagogikk. Målet er å jobbe som hestelærer på videregående nivå, samtidig som hun er ridelærer på si. Jeg synes det er både gøy og givende å følge opp barn og se dem utvikle seg. Forhåpentlig får jeg jobbe med mange barn og unge når jeg endelig blir utdannet på høyeste nivå. 10 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 11

Blåser liv i utdøende yrker For at hesteinteressen skal fortsette å vokse i Norge, er det viktig å utdanne fagfolk i tradisjonelle hestehåndverk. Etter Reform 94 har Norsk Hestesenter vært sterkt medvirkende til at fagopplæringen i hovslagerfaget holdes ved like. Fra 1996 til i dag har antall fagutdannede hovslagere økt fra 13 til nærmere 50. Trond Mikal Ryan er lærer i hovslagerfaget og hevder at de nye læreplanene og lærlingordningen er nødvendig for å heve kunnskapsnivået til fremtidige hovslagere. Tidligere tok nybegynnere ymse kurs hos hovslagere. Mange får fortsatt en god opplæring hos private hovslagere, men den formelle yrkesutdanningen i det videregående skoleverket skaper nye standarder, noe som igjen gir større trygghet hos både hovslagere og kunder, sier Ryan. Salmakeryrket har også vært på vikende front i mange år. Det er vanskelig å få lærekontrakter her i landet for ungdom som ønsker denne utdanningen. Ønsket om en kompetansegivende utdanning for arbeid med seletøy har vært stor de siste årene, og hestefagskolen er trukket inn i drøftingene for å utvikle et håndverksfag rettet mot reparasjon og produksjon av hesteutstyr og seletøy, sier rektor Øyvind Johannessen. Nøyaktige lærlinger Erland Snoen fra Gjøvik er kjempefornøyd med jobben som hovslagerlærlingene gjør på hesten hans. I mange år byttet han selv sko på hestene sine eller lot erfarne hovslagere gjøre det. Nå er han mest fornøyd med jobben som lærlingene på Norsk Hestesenter gjør. De er ofte mer nøyaktige enn de som er litt drevne i faget. Man ser at de alltid gjør sitt beste for å gjøre en så god jobb som mulig, så jeg vet hvor hestene mine skal bli skodd også i fremtiden, sier Snoen. ønsker å utvikle eget hestemiljø i nord-norge Mia Sandnes Eggum (21) og Moy Susanne Birkenes (19) har krysset hele landet for å lære å bli ridelærere. Begge ønsker å bruke lærdommen til å utvikle hestemiljøet på hjemstedet. Det er kanskje litt større hestemiljø på mitt hjemsted, Tana, enn det er hos deg i Harstad, Susanne? Begge stedene er imidlertid overmodne når det dreier seg om behovet for nye impulser og lærekrefter, sier Moy Susanne Birkenes. Hun og klassevenninnen er godt over halvveis i utdanningen for ridelærere trinn 1. De har funnet seg godt til rette på skolens internat. Åtte jenter bor på fire rom, og de to kan verken melde om intriger eller tilløp til små konflikter. Vi bor oppå hverandre, men skjønner samtidig at dette er en gyllen anledning til å lære så mye vi kan om hest. Da er det temmelig bortkastet å bruke tiden på krangling isteden. I begynnelsen ble begge jentene overrasket over hvor mye undervisning det var, og hvor stor variasjonen var i denne. Alt er svært praktisk tilrettelagt, men det kan likevel bli i overkant mye å gjøre, og man er ofte utslitt på slutten av dagen. Det er veldig intenst, og det stilles krav til oss hele tiden. På den annen side så er vi jo her for å lære om et tema som vi brenner for, og vi vil garantert få igjen for det når vi skal lære andre, sier Mia Sandnes Eggum. Ingen av dem har bestemt seg for om de en gang i fremtiden ønsker å returnere til Starum og ta utdanningens trinn 2. I øyeblikket er det å starte og drive egen hesteskole det begge drømmer mest om. Populære kurs Det avholdes kurs på løpende bånd hos Norsk Hestesenter. Kursene arrangeres både av utdanningsavdelingen Norsk Hestefagskole og av organisasjonene som til sammen utgjør stiftelsen. Årlig er det om lag 1 200 kursdeltagere og 12 000 elevkursdøgn på senteret. Spennet av temaer er enormt, og strekker seg fra stallmesterutdanning til konkurransekjørekurs. Pågangen fra publikum er stor, og kursene fylles ofte raskt opp. Eksterne foredragsholdere bidrar til at kompetansenivået på hestesenteret holdes høyt, sier kursinspektør Johan Fahlberg. 12 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 13

Fremtidens stjernekusker Det har ikke vært noen tydelig inngangsport for morgendagens kusker i Norge. Mange eksperter mener imidlertid at ponnitrav vil bli den viktigste rekrutteringsmåten for fremtidige stjernekusker. Daglig leder Knut Ekhaugen på Momarken travbane mener at ponnitrav er noe av det beste som har skjedd norsk travsport i de siste årene. Ekhaugen peker på fire områder av sporten som han mener ponnitravet vil endre i årene som kommer. For det første vil kompetansenivået til kuskene heves. Ponnitravkusker blir tidlig vant til konkurranseformen. De forstår viktigheten av å prestere når det gjelder, og det er en egenskap som de vil utvikle og ta meg seg etter hvert som de blir eldre. For det andre vil vi få flere kvinnelige kusker på øverste nivå i fremtiden. I dag er det et stort flertall av jenter som deltar i ponniløpene. Historisk sett har mange lovende jentekusker gått over til å jobbe på trenersiden når de kommer et stykke opp i tenårene. Det er en tendens som er nødt til å endre seg, sier Ekhaugen. Han mener at den tredje store endringen vil gi seg utslag på tilskuerplass. Når jenteandelen blir høyere blant kuskene på det høyeste nivået, vil det på sikt også føre til at flere kvinner finner veien til landets travbaner. For at ponnitravkuskene skal lære å bli komfortable med konkurranseformen, foregår de fleste løp rett foran vanlige travløp i helgene. Inger Lund driver Momarken Travskole, og sier at dette betyr mye for ponnikuskene. De kommer nærmere de aller flinkeste, og terskelen blir lavere for å inngå dialog. De får råd og ros av voksne kusker. Slikt bygger selvtillit og er med på å holde interessen ved like, sier Lund. Har det gøy i sulkyen Kristine Lier er ti år og nokså fersk som ponnikusk. Hun trives godt i sulkyen og har allerede fått noen pallplasseringer. Jeg synes det er kjempegøy å drive med hest. Det morsomste er å kjøre med hest og ri på dem, men det er også gøy å stelle dem, sier Kristine. Hjelper barn med handikap Momarken Travskole tar ukentlig imot barn som har fysiske handikap. Skolen har egne vogner som barna kan sitte i bak ponnien. Ponnier er kloke og vennlige dyr. De merker at de må ta ekstra hensyn når brukerne har ekstra behov, sier Inger Lund, som driver travskolen. Besøkene gir barna gode opplevelser, i tillegg til at det for mange også er verdifull trening. Noen av dem har fått høre at de må trene fra de er født, og da blir ikke trening lystbetont. Det å ri er god trening på mange måter, men det forteller jeg ikke til dem. De har det gøy med hestene, og da er det bare et pluss at de også får verdifull trening, uten å være klar over det, sier Inger Lund. Rask eksperthjelp hos doktor Dyregod Hvis hesten din blir skadd eller akutt syk, kan Bjerke Dyrehospital ta imot og behandle den uansett når på døgnet det måtte være. Vi er rikshospital for hester og har allsidig kompetanse innen hest blant våre veterinærer. Da hospitalet ble åpnet i 1980 var det stort sett travhester som ble behandlet og operert. Siden den gang har vi vokst i kompetanse og størrelse, slik at vi kan ta imot alt av hester, uansett om det er arbeidshester, ponnier eller galopphester, sier sjefveterinær Arne Holm. Hospitalet har spesialisert seg på kikke hullsteknologien, som gjør det mulig å gå inn med et lite kamera i luftveiene, i leddene eller i buken på hesten. Holm forteller at hospitalet bruker store ressurser på etterutdanning, og medarbeiderne deltar ofte på nasjonale og internasjonale kongresser og kurser. Når hospitalet ønsker å benytte en ny teknologi eller operasjonsmetode, inviteres alltid ledende personell fra utlandet til å foreta de første operasjonene. Etter hvert som norske hester er blitt mer kostbare, ser flere eiere verdien av å betale mer for at hesten skal få den beste behandlingsmetoden fremfor den nest beste. Årlig opereres mellom 300 og 400 hester, og eierne kan føle seg helt trygge på at hestene er i de beste hender hos oss, sier Holm, og legger til at hospitalets veterinærer også jobber aktivt med antidopingarbeid og dyrevern. Bjerke Dyrehospital ble startet med midler fra Det Norske Travselskap i 1980. Norsk Rikstoto bidrar fortsatt med midler til Bjerke Dyrehospital via Det Norske Travselskap, og Holm er klar på at støtten er med på å holde kompetan- 14 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 15

Konkurransen kommer utenfra Eneretten Norsk Rikstoto og Norsk Tipping har på å drive spillvirksomhet i Norge betyr ikke at selskapene ikke er utsatt for konkurranse. Konkurrentene er mange, og de befinner seg utenlands, mener de administrerende direktørene reidar nordby jr. og harald dørum. 16 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 17

Norsk Rikstotos naturlige allianse i spillmarkedet ligger hos likesinnede aktører i våre naboland, slik som svenske ATG, finske Fintoto og franske PMU. Et levende samarbeid med disse aktørene har vist seg å være stadig viktigere i et sterkt konkurrerende spillmarked. Ved siden av dette er Norsk Rikstoto og Norsk Tipping i en særstilling i det norske spillmarkedet med sine konsesjoner og en egen lov. Men det fjerner ikke det faktum at de i høyeste grad er konkurrenter. Vi skal være tøffe mot hverandre, men det er viktig å se at den virkelige konkurransen kommer utenfra. ATG og PMU er våre allierte, men vi tar gjerne med oss Norsk Tipping i krigen. sier Harald Dørum, administrerende direktør i Norsk Rikstoto. Dette har forsterket seg de siste månedene ved at vi på den ene siden er markedsaktører som skal forsøke å skape mest mulig til formålene, samtidig som de positive dommene vi har fått i år, også retter et søkelys på markedsaktivitetene våre. Og det er nettopp denne dualismen som er kjernen i virksomheten både for Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. De som prøver å bryte seg inn på markedet, har ikke disse rammebetingelsene, fortsetter Nordby. De skal ikke levere noe til samfunnsformål, men til aksjonærene sine. Og de leverer ikke 25 til 30 prosent til aksjonærene, det er det ingen som krever. Dørum nikker og trekker fram et konkret eksempel som skjedde i Storbritannia for endel år tilbake. Da flyttet stort sett alle bookmakerne til Gibraltar, fordi det var 1,5 prosent mindre skatt der. Det er med andre ord tydelig at bookmakerne er der hvor de kan få mest mulig ut til aksjonærene sine, sier han, før Nordby legger til: Samtidig er de så frekke at de står fram og sier: Slipp oss til, vi vil også være med og støtte samfunnsformålene. Men når de flytter fra ett land til et annet på grunn av en prosent eller tre, viser det hvor villige de er til å dele av overskuddet sitt med samfunnet. Hvordan er det mulig å finne balansen mellom å tjene penger og samtidig bidra mest mulig til formålene? Det har med utforming av budskapet vårt å gjøre, sier Dørum. Jeg tror at noe av utfordringen ligger i å være informativ i kommunikasjonen, og samtidig ha med at vi advarer mot uheldig spilladferd. Se for deg at en som spiller på oddsen skulle få en påminnelse på e- post hvis han ikke har spilt på tre dager. Det er sannsynligvis den billigste form for markedskommunikasjon du kan ha, men den er ti ganger mer aggressiv enn det å fortelle at du er med og bidrar til en positiv opplevelse og til et godt formål, sier han. Så lenge den norske spillreguleringen er «ATG og PMU er våre allierte, men vi tar gjerne med oss Norsk Tipping i krigen» Harald Dørum som den er, med konsesjoner eller lovbestemt enerett, er det vårt ansvar å forvalte dette på en måte som ikke skaper skadevirkninger i samfunnet, mener Reidar Nordby. Dette kommer tydelig frem i alle rettsavgjørelser, at man ikke skal stimulere til overspill, men regulere markedsføring og distribusjon. Jeg tror vi har kommet langt i Norge, og jeg føler ikke dårlig samvittighet for at vår markedsføring skaper overspill, sier Nordby. Norsk Tippings øverste sjef er derfor optimist når det gjelder hvordan spillmarkedet kan reguleres, men ser at internasjonale bookmakere på Internett byr på flere utfordringer, selv om myndighetene og Lotteri- og stiftelsestilsynet også der begynner å se på hva de kan gjøre med for eksempel pengetransaksjoner via finansinstitusjoner til utenlandske nettspill. Hvordan ser spillmarkedet ut i Norge sammenlignet med andre land? Mer eller mindre likt det i Sverige, Danmark og Finland. Størstedelen av EUområdet er også regulert i form av statseide virksomheter som har enerett på å drive spill, forteller Nordby. De vi gjerne sammenligner oss med, er Sverige i omfang og type spill, presiserer Dørum. Norsk Tipping samarbeider med Svenska Spel og vi med ATG. I Skandinavia er det de store flerløpsspillene V75, V65, V5 og Dagens Dobbel som dominerer. Men ser vi på for eksempel Frankrike eller Italia, er det kun enkeltspill som gjelder. Det er en styrke for oss at vi har flerløpsspillene, fordi de er enklere å kunne tilby i et marked hvor vi gjerne vil ha flere og flere spillere over til å registrere seg, forklarer Dørum. Når det gjelder utviklingen av spillbransjen, mener Dørum at det er formidlet et tydelig signal gjennom automatsaken. Konsesjonshaver er gitt et klart ansvar med å opptre forsiktig og ta samfunnsansvar. Det betyr at vi skal være oppmerksom på og være oss veldig bevisste selve markedsføringsaktivitetene våre, men samtidig må vi ha lov til å være stolte av produktene våre og markedsføre dem. Slutter vi å markedsføre produktene våre, og slutter vi å informere om spillene våre eller sporten, så er jeg sikker på at konsesjonen også er i ferd med dø. Spillvirksomheten er avhengig av at vi holder oss oppdatert. Gjør vi ikke det, står andre i kø for å ta over, konkluderer han. Nordby har stor tro på at vi går en interessant og positiv fremtid i møte. Jeg tror ikke monopolenes tid er forbi, sier han. Men vi mottar tydeligere og tydeligere signaler på at balansegangen mellom kommersiell effektivitet og sosial ansvarlighet er en viktig forutsetning, og dette har vi for lengst tatt inn over oss. Samtidig må vi appellere til myndighetene om å ta de grepene som gjør at vi kan være med og holde spillerne innenfor dette regulerte markedet. Per i dag har Norsk Tipping 22 prosents markedsandel. Det er ingen aktør som kan regulere et marked, hvilket myndighetene egentlig forventer av oss, med 22 prosents markedsandel. Det er ikke mulig. Så vi må gjenerobre den posisjonen. Da kan du ta ordentlig grep og bidra til å få minimalisert spillavhengighet, hvitvasking og organisert kriminalitet. Og da må du blant annet markedsføre, gitt at du markedsfører på en lun, hyggelig og grei måte som er innenfor rammeverket som myndighetene har satt. Dere snakker begge om viktigheten av å skape sunne spillmiljøer. Hva gjør dere for å få dette til? For oss som leverer kunnskapsbaserte spill, er dette med kunnskapsutveksling viktig, enten gjennom tv-kanalen vår, hvor du blir invitert inn i hestesportens aller helligste, eller via Internett eller hos kommisjonærene, forteller Dørum, og trekker fram et eksempel. Hos en kommisjonær jeg kjenner til, kommer gutta som spiller på hest om lørdagen og setter seg ned med kaffekoppen, og løser alt fra problemer rundt krigen i Irak til hvem som vinner femte avdeling på Bjerke. Ingen skal fortelle meg at det å ha et slikt treffpunkt og et slikt spillemiljø er spilldrivende i seg selv. Slike sosiale knutepunkter handler om kunnskapsutveksling hvor folk har det hyggelig sammen. Det andre er at vi er med på å skape en forståelse for formålet vi betjener. Selv om du ikke vinner, er du med og bidrar til et godt formål. For oss i Norsk Rikstoto betyr det at vi kanaliserer penger til trav- og galoppsporten, men også til utdanning av ridelærere, smeder og salmakere på Norsk Hestesenter, og vi bidrar til mulighetene for å drive hestevirksomhet en lang rekke steder i landet. Det er også et sunt spillemiljø. Linken mellom spilleren og overskuddsmålet er også viktig, mener Nordby. Det er noe av grunnen til at Norge har så stor suksess med statlig regulert spillvirksomhet. Spillerne vet at overskuddet går til samfunnsformål som de er interessert i. Det er selvfølgelig ikke derfor folk spiller, men det gir folk en grei følelse. Derfor bruker vi mer og mer av våre midler innenfor kommunikasjon til å fortelle om nærheten til idretten og kulturen, og om at dette er noe som må finansieres på et eller annet vis. Idretten har vært fremragende til å støtte automatsaken til tross for at svært mange idrettslag i Norge har hatt store inntekter fra spilleautomater. For Norsk Rikstotos del er det greit at Norsk Tipping fikk automatene, når vi ikke kunne få noen. Man skal ikke stikke under en stol at automatspillomsetningen hos en del av distributørene våre er av vesentlig betydning. Skulle de bukke under, ville det gå ut over mulighetene våre til å levere et underholdningstilbud over hele landet. Reidar Nordby og Harald Dørum er enige om sine selskapers felles berettigelse, og om at spill er en form for samfunnsunderholdning man må tillate. Det er fundamentalister som sier at den eneste visjonen som teller, er null spill. Det er fullstendig feil, sier Nordby. Spill har funnet sted til alle tider. Det ligger vel omtrent genetisk i mennesket et konkurranseinstinkt, et instinkt til å teste «Det er tydelig at bookmakerne er der hvor de kan få mest mulig ut til aksjonærene sine» reidar nordby jr. sin egen skjebne på en uskyldig måte. Du kan jo gå så langt tilbake i historien som du kjenner den, så vil du finne at spill og konkurranser finner sted. Er det områder der dere har hentet inspirasjon eller lært noe av hverandre? Jeg har ikke alltid vært like begeistret for Jokerpott-annonseringen deres, innrømmer Nordby. Nå snakker jeg om en tid tilbake. Men så kom de nye retningslinjene for markedsføringen, og da kommer den positive siden av dette. En så elegant måte å innrette seg etter regelverket på, hvor man med positivt fortegn sier noe om når Jokerpotten sist ble utløst, det har dere gjort veldig bra. Det vi har problemer med, det er at vi ønsker å etterleve de retningslinjene til punkt og prikke. Men å gjøre det i alle kanaler hele tiden, det klarer vi ikke. Hvis du skal ha en radiospot som skal ramse opp at vinnersjansen per spilte rekke er det og det, Jokerpotten ble sist utløst da og da, så blir budskapet helt borte. Vi får heller ta det igjen på trykt materiale. Holder ikke det, får vi heller slutte med radiospotter, sier Reidar Nordby jr. Vi for vår del skjeler litt til Norsk Tipping når de formulerer og ikke minst viderebringer budskapene om det sunne og gode spilleproduktet og formålene. Jeg synes at Norsk Tipping har vært veldig flinke til å fremheve de myke verdiene ved spillene. Dette med samfunnsrollen man har som spillselskap, og virkelig forklare folk hva overskuddet går til. Der ligger de noen hestehoder foran oss, for å bruke vår terminologi, sier Harald Dørum. Norsk Rikstoto fyller 25 år i år. Hvordan står det til med jubilanten? Jeg synes vi har en organisasjon som er rimelig framoverlent, en organisasjon som ivrer etter å ta utfordringen som finnes i markedet, samtidig som vi er oss bevisste å ha et helhetsbilde på det vi driver med. Fokuset er dreid fra det å pushe bonger neste lørdag til det å drive en effektiv og god organisasjon. Det som har kjennetegnet Norsk Rikstoto de første 25 årene, er at vi har vært rimelig teknologidrevet. Jeg håper at vi for de neste 25 årene først og fremst skal være markeds- og informasjonsdrevet, sier Dørum. Hvordan skal jubileet markeres? Vi kommer til å bringe Rikstoto bokstavelig talt ut i Norge. Vi kommer til å ha tolv arrangementer fordelt på de ulike totalisatorbanene våre. Vi skal sette hestesportens betydning i nærmiljøet inn i et bredere perspektiv. Vise at det betyr noe for miljøet, for hestevirksomheten, og at mange ungdommer har et sted å tilbringe fritiden sin og drive en sunn interesse. Og selvfølgelig dra fram en del av profilene som driver med hest, sier han. Milepæler er viktige for organisasjoner og nettverket rundt, så man får fram helheten i det man driver med, skyter Reidar Nordby inn. Vi får gratulere med at vi har en æret konkurrent som er høyst oppegående. At Norge har organisasjoner som opptrer på en likeverdig måte, som opptrer med ansvarlighet og viser at Norge faktisk kan være et foregangsland innenfor ansvarlig og hyggelig spillvirksomhet, og mestre den evige balansegangen mellom ansvarlighet og kommersiell drift. Det er jeg sikker på at vi skal klare sammen, avslutter Reidar Nordby. 18 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 19

Positiv trend for hestenæringen Det er ikke så lett å se for seg dagens hesteorganisering uten Norsk Rikstoto som en tung aktør. De er et nav på den måten at den kommersielle aktiviteten går innom dem, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen. Landbruksministeren har et varmt og nært forhold til hester, selv om det blir lite tid til å pleie forholdet med de to fjordingene hjemme på gården i Skien. Riis-Johansen vokste selv opp med hest i ungdomstida, og har erfart at det er meningsfylt å bruke mye tid på hest. Særlig den perioden jeg hadde islandshest, red jeg mye. Nå blir det naturlig nok mindre, sier han. Den personlige interessen for hest strekker seg i første rekke til kontakt med egne dyr. Han har ikke rent ned dørene på Klosterskogen, som er travbanen hjemme. Han er der riktig nok innimellom, men mye sjeldnere enn han burde ha vært, innrømmer han. Men spille, det gjør han ikke. Jeg lider av den totale mangel på spillegalskap. Jeg spiller ikke på noe som helst, og det er bare ut fra at jeg anser sannsynligheten for å vinne for så liten, at det ikke er verdt tiden, ler han. Men du har kanskje noen favoritthester? Den første jeg husker hjemmefra, var favoritten til faren min, Prince Royal, som var veldig god i norgessammenheng på 70- tallet. Så var det periodene med Sugarcane Hanover og Rex Rodney, som også var veldig moro. Og da Ulf Thoresen var i USA og vant Hambletonian! Av navn nå har vi Thai Tanic, som jo har koblinger til mine trakter. Og så følger jeg litt med på nabohesten Risla, som er den lille lokale helten. Men nå er den satt i avl. Riis-Johansen tror at den positive utviklingen vi ser når det gjelder folks hesteengasjement for det meste handler om en genuin interesse for hest. Folk får den gode følelsen når de har med hest å gjøre. Generelt mener jeg at kontakt mellom dyr og mennesker er veldig sunt, og det ser man om det er mennesker som bruker dyr for terapiens skyld, eller det er unger. Så er det jo ikke tvil om at det for en del i tillegg ligger et spenningsmoment der i forhold til travkjøring, galopp og konkurranser. Enten fra sidelinja eller ved å trene fram hester som blir gode. Vi er inne i en positiv trend når det gjelder utviklingen av hestenæringen, mener Riis-Johansen. Jeg tror at utviklingen vi har i Norge, med bra kjøpekraft og mulighet til å gjøre ting som man rett og slett har lyst til, taler til hestens fordel. Jeg tror vi kommer til å se flere ridesentre, spesielt i de bynære områdene. Sett i forhold til det som går på trav og travkjøring, så representerer den en aktivitet og næring som er solid fundert, og det er ikke noen grunn til å tro at den ikke skal utvikle seg videre. Så ser jeg at det er en del innspill, særlig på momssiden, om det å komme innenfor et avgiftsregime som næringen synes er viktig, og som de ser som et viktig tiltak for å komme videre. Det har jeg fått med meg, og merket meg. Jeg har hatt gode møter med næringen om det. I Sverige har de for eksempel en modell som vi har sett litt på, for å vurdere hvordan virkemidlene slår inn. Det å være en ansvarlig spillaktør byr på enkelte dilemmaer med hensyn til inntjening og det å tilby spill til glede for den store majoriteten av spillerne på den ene siden. På den annen side hviler det også et samfunnsansvar på Norsk Rikstoto for å demme opp for uheldig spillaktivitet og -avhengighet. Hva er dine betraktninger rundt dette? Jeg er veldig midt i løypa på dette som handler om å balansere de gledene som det gir å kunne spille litt og tippe litt. Selv om jeg ikke er der selv, så ser jeg at mange har en veldig sunn og hyggelig fritidsaktivitet knyttet til det å spille. Det er den ene siden. På den andre siden må man være ærlig på det at det er en del mennesker som spill skaper en del utfordringer for. Jeg har den største respekt for de problemene som dukker opp for enkeltmennesker som her «Jeg tror at utviklingen vi har i Norge, med bra kjøpekraft og mulighet til å gjøre ting som man rett og slett har lyst til, taler til hestens fordel» Terje Riis-Johansen tar i for hardt. Vi gjør jo ting nå i forhold til spilleautomater. Det er også sånn at den konkurransen vi har med hensyn til spilling over Internett, gir oss noen begrensninger i forhold til hvilke restriksjoner som reelt sett vil fungere. Jeg må bare være ærlig og si at jeg er litt delt i det spørsmålet. Jeg synes det er vanskelig. Hva kjennetegner Norsk Rikstoto i dag, og hvor ligger fremtiden deres? Norsk Rikstoto er et nav på den måten at den kommersielle aktiviteten går innom dem. Så det er ikke så lett å se for seg dagens hesteorganisering uten Norsk Rikstoto som en tung aktør. Jeg husker veldig godt da Rikstoto startet, og jeg husker at jeg syntes det var spennende. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi her har sett en utvikling over tid hvor Norsk Rikstoto har forsøkt å være attraktiv i markedet. Jeg oppfatter det kanskje sånn at sporten sjøl oppfatter at den har lykkes litt både-og. Når man ser på veksten innenfor andre områder, så synes de at de har fått til en del, men at de samtidig er litt på søk etter kanskje å komme videre med å utvikle seg. Jeg mener at Rikstoto har klart å etablere seg som en solid, tydelig og seriøs organisasjon i løpet av den perioden. Så er det som for alle andre; skal man ha nye 25 gode år, er det viktig å ta med seg det beste videre, og evne å utvikle seg. Og det tror jeg gjelder Norsk Rikstoto også, avslutter han. 20 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 21

SPillemarked og samfunnsansvar Norsk Rikstoto var nær ved å sette omsetningsrekord i fjor. Det ble likevel ført mer penger tilbake til sporten enn det tidligere har vært gjort. 22 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 23

Nordmenn satset mindre på pengespill i 2006 Selv om Norsk Rikstoto snuste på omsetningsrekorden, gikk det øvrige norske spillemarkedet noe ned. Det gikk ned fra 42,4 milliarder kroner i 2005 til 38 milliarder kroner i 2006. Dette framgår av oversikten som Lotteri- og stiftelsestilsynet har laget over norske pengespill i 2006. Viktig å merke seg er at spill til utenlandske bookmakere ikke er med i denne oversikten. Det er antatt at norske spillere satset 5,3 milliarder kroner hos utenlandske bookmakere i 2006 fordelt på 230 000 norske nettspillere. En undersøkelse viser at 40 prosent av dem hadde spilt poker på nett den siste gangen de spilte hos en utenlandsk aktør. 8200 kroner i snitt Årsoversikten til Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at hver nordmann spilte for 8200 kroner i regulerte norske spill i 2006. Dette til tross for at spill på automatene fikk en nedgang på hele fem milliarder kroner sammenlignet med i 2005. Hovedgrunnen til denne nedgangen er at man i annet halvår 2006 fikk forbud mot sedler på automatene. 230 000 nettspillere Antall nordmenn som spiller på nett, har økt suksessivt. Mens det i 2004 og 2005 var henholdsvis 152 000 og 207 000 nettspillere, hadde dette tallet vokst til 230 000 i 2006. Undersøkelser blant disse spillerne viser at det er et ungt publikum som fenges. Den typiske nettspilleren er en ung mann i alderen 18 til 29 år. Ti prosent av alle menn over 18 år har spilt på nett, tre prosent blant kvinnene. Jo eldre aldersgruppen blir, jo færre har spilt på nett. Statistikken fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at i aldersgruppen 45 59 år hadde bare fire prosent spilt på nettet, mens andelen av dem over 60 år var bare én prosent. Enten/eller Undersøkelser fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser videre at den typiske nettspilleren velger enten/eller: Enten holder han seg til utenlandske bookmakere (51 prosent), eller han holder seg kun til norske nettsteder (32 prosent). Bare 9 prosent oppgir å ha spilt både hos norske og utenlandske aktører. Totalt ble det spilt for rundt seks milliarder kroner på Internett i Norge i 2006. Fem milliarder kroner til utenlandske bookmakere 950 millioner hos Norsk Rikstoto eller Norsk Tipping. Fokus på spillavhengighet Norsk Rikstoto bidrar sammen med Norsk Tipping til at spillavhengige får den nødvendige hjelp. Alle som føler at spilling går ut over økonomi, familie, jobb eller livskvalitet, har en åpen hjelpelinje å ringe til. Denne hjelpen finansieres i stor grad av de to store konsesjonshaverne, men flere enn 80 prosent av dem som ringte, har oppgitt spillautomater som problem. Norsk Rikstoto er seg selvsagt bevisst hvilket ansvar det betinger å være en stor aktør i spillemarkedet og ser helt klart viktigheten og nødvendigheten av et slikt tilbud. Hjelpelinjen hadde i 2006 flere enn 2000 henvendelser fra spillere som trengte hjelp til å få kontroll over spillingen sin. Dette var en nedgang på 300 fra året før. Det er Sykehuset Innlandet HF Sanderud som står for den sakkyndige oppfølgingen etter at spillerne har tatt kontakt. I tillegg til å yte økonomisk bistand for at denne gruppen spillere skal ha et behandlingstilbud, har også Norsk Rikstoto sørget for at en stadig større andel av omsetningen foregår som registrert spill. Hva spilte du sist du var på internett? Spørsmål stillt i 2005 og 2006 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % n 2005 n 2006 19 % 38 % Poker 31 % 26 % Tallspill 22 % 17 % Sportsspill (tipping, odds, ikke hest) 18 % 7 % Oddsspill på annet enn sport og hest 5 % 6 % Hestespill 4 % 3 % Annet 3 % 3 % Andre kasinospill 0 % 0 % Bingo Kvinner og menns deltakelse i pengespill, desember 2006 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % n Menn n Kvinner Lotto 60 % 62 % Flax 46 % 54 % Utviklingen Joker 34 % 31 % Viking Tipping Oddsen Extra Rikstoto Mindre Lotto lotterier 36 % 31 % 23 % 7 % 20 % 3 % 25 % 30 % 0 % 0 % Skrapelodd 2005 2006 Endring Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto oms. oms. oms. oms. oms. oms. Norsk Tipping (egne spill) 8 433 3 989 8 846 4 131 4,9 % 3,6 % Rikstoto 2 781 959 2 779 944-0,1 % - 1,6 % Tallspillet Extra 771 385 773 386 0,3 % 0,3 % Automater * 27 754 5 290 22 900 4 400-16 til -19 % -16 til -19 % tivoli.no/sms jackpot 14 2 ikke i drift i 2006 Lotteri (eksklusiv Flax) * 628 506 600 500 liten reduksjon Bingo * 1 982 552 2 100 600 liten økning Totalt * 42 362 11 684 38 000 11 000-10 % - 6 % 16 % 9 % 53 % 59 % * Deler av omsetningen er estimert og avrundet til nærmeste 100 mill. Andre skrapelodd 21 % 22 % Yezz skrapelodd 10 % 13 % Autom. 27 % 13 % Bingo 4 % 6 % Spill og lotteri - prosentvis del av omsetningen i 2006 Brutto omsetning, totalt 39,0 mrd. Bingo 6 % Norsk tipping Egne spill 23 % Rikstoto 7 % Tallspillet Extra 2 % Spill og lotterimarkedet i 2006 Lotteri (Ekslusive Flax) 2 % Netto omsetning, totalt 11,0 mrd. Automater 40 % Lotteri (Ekslusive Flax) 5 % tallspillet extra 3 % Rikstoto 9 % Bingo 5 % Millioner NOK B brutto Netto oms. oms. Norsk Tipping (egne spill) 8 846 4 131 Rikstoto 2 779 944 Tallspillet Extra 773 386 Automater * 22 900 4 400 Lotteri (eksklusiv Flax) * 600 500 Bingo * 2 100 600 Totalt 38 000 11 000 Per innbygger (avrundet) 8 200 2 400 * Estimert omsetning, i NOK avrundet til nærmeste 100 mill. Automater 60 % Norsk tipping Egne spill 38 % 24 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 25

PENGEFLYTEN I HESTESPORTEN 2006 MANGE MUNNER Å METTE OVERSIKTEN VISER HVOR PENGENE TAR VEIEN I NORSK HESTESPORT. GEVINSTER TIL SPILLERNE UTGJØR DEN DESIDERT STØRSTE SUMMEN. I 2006 GIKK MER ENN 1,8 MILLIARDER AV OMSETNINGEN TILBAKE TIL SPILLERNE. OVERSIKTEN VISER ELLERS AT EN STADIG STØRRE ANDEL AV OMSETNINGEN KOMMER FRA INTERNETT, MEN AT KOMMISJONÆRSPILL FORTSATT avgjort ER BÆREBJELKEN når det gjelder OMSETNING. Total omsetning 2,8 mrd. Totalomsetningen i 2006 var på 2 779 600 000 og fordelte seg på følgende områder: Kommisjonærer Internettspill Baneomsetning 2 031,3 mill. 489,3 mill. 259,0 mill. Utbetalt Gevinst til spillere 1 835 200 000 Slik fordeles totalomsetningen Skatter og avgifter til staten 103 800 000 Tilbake til sporten 840 600 000 Øvrige inntekter og innskuddspremier 99 200 000 * * reklameavtaler, sponsing, annonser, bongavgift, programsalg og Innskuddspremier. Samlede inntekter Tilbake til sporten 939 800 000 nr drift 415,5 mill. kr. Driftsselskapene 391,1 mill. kr. Sentralforbundene 63,6 mill. kr. Hestesportens aktive 265,5 mill. kr. Pengene fordeles slik: 23,7 mill. til renter og avskrivning 371,8 mill. til kostander for spill 20,0 mill til Norsk Hestesenter Diverse NR Drift Drift og vedlikehold Administrasjon Løpsavvikling Avskriving og finans Av 391,1 mill. overføres 160,7 mill. til hestesportens aktive Pengene fordeles slik: 48,2 mill. til DNT 15,4 mill. til NJ Av 63,6 mill. overføres 35,6 mill. til hestesportens aktive Av disse kommer: 160,7 mill. fra Driftsselskapene 15,8 mill. fra innskuddspremier 35,6 mill. fra sentralforbundene. 53,3 mill fra Norsk Rikstoto Pengene fordeles slik: Premier 239,4 mill. Oppdretterpremier 23,9 mill. Transportilskudd 2,2 mill. 26 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 27

De forskjellige hestespillene Norsk Rikstoto tilbyr en rekke ulike produkter. Noen egner seg best for de faste spillerne. Andre egner seg for nybegynnere og sjeldenspillere. Uansett er V75-spillet flaggskipet. Dette engasjerer hundretusener av spillere hver eneste lørdag og har hele seierspallen hva angår utbetalingsrekorder i norske pengespill. V75: Spilles én gang i uka, hver lørdag. Går ut på å finne vinneren i syv utvalgte løp. Premie for syv, seks og fem riktige. Minste rekkepris er 50 øre. 60 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Premiepotten fordeles med 40 prosent til syverpotten, 20 prosent til sekserpotten og 40 prosent til femmerpotten. Jackpot i neste omgang hvis ingen har syv riktige. Dagens dobbel Kan spilles minimum én gang hver eneste dag, oftest to (én omgang om formiddagen/én om kvelden). Går ut på å finne vinneren i to utvalgte løp. Minste rekkepris er fem kroner. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Dagens Dobbel er det nærmeste man kommer «faste odds» blant hestespillene. Dette er et svært populært spill både blant de faste kundene og blant de ferske hestespillerne. Duo Kan spilles i nesten alle løp Norsk Rikstoto tilbyr spill til. Går ut på å finne de to fremste hestene i mål i riktig rekkefølge. Minste rekkepris er ti kroner. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Lyntoto Lyntoto er den enkle måten å spille på hest på. Man sier til kommisjonæren hvor mye man akter å spille for og hvilken spilleform så fyller spillesystemet ut bongen. Man får en miks av favoritter og lite betrodde hester. Man kan spille Lyntoto i V75, V65, V5 og Dagens Dobbel. Man kan spille Lyntoto hver eneste dag året rundt. V5: Er hverdagshelten i det norske hestespillmarkedet. Kan spilles opptil flere ganger hver eneste dag unntatt onsdag. Går ut på å finne vinneren i fem utvalgte løp. Utbetaling kun for fem riktige, men for fire de gangene ingen har fem. Minste rekkepris er én krone. 65 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Vinner Kan spilles i hvert eneste løp det tilbys spill på. Går ut på å finne vinneren i løpet. 80 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Minste innsats er fem kroner. Trippel En favoritt blant de faste hestespillerne. Går ut på å finne de tre første hestene i mål i riktig rekkefølge. Om ingen har trippelen i riktig rekkefølge, blir det jackpot i neste løp. 70 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Minste rekkepris er to kroner. Kan spilles i nesten alle løpene som Norsk Rikstoto tilbyr. Lynbanker Er den sofistikerte måten å spille Lyntoto på. Man kan ta med enkelte hester på bongen og be maskinen om å fylle ut resten, etter akkurat samme prinsipp som når man spiller Lyntoto. Man kan også låse enkelte avdelinger. Det vil si at man ber spillesystemet bruke garderingene i de andre avdelingene. Man kan spille Lynbanker i akkurat de samme spillene som Lyntoto, V75, V65, V5 og Dagens Dobbel. V65 Kan foreløpig spilles bare to ganger i uka: Hver onsdag på landets hovedbane, Bjerke, og hver søndag til et arrangement enten i Norge eller Sverige. Går ut på å finne vinneren i seks utvalgte løp. Premie for seks og fem riktige. 65 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Premiepotten fordeles likt til seks og fem. Jackpot i påfølgende omgang når ingen klarer seks riktige. Minste rekkepris er én krone. Plass Det enkleste av alle hestespillene. Går ut på å finne en hest som ender blant de tre fremste i mål uavhengig av rekkefølge. Minsteinnsatsen er fem kroner. 80 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Et populært spill blant nybegynnere. Kan spilles i alle løp. Supertrippel I prinsippet akkurat det samme som Trippel, men kan spilles bare én gang per dag. Er alltid det samme løpet som Dagens Dobbel-2. Går fortsatt ut på å finne de tre første i mål i riktig rekkefølge, men minste rekkepris er ti kroner. 51,3 millioner Utbetalingsrekord 51,3 millioner kroner lyder utbetalingsrekorden på satt av en spiller fra Stavanger en junidag for snart tre år siden. Det skjedde i en V75-omgang på Leangen og attpåtil vant omgangens to største favoritter. 28 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 29

Banene i 2006 Antall baner her i landet med totalisatorspill var i 2006 elleve travbaner og én galoppbane. Banenes totale inntekter ble i 2006 redusert med 0,2 prosent. Premier til de aktive i sporten har høyeste prioritet, og i året som gikk, økte premiene med 1,8 prosent sammenlignet med fjoråret. Resultat banene nok 1000 NOK 1000 % Inntekt: Fra NR - provisjoner 334 487 339 217-4 730-1,4 % Fra NR - bidrag avskrivning og finans 10 625 11 370-745 -6,6 % Andre inntekter 41 359 36 715 4 644 12,6 % Sum 386 471 387 302-831 -0,2 % Kostnad: Driftskostnader 198 882 201 621 2 739-1,4 % Premier 160 685 157 861-2 824 1,8 % Avskrivning og finans 19 805 22 508 2 703-12,0 % Skatt 994 982-12 1,2 % Sum 380 366 382 972 2 606-0,7 % Resultat etter skatt 6 105 4 330 1 775 Den viktigste inntektskilden for banene er provisjon fra NR av alt hestespill i regionen. I tillegg gir NR et bidrag som skal dekke avskrivninger og finans av tiltak iverksatt før 1/1 1996. Endring Utviklingen i 2006 etter spilleprodukter og spillested gir følgende tall: Omsetning 2006 NOK 1000 Antall løpsdager Baneomsetning total Omsetning i 2006 v75 V5/V65 dd v/pl/tr/duo BANESPILL Bjerke 1A 100 97 83 537 80 002 20 980 33 779 4 368 24 410 Øvrevoll 1B 35 36 37 573 34 698 2 628 16 848 3 775 14 322 Momarken 2 42 42 6 518 7 935 638 2 604 301 2 975 Biri 3 44 44 8 093 9 870 916 3 012 331 3 834 Drammen 4 41 41 14 376 15 766 1 583 5 351 1 212 6 230 Jarlsberg 5 46 46 20 641 25 948 3 233 7 610 1 334 8 464 Klosterskogen 6 41 41 29 135 29 619 5 769 10 234 2 776 10 356 Sørlandet 7 33 30 8 872 9 062 958 3 073 466 4 375 Forus 8 48 47 16 836 16 334 1 984 7 492 826 6 534 Bergen 9 50 49 11 596 10 513 1 191 4 408 536 5 461 Leangen 10 49 49 21 241 22 629 2 847 9 427 1 117 7 850 Totonor 22 20 590 680 2 286 18 284 Sum banespill 551 542 259 008 263 056 42 729 104 124 17 060 95 095 Banespill Eget banespill har i 2006 blitt ytterligere redusert i forhold til 2005. Reduksjonen av omsetning på eget banespill var i 2006 5,8 prosent. Det var kun Bergen, Totonor og Forus som kunne vise økt spill på egen bane. Banespill har hatt følgende utvikling: Hvem var best, eget banespill 1. Bergen 11 141 267 9,8 % 2. Totonor 563 575 7,1 % 3. Forus 12 136 767 1,2 % 4. Øvrevoll 13 825 183-2,6 % 5. Bjerke 47 827 981-4,2 % 6. Drammen 6 988 633-5,7 % 7. Jarlsberg 13 709 442-6,3 % 8. Klosterskogen 10 457 591-8,4 % 9. Leangen 11 883 657-9,9 % 10. Sørlandet 4 543 423-14,1 % 11. Momarken 6 401 411-17,9 % 12. Biri 7 583 224-18,0 % Regionspill Rangering av banene etter spillutvikling Det totale spillet i landet oppviser stor variasjon. Det var Forus, Bergen, Øvrevoll og Leangen som hadde en økning i 2006. Denne omsetningen omfatter alt spill i regionen, kommisjonærspill, Internetspill og spill på egen bane. En rangering av regionene etter endring i spill i 2006 gir følgende resultater: Rangering etter regionsomsetning 1. Forus 258 595 494 8,4 % 2. Bergen 339 813 221 4,4 % 3. Øvrevoll 166 099 637 1,2 % 4. Leangen 259 213 920 1,2 % 5. Klosterskogen 182 346 257-0,7 % 6. Drammen 179 668 898-0,9 % 7. Bjerke 485 026 412-1,0 % 8. Jarlsberg 196 078 922-1,5 % 9. Totonor 130 166 373-1,6 % 10. Sørlandet 115 256 694-2,3 % 11. Momarken 236 286 536-4,0 % 12. Biri 230 346 521-6,0 % Kommisjonærspill og spill på Internett 2 520 623 2 517 915 833 017 1 036 598 203 643 447 365 Totalt spill 2 779 631 2 780 971 875 746 1 140 722 220 703 542 460 Investeringer NR I 2006 ble det investert 24,3 mill. kr. mot 43,1 mill. kr. i 2005. NRs investeringer i 2006 er fordelt på følgende poster: Investeringer: NOK 1000 Nettverk og sikkerhet 912 Programvare 1 273 PC og datautstyr 159 Kontorinventar 282 Datautstyr spillesystem 4 066 Ombygging av kontorer 62 Produktutvikling 5 179 Nytt sportssystem 12 342 Sum 24 275 De tolv totalisatorbanene hadde i 2006 inntekter fra NR på spill i sin region, som omfatter de kommisjonærene som ligger i regionen, spill fra sin løpsbane og spill på Internett i egen region. Salgsoppfølging mot kommisjonærene er den enkelte løpsbanes ansvar, i samarbeid med NR vedrørende landsdekkende tiltak og kampanjer. 30 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 31

regnskap og noter 2006 32 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 33

Resultatregnskap 2006 Balanse 2006 (Beløp i 1000 kroner) Driftsinntekter Omsetning fra spill 2 2 779 631 2 780 971 Andre driftsinntekter 3 41 989 44 649 Sum driftsinntekter 2 821 620 2 825 620 Avgifter og provisjoner Gevinst til spillerne 1 835 190 1 821 920 Statsavgift 102 846 102 896 Provisjoner 4 510 926 517 562 Sum netto inntekter 372 658 383 242 Løpsrelaterte driftskostnader Stevneveterinær/dopingkontroll 5 333 5 059 Tipperekvisita/programservice/distribusjon 17 414 22 138 Sum løpsrelaterte driftskostnader 22 747 27 197 Lønnskostnader 5 55 467 49 344 Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 6, 7 26 236 32 293 Andre driftskostnader Markedsføring og salgskostnader 8 35 856 40 845 Mediekostnader 45 755 43 279 Andre driftskostnader 9 36 005 21 642 Tap på fordringer 10 458 970 Sum andre diftskostnader 118 074 106 736 Driftsresultat 150 134 167 672 Finansielle poster Renteinntekter og andre finansinntekter 11 3 856 25 221 Rentekostnader og andre finanskostnader 7, 12-1 321-1 097 Netto finansielle poster 2 535 24 124 Årsresultat før tilskudd 152 669 191 796 Overført til hestehold 13-55 479-52 883 Disponert v/landbruksdepartementet 14-20 000-19 000 Disponert v/norsk Rikstoto 15-76 650-70 622 Netto disposisjoner -152 129-142 505 Årsresultat etter tilskudd 540 49 291 Foreslås anvendt til: Overføres til annen egenkapital 540 49 291 Sum 540 49 291 (Beløp i 1000 kroner) Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler: Utviklingskostnader 6 57 611 53 285 Varige driftsmidler: Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner og lignende 7 12 142 18 429 Finansielle anleggsmidler: Lån til driftsselskap 16 9 900 1 200 Investeringer i aksjer 17 579 579 Netto pensjonsmidler 18 587 1 976 Sum anleggsmidler 80 819 75 469 Omløpsmidler Varer: Beholdning drifts- og reklamemateriell 19 11 828 11 885 Fordringer: Mellomværende hestesporten 795 4 041 Mellomværende med kommisjonærer og spillere 20 40 008 40 207 Andre fordringer 21 1 435 5 325 Bankinnskudd, kontanter og lignende 22 118 860 106 194 Sum omløpsmidler 172 926 167 652 Sum eiendeler 253 745 243 121 Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital: Grunnfond 23 1 000 1 000 Opptjent egenkapital: Annen egenkapital 23 78 439 77 899 Sum egenkapital 79 439 78 899 Premiefond 24 20 325 22 925 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelse 18 830 699 Utjevningsfond i henhold til spillereglement 3 686 1 901 Sum avsetning for forpliktelser 4 516 2 600 Annen langsiktig gjeld Etableringslån kommisjonærer 25 4 020 4 286 Øvrig langsiktig gjeld 26 23 013 31 069 Sum langsiktig gjeld 27 033 35 355 Kortsiktig gjeld Mellomværende hestesporten 20 576 17 339 Leverandører 15 973 18 653 Skyldige premier og strykninger 8 806 11 596 Skyldig offentlige avgifter 8 056 5 708 Annen kortsiktig gjeld 27 69 021 50 046 Sum kortsiktig gjeld 122 432 103 342 Sum egenkapital og gjeld 253 745 243 121 34 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 35

Kontantstrømoppstilling 01.01. - 31.12. noter (Beløp i 1000 kroner) 1. regnskapsprinsipper Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat 540 49 291 Gevinst ved salg av aksjer 0-22 247 Ordinære avskrivninger 26 236 32 293 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger 1 520 117 Endring i varelager 57 6 244 Endring i leverandørgjeld -2 680 10 436 Endring i andre tidsavgrensninger 20 955-25 016 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 46 628 51 118 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -6 754 14 075 Utbetalinger ved kjøp av immaterielle driftsmidler -17 521-35 021 Utbetalinger på fordringer (korts./langs.) 7 335-13 671 Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs.) -8 700 300 Innbetalinger ved salg av aksjer 0 22 747 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -25 640-11 570 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av annen gjeld (korts/langs.) -8 322-9 607 Netto likviditetsendring fra finansiering -8 322-9 607 Netto kontantstrøm for perioden 12 666 29 941 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 106 194 76 253 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 118 860 106 194 Denne består av: Bankinnskudd m.v. 118 860 106 194 Tilleggsopplysning til kontantstrømoppstilling Bundne midler var kr. 2 438 873. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Konsolideringsprinsipper Norsk Rikstoto innehar 100 % av aksjene i selskapene Norsk Riksspill AS og Riksdistribusjon AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap da disse datterselskapene ikke har hatt aktivitet i 2006. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld: Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til spille-virksomheten. For andre poster enn kundefordringer omfattes poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonsdagen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller senere enn ett år etter transaksjonsdagen. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Immaterielle eiendeler Utgifter til utvikling er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at utviklingsutgifter er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte stiftelsen og man har kommet frem til en pålitelig måling av anskaffelseskost for eiendelen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes levetid dersom de har antatt levetid over 3 år. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Leasing Leasingavtaler som overfører til bruker det vesentligste av risikoen og fordelene som er forbundet med å eie driftsmidlet, behandles som en finansieringsavtale (finansiell leasing). Alle andre leasingavtaler behandles som leieavtaler. Ved finansiell leasingavtale behandles driftsmidlet som eiendel i balansen. Eiendelen avskrives over levetiden. Motposten behandles som gjeld. Ved finansiell leasing består leasingkostnaden av en rentedel og en avdragsdel. Rentedelen behandles som finanskostnad, og avdragsdelen reduserer gjelden. Varebeholdninger Lager av innkjøpt drifts- og reklamemateriell er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og den virkelige verdi. Ukurante varer blir kassert fortløpende. Fordringer Mellomværende med kommisjonærer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Usikrede fordringer er tapsavsatt til 100 %. Pensjoner Regnskapsføringen av pensjonskostnader skjer i samsvar med foreløpig norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Stiftelsen har kollektiv (sikret) pensjonsforsikring for sine ansatte. Ordningen er en ytelsesplan, som betyr at selskapet har det økonomiske ansvaret for pensjonsytelsen. Lineær opptjening og forventet sluttlønn er lagt til grunn som opptjeningsgrunnlag. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Stiftelsen har også usikrede pensjonsordninger. Dette omfatter en tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. De estimerte verdiene korrigerers hvert år i samsvar med beregning foretatt av aktuar. Arbeidsgiveravgiften er periodisert for usikrede pensjoner. For sikrede pensjoner kostnadsføres arbeidsgiveravgiften basert på innbetalt pensjonspremie. Mattis Asplin Styreleder Harald Herstad Nestleder Carl Petter Brun Styremedlem Mimi Kristine Berdal Styremedlem Ved leasing som klassifiseres som leieavtale, foretas ingen oppføring i balansen om det ikke er tale om forskuddsbetaling. Leien klassifiseres som driftskostnad. Tilknyttet selskap/datterselskap Det tilknyttede selskapet og datterselskapene er vurdert etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Arnt Foss Styremedlem Geir Lundh Styremedlem Carl Fredrik Stenstrøm Styremedlem Harald Dørum Adm. direktør Driftsinntekter Inntektsføring av spilleomsetning skjer når løpene er avviklet. 36 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 37

noter 2. Omsetning All omsetning fra spill blir ført i Norsk Rikstotos regnskap, og de 12 driftsselskapene får provisjonsinntekt av spill i sin region. Omsetning 2 779 631 2 780 971 Gevinst til spillerne 1 835 190 1 821 920 Statsavgift 102 846 102 896 Provisjoner, se note 4 510 926 517 562 Netto spilleinntekter 330 669 338 593 Netto spilleinntekter 330 669 338.593 Omsetningen i 2006 og 2005 fordelte seg på følgende produkter, med utbetalt gevinst til spillerne: omsetning Gevinster Omsetning Gevinster V75 875 746 526 542 941 828 567 261 V65 354 002 230 101 315 685 205 195 DD 220 703 165 527 192 179 136 811 V5 786 720 511 368 798 845 519 204 Trippel 287 474 201 232 289 715 202 796 Vinner 140 223 112 178 133 010 106 408 Plass 43 076 34 461 38 852 31 082 DUO 71 687 53 781 70 857 53 163 Sum 2 779 631 1 835 190 2 780 971 1 821 920 5. Lønn / honorarer Lønnskostnader Lønninger 41 832 36 994 Folketrygdavgift 6 987 6 755 Pensjonskostnader, uten arbeidsgiveravgift 1 832 2 776 Andre ytelser 4 816 2 819 Antall årsverk 76 75 Harald Dørum ble ansatt som adm. dir. 30. oktober 2006. 2006 Ytelser til ledende pers. Adm.dir. Styre Repr.skap Lønn/honorarer 1 036 292 492 456 32 000 Pensjonsutgifter adm.dir. 122 063 0 0 Annen godtgjørelse adm.dir. 144 427 0 0 Møtegodtgj. utover fast honorar 0 304 428 0 2005 Ytelser til ledende pers. Adm.dir. Styre Repr.skap Lønn/honorarer 889 844 458 505 57 000 Pensjonsutgifter adm.dir. 73 926 0 0 Annen godtgjørelse adm.dir. 107 604 0 0 Møtegodtgj. ut over fast honorar 0 48 837 0 Revisor, alle beløp inkl. mva. Lovpålagt revisjon 478 000 456 625 Andre attestasjonstjenester 6 063 30 000 Andre tjenester utenfor revisjon 111 150 119 405 Totalt 595 213 606 030 7. varige driftsmidler leasede maskiner, brakker og totomater og installasj. påkostning spilleterminaler og inventar leide lokaler totalt Anskaffelseskost pr. 01.01.2006 212 471 79 380 3 465 295 316 Tilgang i 2006 0 6 692 62 6 754 Avgang i 2006 0 0 0 0 Reklassifisering til systemutvikling 0 0 0 0 Anskaffelseskost pr. 31.12.2006 212 471 86 072 3 527 302 070 Akk. avskrivninger pr. 01.01.2006 206 488 67 394 3 005 276 887 Avgang avskrivninger 2006 0 0 0 0 Avskrivninger 2006 5 983 6 867 191 13 041 Balanseført verdi pr. 31.12.2006 0 11 811 331 12 142 Avskrivningssatser: 20% 20-30% 3-20% Økonomisk levetid 5 år 4-5 år 5-30 år Avskrivningsplan lineær lineær lineær Det ble i 2001 inngått en ny leasingavtale med SEB Finans for finansiering av en økning av antall kommisjonærer, samt en spilleløsning for Internett. Kontrakten ble noe økt i 2002 med resterende kostnader for internettutvikling, og total ramme for kontrakten er på 34 millioner kroner. Utstyr og programmer finansiert gjennom SEB finans som beskrevet ovenfor ble påbegynt avskrevet i 2001 ut fra en levetid på 4 år med bak grunn i leasingkontraktens avtaletid. Norsk Rikstoto har vurdert brukstiden for dette utstyret og programmene til å være 5 år og har derfor i 2002 endret avskrivningstiden fra 4 til 5 år på disse investeringene. Årets avskrivning for dette utstyret og programmene er på 5 983 000 kr. Herved er leasingavtalen nedskrevet til 0 kr. Totale avskrivninger i 2006 for varige driftsmidler er dermed 13 millioner kroner. Det er i 2005 tatt opp lån i SEB Finans for investering i nytt hestedatasystem. Investeringen er aktivert, og total lånegjeld til SEB Finans var 31.12.06 23 012 697 kr. Lånene skal være sluttbetalt den 30.06. 2009. 3. Andre driftsinntekter 6. Immaterielle eiendeler 8. Markedsføring og salgskostnader 10. Tap på fordringer Bongavgift 13 846 15 040 Programsalg 646 644 Øvrige inntekter 27 497 28 965 Sum 41 989 44 649 4. provisjoner Til kommisjonærer 158 100 162 115 Til driftsselskapene 334 487 339 217 Provisjoner internettspill 18 339 16 230 Sum 510 926 517 562 aktiverte systemer utviklingskostnader Totalt Anskaffelseskost pr. 01.01.2006 97 270 97 270 Tilgang i 2006 17 521 17 521 Avgang i 2006 0 0 Reklassifisert fra spilleterminaler 0 0 Anskaffelseskost pr. 31.12.2006 114 791 114 791 Akk. avskrivninger pr. 01.01.2006 43 985 43 985 Avgang avskrivninger 2006 0 0 Nedskrivning 2006 5 179 5 179 Avskrivninger 2006 8 016 8 016 Balanseført verdi pr. 31.12.2006 57 611 57 611 Avskrivningssatser: 33 % - 12,5 % Økonomisk levetid 3-8 år Avskrivningsplan lineær Norsk Rikstoto har i 2006 videreutviklet nye spilleplattformer og distribusjonskanaler, produktutviklingen samt sportssystemet, og kostnaden for utvikling aktiveres med kr. 12 342 000 for 2006. Dette er alle kostnader som etter stiftelsens vurdering vil gi økte fremtidige inntekter eller kostnadsbesparelser. Markedsføring 31 746 35 516 Salgskostnader 4 110 5 329 Sum 35 856 40 845 9. Andre driftskostnader I andre driftskostnader inngår følgende poster: Kostnader for lokaler og utstyr 5 361 4 826 Serviceavtaler, reservedeler og utvikling 9 917 3 938 Honorarer 1 669 1 724 Innleid arbeidskraft 4 112 5 352 Kontorrekvisita, telefon, porto og bilkostnader 4 856 4 067 Reiser og styremøter 1 272 942 Forsikring og frakt 545 240 Markedsundersøkelser 510 509 Kostnadsført produktutvikling 6 862 0 Kostnadsført sportssytem 885 0 Erstatninger 16 44 Avsetning til tap på krav utgjorde pr. 31.12. 2006 15 400 000 kr. Tilsvarende tall for 2005 utgjorde 15 400 000 kr. Konstaterte tap i 2006 utgjorde 458 052 kr., hvilket gir netto kostnadsbelastning med 458 052 kr. 11. Finansinntekter Ordinære renteinntekter 3 856 2 974 Gevinst ved salg av aksjer 0 22 247 Sum 3 856 25 221 12. Finanskostnader Ordinære rentekostnader 1 234 913 Omkostninger, kortavgift og gebyrer 87 184 Sum 36 005 21 642 Sum 1 321 1 097 38 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 39