Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Like dokumenter
Det kule hjemmet til den kule gamle dama

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Mer enn vegger og tak

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Eldre 10 år etter september Solvår I. Wågø

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni v/birgit C Huse, Husbanken sør

Bærekraftig oppgradering av etterkrigstidens flerboligbygg

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar

GODE BOLIGER FOR ALLE

Husbankens rolle og virkemidler

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger Inger Lise Skog Hansen

Virkemidler som kommunene kan bruke

Bærekraftig oppgradering av boligblokker

Kunsten å se hele bildet

Kristiansund kommune

Eldre og bolig Gøteborg oktober


Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

ARBEIDSVERKSTED Oslo

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

NSH Helsetjenester til eldre 2009

Brrrettslaget Rehabilitering av. Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt. borettslag?

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

NOU 2011:15 Rom for alle

Investeringstilskudd. Boligkonferanse i Ålesund 12. juni 2018 Wenche Ervig

Byutvikling med kvalitet -

Tollåsengaakademiet. Rapport til Husbanken. Fase 1. Et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer

Virkemidler til tilpasning av bolig. «Etterpåklokskap på forhånd»

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

Små boliger behov og utfordringer

Kultur og miljø STRATEGIER

Brrrettslaget Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt

Hva sier forskningen om boligplanlegging?

Se niorhu s e t - e n k olle k tiv b oli g for e ldre. M o r g e n d a g e n s v e l f e r d s u t f o r d r i n g e r

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Argumenter for å gjennomføre ambisiøs oppgradering.

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Heldøgns omsorg og boligbehov KS-konferanse. Strategidirektør i Husbanken Bjørn Johan Pedersen 16.Februar 2017

Universell utforming tilgjengelighet for alle?

Velkommen til konferanse!

Borgenområdet og Askerlia. Oppgradering i Askerlia er et avgjørende bidrag til et løft for Borgen

Gode bolig- og omsorgsløsninger for eldre en forutsetning for framtidig bærekraft

Universell utforming likestilling, sosial og økonomisk bærekraft

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Universell utforming som Stavanger. NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

universell utforming som strategi i tidligfase

Investeringstilskudd. Stjørdal,

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang

Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging.

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag. Den demografiske utfordringer

BESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Stjørdal Venstres Program for perioden

1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter.

Energiambisjoner. MirakeletpåMyhrerenga! Totalt behov på levert energi er anslått redusert fra ca. 275 til 80kWh/m² per år.

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

Alle skal bo godt og trygt

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

Bedre og billigere boliger Hva skal til?

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

Rehabilitering av Plogveien brl. Informasjonsmøte nr

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Arbeidsverksted nr. 1

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Koblingen folkehelse planlegging

Husbanken muligheter. Husbankkonferansen 2014 Randi Selseth Husbanken Region Midt-Norge

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

Tettstedsutvikling i Randaberg

Personalpolitiske retningslinjer

Transkript:

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk

Bærekraft (sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved det menneskelige samfunn. Intet tap av humankapital og naturkapital Forpliktelse til bruk av beste praksis Kontinuerlig forbedring og behov for god planlegging Bevaring av biologisk mangfold Globalt perspektiv Rettferdighet mellom generasjoner Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling

Etterkrigstidens boligblokker har betydelige utfordringer knyttet til oppgradering av boligkvalitet. En stor andel kommunale boliger som stilles til disposisjon for vanskeligstilte på boligmarakedet inngår i denne bebyggelsen. Målet om en bærekraftig utvikling innebærer større fokus på livssykluskostnader, økt tetthet og energibruk. Kontinuerlig forbedring og behov for god planlegging

Rettferdighet mellom generasjoner Folk opplever de bygde omgivelsene forskjellig. Det er viktig at man etablerer innsikt i ulike menneskers opplevelse og erfaringer. Hvordan vi videreutvikler eksisterende boligområder og oppgraderer eksisterende boligblokker, bygårder og flerleilighetsbygg, vil derfor ha stor betydning for hverdagsliv fremover. Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling

Samspill mellom mennesker og bolig Det vil være viktig å fastsette mål for brukskvalitet i forhold til ulike brukerbehov. Hvilket nivå er godt nok, og for hvem? Det blir sentralt å definere hvilke brukergrupper vi ser som viktigst å imøtekomme gjennom en eventuell oppgradering.

Bolignivå Et bedre hverdagsliv i dag og i morgen Teknisk innovasjon og miljøtilpasning kan være avgjørende for lettstelthet og komfort og brukskvaliteten i boligen.

Bygningsnivå Transformasjon av bygninger og endret bruksformål kan gjøre det mulig å legge til rette for en større grad av både universell utforming og høye ambisjoner for energieffektive løsninger. I sameiet Åsjordet er opprinnelig heis og trapperom flyttet for å få de mest attraktive arealer inn i boligarealet. Gulvene er påforet og har fått trinnlydsmatte. Alle leilighetene har livsløpsstandard. Det er nye balkonger - de fleste tilgjengelige, men med variabel brukskvalitet. Porttelefon og stengt ytterdør blir vurdert som viktige tiltak for økt trygghet.

Område nivå Et blokkområde med variert botilbud som livsløpsboliger og tilgang til fellesfunksjoner for flere generasjoner, kan gi barn og eldre et bedre hverdagsliv og motvirke blant annet ensomhet. Areal ute og inne for sosialt fellesskap, samt tilgjengelige og universelt utformede uteområder og adkomstforhold vil være viktige bidrag til å heve bokvaliteten for mange, unge som eldre. Også boligområders infrastruktur vil utgjøre en viktig faktor for å lykkes med å gi et variert botilbud slik at også eldre kan leve og bo i hjemmet sitt så lenge som mulig.

Mangel på boligområders sosiale, symbolske og estetiske kvaliteter kan være av vesentlig betydning for at beboerne ikke identifiserer seg med området, og ikke ønsker å bli boende. Oppgradering som øker tilhørighet kan føre til mindre gjennomtrekk av beboere, mer omtanke og ivaretakelse av fellesarealer.

Gode forbilder er viktig Det finnes ulike svar på hva som vil være en bærekraftig eller helhetlig oppgradering eller fornyelse Kommunalt boligområde Tollåsenga: en ambisiøs boligsosial plan ligger til grunn for den helhetlige planen og oppgraderingen av det boligområdet Inkludert i planen er høye ambisjoner for universell utforming I motsetning til flere andre caser og piloter i REBO har ambisjoner om energieffektiv oppgradering fått en lavere prioritet.

Å fastsette et ambisjonsnivå for en bygnings brukskvalitet etter oppgradering avhenger av mange forhold, blant annet: Hvilken tidsepoke boligblokka er fra og romløsninger og idealer som gjaldt da, kan ha mye å si for hvilket potensial den har til å oppfylle en gitt standard for brukskvalitet. Hvilket nivå for brukskvalitet som er ønskelig vil i like stor grad avhenge av: hvem som bor der hvilken nytte de (og samfunnet) vil ha av oppgraderingen og til hvilken kostnad. Hvilket nivå det er mulig å oppnå vil derfor avhenge av bygningstypen og bygningens tilstand, men også av beboernes og andre aktørers ønsker, behov og beslutninger i byggeprosessen Smalheis i trapperom i Adolph bergs v 45-49 Transformasjon fra kontorbygg til bolig i Sameiet Åsjordet.

Hvilke boligløsninger kan bidra til et godt hverdagsliv for eldre? (den nye livsløpsboligen) Unge seniorer tjenester Seniorer De eldste eldre Seniorboliger Omsorgsboliger Sykehjem Tjenester og omsorg Figuren viser at ulike boligtyper for eldre kan suppleres med helse og omsorgstjenester. Tilgjengelighet og den fysiske utformingen av leiligheten gjør det mulig for eldre å bli boende hjemme lenger. 50 60 70 80 90

Trinnvis oppgradering kan planlegges slik at mangler rettes opp gjennom rutinemessig og nødvendig vedlikehold. Enkle tiltak kan utføres uten merkostnader når man først er i gang med oppgradering. En liste over tiltak, gjerne i form av en vedlikeholdsplan hvor tiltakene er kostnadsberegnet, som det kan kombineres tiltakspakker fra, kan gi frihet til å gjøre det beste ut av hvert prosjekt.

Ulike grupper av befolkningen og generasjoner av eldre vil ha ulike boligpreferanser som gjør at det uansett vil være en utfordring for norske kommuner å oppfylle behov og krav. Derfor vil fremtidens boliger måtte bestå av ulike svar og ulike løsninger. Det er behov for utvikling og studier av nye type boligløsninger, som ulike typer bofelleskap for eldre og løsninger for ulike familiemønstre. Arkitektur handler om brukskvaliteter, estetiske og tekniske kvaliteter (Vitruvius). I REBO har det handlet mer om tekniske kvaliteter og brukskvaliteter enn estetiske kvaliteter. Det er viktig å se de tre kvalitetsområdene innenfor arkitektur i sammenheng, hvordan romlig organisering, form og funksjon spiller sammen både på bolignivå, bygningsnivå og områdenivå.