MER SYNLIGE. Politiets biler blir ti ganger mer synlige enn i dag. Seks kjøretøyer skal nå folieres om og utprøves av Oslo-politiet og UP.

nr 1 13.01.2011 løssalg kr 55,- MER SYNLIGE Politiets biler blir ti ganger mer synlige enn i dag. Seks kjøretøyer skal nå folieres om og utprøves av Oslo-politiet og UP. Side 18 og 19 INNSATSLEDER

Ønsker du å annonsere i Politiforum i år? Politiforum har befestet sin posisjon som premiss leverandør i kriminal debatten i Norge, og har 38 000* lesere på landsbasis. Dette gjør Politiforum til den sterkeste og største mediekanalen i politimarkedet. Vil du bli tatt på alvor i politiet og møte beslutningstakerne, kan Politiforum være rett vei å gå. * TNS Gallup, Forbruker & Media oktober 2008 NR 1 13.01.2011 LØSSALG KR 55,- Papir Materiellfrist Utgivelse 10.01 21.01 07.02 18.02 07.03 18.03 04.04 15.04 09.05 20.05 20.06 01.07 15.08 26.08 12.09 23.09 10.10 21.10 07.11 18.11 05.12 16.12 MER SYNLIGE Politiets biler blir ti ganger mer syn lige enn i dag. Sek tøyer skal nå foli s kjøreeres om og utprøv es av Oslo-polit iet og UP. Side 18 og 19 INNSATSLEDER PF_01_2011.ind d 1 12.01.11 17.53 Kontakt markedskonsulent Ida Follerås for ytterligere informasjon Kontaktinfo: Ida@pf.no Tlf. 920 77 112 / 23 16 31 66

INNHOLD 8 Tyvegods på nett INDEX 10 Full bilfornyelse i Stavanger 11 Hever kvaliteten på etterforskning 13 Kritisk til hemmelighold 24 Presset øker på russergrensen 26 Fornøyde ferskinger FASTE SIDER 38 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 18 49 Politiets verden 50 Purken & PFFU SKIFTES UT ETTER 24 ÅR 1. desember 1986 fikk norske politibiler nytt utseende. Siden har lite forandret seg, men i februar ruller mer synlige biler ut på veiene. 6 14 SLUTT PÅ KVOTERING VED PHS Fra 2012 gis det ikke lenger dispensasjon fra kravet til norskkarakter ved opptak til Politihøgskolen. TAPTE PRINSIPIELL RETTSSAK Ingjerd Kagnes og PF mente prosessen ved ansettelse av lensmann i Solør var uryddig. De tapte i tingretten. 20 30 29 SLIK BLIR SKI-VM FOR POLITIET Oslo-politiet ser fram til å bidra under vinterens store begivenhet: Ski-VM i Holmenkollen. DELT OM SAMMENSLÅING Nordmøre og Romsdal politidistrikt foreslås sammenslått med Sunnmøre. Mange ansatte foretrekker Sør-Trøndelag.

4 KOLOFON LEDER www.politiforum.no 100.årgang Blandes kortene? UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39 0139 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 REDAKTØR Stig Kolstad Tlf 23 16 31 67 Mobil 479 28 551 redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 90 86 46 08 erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf 23 16 31 66 Mobil 920 77 112 ida@pf.no PRODUKSJON Motorfinger www.motorfinger.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 02 2011 sendes på mail til redaksjonen innen 07.02.11 ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no FORSIDEFOTO Politiet får nye farger på sine kjøretøyer. ILLUSTRASJON: Gazette Før jul var jeg på frokost hos Knut Storberget. Det var ikke helt tilfeldig at frokostbordet var dekket - den nå permitterte statsråden hadde en statusliste over vellykket justispolitisk satsing han ønsket fokus på. Suksessene var godt beskrevet i et eget hefte på 53 sider. Før jul presenterte han og deler av regjeringen lovforslaget om implementering av EUs Datalagringsdirektiv (DLD). Det blir spennende å se om han kan slå fast at regjeringen fikk det som den ville i 2011-heftet. At pressgrupper og politikere feilinformerer i debatten om direktivet, har irritert flere enn statsråden. Når Storbergets kolleger i regjeringen, Kleppa og Navarsete, setter seg sammen og skriver innlegg hvor de fortsatt påstår at personvernet blir svekket om vi tar i bruk DLD i norsk rett, blir jeg litt urolig. Her må noen pressgrupper ha fått gjennomslag. Stopp Datalagringsdirektivet påstår faktisk at politiet nå skal «overvåke» hele befolkningen. Burde slike pressgrupper vite bedre? For å styrke personvernet, skjerpes reglene for utlevering av data til politiet. Flere data enn tilfellet er i dag, kan lagres. Men innholdet (for eksempel i en epost) skal ikke lagres. Ei heller skal det sitte politi med høretelefoner og lytte til folks samtaler eller lese deres smseller epost-utveksling. Hva motivet kan være for skremselspropaganda rundt hva DLDinnføring innebærer, er helt uvisst. Det verste med DLD-debatten er kanskje ikke at Storbergets regjeringskolleger Navarsete og Kleppa toer sine hender og frykter svekket personvern. Spørsmålet er om de OPP. Pilene pekte oppover før jul. faktisk ikke har tillit til at domstolene skal praktisere innsyn i datatrafikk svært strengt. Det verste er at de vanligvis politivennlige partiene Frp og Høyre ikke synes å forstå rekkevidden av det enkelte nå argumenterer mot. DLD er et svært viktig virkemiddel for politiet til å oppklare alvorlig samfunnsskadelig kriminalitet som pågår over tid. Til dette må verktøyet på plass i verktøykassa. Utlevering av data skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer før politiet får kloa i datatrafikken. På denne måten kan politiet nøste i saker som ofte pågår over tid; for eksempel kommunikasjon mellom pedofile menn og overgrep mot barn over nett. Alle svar ligger ikke i kastrering eller meldeplikt for aktive pedofile, men også om muligheten til å ettergå deres bevegelser over tid på nett. At mange politikere i så mange partier i Norge ikke vil lytte til PST, Kripos, politiet, påtalemyndigheten og PF, hører med til sjeldenhetene. TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 14200 Spennende design ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no Politibiler med nytt utseende er ikke dagligdags. At POD nå vil øke synlighet, trygghet og sikkerhet for politiet i trafikken, er meget positivt. At utkastene til utseende synes å være «helnorsk» er også spenstig. Når man først skal endre, kan endringen gjerne være omfattende. Stig Kolstad, redaktør

UTDANNING 5 Mørketall blant minoriteter MOTIVASJON. Politibetjent Adnan Naeem og pob Sugharan Khan ved PHS motiverer Vanessa Bellefine (20) til å søke PHS. Foto Stig Kolstad MØRKETALL. Antall søkere med minoritetsbakgrunn kan inneholde mørketall, sier ass. rektor Nina Skarpenes. Foto Erik Inderhaug Verken politikerne, Politidirektoratet eller PHS kan vite helt eksakt hvor mange studenter med minoritetsbakgrunn som går ved landets PHS-avdelinger. Tekst Stig Kolstad Antall søkere med minoritetsbakgrunn på PHS kan inneholde mørketall, sier assisterende rektor Nina Skarpenes. Grunn: Det er valgfritt for søkerne å krysse av på et skjema om de har slik bakgrunn. Valgfriheten fører trolig til underrapportering, tror PHS. Dermed er det vanskelig for dem å vite om antall minoritetsstudenter utgjør fem prosent av studentmassen, slik Politidirektoratets mål er. STIGMATISERT Det er nok noen som egentlig har minoritetsbakgrunn som velger ikke å krysse av her, i frykt for å bli stigmatisert, eller som ikke ønsker å bli plassert i en gruppe, sier Skarpenes. Hun tror ikke det er mange minoriteter som unnlater å krysse av, men: Det er umulig å vite antallet. Om noen er mørkhudet, men ikke har krysset av for «minoritet» på omslagsarket til sin PHS-søknad, så blir de selvsagt aldri konfrontert med spørsmålet. Vi benytter Statens definisjon av hva en minoritet er, og søkerne blir gjort kjent med at de ikke er å regne som det når de er adoptert. Vi vet ikke en annen måte å telle dette på, enn slik det i dag blir praktisert, sier Skarpenes. Siden 2005 har 119 søkere med minoritetsbakgrunn blitt tatt opp på PHS. Avkryssing på det nevnte omslagsarket begynte PHS med i 2009. INFORMASJON PHS arrangerte før jul en egen informasjonskveld til PHS-interessert ungdom med minoritetsbakgrunn. Både motiverte lærere og politifolk med minoritetsbakgrunn deltok med informasjon til de fremmøtte. Vi håper ved vår rekruttering å vise at politiyrket er et attraktivt yrke og at en bachelorgrad ved PHS kan lede fram til en master senere, poengterer Nina Skarpenes.

6 UTDANNING SLUTT på kvotering på PHS I 2012 kommer ingen inn på PHS med dårligere enn 3 i norsk. I år kommer ingen inn dersom de stryker på de fysiske testene. Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug Dispensasjonen fra opptakskravene av andre kalt kvoteringen endres for opptaket i 2012, dersom ny forskrift om opptak vedtas i Justisdepartementet. Norskkravet har vært et svært ømtålig tema i minoritetsdebatten og dispensasjon fra dette kravet har medført tøffe debatter spesielt i debattspaltene i Politiforum. Men nå blir det altså slutt. STIGMATISERING I 2009 fikk hele 28 av 30 studenter med minoritetsbakgrunn dispensasjon fra Opptaksnemnda på PHS. Tre av dem fikk dispensasjon fra kravet om minimum 3 i norsk hovedmål. Andre fikk dispensasjon fra andre krav. Politiforum skrev at enkelte av dem følte seg mobbet da de begynte på PHS. ENGASJERENDE. Senest i fjor ville PHS fortsette sin praksis. Til opptaket i 2010 besto alle minoritetssøkerne kravene, men to av dem ble tatt opp på særskilte vilkår på grunn av manglende tilstrekkelig totalpoeng. Totalt ble tre tatt opp på særskilt grunnlag, opplyser PHS. Da Svein Engen for ett år siden skrev et leserinnlegg i Politiforum om en «politiutdanning på ville veier», var vi så nær en leserbrev-eksplosjon vi trolig kan komme her i bladet. Temaet engasjerte kraftig. Engen skrev følgende: «Mine tanker går først og fremst til de fremmedkulturelle studentene som fyller kravene og som nå sliter med stigmatisering av sin gruppe. Dernest til de «stakkarene» som må stå i retten å forsvare et skriftlig arbeid som står til stryk, og som advokaten plukker fra hverandre fordi polititjenestemannen ikke forstår de språklige nyansene i sin egen rapport». SLUTT I 2012 I klartekst betyr endringene at det fra neste år «ikke gis dispensasjon fra kravene» når det gjelder norskkarakteren fra videregående, ei heller fra idrettskravene. De nye fysiske opptakskravene innføres alt ved årets opptak. Resultatet av de nye fysiske opptakskravene er at de som helhet er tøffere enn tidligere, sier Geir Valaker, leder av Bachelorutdanningen. BOM. Alle søkere må heretter bestå alle øvelser, konstaterer Magnus Siljehaug på PHS. Valaker ledet arbeidsgruppen som foreslo endringer i de fysiske opptakskravene. Fram til 2010 kunne stryk (flere enn 20 oppnådde poeng) likevel føre til at enkelte ble innkalt til intervju på grunn av mulighetene Opptaksnemnda hadde i opptaksreglementet. Generelt må kandidatene prestere bra i alle øvelser, og de har ikke lenger mulighet for å gjennomføre èn dårlig øvelse. Alle øvelser må være bestått, sier Valaker. Selv om antall løpeminutter ved opptaket reduseres til seks, må hastigheten øke fire prosent i forhold til de tidligere kravene for at kandidatene skal bestå. SVØMMETRENING De nye fysiske opptakskravene skal, sammen med trening i studietiden, danne grunnlag for at PHS-studentene senere består livredningsøvelsen i vann og eksamen i det nye faget Fysisk trening.

7 SKAPTE DÅRLIG STEMNING Fra vårt minoritetsombud fikk vi vite at dispensasjon fra norskkarakteren ga en dårlig stemning blant minoritetsstudenter, sier seniorrådgiver Ingjerd Hansen i Oslo politidistrikt. Våre ansatte med minoritetsbakgrunn har vært tydelige på at de ønsker at kravet om karakteren tre i norsk skal gjelde for alle som tas opp på PHS. Så vidt jeg forstår vil ikke eventuelle innstramminger i dispensasjonsreglene utgjøre den store forskjellen, da det til nå har vært et marginalt antall som har fått dispensasjon,understreker minoritetsrådgiveren overfor Politiforum. GAMLE KRAV: Svømming, dykk og 100 meter (Dykking er en bestått/ ikke bestått-øvelse) Kondisjon, løp 10 minutter Styrke (benkpress og heving i bom) Spenst (lengde uten tilløp) Alle kandidatene måtte etter fem øvelser ha oppnådd minimum 20 poeng. Som politidistrikt har vi uansett bestemt oss for å være aktiv i rekrutteringen opp mot minoritetsbefolkningen. Vi skal jobbe aktivt for at de som er godt kvalifiserte velger å søke seg til politiet og da spesielt de gode jentene. Vi ser at vi som distrikt må være synlige overfor dem vi ønsker å ansette, og ikke tro at de bare søker oss uten videre. Dette kan være personer som egentlig sikter seg inn på advokat- eller legeyrket, sier Ingjerd Hansen. Minoritet Innvandrere: Norske statsborgere født i eller utenfor Norge med to utenlandskfødte foreldre. Nasjonale minoriteter: Norske statsborgere med tilknytning til en av følgende befolkningsgrupper: Jøder, kvener, rom, romani og skogfinner. Urbefolkning: Norske statsborgere med samisk tilknytning. Svømmekravet består som tidligere. Denne øvelsen har ofte vist seg å være den vanskeligste for minoritetssøkere, som ofte ikke har hatt samme tilvenning til vann som andre søkere. PHS i Oslo har gjenopptatt sitt tilbud til minoritetssøkere som trenger hjelp til å klare opptakskravene, og instruktører bistår med svømmetrening og treningsveiledning. Det er pensjonist Stein Myhrvold som koordinerer trening og veiledning, og han har tatt med seg ni PHS-studenter som treningsveiledere. 20 fredager er det svømmetrening mens det er ni treningssamlinger. NYE KRAV: Best oppnåelse gir høyest poengsum. Skalaen blir nå fra 0 til 3 poeng per øvelse. Beste poengsum blir 12. Svømming og dykk endres ikke og skal være bestått Lengde uten tilløp forsvinner Benkpress for jenter reduserer vektkravene fra 35 kilo til 30 kilo, i fribenk ikke fastbenk Løpetesten skal utføres på seks minutter, ikke ti som i dag. Aerob utholdenhet vil i liten grad bli endret ved å redusere arbeidstiden, under forutsetning av at krav til gjennomsnittlig løpshastighet øker (beregnet til 4 prosent). Beste poengsum (3 poeng) oppnås for gutter som løper 950 meter eller lengre, mens for jenter oppnås 3 poeng ved å løpe 840 meter eller lengre. Ny rektor ved PHS Håkon Skulstad (47) ble i statsråd 17. desember utnevnt til ny rektor ved Politihøgskolen. Skulstad, som er utdannet jurist, er i dag politimester i Østfinnmark politidistrikt, en stilling han tiltrådte i 2006. I tillegg har han blant annet jobbet som avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling og som assisterende sjef i Kripos. Foto Erik Inderhaug

8 VINNING Tyvegods på nett RANSAKING. Rumensk politi på jakt etter norsk tyvegods. BRILLEFINT. I en postpakke på vei til Romania fant politiet nok briller til en hel synshemmet landsby. BESLAG. Politiet har beslaglagt gods som stammer fra ran av gullsmeder. Snart skal det bli mulig for innbruddsofre å søke på nett blant politiets mange beslag av tyvegods. Tekst Stig Kolstad Foto Politiet Det er et ønske at ofre på en eller annen måte kan få en kode, slik at de kan logge seg på våre nettsider og søke blant godset vi har beslaglagt. Vi ser en klar effektiviseringsgevinst i en slik nettløsning, sier pressesjef Unni Grøndal i Oslo PD til Politiforum. I 2010 måtte ofre for innbruddsbander fysisk møte opp hos politiet og lete seg fram i fremlagte fotomapper som en del av godsspaningen noe også politiet følte ble tungvint og utdatert. Søkemuligheten blir ikke åpen for alle, kun for dem som har vært utsatt for innbrudd og er frastjålet gods, understreker Grøndal. For å kunne søke på politiets hjemmesider, må man legitimere at man har anmeldt et forhold og blitt fratatt gjenstander. MYE BESLAG Årlig beslaglegger politiet kilovis med gjenstander det er umulig å spore tilbake til rette eier. Mange gjenstander har ofte stor affeksjonsverdi for dem det gjelder, spesielt arvesølv, sier politioverbetjent Geir Ellefsen ved Etterretnings- og vinningsavsnittet ved Majorstua politistasjon, som har hovedansvaret ved distriktets innsats mot mobile vinningskriminelle. Ellefsen ser frem til endringene. Men når de kommer, er akkurat nå ikke bestemt. I fjor ransaket også rumensk politi leiligheter i Romania etter anmodning fra Oslo-politiet. Rumensk politi fant mye av interesse for de norske etterforskerne blant annet gamle norske pengesedler og annet antatt tyvegods der. LØST VIA NETT Etter at politiets spanere slo til mot et hus i Hasleveien i Oslo i februar i fjor, ble spørsmålet om søkbart gods igjen aktualisert. I et gult hus ved Carl Berners plass bodde det 20 rumenere som senere ble dømt for 44 grove tyverier, og politiets beslagsrom ble stappet av gods i alle mulige varianter. Da politiet sto fast i sin godsspaning, valgte de å sende bilder til Dagbladet.no. Gods fra syv innbrudd rumenerne ikke tidligere var siktet for, ble sporet via nettavisens lesere. HALVERT Antall grove tyverier fra private hjem er halvert på ett år i Oslo. Likevel advarer Ellefsen mot å tro at problemet med østeuropeere og chilenere er over: Statistikk må ikke bli en sovepute. Norge er et attraktivt land for mange, og i norske hjem er det store verdier å hente for uvelkomne. Vi har beslaglagt brev fra fengslede østeuropeere, som skulle skrive hjem om hvor gode soningsforholdene er, hvor fint det er i Norge og at man får dagpenger mens man sitter i fengsel, advarer Ellefsen. www.politi.no/oslo/

ORGANISERT KRIMINALITET 9 Fullstendig impotent Det kaller PF-leder Arne Johannessen stortingsmeldingen om organisert kriminalitet fordi den ikke tar på alvor ressursene dette arbeidet krever. Tekst Solrun Dregelid Å bekjempe organisert kriminalitet er enormt ressurs- og tidkrevende. For eksempel trengs det mellom 24 og 30 politifolk bare for å spane på ett objekt. Også arbeid som kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking drar store menger ressurser, sier Johannessen. IKKE FRISKE MIDLER Han mener Stortingsmeldingen om organisert kriminalitet som Regjeringen fremmet før jul derfor duger som utgangspunkt for politisk diskusjon, men at den er tannløs fordi den ikke dedikerer ressurser til dette omfattende arbeidet. Jeg mener den er fullstendig impotent i forhold til å ta på alvor den situasjonen som er beskrevet i meldingen. Det tilføres ikke friske midler til å finansiere tiltakene den beskriver. De 18 millionene som skal «deles» ut av det forsterkede samordningsorganet for eksempel, må tas fra de ordinære driftsbudsjettene. Den samme situasjonen så vi sist med oppgradering av IT-systemene, der pengene også må tas over driftsbudsjettet. Dette er bare flytting av penger og styrker ikke handlingsrommet, sier Johannessen. Hans tilbakemelding fra politidistriktene går ut på at de mangler kapasitet til å jobbe med mange store og tunge saker samtidig. De må dermed prioritere bort viktige saker knyttet til organisert kriminalitet. Politiets Fellesforbund mener at det i arbeidet videre bør utarbeides en helhetlig strategi for bekjempelse av organisert kriminalitet. Utarbeidelse av tiltaksplaner/handlingsplaner knyttet til de ulike kriminalitetsområdene vil deretter være avgjørende for å nå resultater, avslutter Johannessen. Stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet en felles innsats» gikk gjennom statsråd fredag 17.desember. Den PF-LEDER, Arne Johannessen mener stortingsmeldingen om organisert kriminalitet ikke tar på alvor situasjonen beskrevet i meldingen fordi det ikke tilføres friske midler til arbeidet. skisserte gjennom 33 punkter hvordan man skal bekjempe organisert kriminalitet. Kort sagt ønsker regjeringen å prioritere følgende fem områder i innsatsen mot grenseoverskridende, organisert kriminalitet: Samordning og samarbeid, ressurser, internasjonalt samarbeid, lovgivning og operativ innsats og metode. Esso_Annonse(B210x74H)_Politiet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 07.01.11 15.07 Side 1 Med Esso MasterCard får medlemmer: 8 8 8 8 45 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med POLITIET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: POLITIET min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema. Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.pf.no Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34% til 26,62%

10 MATERIELL NYE BILER. Materiellsjef Roar Omdal og Rogaland politidistrikt har snart ingen gamle biler igjen. Full bilfornyelse i Stavanger På fire år har gjennomsnittsalderen på bilene gått fra over sju og helt ned til fire år. Viktig og riktig, men det koster litt, sier materiellsjef Roar Omdal i Rogaland politidistrikt. Tekst og foto Georg Mathisen Gamle biler uten ABS-bremser og uten airbag. Bilene i Rogaland ble et HMS-spørsmål, og havnet i arbeidsmiljøutvalget. Trøkket der gjorde at vi prioriterte å få skiftet ut bilene, forteller Roar Omdal. FIRE ÅR I SNITT Materiellsjefen i Rogaland politidistrikt kan vise til kjappe resultater i garasjen: I 2006 var gjennomsnittsbilen i distriktet 7,3 år gammel. De sivile bilene var 8 ½ år gamle i snitt. De uniformerte 5,2 år. 25 av bilene var over ti år gamle! Bare to år senere var snittalderen nede i fem og et halvt år. Og i oktober 2010 var bilene i gjennomsnitt fire år gamle. De uniformerte bilene var nede i 3,6 år, de sivile i 4,2. Og fra å ha 25 biler over ti år, har distriktet nå igjen bare to av de eldste bilene. Så langt tallene. Men nye biler handler om mer enn bare tall og airbags, konstaterer Omdal: Rundt omkring i distriktet får de et helt annet eierforhold til de nye bilene, sier han. Det betyr bedre arbeidsmiljø og bedre sikkerhet, men også at bilene tas bedre vare på. 18 MILLIONER Satsingen på bedre biler har kostet. Vi har brukt penger, sier materiellsjefen. De siste årene har budsjettet for bilkjøp ligget mellom fire og fem millioner kroner totalt er det brukt 18,3 millioner på fire år. Jeg føler at vi har hatt grei styring på økonomien hele veien. Vi har hatt budsjetter med en ramme som var basert på at bilene var gamle, uten ABS-bremser og airbag. Roar Omdal er kritisk til PDMTs avtale med Mercedes og Volkswagen. Det skal stilles krav til bilene, men til en del formål hadde vi klart oss med biler som ikke er så dyre, sier han. Totalt har politidistriktet snaue 100 biler, og Omdal har holdt litt igjen på kronene der det har vært mulig. SATSER VIDERE Stort sett har vi fått godlyd fra alle for de nye bilene, sier han. Men hundebiler er jo et problem. Passatene er ikke store nok. Derfor har vi tatt to gamle Volvoer, revet dem ned til bunns og bygget dem opp igjen. Nå gjelder det å holde bilparken på et høyt nivå. Vi må jo holde trøkket oppe. Vi kan ikke bare prioritere biler, heller, men det handler litt om å få tatt det over tid. Hvis vi holder oss på et budsjett på fire-fem millioner i året, blir dette bra, sier Roar Omdal.

UTDANNING 11 STUDIEPLAN. Politioverbetjent i Kripos, Jon-Andrè Nilsen, Politi overbetjent Finn Erik Rødsand i Oslo politi distrikt, Erik Førde ved Oslos statsadvokat embete og Politioverbetjent Rune Glomseth sitter i en arbeidsgruppe som i løpet av våren skal utarbeide en studieplan i etterforskningsledelse. Skal heve kvaliteten på etterforskning Et nytt studie i etterforsknings ledelse på PHS skal sørge for dette. Tekst og foto Solrun Dregelid I septemberutgaven av Norsk Politi 2010 uttrykte riksadvokaten i en kronikk bekymring for kvaliteten på etterforskningen i Norge og hva den på sikt kan gjøre med politiets troverdighet. Over tid er jeg i stigende grad blitt urolig for at etterforskning i vid forstand er i ferd med å komme i bakleksa, skriver han. GÅR UTOVER POLITIETS TROVERDIGHET Han pekte på at Riksadvokatembetet, i sin gjennomgang av saker, har merket seg at kvaliteten på etterforskningen varierer, og at det kan se ut som om den enkelte etterforskers egnethet og dedikasjon til arbeidet spiller en stor rolle for resultatet. Konsekvensene av feil kan bli dramatiske. For dårlige resultater på etterforskningsområdet vil før eller senere gjøre noe med politiets troverdighet. Offerperspektivet skal også fremheves. Oppklaring vil ofte være av avgjørende betydning for at fornærmede skal kunne legge overgrep bak seg og komme videre, skriver Busch. For å heve kvaliteten på etterforskningen foreslo han det burde satses på den politifaglige etterforskningsleder. Og nettopp det har nå Politihøgskolen bestemt seg for å gjøre. NYTT STUDIE FRA HØSTEN Like før jul hadde en arbeidsgruppe, som skal lage en studieplan for etterforskningsledelse, sitt første møte på PHS. Planen er at et studie som gir 15 studiepoeng skal tilbys til potensielle etterforskningsledere fra høsten 2011. God ledelse av etterforskning er viktig for rettssikkerheten. En god etterforskningsleder må vite hva man skal og hvorfor man skal dit. Utdanningen vil sikre bredden og kompetansen en slik leder trenger, sier statsadvokat Erik Førde som er en av totalt fem personer i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen, som er bredt sammensatt, er fremdeles tidlig i sitt arbeid, men de har blitt enige om at kompetansen til en etterforskningsleder bør være en kombinasjon av juss, etterforskningsbakgrunn, organisering og ledelse. Videreutdanningen vil altså passe for erfarne polititjenestepersoner. I sin utarbeidelse av en studieplan vil arbeidsgruppen søke innspill fra referansepersoner i ulike faglige miljøer i politiet. De vil se til sine nordiske naboer og til britisk politi. I England har de gode og relevante utdanninger for såkalte SIO (senior investigation officers). Målsettingen vår er å utarbeide en studieplan som sikrer en faglig god utdanning og som behandler de sentrale og kritiske behovene for utøvelse av god etterforskningsledelse, sier politioverbetjent Rune Glomseth som leder arbeidsgruppen.

12 PU Sikkerheten på nivå med fengsel Det er målet for Trandum i løpet av 2011, ifølge Politiets Utlendingsenhet (PU). Tekst og foto Solrun Dregelid For Trandum startet året 2010 med to branner og delvis stans av Arbeidstilsynet på grunn av ubalanse mellom ansatte og oppgaver. Ledelsen ved PU tok grep og iverksatte en fullstendig gjennomgang av driften. Politiets utlendingsinternat skal yte sikkerhet for de ansatte og innsatte på nivå med et ordinært fengsel, sier Kristine Beitland, avdelingsdirektør for prosesse ieravdelingen ved PU. BRUKER ERFARING FRA FENGSLER Det var etter den siste brannen ved Trandum i april, at en stab nedsatt av PU gjennomførte en totalgjennomgang av Trandum. Både bemanningsplaner, kompetanse hos de ansatte, krisehåndteringsplanverk og bygningstekniske forhold ved interneringsleiren, ble grundig undersøkt. Deretter innhentet staben erfaring fra fengsler for å se om deres sikkerhetsrutiner kunne implementeres på Trandum. Resultatet blir en kraftig sikkerhetsoppgradering de nærmeste månedene. Alle de ansatte, både ledere og arrestforvarere, vil få et skikkelig kompetanseløft i løpet av 2011. I tillegg vil vi fra januar av også implementere, og kjøre opplæring i krise- og brannhåndtering. De bygningstekniske utbedringene vil også skje i løpet av 2011, men eksakt dato for dette er vanskelig å fastslå på grunn av nødvendige godkjenninger av byggeier og byggetillatelser, sier Beitland. Bygningstekniske forbedringer vil blant annet innebære større luftegårder, kameraovervåkning knyttet til nye gjerder, personalalarmer for de ansatte og callinganlegg for innsatte i samtlige celler. Regjeringen har i tillegg foreslått å utvide kapasiteten med inntil 50 plasser, som vedtatt av Stortinget i revidert statsbudsjett. SIKRERE. Avdelingsdirektør for prosesseieravdelingen ved PU, Kristine Beitland, lover at Trandum skal bli et langt sikrere sted å være for ansatte og innsatte i 2011. OMFATTENDE KOMPETANSELØFT Kompetanseløftet vil bli et kurs som PU utarbeider i samarbeid med Kriminalomsorgens utdanningssenter, som også utdanner fengselsbetjenter. Gjennom kurset vil de ansatte blant annet lære om stressmestring, konflikthåndtering og hvordan man identifiserer tegn og symptomer i forhold til rus og psykiatri. Dette er en atskillig mer omfattende og spisset opplæring enn våre ansatte har i dag, sier Beitland. Opplæring i krisehåndtering vil blant annet innebære kursing i hvordan man skal håndtere opptøyer, rømning og overgrep samt BEDRE. Høye gjerder er ikke nok for å sikre ansatte, innsatte og de som bor rundt Trandum. Nå skal sikkerheten ved utlendingsinternatet bedres. hvordan man håndterer blødning, forgiftning, hjerte- og lungeredning, evakuering og slukking av brann. Med utbedringene som skal skje i 2011 går vi langt utover det Arbeidstilsynet påpekte. Tanken er at Trandum nå skal bli mye sikrere for ansatte, innsatte og de som bor rundt, sier Beitland. Verneombudet ikke fornøyd Verneombud Einar Sagli i PU, mener ledelsen driver mest med prat og planer og lite handling. Det er positivt at det legges planer for Trandum på lang sikt, men man skal være klar over at den handlingsplanen som er vedtatt ikke på langt nær er fulgt opp innen de oppsatte frister. Det er foretatt en omfattende kartlegging og analyse, men få fysiske elementer er utført i praksis, sier Sagli om PUs planlagte oppgradering av Trandum. Han mener de ansatte på Trandum føler liten forskjell i sin arbeidssituasjon, og at spørsmålet om bemanning/grunnbemanning opp mot belegg, fortsatt er den mest aktuelle problemstillingen. Vernesiden følger utviklingen med argusøyne, og det er svært positivt at vi er invitert inn og er orientert om planer og utvikling av «nye» Trandum, sier Sagli.

OFFENTLIGHET 13 Kritisk til hemmelighold Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund mener POD legger føringer for hemmelighold av politidistriktenes årsrapporter. Tekst Erik Inderhaug Skjermdump Offentlig postjournal I en fersk rapport konkluderer utvalget med at behovet for hemmelighold ikke nødvendigvis ligger hos politidistriktene, men hos POD. Vi oppdaget at de årlige rapportene så å si alltid ble unntatt offentlighet, men inneholdt informasjon vi mente var av betydelig offentlig interesse, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund. Avslaget på avisa Varingens innsynskrav i Romerike politidistrikts årsrapport for 2008, ble derfor sendt til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen så imidlertid ingen grunn til å overprøve PODs avslag, som ble begrunnet med at innsyn «ville kunne føre til en båndlegging av politimestrene i forhold til råd, ytringer og situasjonsbeskrivelser». Vi hang oss opp i påstanden om at politimestrene selv ønsket dette hemmeligholdet. Vi opplevde det veldig som om at dette var noe direktoratet ønsket, sier Foss. For å etterprøve PODs påstand, begjærte Offentlighetsutvalget utlevert årsrapportene for samtlige politidistrikter for 2007, 2008 og 2009. Seks politidistrikter offentliggjorde rapportene helt eller delvis. Hos de 21 andre politidistriktene ble begjæringene avslått både med og uten hjemmel i offentlighetsloven. Vi ble kjent med at det kom en e-post fra direktoratet til distriktene, om at Sivilombudsmannen sa det var greit å hemmeligholde, noe som underbygger vår mening om at dette er et pålegg fra direktoratet, forklarer juristen. I et intervju på Journalisten.no, åpner seniorrådgiver Asbjørn Gran i POD for «en dreining til mer offentlighet». Offentlighetsutvalget avventer et direkte svar på rapporten fra POD mot slutten av måneden. 180x130_N_Politiforum.indd 1 14.12.10 11:19

14 ARBEIDSKONFLIKT Stevnet staten Lensmann Ingjerd Kagnes i Våler og PF stevnet staten for ugyldig ansettelse av Jørn Arild Flatha som lensmann i Solør. De tapte i retten. Tekst og foto Solrun Dregelid Bakgrunnen for stevningen var at Politiets Fellesforbund og Kagnes mente Kagnes fikk et annet, og dårligere lønnstilbud enn Flatha. Dette til tross for at hun var innstilt som nummer én til stillingen som lensmann i Solør. Jeg hadde gått til sak selv om jeg hadde visst hva utfallet ville bli. Jeg er fremdeles sikker på at det ble gitt to ulike lønnstilbud, men problemet er å få det bevist i retten. Det blir ord mot ord, sier Kagnes. Kagnes fortsetter dermed som lensmann i Våler, mens Jørn Arild Flatha fra og med den 13.januar, starter opp som lensmann i Solør og dermed blir Kagnes' sjef. Nå er det bare å være profesjonell. Jeg har en jobb å utføre, sier Kagnes. HEVDET LØNNSKRAV VAR INNFRIDD Politimesteren i Hedmark, Tormod Bakke, gikk tidligere i høst ut i lokalavisen Glåmdalen, og beskyldte både Kagnes og Flatha for å stå bak en lønnsaksjon fordi de begge takket nei til stilling som lensmann i Solør med lønnstrinn 67. Noen uker etter oppslaget i lokalavisen ble det imidlertid kjent at Flatha likevel takket ja til stillingen. Årsaken han oppga til Kagnes og flere andre i PF-systemet like etter en samtale med Bakke, var en lovnad fra politimesteren om at lønnen skulle justeres opp 2-3 lønnstrinn i nærmeste fremtid. Flatha meddelte blant annet på sms at hans lønnskrav var «innfridd» og at dersom han ikke hadde «fått på plass en avtale med politimesteren», ville han «ha opprettholdt sitt nei».

ARBEIDSKONFLIKT 15 og tapte INGJERD KAGNES, PF-representant Ove Sem og advokat Nina Kroken, vant ikke frem med sin påstand i retten om at Flatha hadde fått et annerledes og bedre lønnstilbud enn Kagnes. JØRN ARILD FLATHA, lensmann i Solør, er lettet over dommen i Sør- Østerdal Tingrett. STATEN, og politimester Tormod Bakke, har ikke foretatt en ugyldig ansettelse av Flatha ble konklusjonen i dommen. MISFORSTO POLITIMESTEREN I Sør-Østerdal Tingrett forklarte Flatha imidlertid at han hadde misforstått politimesteren, og at det var hans optimistiske holdning til lønnsutsiktene som hadde gjort at han hadde oppfattet politimesterens utsagn som 2-3 lønnstrinn. Dermed sammenfalt Flathas forklaring til slutt med Bakkes. Bakke hevdet i retten at han hadde gitt samme lønnstilbud til både Kagnes og Flatha. «Retten kan etter den samlede bevisførsel ikke se at Flatha er stillet i utsikt noen annen lønnsfremgang innen et bestemt tidsrom enn Kagnes( ), eller at Bakke har gitt forskjellige faktiske opplysninger eller vurderinger til søkerne. At de har vurdert fremtidsutsiktene forskjellig, svært optimistisk for Flathas vedkommende( ), og svært pessimistisk for Kagnes sitt vedkommende, medfører ikke at de har mottatt ulike tilbud», heter det i dommen. DEILIG MED AVKLARING De saksøkte er lettet over dette resultatet. Det var synd at vi ikke fikk noen løsning på noen annen måte, men fordelen med å ha hatt dette i en rettssal er at saken har blitt belyst fra alle sider. Vi merker oss et klart resultat som vi forholder oss til, sier Bakke. Det er veldig deilig å ha fått en avklaring fordi dette har vært noen vanskelige måneder. Nå blir det godt å komme i gang som lensmann, sier Flatha. PF-leder, Arne Johannessen, er imidlertid ikke like fornøyd. Vi er selvsagt skuffet over konklusjonen. Kjernespørsmålet var om Flatha fikk et bedre lønnstilbud enn Kagnes, og dette klarte vi dessverre ikke å bevise. Vi mener likevel det var riktig å ta ut stevning, noe som også blir understreket i dommen, sier Johannessen. I dommen heter det at «Retten finner etter en samlet vurdering at saksøker hadde god grunn til å få saken prøvd for tingretten( ) Sakskostnader tilkjennes derfor ikke».

16 Krever mer politi Rjukan-folk vil ikke møte en «tal her»-knapp å trykke på ved byens politistasjon men en ekte politiperson. Tekst Stig Kolstad MER POLITI. Tinn Ungdomsråd ved Madeleine Fleger (t.v.) og Christina Sauro engasjerer seg sterkt for mer politi på Rjukan. Foto Kjell Aulie, Varden 600 mennesker gikk i fakkeltog i Rjukan rett før jul, og kravet var tydelig: Mer politi i Rjukan. De siste årene har det gamle politidistriktet nedbemannet fra 20 politistillinger til 9. Dette medfører at mange dessverre møter låste dører og i stedet en døgnåpen trykk-knapp når de henvender seg til politiet. Fakkeltoget var igangsatt av Tinn Ungdomsråd ved Madeleine Fleger og Christina Sauro. I sine appeller la de vekt på at ungdommen føler seg utrygge når det nesten aldri er politi å få tak i. De krevde åpen politistasjon og bedre bemanning. Tanken med den organiseringen vi nå har i Tinn, er et samarbeid i Øst-Telemark som består av Rjukan politistasjon, Notodden politistasjon og Hjartdal lensmannskontor. Logikken har vært å fjerne stillinger på Rjukan og blant annet overføre disse til Notodden, slik at de skal være bedre i stand til å hjelpe Rjukan, sier tillitsvalgt i Rjukan, Finn-Arild Bystrøm. Men det får være måte på. Vi har gått fra over 20 politistillinger til nå 9. Hvorav to er i UP, en er lensmann, en er pob og etterforsker, og en stilling går i vakanse, sier han. Bystrøm ble rørt av alle menneskene som gikk i fakkeltog gjennom byen. Vi leverer overhodet ingen bedre tjeneste til publikum nå, enn hva vi gjorde for kun få år siden. Å hevde noe annet er å holde folk for narr, sier han. Politimester Anne Rygh Pedersen sier utfordringene for Rjukan er avstanden til og fra, og ivaretakelse av beredskapen i regionen. Tinn kommune har svært få straffesaker og få operative oppdrag, sier hun. Vi ser nå på felles tjenesteordninger i hele Øvre Telemark og når de kommer på plass, vil nok også de ansatte som jobber på Rjukan føle at situasjonen blir noe bedret. Mange oppdrag/oppgaver løses i dag på en svært tilfredsstillende måte i Tinn som i resten av Telemark politidistrikt. Engasjementet fra ungdommene er bra - men det er ingen grunn til å gå rundt i Tinn og føle frykt. Det er ingen barn eller unge under 18 år som har vært utsatt for legemskrenkelser i Tinn i 2010, sier politimesteren. Henlagt nr 12 09.12.2010 løssalg kr 55,- DRAPSTRUET Treholt-etterforskerne har en tøff tid som pensjonister. Side 6 og 7 Både Oslo politidistrikt og Follo politidistrikt har henlagt anmeldelsene fra to tidligere Treholt-etterforskere uten at det er foretatt etterforskningsskritt i sakene. De to tidligere POT-ansatte anmeldte grove trusler de mottok, til politiet. En av POTpensjonistene anmeldte en konkret drapstrussel. I Treholt-boka blir etterforskerne beskyldt for løgn og for å ha jukset med bevisene i saken. Gjenopptakelseskommisjonen arbeider fortsatt med spørsmålet om Treholtsaken skal gjenopptas. Treholts attachèkoffert som han brukte på 1980-tallet, kom sent til kommisjonen fordi den befant seg i England for privat, teknisk gransking av den mye omtalte tape-biten. Faksimile fra Politiforum nummer 12 2010.

DLD 17 - Skremselspropaganda! Tekst Stig Kolstad Falck_Politiforum_ En splittet regjering la før jul fram lovforslaget som foreslår at Norge skal implementere EUs Datalagringsdirektiv (DLD). Lagringstiden er foreslått til ett år, på linje med Danmark og Finland. SV og SP har tatt dissens i regjeringen. PF mener disse to partiene driver skremselspropaganda i saken. I Stortinget er Høyre splittet og sitter på nøkkelen til direktivets videre skjebne. Frp har tidligere foreslått lagringstid på trafikkdata i ett år i kampen mot kriminalitet, men er i mot direktivet. AVVENTE? Noen har tatt til orde for at vi burde avvente den pågående evalueringen av direktivet i EU, før det gjennomføres i norsk lov. Et slikt syn forutsetter imidlertid at det finnes et alternativ til å lagre trafikkdata. I saker der det straffbare forhold har skjedd via Internett, som utveksling av overgrepsbilder og -filmer av barn, har vi ikke noe alternativ. Det er derfor helt avgjørende at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet og bruker det verktøyet EUs datalagringsdirektiv gir oss, sier Astrid Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet. Politiets innsats mot alvorlig kriminalitet skal ikke gå på bekostning av personvernet. Lagring av data er også en forutsetning for å 10 DATALAGRINGSDIREKTIVET Revisjon forsinkes? EU-kommisjonens revisjon av Datalagringsdirektivet kan bli ytterligere forsinket, tror Datatilsynets sjef Bjørn Erik Thon. Rapporten kommer neppe før påske, tror han. Gjennomgangen av direktivet forventes å gi svar på om direktivet har hatt effekt i landene hvor det er implementert. Samtidig varsles det endringer i direktivet på bakgrunn av funnene som er gjort. Dette styrker grunnene til ikke å si ja til direktivet, mener tilsynet. Blir direktivet innført også i Norge, øker lagringstiden for tele- og datatrafikk, samtidig som langt flere opplysninger enn i dag blir tilgjengelige for politiet. Men også hvem som kan lagre data, blir regulert. I dag lagres slik trafikk ut fra kommersielle hensyn, hvor tele- og dataselskaper lagrer trafikken for senere å skrive ut fakturaer. bekjempe personvernkrenkende kriminalitet, for eksempel misbruk av personopplysninger på internett, sier justisminister Knut Storberget. UTE AV PROPORSJONER Da Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa før jul skrev leserinnlegg hvor de fryktet for personvernet, kommenterte PF-leder Arne Johannessen dette slik: PF mener ministrene har mistet proporsjonene fullstendig. De driver unødvendig kombinasjon med automatgir. skremselspropaganda, og snakker mot betre vitende. Det burde de holde seg for gode til som statsråder. Hovedendringen ved innføring av direktivet er at data som allerede finnes hos teleoperatørene, lagres lenger enn i dag. Det er også lagt inn strengere krav enn i dag for at politiet skal få tilgang. Ett er sikkert: DLD-saken får en spennende tilværelse i Stortinget denne våren. Høyre, som er splittet i saken, får saksordføreren når Stortinget nå tar til med Unn deg en forfremmelse. Premiere på helt nye Vito. Med kraftigere motorer, forbedret hjuloppheng og klimaanlegg som standard har markedets beste varebil blitt enda bedre. ESP, ASR, ABS, BAS og EBD er sikkerhetsystemer som er standard i nye Vito og gjør at bilen på alle måter er perfekt tilpasset din hverdag. Nye Vito kan også leveres med permanent firehjulsdrift i Les mer på www.mercedes-benz.no Valget er enkelt, prøv nye Vito. Direktivet gir derimot selskapene en plikt til lagring, alt fra seks måneder til to år. KRITIKK Siden direktivet ble vedtatt i EU i 2006, har blant annet EUs egen datatilsynskomitè kritisert metodene enkelte av EUlandene har benyttet. Landene har ikke fulgt retningslinjene i direktivet; noen har lagret innhold i elektronisk post, ikke kun datatrafikken. Andre land har brutt lagringstiden og «glemt» å slette i tråd med strenge tidskrav. Politiet må innhente kjennelse fra en domstol før det får innsyn i tele- og datatrafikk. Det er politiet, påtalemyndigheten og Ap som ivrer mest etter å si ja til en innføring i Norge. I mens er Sp og SV imot mens Høyre er splittet. Innenfor datamiljøer er motstanden betydelig, og pressgruppen Stopp Datalagringsdirektivet har fått flere tusen tilhengere. behandlingen av saken. Introduksjonstilbud: Bi-xenonlykter med LED kjørelys Kun kr 3.900,- Tilbudet gjelder til 31.12.2010 Inkl. mva. (veil. 7.920,-) Forbudt med skimmingutstyr Gj.snitt forbruk 0,74-0,77 l/mil. CO2 utslipp 195-203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS Halvside_Vito_Politiforum.indd 1 01.11.10 14.14 Tekst og foto Stig Kolstad MELLOM STO STOLER? Kripos har rettet kritikk mot Bjørn Erik Thon og Datatilsynet fordi en saksbehandler der er aktiv i «Stopp Datalagringsdirektivet». Kripos mener det er dermed kan stilles spørsmål ved Datatilsynets fremtidige rolle som tilsynsorgan dersom direktivet skulle bli innført i Norge. Bjørn Erik Thon avviser kritikken og sier at den aktuelle saksbehandleren ikke deltar i arbeid knyttet til direktivet. FORSINKET. Bjørn-Erik Thon i Datatilsynet tviler på om gjennom gangen av Datalagringsdirektivet kommer før påske. DLD. Revisjonen av DLD er forsinket, men det finnes ikke alternativer til trafikklagring ut over DLD, mener regjeringen. Faksimile Politiforum nummer 12 2010 NY Sp F Nø Ska Ko Psy Ba He Gu F S Re Stø lev Inn fors Po til r Bes Tlf. Smutthullet i straffeloven ble tettet rekordraskt: Nå står det svart på hvitt at det er straffbart å medbringe skimmingutstyr fra utlandet. Mange ble svært overrasket da Høyesterett 14. oktober i fjor avdekket at det faktisk ikke var forbudt å besitte utstyr til å skimme minibanker eller kopiere bankkort så lenge utstyret var medbrakt fra utlandet. Politiet hadde til da pågrepet og fengslet utlendinger med slikt utstyr, fordi de var antatt å forsøke seg på minibanker. Før jul var loven klar på rekordtid. Stortinget støttet fullt opp om forslaget fra Justisdepartementet. Utstyret har kun et illegalt formål og det var derfor klart at all form for anskaffelse og besittelse av skimming utstyr måtte kriminaliseres. Jeg er glad for at Stortinget har sagt seg enig og at endringene nå trer i kraft, snaue to måneder etter at dommen falt, sa justisminister Knut Storberget før jul. Sørg for at du alltid har backup. Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no

18 KJØRETØYUNIFORMERING Politiet i gult og svart Norske politibiler skal bli mer synlige. Nå er det hvitt, gult og svart som gjelder. I løpet av kort tid ruller de første bilene med ny dekor ut i et pilotprosjekt. Tekst Stig Kolstad Illustrasjoner Gazette Nødnummer: 02800 Målet er at prosjektet skal gi svar på om bilene skal se slik ut fra 1. januar 2012, datoen da politiets nye sentrale bilavtale skal være klar eller om det må justeringer til. Klart er det imidlertid at politiets biler får ny uniformering etter 24 år i hvitt, rødt og blått. Våpenskjoldet forsvinner også fra dørene. RULLER UT Oslo-politiet får tre eller fire biler i de nye fargene om kort tid, mens UP skal prøve ut to. Pilotprosjektet skal blant annet vurdere om de gule refleksene på panseret kan virke reflekterende fra blålysene eller ei. Bilene er ennå ikke foliert, men 3M utenfor Oslo har fått i oppdrag å utføre folieringen, får Politiforum bekreftet. Forslagene i direktoratet går på hvor mye gult bilene skal få, spesielt rundt vindusflatene. Endringen i politiets utseende kommer som et resultat av ønsket om bedre synlighet og sikkerhet både for politiet og andre trafikanter. Fluoriserende farger er innført i en rekke politietater i Europa for å øke synligheten døgnet rundt. Refleksene på de nye politibilene har opptil ti ganger så god effekt som dagens. Dette blir som natt og dag, sier politiinspektør Erling Fosse i Politidirektoratet. Han er svært spent på pilotprosjektet og mottakelsen i ytre etat. Ny profil er forelagt Materiellforum som anbefalte Politidirektoratet å gå videre med et pilotprosjekt. PDMT får i oppdrag å evaluere om fargevalg og reflektering fungerer, slik at vårt endelige valg er klart til ny bilavtale er på plass, sier sjefsinspektør Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet. IKKE KLART Klart glass i blålysbøylene på VW Passat vil ikke lenger bli godkjent av Politidirektotatet. Bøylene skal være med blått glass

LANDSMØTE 19 og synlige også når de ikke er i bruk, har direktoratet kommet til. Ut går også våpenskjoldet fra fordørene. Løven kom på bilene ved dagens uniformering, som tok til 1. desember 1986. Jeg er svært glad for at arbeidet nå har tatt form, sier politioverbetjent Morten Østraat ved Manglerud politistasjon. Sammen med kollega Tom Østreng på Stovner sendte Oslo-politiet innspill om ny uniformering til Politidirektoratet. Målet må være å vise at det faktisk er en politibil som kommer. Nå er kjøretøyene knapt synlige. Med de nye blålysbøylene, som ikke lenger er blå, er vi knapt synlige, sier Østråt, som er spent på det nye designet. Blå. Lavbøylene på politibilene skal ikke lenger ha klart glass, men være blå og synlige, sier POD. Foto Erling Fosse/POD FLUORISERENDE De nye fargene er fluoriserende, noe som gir bedre synlighet døgnet rundt. Denne type merking er EU-standard og innført blant annet i Sverige. Storbritannia begynte med såkalt Battenburg-merking på sine kjøretøyer i 1996. Det er spesielt viktig med merking rundt A- og B-stolpene og rundt vindusflatene, sier Morten Østraat. Sverige har skiftet uniformering to ganger siden 1970-tallet, da Nordens politibiler var svarte og hvite. Norge har ikke skiftet på 24 år. Nødnummer: 02800 Honnør til alle som har deltatt for å få dette prosjektet i havn, sier hovedverneombud Bjørn Egeli, som er svært tilfreds med prosjektet som gjør politiet langt mer synlig i trafikkbildet. En epoke er over Hundepatruljen i Oslo med sin svarte og hvite Volvo 245. Foto PMT Gazette fikk oppdraget Politidirektoratet innhentet informasjon fra utenlandske politikorps som underlagsmateriale for arbeidet med uniformeringen. Designfirmaet Gazette har utarbeidet skisser. Dette er samme firma som bisto direktoratet i arbeidet med ny politiprofil. Den visuelle profilen er oversendt Vegdirektoratet, da denne type flouriserende merking krever godkjennelse av vegmyndigheten. Og i 1986 kom bilene i nye farger. Med små justeringer har de vært slik siden da. Foto PMT

20 SKI-VM Ikke noe «skijump» ANSVAR. Politioverbetjent Dagfinn Vennevold har ansvar for politiets innsats under Ski-VM i Holmenkollen og arrangør for Ski-VM, Roy Evensen, har kontroll på sikkerheten under folkefesten i Holmenkollen i februar og mars. Oslo-politiet har full kontroll, både på Jimmy Jump og på andre potensielle bråkmakere som kan dukke opp under Ski-VM. Tekst og foto Solrun Dragelid Joda, Jimmy Jump kommer vi til å ha kontroll på, så vi forventer ingen stunt fra ham i Holmenkollen. I forhold til ham så har vi et samarbeid med andre politienheter, sier Dagfinn Vennevold, politioverbetjent med ansvar for politiets innsats under Ski-VM i Holmenkollen. Jimmy Jump ble for alvor kjent i Norge da han hoppet inn på scenen med en rød nisselue på hodet under Grand Prix på Telenor Arena i fjor. Noe lignende hopp vil det altså ikke bli under Ski-VM. Vennevold og kollegene i Oslo politidistrikt er godt forberedt til vinterens store begivenhet. Det blir klart når Vennevold peker og forklarer politiets planer under årets ski-fest (se illustrasjonskart). Politiets rolle i Holmenkollen vil først og fremst være å støtte arrangørens egne vaktmannskaper. Et hundretalls vektere vil være til stede under arrangementet for å sikre ro og orden. Ellers vil vi utøve ordinær ordenstjeneste og ved behov gå inn og lede og koordinere en fellesinnsats ved ulykker, evakuering og så videre, sier Vennevold. Arrangør for Ski-VM, Roy Evensen, røper at de bruker 2,1 millioner på politistyrkene innenfor billettert sone. Utenfor denne sonen, det vil si ved Frognerseteren,