Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Ved produksjon av fellingsmidler er det i stor grad mulig å benytte industrielle biprodukter. Dette kan vi igjen dele i 2 - produkter som er en nødvendig konsekvens ved produksjon av andre stoffer (så som titandioksid) og like rene som jomfruelige råvarer, og "brukte" produkter (waste - så som beisebad). Sistnevnte kategori kan aktualisere egne prosesser for å rensing innen de benyttes i produksjon. I dag er det gjennom anbud og kommuners policy mer og mer vanlig å be om så rene produkter som mulig utover krav/godkjenning av disse og uten at det knyttes relative krav. Dette skaper et dilemma da dette stimulerer økende bruk av jomfruelige råvarer og vil generere mer kjemisk avfall til deponi. 2

Problemstilling Overordnet mål i Hovedplan 2007-2010 Anskaffelser i offentlig sektor bør skje med et minimum av miljøbelastning og med respekt for grunnleggende arbeidsrettigheter og menneskerettigheter Miljø og etiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skal være et redskap som bidrar til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næsringsliv Praksis Ensidig/irrelevant fokus på renhet i produkter Konsekvens Ikke relevante miljøkrav Økende forbruk jomfruelige råvarer Svenske tilstander 3

HISTORIKK Kjemisk rensing Kemira Water Oss på Øra industriområde 4

Kongenes bok kapittel 2, vers 19-22 19 Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler. 20 Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det. 21 Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler. 22 Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt. 5

Kemira Water Litt historikk: 1875 Nils Persson etablerer Skånska Superfosfat och Svafvelsyrefabriksaktiebolaget 1901 Hälsingborgs Kopparverk bygges 1917 Kopparverkshamnen bygges 1918 Reymersholms Gamla Industriaktiebolag 1963 Boliden Gruv AB 1977 Boliden Kemi AB 6

Kemira Chemicals AS Litt historikk: 1979 Ferriklor AS 1980 Boliden Kemi AB kjøper Ferriklor AS 1981 Produksjon av jernkloridsulfat 1989 Kemira Kjøper Boliden Kemi AB 1991 Produksjon av aluminiumsalter 1994 Kemira Chemicals AS etableres. 2008 Kemira Water etableres 7

8

Miljø og kvalitet BIPRODUKTER, 55%, hovedsaklig Svovelsyre ~ 50 tonn Beisebad ~ 7.500 tonn Jernsulfat ~ 30.000 tonn JOMFRUELIGE RÅVARER, 45%, hovedsaklig Oksygen ~ 150 tonn Svovelsyre ~ 3.500 tonn Klor ~ 3.000 tonn Aluminiumhydrat ~ 7.000 tonn Saltsyre ~ 14.000 tonn FORPLIKTELSER ISO 9001 ISO 14001 IK-Mat Responsible Care Øra Miljøutvalg REACH 9

Kemira Water 10

Forskning og utvikling Research Center Technology Center Technical Support Laboratory Corporate Center Kemira Pulp&Paper Kemira Water 11

INDUSTRIELLE BIPRODUKTER Kategorier Eksempler Utfordringer Muligheter Mengder 12

Kategorier industrielle biprodukter Industrielle biprodukter kan deles i 2 kategorier Biprodukter Waste Biprodukter Faller som en konsekvens av produksjon av et primærprodukt Kjennetegnes av at de i prinsippet er like rene som primærproduktet Waste Brukte produkter som har nådd en metning (eller av en annen grunn ikke lenger kan brukes videre eller representere en verdi for eierbedriften som oftest en kostnad) Kjennetegnes av at de i varierende grad er skitne 13

Typiske industrielle biprodukter Biprodukter Titandioksidproduksjon (jernsulfat) Waste Galvanoteknisk og kjemisk industri 1. Beisebad stålprodukter Fe H 2 SO 4 (HCl) 2. Oksyderingsbad aluminiumprodukter Al H 2 SO 4 / NaOH (HCL) 3. Vaskebad verktøy ( verktøylut ) Al NaOH 4. Filterkaker fra nøytralisering av 2 & 3 Al Forutsetter sur oksydering Prefererer balanse mellom volumer 2 & 3 14

Utfordringer waste-produkter Hos produsent Kompetanse Kost/nytte Regenerering/ikke regenerering Hos Kemira Chemicals AS Prosesstekniske aspekter HMS Storulykkeforskrift Restprodukter Kost/nytte ph felling tungmetaller/al 15

mg/kg Forbehandling av waste-produkter off-spec Hos produsent Prosessoptimalisering/endring (IES/større produsenter) Hos mottaker Renseprosesser (primært tungmetaller) Nøytralisering Reduksjon Felling hydroksid Sulfidfelling Ren råvare 400 350 300 Deponering tungmetaller 250 200 150 Nikkel Krom Kobber 100 50 0 FØR ETTER 16

INNKJØP AV VA-KJEMIKALIER Innkjøpers utfordringer og dilemmaer Eksempler Innkjøpers muligheter Veileder 17

Aktuelle regelverk Innkjøpssiden LOA, FOA og veileder Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser handligsplan 2007-2010 Gjødselvareforskriften NORVAR rapport 35 Kravspesifikasjon og kontrollprogram for VA-kjemikalier (1994) Norsk Vann rapport 167 Veiledning for kjøp av VA-kjemikalier (2009) Liste over godkjente tilsetningsstoffer til drikkevann (Mattilsynet) Produsentsiden REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals) BS-EN 878-887 (Al) BS-EN 935 (Al/Fe) BS-EN 888-891 (Fe) 18

Innkjøpers utfordringer Miljøkrav, så som Relevante miljøkriterier i anbud Vekting av miljøaspekter Innkjøpers policy Publikums forventninger Tekniske krav, så som Krav til drikkevann Krav til utslipp Krav til slam Kostnader, så som Deponi Lavest mulig favner det meste 19

Litt om nivåer Krav til jord mg/kg TS Krav til slam Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 mg/kg TS PAX-21 mg/kg PAX-21 JKL mg/kg JKL Bly (Pb) 50 40,00 60,00 80,00 200,00 < 1,00 < 1,00 Kadmium (Cd) 1 0,40 0,80 2,00 5,00 < 0,05 < 0,05 Kobolt (Co) < 1,00 < 20,00 Kobber (Cu) 50 50,00 150,00 650,00 1000,00 < 1,00 < 1,00 Krom (Cr) 100 50,00 60,00 100,00 150,00 < 1,50 < 5,00 Kvikksølv (Hg) 1 0,20 0,60 3,00 5,00 < 0,05 < 0,05 Nikkel (Ni) 30 20,00 30,00 50,00 80,00 < 2,00 < 40,00 Sink 150 150,00 400,00 800,00 1500,00 < 2,00 < 70,00 GVF 27. Kvalitetsklasser og bruksområder Kvalitetsklasse 0: Jordbruksareal, private hager, parker, grøntarealer og lignende. Tilført mengde må ikke overstige plantenes behov for næringsstoffer. Kvalitetsklasse I: Jordbruksareal, private hager og parker. Max 4 tonn TS/da/10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Kvalitetsklasse II: Jordbruksareal, private hager og parker. Max 2 tonn TS/da/10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Kvalitetsklasse III: Grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster. Max 5 cm tykkelse hvert 10. år og blandes inn i jorda på bruksstedet. Brukt til toppdekke på avfallsfyllinger skal dekksjiktet være maksimalt 15 cm. 20

Svenske tilstander? Prinsipp for kontroll Produksjon etter BS-EN 878-887 (Al) BS-EN 935 (Al/Fe) BS-EN 888-891 (Fe) Prinsippet er som ved annen kontroll/godkjenning lavere enn <grenseverdi> Dersom øvre grenseverdi erstattes med lavest mulig blir det et spørsmål om dokumentasjon av nivå gjennom valg analysemetoder og deteksjonsgrenser fremfor virkelig nivå 21

Eksempel Polyaluminiumklorid fra filterkaker, 1000 tonn/år Versus Kommunens miljøpolicy 22

I morgen? 23

Verktøy 24

At least in the end of THIS day.. I dag resirkulerer VA-Norge og Kemira Chemicals AS 40.000 tonn industrielle biprodukter hvert år i felleskap 40.000 tonn som ellers ville gått til deponi Det er miljøansvar 25

Takk for oppmerksomheten! 26