Løsningsforslag, oppgaver til 1. seminar, ECON1220 Oppgave 1 a) Forklar forskjellen på en deskriptiv (positiv) og en normativ påstand. Gi minst ett miljø-relevant og ett helse-relevant eksempel på hver type påstand. Deskriptive påstander sier noe om faktiske forhold, hvordan ting «er» (uavhengig av om påstanden er sann eller ikke). Eksempler: «Norske klimagassutslipp har økt betydelig det siste året.» «Også sukkerfri brus er pålagt sukkeravgift.» Normative påstander inneholder verdivurderinger, og handler om hvordan ting «bør» være. Eksempler: «Det er på høy tid at norske myndigheter får ned klimagassutslippene.» «Det er urimelig at også sukkerfri brus er pålagt sukkeravgift.» (Det står ikke «bør» i disse setningene men de gir klart uttrykk for vurderinger som ikke kun er basert på fakta. Det finnes med andre ord et implisitt «bør» der.) Store Norske Leksikon (snl.no, hentet 16.08.18) gir flg. definisjoner: «Deskriptiv betyr beskrivende, det som beskriver faktiske forhold uten å gi forklaringer, grunner eller vurderinger.» «Normativ beskriver utsagn som er av en rettledende, foreskrivende eller preskriptiv art, eller som inneholder eller innebærer en vurdering.» I økonomifaget er det vanlig å betrakte også forklarende og grunngitte utsagn som deskriptive, så lenge de kun er basert på fakta og logisk utledning, ikke på subjektive verdisyn og vurderinger av hva som er mer eller mindre bra. b) Betrakt følgende tre utsagn: i) «Sukkeravgiften bør gjøre sukkerholdige varer relativt sett dyrere. Derfor bør det ikke være sukkeravgift på sukkerfri brus.» ii) «Lovgivers hensikt med sukkeravgiften er å gjøre sukkerholdige varer relativt sett dyrere. Derfor bør det ikke være sukkeravgift på sukkerfri brus.» iii) «Hvis lovgivers hensikt med sukkeravgiften er å gjøre sukkerholdige varer relativt sett dyrere, og hvis lovgivers hensikt skal oppfylles, bør det ikke være sukkeravgift på sukkerfri brus.» Diskuter, for hvert utsagn, hva som er hhv. premisser og konklusjoner, og om disse er normative eller deskriptive. Vil du betrakte utsagnene som helhet som normative eller deskriptive? I utsagn i) er «Sukkeravgiften bør gjøre sukkerholdige varer relativt sett dyrere» et normativt premiss. «Derfor bør det ikke være sukkeravgift på sukkerfri brus» er en normativ konklusjon, som følger av det normative premisset - pluss noen implisitte, deskriptive premisser, som at sukkerfri brus faktisk ikke inneholder sukker, og at de faktisk blir relativt sett dyrere hvis de blir pålagt sukkeravgift. I utsagn ii) er «Lovgivers hensikt med sukkeravgiften er å gjøre sukkerholdige varer relativt sett dyrere» et deskriptivt premiss. «Derfor bør det ikke være sukkeravgift på sukkerfri brus» er en normativ konklusjon, som ikke kan trekkes logisk ut fra premisset foran uten et normativt tilleggspremiss av typen «lovgivers hensikt bør oppfylles». I utsagn iii) er et slikt normativt premiss eksplisitt med. Her gir det normative premisset imidlertid ikke uttrykk for avsenderens egen vurdering, og utsagnet som helhet er derfor ikke normativt i betydningen verdiladet. Ordet «hvis» legger klare begrensning på gyldigheten av konklusjonen: Uttalelsen er formulert normativt («bør»), men det gjøres klart at dette bare gjelder hvis man
aksepterer to premisser: at dette faktisk er det lovgiver har ment, og at lovgivers mening bør være avgjørende. Om man til syvende og sist skal betrakte hele utsagnet som normativt, blir et definisjonsspørsmål; selv ville jeg sagt nei det er en rent logisk slutning, uten noen verdiladning. Alternativt kunne man delt opp og tolket utsagn iii) slik: «Hvis man aksepterer følgende deskriptive premiss: lovgivers hensikt med sukkeravgiften er å gjøre sukkerholdige varer relativt sett dyrere, samt følgende normative premiss: lovgivers hensikt skal oppfylles, da er følgende normative konklusjon logisk gyldig: det bør ikke være sukkeravgift på sukkerfri brus. c) Det mest brukte normative premisset i økonomifaget (mer presist, i velferdsøkonomi) kalles Paretoprinsippet (eller Paretokriteriet). Definer og forklar. Definisjon: At Paretoforbedringer bør gjennomføres. En Paretoforbedring er en endring slik at minst ett individ får det bedre, uten at andre får det verre. I en Pareto-optimal (eller Paretoeffektiv ordvalg og skrivemåter brukes om hverandre, men betydningen er den samme) situasjon kan ingen få det bedre uten at en annen får det verre. Basert kun på Paretoprinsippet (også kalt Pareto-kriteriet) er det derfor ikke mulig å anbefale endringer fra en Pareto-optimal situasjon. d) Anta at situasjon X er Pareto-optimal, mens situasjon Y ikke er det. Basert kun på denne informasjonen og Paretoprinsippet, kan du trekke følgende konklusjon? «Situasjon X bør velges fremfor situasjon Y». Hvorfor/hvorfor ikke? Nei, en slik konklusjon ville kreve ytterligere normative premisser. Betrakt følgende fra notater til forelesning 1 (2019):
La X i oppgaveteksten være representert ved A i figuren, mens Y i oppgaveteksten er representert ved D i figuren. Vårt normative premiss er at Paretoforbedringer skal gjennomføres. Men overgangen fra Y (altså D) til X (altså A) er IKKE en Paretoforbedring: Person 2 kommer verre ut enn før. (Derimot KUNNE vi konkludert, ut fra de gitte premissene, med at C er bedre enn D.) Oppgave 2 I velferdsøkonomiske analyser antas det ofte (med mindre markedssvikt åpenbart er til stede) at markedsprisen på et privat gode indikerer den samfunnsmessige verdien av godet, og at dette gjelder uansett om man vurderer verdien av godet fra et produsent- eller konsumentperspektiv. Forklar bakgrunnen for dette resonnementet. Bruk gjerne en figur av et enkelt markedskryss og diskuter hva som er bakgrunnen for etterspørsels- og tilbudskurvene. Du kan anta at det ikke finnes markedssvikt i markedet du ser på. (Dette er stoff som bør være kjent fra ECON1210, men som er viktig for å henge med videre i ECON1220. De som ikke har ECON1210 fra før, bør om nødvendig lese seg opp noe på egen hånd for å sikre at dette er forstått.) Spørsmålet kan besvares ved å forklare hvordan tilbuds- og etterspørselskurven framkommer, samt at markedslikevekten er der hvor de krysser (er like). Først, tilbudskurven: uten markedsmakt tar hver tilbyder prisen for gitt. Profittmaksimerende produsenter vil tilby produkter så lenge kostnaden ved å produsere en enhet ekstra (marginalkostnaden) er lavere enn markedsprisen. Anta at marginalkostnaden er stigende i produsert volum (hvis ikke kan det bl.a. oppstå naturlig monopol, noe som ville bryte med antakelsen om frikonkurranse). Da vil hver produsent tilby akkurat så mye varer/tjenester at pris = marginalkostnad. Den enkelte produsents tilbudskurve vil derfor reflektere produsentens marginalkostnader. Når vi aggregerer alle produsenters tilbudskurver til en markedets tilbudskurve, vil denne reflektere alle produsentenes marginalkostnader. Siden produsentene tilpasser seg prisen på denne måten, vil markedsprisen reflektere den marginale produksjonskostnaden. Tilsvarende for etterspørselskurven: Uten markedsmakt tar hver konsument markedsprisen for gitt. For hver vare vil konsumenten sammenlikne hvor mye nytte en enhet av varen gir per krone sammenliknet med andre varer, og kjøpe de varene som gir mest nytte per krone. Under standardbetingelser i konsumentteorien vil konsumenten sørge for at marginalnytte per krone er lik for alle goder (uttrykkes gjerne som at marginal substitusjonbrøk er lik prisforholdet). Siden konsumentene tilpasser seg prisen på denne måten, vil markedsprisene reflektere konsumentens marginalnytte av godet relativt til nytten hun ville fått ved å bruke pengene på noe annet. (Dette høres komplisert ut, men er ganske trivielt. For eksempel: hvis ett kg sukker koster 15 kr, og vi har perfekt frikonkurranse, vil alle konsumenter være enige om at et ekstra kilo sukker vil være like mye verdt for ham/henne som hva som helst annet han/hun kunne ha kjøpt for 15 kr.) (At 15 kr ekstra kan være uviktig for en person og umåtelig viktig for en som en sultedøden nær, er en annen sak!)
Siden tilbuds- og etterspørselskurven krysser hverandre i likevekt, reflekterer markedsprisen både marginalkostnader og relativ marginalnytte målt i kroner. Oppgave 3 Les Nyborg (2019), på pensumlista. (Del II er også tilgjengelig på norsk, bl.a. her: Adam i det perfekte frikonkurransemarkedet, Samtiden 02/16). Diskuter på bakgrunn av teksten: a) Gi eksempler på forhold som normalt ikke er spesifisert i ekteskapskontrakter i Norge, men som måtte vært spesifisert for å hindre at markedssvikt kunne oppstå i ekteskapsmarkedet. Alt husarbeid og annen innsats som påvirker ekteskapets kvalitet: Både totalt kvalitetsnivå (hvor rent skal det være?) og detaljert fordeling av arbeid/annen innsats mellom partene. Dette måtte inkludere alle beslutninger partene tar som påvirker den andres velvære, for eksempel bruk av skjønnhetsprodukter, investering i utdanning eller kultur som gjør partene mer/mindre interessante for hverandre, osv. Valg av lokalt fellesgodekonsum (skal vi ha lysekrone på kjøkkenet?). Hemmeligheter måtte utelukkes (selv om det er vanskelig å se hvordan dette kunne kontrolleres). Før kontraktsinngåelse kunne partene neppe elske hverandre, for det ville gi dem markedsmakt over hverandre i ekteskapsmarkedet men etter kontraktsinngåelse er kjærlighet kanskje ok, hvis kontrakten varer evig? Adgangen til å etablere relasjoner til andre, og hvordan slike relasjoner skal være, må være kontraktsfestet i den grad slike relasjoner hos den ene påvirker den andre. Antakelig måtte en også kontraktfeste at paret ikke skulle få barn det er i alle fall høyst uklart hvordan en ellers kan unngå eksterne virkningen vis-a-vis en part som ennå ikke er født og derfor ikke kan være part i kontrakten. b) Gi eksempler på forhold som normalt ikke er spesifisert i arbeidskontrakter i Norge, men som måtte vært spesifisert for å hindre at markedssvikt kunne oppstå i arbeidsmarkedet. Noen momenter: Alt som påvirker arbeidstakers velferd, andre arbeidstakeres velferd og arbeidsgivers profitt måtte være kontraktsfestet: Alle aspekter ved arbeidstakers innsats/oppførsel som påvirker produktivitet eller andre ansattes velferd (total anstrengelse, måte å utføre arbeidet på, hvor hyggelig eller sur man er mot kolleger, samarbeidsvilje, etc.). Alle aspekter ved arbeidsmiljøet som påvirker den ansattes trivsel: ventilasjon, støy, estetiske forhold i lokalene, tillit mellom kolleger/mellom kolleger og sjefer, høflighet, i hvilken grad man kan og vil knytte seg følelsesmessig til kollegene, etc. c) Et perfekt frikonkurransemarked defineres gjerne som en situasjon uten markedssvikt. Kan det tenkes en situasjon der det verken finnes fellesgoder eller asymmetrisk informasjon? I så fall, hva slags handelsaktivitet kunne foregå i en slik situasjon? (Tips: start med å definere hva som menes med fellesgoder og asymmetrisk informasjon.) Fellesgoder er definert ved ikke-ekskluderbarhet og ikke-rivalisering. Asymmetrisk informasjon er at noen har informasjon som ikke også er tilgjengelig for andre. Hvis alle alltid har samme informasjon, må det bety at kunnskap er ikke-ekskluderbart. Normalt vil vi også tenke på kunnskap som ikke-rivaliserende: min kunnskap blir ikke svekket av at du bruker den samme kunnskapen. Uten asymmetrisk informasjon, er altså kunnskap et fellesgode. Ergo er det en konflikt.
Hver gang noen velger å lære noe nytt, vil dette enten føre til at asymmetrisk informasjon oppstår eller, hvis felles kunnskap sikres ved at alle er tankelesere el.l., til at andre pådyttes kunnskap de ikke har bedt om (en ekstern effekt, knyttet til det faktum at kunnskap gitt ingen asymmetrisk informasjon er et fellesgode). Skal man tolke kravet om ingen fellesgoder helt strengt, samtidig som vi krever full symmetri i informasjon, er det vanskelig å se andre løsninger enn at det ikke kan finnes kunnskap i det hele tatt. I så fall er det ingen som vet verken at de handler, hva de handler med, eller at de ikke vet noe av dette. (Konflikten trenger imidlertid ikke spille noen rolle for effektiv handel hvis enten a) all kunnskap finnes ved verdens begynnelse, og villet læring altså ikke er mulig, eller b) hvis alle kontrakter inngås ved verdens begynnelse, slik at det ikke finnes noen fremtidig handel!) d) Del II tegner et bilde av det perfekte frikonkurransemarkedet som en nokså absurd, kanskje til og med logisk umulig, situasjon. Det perfekte frikonkurransemarkedet er imidlertid et sentralt begrep i velferdsøkonomisk analyse, blant annet som grunnlag for de to velferdsteoremene. Pek på og vurder mulige argumenter for at i) begrepet perfekt frikonkurranse er til hjelp for å forstå økonomiske mekanismer i den virkelige verden, ii) begrepet perfekt frikonkurranse er til hinder for å forstå økonomiske mekanismer i den virkelige verden. Noen argumenter for at begrepet er til hjelp: Ukorrigert markedssvikt, for eksempel forurensning eller andre eksternaliteter, kan ha store samfunnsmessige konsekvenser. Det er derfor viktig å forstå hva markedssvikt er, og om, evt. hvordan, markedssvikt kan korrigeres. Selv om det perfekte frikonkurransemarkedet er et rent hypotetisk begrep, kan det være nyttig utgangspunkt for å skape forståelse for hva markedssvikt er, hvilke problemer markedssvikt kan skape, og hvordan disse evt. kan løses. For det andre: Velferdsteoremene, som er basert på perfekte frikonkurranse, peker på et viktig aspekt ved markedskreftene, nemlig at de kan stimulere gjensidig fordelaktige transaksjoner. Med markedssvikt vil det også finnes motargumenter mot en del av disse transaksjonene de vil ikke være så uproblematiske som det kan virke som ved første øyekast (folk blir lurt, handelen skader noen andre, etc). Men det er ikke det samme som at markedet ikke også kan stimulere gjensidig fordelaktige transaksjoner det betyr snarere at det både finnes argumenter for og mot uregulerte markeder, og at hvilket argument som bør veie tyngst, vil avhenge både av forholdene i situasjonen som skal analyseres og hvilket verdisyn man har. Argumenter for at begrepet er til hinder/villedende: Det kan tenkes at en sterk vektlegging av dette begrepet i undervisning/praktisk analyse skaper en bevisst eller ubevisst forestilling om at perfekt frikonkurranse er det normale, og at studenten/analytikeren derfor lett vil anta at markedssvikt kan overses i de fleste situasjoner unntatt når markedssvikten er særlig åpenbar. I så fall kan begrepsbruken kanskje bidra til at økonomer blir mer positive til uregulerte markeder enn det finnes faglig grunnlag for. Siden perfekt frikonkurranse bare er logisk mulig under svært strenge og urealistiske forutsetninger, og disse forutsetningene kan være vanskelig å forstå/huske når man bruker begrepet, kan det tenkes at begrepet dersom det gis en sentral plass i den faglige forståelsen kan bidra til en unødig dyp kløft mellom økonomisk-teoretisk tenkning og praktisk samfunnsforståelse.
Oppgave 4 For hvert av tiltakene listet nedenfor, diskuter hvilken markedssvikt eller annet rasjonale som kan ligge til grunn for offentlig inngripen: a) Gratis MMR-vaksine b) Pressestøtte c) Alkoholavgift Løsningshint (noen momenter, flere kan legges til): a): Smitte, unngå unødig bruk av skattefinansierte helsetjenester (eksternaliteter); fordelingspolitikk (helse også til barn med foreldre som prioriterer barnets helse lavt eller har dårlig råd). b) Fellesgoder: i) en avis som legges ut på nett uten betalingssperre er et fellesgode, som pga ikkeekskluderbarhet gjør det vanskelig å få folk til å betale og dermed kan bli produsert i for lite omfang eller med for dårlig kvalitet uten støtte; ii) demokrati kan betraktes som et fellesgode, og pressen kan oppfattes som nødvendig for demokratiet, selv om dette ikke reflekteres i betalingsviljen for den enkelte avis eller utgave; iii) fallende gjennomsnittskostnader: en avisutgave har høye kostnader til journalistisk arbeid etc., men lave eller ingen kostnad til spredning, noe som kan gi mulighet for priskrig og ende i få eller bare én produsent. (Vi har ikke snakket om fallende gj.sn.kostn. på forelesning, men det er nevnt i boka.) c) Eksternaliteter: virkninger for andre enn den som drikker (familie etc); bruk av skattefinansiert helsevesen. Merk at virkninger som bare rammer en selv, ikke er eksterne effekter. Hvis man for eksempel blir mindre produktiv av å drikke, og dette fører til at man får lavere lønn som fullt ut tilsvarer produktivitetstapet, bærer man selv den fulle kostnaden, og da er det ingen eksternalitet (eller man kan si at eksternaliteten er internalisert, via lønnstapet). Et annet moment er nåtidsskjevhet/manglende selvkontroll/sviktende viljestyrke: mennesker har ofte indre konflikter, og den delen av hjernen som ønsker øyeblikkelig behovstilfredsstillelse kan i en gitt situasjon gi etter for fristelse til å drikke mer enn konsumentens langsiktige ønsker og planer tilsier. En alkoholavgift vil da bidra til å støtte «planleggerens» ønsker og gjøre det lettere å overvinne fristelser.