Mortifikasjon ved Brønnøy tingrett Informasjon/veileder

BRØNNØY TINGRETT Mortifikasjon ved Brønnøy tingrett Informasjon/veileder 1. MORTIFIKASJON AV GJELDSBREV M.V. (Lov av 18.des. 1959 nr.2 mortifikasjonsloven (ml.) Dersom det er grunn til å tro at et dokument som omfattes av reglene i kap. 2 i lov nr. 1 av 17. februar 1939, gjeldsbrevloven (gbl.), samt evt. også av 32, 2. ledd i lov nr. 2 av 7. juni 1935, tinglysingsloven (tgl.), er bortkommet eller ødelagt, kan det på nærmere bestemte vilkår begjæres avsagt mortifikasjonsdom. 1.1 VERNETING - Hovedregelen er i henhold til lovendring som trådte i kraft 1. juli 2008 iflg. mortifikasjonsloven 4: Krav om mortifikasjon som høyrer under norsk domstol, lyt søkjaren bera fram for Brønnøy tingrett. Dette betyr at enhver begjæring om mortifikasjon av dokument som gjelder pant i fast eiendom, herunder også i borettsandel innført i borettsregisteret i Hardanger og norskregistrert (NIS-NOR) skip eller luftfartøy eller i løsøre tinglyst som angitt i 3-4, 3-8 til 3-11 i lov nr. 2 av 31. mai 1980, (panteloven), samt adkomstdokument til aksje- og andelslagsleilighet, andelsbevis og partialobligasjon, heretter skal fremmes for Brønnøy tingrett. Følgende unntak gjelder likevel: - Dersom noen innen fristen gjør innsigelse mot at et dokument blir mortifisert, skal saken overføres til en annen domstol i samsvar med vernetingsreglene i tvisteloven 4-4, 4-5 og 4-7, og deretter behandles i henhold til de alminnelige reglene i tvisteloven jf. mortifikasjonsloven 8. - For andre dokumenttyper som f. eks. veksler, sjekker, konossementer m.v. gjelder andre vernetingsregler, jf. eget pkt. 2 nedenfor. 01/2008

1.2 GEBYR For mortifikasjon betales rettsgebyr på 5R, pr. 31.12.2008, kr. 4.300,- som også inkluderer utgifter til kunngjøring av "Oppfordring i mortifikasjonssak". For andre enn advokater må gebyret som hovedregel betales før dom kan avsies, men betaling bør ikke medfølge eller skje samtidig som innsending av begjæring. Når saken er registrert mottatt ved retten, utsendes ferdigutfylt faktura som bes brukt ved innbetaling av gebyret. Advokater vil først motta slik faktura når dom er avsagt. Blir saken avsluttet ved kjennelse uten at kunngjøring har vært innrykket, betales halvparten av fullt gebyr. Også når det unntaksvis forut for kunngjøring finnes nødvendig å treffe en formell nektingskjennelse, jf. ml. 7, 4. ledd, påløper slikt gebyr. Etter at kunngjøring har skjedd, gjelder fullt gebyr selv om dom ikke blir avsagt. Når saken trekkes av rekvirenten før kunngjøring er skjedd, stanses den videre behandling uten kjennelse og uten at det påløper gebyr. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller der retten velger å tilbakevise saken uten realitetsbehandling etter at rekvirenten har oversittet en gitt frist til å rette opp mangler ved den mottatte begjæring. 1.3 HVEM SOM KAN BEGJÆRE MORTIFIKASJON - Kravshaver iflg. dokumentet kreditor, ml. 1, 1. ledd, når kravet fortsatt består - Skyldneren iflg. dokumentet debitor, ml. 1, 2. ledd, når kravet er innfridd - Eier/hjemmelshaver til pantsatt fast eiendom/løsøre m.v, ml. 2, når kravet er innfridd Uavhengig av hvem som er saksøker, er det den som sender inn begjæringen oftest kreditor iflg. dokumentet - som normalt vil være den hvor dokumentet er kommet bort - som her opptrer som (prosess)-fullmektig for vedkommende saksøker. For andre enn advokater vil det da kunne bli krevd dokumentert nødvendig fullmakt. Vedkommende innsender vil av retten bli registrert som fakturamottaker og returadressat. 1.4 HVA BEGJÆRINGEN OM MORTIFIKASJON MÅ INNEHOLDE Generelt: Det er tilstrekkelig at begjæringen med vedlegg innsendes i ett eksemplar. Det gjelder intet krav om bruk av skjema, men vi har et tilbud om dette. Gebyr betales først når det mottas faktura fra retten. Det skal vedlegges attestert kopi/rekonstruksjon av det dokumentet som skal mortifiseres. Innsender må selv fremskaffe attestert kopi av tinglyst/registrert dokument fra vedkommende registermyndighet, samt i 2

fornødent tilfelle (ml. 2) registerutskrift som viser hvem som er eier/hjemmelshaver til det pantsatte. For kopi av pantedokument/pantobligasjon/skadesløsbrev, betales 1/5 R, for tiden kr. 172,-. For grunnboksutskrift betales i tillegg samme gebyr. Kreditors navn og aktuell boligadresse/forretningsadresse må opplyses. Også den som opptrer som saksøkers fullmektig ved innsending av begjæringen må oppgi eget navn og adresse. For juridiske personer bes også oppgitt organisasjonsnr., samt evt. informasjon om særskilt fakturaadresse. Alle erklæringer fra kreditor/debitor/hjemmelshaver må fremlegges i original. Spesielt for de enkelte dokumenter: PANTEDOKUMENT/PANTOBLIGASJON/SKADESLØSBREV DER KRAVET IKKE ER INNFRIDD Saksøker: Kreditor etter dokumentet (ml. 1, 1. ledd). Dokumentet: Må være klart identifisert med angivelse av hvilken eiendom rettsstiftelsen gjelder, parter og beløp, hvilket år dokumentet er tinglyst og med hvilket dagboknummer, slik dette også fremgår av den innsendte dokumentkopi. Informasjon/Vedlegg som kreves: Hvis dokumentet er transportert til ny kreditor og transporten ikke er tinglyst: - erklæring fra kreditor etter grunnboken og etterfølgende kreditorer (saksøker unntatt) i henhold til transport, om at disse ikke lenger har noe å kreve etter dokumentet. Erklæring fra den som har mistet dokumentet (som regel kreditor selv) om: - hvor og på hvilken måte dokumentet har vært oppbevart. - når dokumentet første gang ble savnet. - når og hvorledes det antas bortkommet. - hva som er gjort for å finne dokumentet. - at han/hun ikke har disponert over dokumentet til fordel for tredjemann. 3

Erklæring fra den som iflg. dokumentet hefter for kravet (skyldneren) om: - at kravet består ikke er innfridd og at ingen andre enn mortifikasjonssøkeren har meldt seg med krav i henhold til dokumentet. Erklæring fra den pantsatte eiendoms eier (hjemmelshaver) om: - at heftelsen hviler på eiendommen med sitt pålydende beløp, eventuelt med hvilket restbeløp. - at ingen andre enn mortifikasjonssøkeren har meldt seg med krav i henhold til dokumentet. PANTEDOKUMENT/PANTOBLIGASJON/SKADESLØSBREV DER KRAVET ER INNFRIDD Saksøker: Enten skyldneren iflg. dokumentet (ml. 1, 2. ledd) eller eieren av den pantsatte eiendom etc. (ml. 2). Aktuell tilknytning bes angitt. Dokumentet: Må være klart identifisert med angivelse av hvilken eiendom rettsstiftelsen gjelder, parter og beløp, hvilket år dokumentet er tinglyst og med hvilket dagboknummer, slik dette også vil fremgå av den innsendte dokumentkopi. Informasjon/Vedlegg som kreves: * Meddelelse fra kreditor etter dokumentet med: - erklæring om at han/hun ikke har noe å kreve. - opplysning om dokumentet, når det var tilstede, ble/ikke ble påført avlysingskvittering eller transporterklæring - (evt. også til hvem). - opplysning om dokumentet er blitt utlevert debitor ved innfrielsen. - Er kreditor død, gis meddelelsen av skifteretten eller av arvingene i henhold til skifteattest. * Hvis dokumentet er transportert til ny kreditor, og transporten ikke er tinglyst: - erklæring fra kreditor etter grunnboken og de etterfølgende kreditorer i henhold til transport, om at heller ikke de har noe å kreve etter dokumentet. * Erklæring fra den på hvis hånd dokumentet er bortkommet (som regel kreditor) om: - hvor og på hvilken måte dokumentet har vært oppbevart - når dokumentet første gang ble savnet - når og hvorledes det antas bortkommet - hva som er gjort for å finne dokumentet - at han/hun ikke har disponert over dokumentet til fordel for tredjemann 4

Når saksøker er den pantsatte eiendoms eier (hjemmelshaver) : - erklæring fra vedkommende og/eller eventuelt tidligere eier, hvis eiendommen nylig er overdratt, om at ingen har meldt seg med krav i henhold til dokumentet etter innfrielsen. 1. 5 SÆRLIG OM ANDELSBEVIS/PARTIALOBLIGASJON O.L. Saksøker: Andelshaveren (ml. 1, 1. ledd). Informasjon/Vedlegg som kreves: En av andelslagets ledelse eller forretningsfører - - bekreftet kopi eller rekonstruksjon av dokumentene med mulige påtegninger. - erklæring om hvem som er registrert som opprinnelig og nåværende eier av dokumentene. - erklæring om noen andre enn mortifikasjonssøkeren har meldt seg med krav i henhold til dokumentene. - erklæring om det ellers er kjennskap til noe som kan være til hinder for mortifikasjonen. Hvis dokumentene er transportert: - erklæring fra de tidligere eiere i henhold til ubrutt transportrekke om at de ikke har noe å kreve etter dokumentene. Denne erklæring er ikke nødvendig såfremt saksøkeren ifølge erklæringen fra laget er registrert som eier. I tilfelle den registrerte eier er en annen enn saksøkeren, må det fremlegges erklæring fra den registrerte eier og eventuelle senere eiere. Erklæring fra den på hvis hånd (som regel kreditor selv) dokumentet er bortkommet om: - hvor og på hvilken måte dokumentet har vært oppbevart - når dokumentet første gang ble savnet - når og hvorledes det antas bortkommet - hva som er gjort for å finne dokumentet - at han/hun ikke har disponert over dokumentet til fordel for tredjemann 1.6 ANDRE DOKUMENTER Den oppstilling over opplysninger og legitimasjon som er nevnt overfor benyttes i den utstrekning de er anvendelige, delvis avhengig av om dokumentet er tinglyst eller ikke. 5

1.7 SAKSGANGEN Journalføring av begjæring om mortifikasjon: Alle mer eller mindre korrekte og fullstendige begjæringer blir på postmottaksdagen journalført og gitt et identifiserende saksnr som følger saken hele tiden. I forhold til reglene om pådrag av gebyrplikt anses saken likevel ikke som innført. Dette innebærer at man på dette stadium evt. formløst vil kunne velge å sende saken tilbake uten at gebyrkrav anses oppstått. Særlig i de tilfeller saken fra innsenders side av en eller annen grunn ønskes stanset, gir dette en rimelig og praktisk løsning. Kontroll av om begjæringen kan tas til følge: Dette er den mest kompliserte og arbeidskrevende fasen av saksbehandlingen. Mange ting skal kontrolleres. Så langt er mange av sakene beheftet med mange uklarheter og mangler. I tillegg reiser enkelte av sakene praktiske og juridiske tvilsspørsmål som krever at dommerkompetanse må trekkes inn. I de sakene som ikke fyller kravene til at saken kan fremmes som kunngjøring, må det sendes brev til innsender med frist for å rette opp mangelen. Når fristen er utløpt uten at manglene er forsøkt rettet opp, vil saken fra vår side som regel bli tilbakevist på samme måte som foran beskrevet, men med opplysning om klageadgangen, jf. nedenfor. Også i de tilfellene hvor manglene er søkt rettet opp, men retten fremdeles ikke anser vilkårene for oppfylt, vil saken som regel bli uformelt tilbakevist, med opplysning om klageadgangen og om at saken fra og med klagebehandlingen vil pådras gebyr. Saksbehandlingstid: Når en begjæring er tatt til følge, sendes den til kunngjøring i Norsk Lysingsblad. Slik kunngjøring foretas som hovedregel kun hver første virkedag i måneden, med oppfordring om innen to måneder å gjøre innsigelser. Dette innebærer at for kurante saker som mottas ved retten minst en uke før et månedsskifte, vil dom i saken normalt først kunne avsies vel to måneder etter denne kunngjøringsdatoen. Vi har på grunn av bemanningssituasjonen i oppstartfasen for tiden dessverre opparbeidet saksrestanser som medfører ytterligere forlenget saksbehandlingstid frem til kunngjøring og senere domsavsigelse. For saker der retten finner at det foreligger særlige omstendigheter som gjør dette berettiget, vil det etter begjæring i medhold av ml. 13 i unntakstilfelle kunne bli avsagt kjennelse for at fremme av saken skal gis samme virkning som en avsagt dom. 6

Dette er imidlertid betinget av at det frem til dom senere blir avsagt stilles bankgaranti overfor retten. Klageadgang: Nekter dommeren å fremme sak, kan vedtaket påklages til Justisdepartementet etter reglene i Forvaltningsloven. Gebyrspørsmål: Det vises her til redegjørelsen foran under pkt. 1.3. Av praktiske årsaker ønsker vi ikke at betaling medfølger ved innsending av mortifikasjonssaken. I stedet fakturerer vi gebyrkravet i de saker som er forskuddsbetalingspliktig først når saken er registrert som mottatt og funnet klar for kunngjøring. Dom vil imidlertid ikke bli avsagt før gebyret er betalt. Oppfordring i mortifikasjonssak: Såfremt vilkårene er tilstede, utarbeider dommeren "Oppfordring i mortifikasjonssak" som sendes til innrykking i: - Norsk Lysingsblad (første virkedag i måneden) - I en alminnelig lest avis på den sist kjente kreditors sted. Mortifikasjonsdom: Såfremt ingen har meldt seg som rettighetshavere eller reist innsigelser innen fristens utløp (2 måneder) blir dom avsagt. Målsettingen er at slik dom skal være avsagt innen en uke etter fristutløpet. Innsenderen får tilsendt en bekreftet avskrift av dommen. På begjæring vil det for mortifikasjonsdom som gjelder ikke innfridd pantedokument/pantobligasjon/skadesløsbrev m.v. bli utferdiget rettkjent kopi av dokumentet som trer i stedet for det bortkomne dokument, som også sendes innsender sammen med kopi av dommen. Dommen er rettskraftig fra avsigelsen og kan ikke ankes. Dommen vil ikke kunne gå ut på at en angitt heftelse kan eller skal slettes i vedkommende tinglysingsregister. Dette er fortsatt et forhold mellom kreditor og vedkommende registermyndighet. Først ved en etterfølgende innsending av dommen til vedkommende registermyndighet med begjæring om sletting, vil et innfridd mortifisert pantedokument/pantobligasjon/ skadesløsbrev bli slettet som heftelse, uten gebyr. Melding om slettingen sendes innsender fra tinglysingsregisteret. 7

Ved saksøkers innsending av mortifikasjonsdom/autorisert kopi som gjelder ikke innfridd pantedokument/pantobligasjon/skadesløsbrev m.v. til vedkommende registermyndighet, vil det på begjæring også uten gebyr skje notering i grunnboken/vedkommende register om mortifikasjonsdommen og at en autoriserte kopi av dokumentet nå trer i stedet for det bortkomne dokument. Tilbakemelding og attest sendes innsender fra tinglysingsregisteret. Nye andelsbevis m.v. som trer i stedet for det mortifiserte dokumentet utstedes på grunnlag av mortifikasjonsdommen, enten av vedkommende andelslag eller av retten, på grunnlag av informasjon/mal fra utsteder. 2. MORTIFIKASJON AV SPESIELLE DOKUMENTER Når det gjelder mortifikasjon av nedenstående dokumenter m.v., vises det til de respektive lover - Konossement: 305 i Lov om sjøfarten av 24. juni 1994 nr. 39 - Veksel: 73 i Lov om veksler av 27. mai 1932 nr. 2 - Sjekk: 56 i Lov om sjekker av 27. mai 1932 nr. 3 - Innskuddsbevis: 22, 7. ledd i Lov om sparebanker av 24. mai 1961 nr. 1, 20, 7. ledd i Lov om forretningsbanker av 24. mai 1961 nr. 2 - Heftelser som er bortfalt ved stadfestelse av auksjonsbud ved tvangsauksjoner avholdt etter tidligere tvangsfullbyrdelseslov av 1915 (lovens 176, 1. ledd) 3. SLETTELSE AV PANTOBLIGASJONER PÅ ANNET GRUNNLAG Etter tinglysingsloven kan obligasjoner slettes (avlyses) uten forutgående mortifikasjon i følgende tilfelle: 32, annet ledd: En bortkommet obligasjon som ikke kan overdras (er gjort "uomsettelig") eller som er utstedt til offentlig bank eller lignende når den berettigede erklærer at heftelsen er bortfalt. 32 a, første ledd: En obligasjon som er til stede, men hvor det er forbundet med uforholdsmessige vanskeligheter å få kreditors erklæring om at den kan slettes. Det må sannsynliggjøres at den er falt bort. Vedkommende registermyndighet foretar her selv offentlig kunngjøring som ved mortifikasjon. 32 a, annet ledd: En bortkommet obligasjon når det er gått over 20 år siden tinglysingen, og det sannsynliggjøres at den er falt bort. Vedkommende registermyndighet foretar her selv offentlig kunngjøring som ved mortifikasjon. 8

28: Obligasjoner (og andre heftelser) som ikke skal hvile på eiendommen for alltid når det er gått 30 år siden obligasjonen ble tinglyst og den ikke er tinglyst på ny før 30-årsfristen er utløpt. For heftelser tinglyst i Løsøreregisteret gjelder en forkortet frist på 20 år, jf. tgl. 34, 3. ledd i.f. Også i disse tilfellene, bortsett fra for saker etter tgl. 28, vil vi dersom dette blir begjært, likevel kunne foreta ordinær mortifikasjonsbehandling. For nærmere informasjon om reglene for mortifikasjon m.v., vises til: - Lov om mortifikasjon av skuldbrev m.v. av 18. desember 1959 nr. 2 - Forskrift av 20. juni 2008 om mortifikasjon av skuldbrev. - Lov om gjeldsbrev av 17. februar 1939 nr. 1, - Lov om tinglysing av 7. juni 1935 nr. 2. 9