FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

Transkript

1 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: GJELDER FOR: HJEMMEL: SYS-KODE: NÆRINGSKODE: KUNNGJORT: RETTET: KORTTITTEL: FOR JD (Justis- og beredskapsdepartementet) Sivilavd. I 2007 hefte FOR fra Norge LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV BG07a, D02, E kl Tvistelovforskriften INNHOLD Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Kapittel 1. Forliksrådene 1. Forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet 2. Godtgjøring til forliksrådets medlemmer 3. Utvalg av faste møtefullmektiger Kapittel 2. Utenrettslig mekling og rettsmekling 4. Godtgjøring til rettsmeklere, meklere, hjelpere, vitner mv. 5. Forskudd eller sikkerhetsstillelse for utenrettslig mekler 6. Sikkerhetsstillelsens omfang og form 7. Domstolens utvalg av rettsmeklere 8. Krav til utvalget av rettsmeklere 9. Krav til rettsmekleren Kapittel 3. Fjernmøter og fjernavhør 10. Gjennomføring av fjernmøte 11. Gjennomføring av fjernavhør 12. Innkalling til flernavhør og f.jernmøte og partenes møteplikt mv. Kapittel 4. Dekning av utgifter til tolk 13. Dekning ved oppnevning etter domstolloven Utgifter til oversettelse av prosesskriv mv. 15. Dekning ved oppnevning etter domstolloven 137

2 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 2 av Ikrafttredelse 17. Overgangsregler Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) 27, lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr 6 og lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) 6-7, 7-2, 7-4, 8-4, 13-1 og Fremmet av Justis- og politidepartementet. Endringer: Endret ved forskrift 18 april 2008 nr Kapittel 1. Forliksrådene 1.Forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet Forliksrådet driver mekling og avsier dom i saker hvor forliksrådet har domsmyndighet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet utføres av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat for forliksrådet, og i namsfogddistrikt er namsfogden sekretariat. Sekretariatet skal utføre oppgaver og støttefunksjoner som naturlig er en del av sekretariatsoppgavene for en domstol. Forliksrådets leder kan innenfor dette saklige området instruere sekretariatet. Typiske sekretariatsoppgaver vil være: a) å motta forliksklager og tilsvar, herunder nedtegne muntlige forliksklager og tilsvar og veilede publikum, b) journalføring, beramming, innkalling av parter, forkynning av avgjørelser, arkivering og tilsvarende, c) deltakelse i forliksrådets møter for å ordne sakens dokumenter og renskriving av avgjørelser og forlik, d) å lage utkast til fraværsdommer og dommer avsagt på grunnlag av at innidagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand, og å lage utkast til beslutninger om innstillinger etter tvisteloven Sekretariatet fører regnskap for forliksrådet og skal attestere og besørge anvisning av utbetalinger til forliksrådets medlemmer 0 Endret ved forskrift 18 april 2008 nr. 373 (i kraft 1 mai 2008). 2.Godtgjøring til forliksrådets medlemmer For hver sak der partene innkalles til møte i forliksrådet utbetales godtgjørelse tilsvarende to tredjedeler av den offentlige salærsats for advokater mv. For andre saker utbetales en åttendedel av salærsatsen per sak. Forliksrådet skal uansett saksmengde hvert kalenderår ha en minste godtgjørelse til fordeling på kr Det utbetales ikke godtgjørelse etter første og annet punktum før dette beløpet er oversteget. Maksimal godtgjørelse for forliksrådet til fordeling er kr pr. kalenderår med mindre annet er fastsatt i medhold av tredje ledd. I særlige tilfeller kan det utbetales erstatning for tapt arbeidsfortjeneste mv. til forliksrådets medlemmer og varamedlemmer. Slik erstatning er begrenset til kr 750 pr. dag.

3 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 3 av 6 Departementet kan fastsette at det for enkelte forliksråd skal utbetales en fast årlig godtgjøring i stedet for godtgjøring pr. sak. Dersom forliksrådets medlemmer og varamedlemmer ikke er enige om noe annet, skal godtgjøringen etter første ledd fordeles med en halvpart til forliksrådets leder og en halvpart til fordeling mellom forliksrådets to medlemmer, eventuelt til varamedlem som deltar i behandlingen av saken. Bestemmelser om en annen fordeling av godtgjøringen mellom forliksrådets medlemmer skal oversendes forliksrådets sekretariat som grunnlag for anvisning etter 1. Nærmere regler om opptjening, beregning, anvisning og utbetaling av godtgjørelsen fastsettes av departementet. 0 Endret ved forskrift 18 april 2008 nr. 373 (i kraft 1 mai 2008). 3.Utvalg av faste møtefullmektiger Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. Maksimal godtgjøring til møtefullmektig tilsvarer maksimalsatsen for møtegodtgjøring i henhold til tvisteloven 6-13 første ledd bokstav c og bokstav e. Godtgjøringen dekkes av vedkommende part. Kapittel 2. Utenrettslig mekling og rettsmekling 4.Godtgjøring til rettsmeklere, meklere, hjelpere, vitner mv. Godtgjøring til rettsmekler og hjelper ved rettsmekling fastsettes etter tvisteloven 8-4 tredje ledd. Det samme gjelder godtgjøring til mekler og hjelper som oppnevnes av retten ved utenrettslig mekling etter tvisteloven 7-2, hvis partene, mekleren eller hjelperen krever at retten fastsetter godtgjøringen. Avtale om godtgjøring bør inngås før meldingen starter. Godtgjøring til vitner mv. under rettsmekling fastsettes etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitnegodtgjørelse. 5.Forskudd eller sikkerhetsstillelse for utenrettslig mekler Dersom en mekler eller hjelper som er oppnevnt av retten ved utenrettslig melding etter tvisteloven 7-2, krever forskudd eller sikkerhet for sitt krav på godtgjøring, kan retten pålegge partene å stille sikkerhet for meklerens eller hjelperens krav på godtgjøring i samsvar med 6 med en halvpart på hver

4 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 4 av 6 6.Sikkerhetsstillelsens omfang og form Retten skal fastsette sikkerhetsstillelsens størrelse slik at den sikrer meklerens og hjelperens antatte krav på godtgjøring. Retten skal fastsette sikkerhetsstillelsens form. Sikkerhetsstillelsen skal som hovedregel skje ved forskuddsbetaling, som retten setter en rimelig frist for. Dersom retten finner det mer hensiktsmessig, kan den beslutte at det skal stilles annen betryggende sikkerhet for kravet på godtgjøring. 7.Domstolens utvalg av rettsmeklere Enhver tingrett og lagmannsrett skal ha et utvalg av rettsmeklere. Domstollederen skal sørge for at utvalget opprettes, og utpeke dets medlemmer Dersom domstollederen finner grunn til det, kan medlemmer tas ut av utvalget. Domstoler kan ha felles utvalg av rettsmeklere. Opprettelse av felles utvalg skjer etter avtale mellom domstollederne. Blir felles utvalg opprettet, skal den ene domstolens leder være ansvarlig for føringen av utvalget og utpeke dets medlemmer. De øvrige domstollederne skal likevel påse at utvalget oppfyller kravene i 8. Domstolenes utvalg av rettsmeklere er offentlig. 8.Krav til utvalget av rettsmeklere Domstolens utvalg av rettsmeklere skal sammen med domstolens egne dommere dekke domstolens samlede behov for meklere og særlig fagkompetanse ved rettsmekling. 9.Krav til rettsmekleren Personer som utpekes til rettens utvalg av rettsmeklere, må være godt personlig egnet som melder og ha kompetanse i og erfaring fra rettsmekling eller annen tilsvarende meklingssituasjon. Vedkommende må i tillegg ha særlig innsikt innenfor fag- og livsområder der domstolen har behov for fagkompetanse ved rettsmekling. Kapittel 3. Fjernmøter og fjernavhør 10.Gjennomforing av jjernmate Fjernmøter gjennomføres ved at de aktørene som ikke er fysisk til stede i domstolen, deltar i rettsmøtet ved bruk av telefon, videokonferanseteknikk eller annen teknisk innretning fra det stedet der vedkommende er pålagt å befinne seg. Når hele eller deler av hovedforhandlingen holdes som fjernmøte, skal deltakelse fortrinnsvis skje fra domstol, politikammer, lensmannskontor eller advokatkontor. Deltakelse kan også foregå fra sykehus, sykehjem, pleiehjem eller aldershjem dersom det er nødvendig av helsemessige årsaker og finnes hensiktsmessig. Når retten finner det ubetenkelig, kan deltakelse skje fra annet sted. Før retten treffer beslutning om fjernmøte, bør partene gis anledning til å uttale seg. De alminnelige reglene om rettsmøter gjelder tilsvarende. 11.Gjennomføring av fjernavhør

5 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 5 av 6 Fjernavhør skjer ved bildeavhør av aktørene som ikke er fysisk til stede i rettsmøtet. Er utstyr for bildeavhør ikke tilgjengelig, kan det i stedet foretas lydavhør hvis vilkårene for fjernavhør ellers er oppfylt, jf. tvisteloven Retten bestemmer hvor avhøret skal foretas. Retten kan på samme vilkår som i tvisteloven første ledd beslutte at bruk av tolk i avhør kan skje ved hjelp av flernmøteteknologi. Før retten treffer beslutning om fjernavhør, bør partene gis anledning til å uttale seg. 12.Innkalling til fiernavhør og ifernmøte og partenes møteplikt mv. Reglene om innkalling av parter, vitner og sakkyndige, samt deres møte- og forklaringsplikt, gjelder tilsvarende ved f.jernavhør og fjernmøte, jf. tvisteloven kapittel 13, 23, 24 og 25. Retten kan beslutte at partene skal ta med legitimasjon. Et pålegg om å ta med legitimasjon skal fremgå av innkallingen. En part som møter på oppgitt sted for fjernmøtet, skal anses å ha møtt til rettsmøtet. Ved fjernmøter kan partens prosessfullmektig delta i rettsmøtet i domstolen eller sammen med parten på oppgitt sted for flernmøtet, med mindre retten finner det betenkelig at advokaten ikke møter sammen med parten på oppgitt sted for fjernmøtet. Dersom advokaten møter i domstolen, skal det legges til rette for at han kan kontakte parten for fortrolige samtaler. Kapittel 4. Dekning av utgifter til tolk 13.Dekning ved oppnevning etter domstolloven 135 Når retten i medhold av domstolloven 135 har funnet det nødvendig med bruk av tolk fordi en eller flere av partene ikke kan norsk, dekkes utgiftene til tolk av det offentlige, såfremt parten er norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med fast bopel i Norge. Når retten har funnet det nødvendig med bruk av tolk fordi ett eller flere av vitnene eller sakkyndige ikke kan norsk, eller fordi en eller flere av partene ikke kan norsk og er utenlandsk statsborger uten fast bopel i Norge, dekkes utgiftene til tolk av det offentlige når retten finner det rimelig. 14. Utgifier til oversettelse av prosesskriv mv. Utgifter til oversettelse av prosesskriv, bilag eller skriftlig bevis som er påløpt etter bestemmelsene i domstolloven 136, dekkes av det offentlige etter reglene i 13 første og annet ledd. Dekkes utgiftene til tolk av det offentlige fordi en eller flere av partene ikke kan norsk, bærer det offentlige også utgiftene med å få avgjørelsen som avslutter saken oversatt. 15.Dekning ved oppnevning etter domstolloven 137 Oppnevner retten tolk i medhold av domstolloven 137 fordi en part, et vitne eller en sakkyndig er betydelig tale- eller hørselshemmet, dekker det offentlige utgiftene til tolk. 16.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

6 FOR nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 6 av vergangsregler Denne forskriften gjelder for saker som: a) er brakt inn for forliksrådet etter 31. desember 2007, b) er brakt inn for tingretten etter 31. desember 2007, c) er brakt inn for annen førsteinstansdomstol eller namsmyndighet etter 31. desember 2007, d) er anket eller begjært overprøvd etter 31. desember 2007, e) blir begjært gjenåpnet etter 31. desember Denne forskriften gjelder for tvister som er reist under tvangsfullbyrdelse eller bobehandling etter 31. desember Opphever retten en avgjørelse etter 31. desember 2007, skal en fortsatt behandling skje etter denne forskriften når ikke retten selv opptar saken til hovedforhandling etter tvistemålsloven 388. Databasen sist oppdatert 2. aug 2012