Rundskriv,

Transkript

1 Rundskriv, Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger skjer etter offentlig kunngjøring, og stillingene besettes etter alminnelig konkurranse, jf. Personalreglementet for domstolene av 27. oktober , pk. 1. Kunngjøringen skal ikke omtale adgangen til ansettelse utover 2 år. 1-2 Før ansettelse av dommerfullmektiger skal domstolens leder innhente politiattest for kandidater det er aktuelt å ansette. Adgangen til å innhente politiattest er regulert ved lov og forskrift, og de bestemmelser som er angitt nedenfor, må følges. Domstolleder har i henhold til forskrift om strafferegistrering av 20. desember fjerde ledd pkt. m) adgang til å innhente uttømmende politiattest ved ansettelse av dommerfullmektiger. Dette betyr at politiattesten kan inneholde opplysninger om alle forhold som er registrert ved strafferegisteret, jf. lov om strafferegistrering 1. Det kan også gis opplysninger om verserende straffesaker i medhold av forskrift om straffe-registrering 15 tredje ledd. Politiet vil i første omgang vurdere om disse er av betydning for formålet med attesten. Det er Justisdepartementet v/politiavdelingen som endelig avgjør om slike forhold skal anmerkes i attesten eller ikke. Det må foreligge skriftlig samtykke fra den politiattesten gjelder for at domstolen skal kunne innhente politiattest, jf. forskrift om strafferegistrering 13. Det skal derfor opplyses i kunngjøringsteksten at politiattest vil bli innhentet for søkere det er aktuelt å ansette. Når det fremgår av kunngjøringsteksten at politiattest vil bli innhentet, vil søknaden anses som skriftlig samtykke til innhenting av slik attest. Søknad om politiattest skal skje på blanketter fastsatt av Justisdepartementet, jf. forskrift om strafferegistrering 14. Blanketter fås hos politiet. Politiattest utstedes på blanketter fastsatt av Justisdepartementet, og kan innhentes ved politidistriktet på det stedet domstolen ligger. Tidligere straffbare forhold vil ikke automatisk være diskvalifiserende for en dommer-fullmektigstilling. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen må det tas hensyn til det pådømte forholdets art og grovhet, straffens størrelse, om det dreier seg om ett eller flere forhold, samt hvor lang tid det er gått siden lovbruddet ble begått. Når det gjelder tidsaspektet anbefaler departementet at det gis en karantenetid på 15 år fra lovbruddet ble begått til vedkommende er aktuell for ansettelse. Videre bør lovbrudd begått før vedkommende fylte 18 år ikke bli tillagt så stor vekt som lovbrudd begått etter nevnte alder. 1-3 Ved ansettelse av dommerfullmektiger må det tas hensyn til karakter til juridisk embetseksamen og arbeidspraksis etter studiet. Yrkeserfaring før og under studiet kan tillegges vekt. I tillegg skal det legges vekt på kandidatens personlige egenskaper og egnethet for stillingen. Normalt skal det gjennomføres intervju med aktuelle kandidater, og det skal som hovedregel innhentes opplysninger fra oppgitte referanser. Ved innkalling til intervju vil kandidatene normalt få dekket utgifter til reise på billigste måte. Utgifter til kost og Side 1 av 5

2 overnatting i forbindelse med intervju dekkes normalt ikke. Dersom overnatting ikke kan unngås kan domstolen på forhånd avtale med søkeren å dekke utgifter i henhold til satsen for ulegitimert nattillegg (for tiden kr. 400,-). 1-4 Dommerfullmektigen ansettes av domstolens leder uten behandling i tilsettings-råd. Prøvetiden er 6 måneder. 1-5 Ved ansettelse skal dommerfullmektigen avgi forsikring etter domstolloven 60. Vedlagte skjema skal nyttes når forsikring avgis. 1-6 Ved ansettelse skal dommerfullmektigen få et tilsettingsbrev, og det skal inngås skriftlig arbeidsavtale mellom domstolen og dommerfullmektigen. Vedlagt følger standard arbeidsavtale for dommerfullmektiger. Dommerfullmektigen skal videre ha et eksemplar av den til en hver tid gjeldende dommerfullmektigavtale og dette rundskrivet. 2. Funksjonstid 2-1 Dommerfullmektigenes funksjonstid er i utgangspunktet 2 år, men kan forlenges til 3 år. Forlengelse av funksjonstiden ut over to år kan besluttes av domstolleder etter søknad. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på domstolens behov og søkernes skikkethet for oppgaven. Utvidelse bør avslås i de tilfeller domstolleder mener dom-stolen er best tjent med rekruttering av en ny dommerfullmektig eller med omdisponering av ressursene. Forlengelse ut over ett år skal ikke finne sted. Unntak gjelder når en dommerfull-mektig har vært ute i permisjon for en lengre periode, f.eks. svangerskapspermisjon. Forlengelse skal ikke skje som en følge av at en dommerfullmektig har vært konstituert som dommer eller sorenskriver ved domstolen i en lengre periode. Det kan gis forlengelse for en kortere periode enn ett år. 2-2 Det er ikke anledning til å være dommerfullmektig ved flere domstoler med full fagkrets i mer enn tilsammen 3 år. Det er heller ikke anledning til å være dommer-fullmektig i flere domstoler med begrenset fagkrets i mer enn tilsammen 3 år. Unntak gjelder i de tilfeller som er omhandlet i pkt. 2-1 tredje ledd annet punktum. Ved tilsetting som dommerfullmektig I i Oslo byrett gjelder særskilte regler, jf. pkt Etter å ha vært dommerfullmektig ved en domstol med begrenset fagkrets kan samme person ansettes som dommerfullmektig ved et fullfaglig embete på vanlige vilkår. Funksjonstiden ved det fullfaglige embetet blir da 2 år, med mulig forlengelse i inntil ett år etter sorenskriverens vurdering. Det er ikke anledning til å være dommerfullmektig i mer enn tilsammen 6 år. Unntak gjelder i de tilfeller som er nevnt under pkt. 2-1 tredje ledd annet punktum. 3. Lønn og godtgjørelser 3-1 Dommerfullmektigenes lønnsforhold reguleres av den til en hver tid gjeldende dommerfullmektigavtale. Dommerfullmektigavtalen kommer i stand gjennom for-handlinger mellom Justisdepartementet og Dommerfullmektiggruppen av Norges Juristforbund. 3-2 Det er i dommerfullmektigavtalen fastsatt en minimum begynnerlønn for dommer-fullmektiger. Ved overgang fra annen fast eller midlertidig stilling vil dommerfull-mektigen få beholde sin tidligere lønn, begrenset oppad til et bestemt lønnstrinn på A-tabellen. B-tabellen skal ikke benyttes. Unntak gjelder hvor varigheten av den tidligere stillingen er ubetydelig. Vurderingen av om varigheten er ubetydelig vil være konkret, men som et utgangspunkt vil stillinger av kortere varighet enn 6 måneder ikke gi grunnlag for plassering i høyere lønnstrinn enn begynnerlønn. Ved fastsettelse av begynnerlønnen skal det ikke tas hensyn til fremtidige lønnsopprykk som dommerfullmektigen ville ha fått dersom vedkommende hadde fortsatt i tidligere stilling. Det skal heller ikke tas hensyn til inntekt som følge av bistillinger eller bierverv. Godtgjørelse for sekretærfunksjon i utvalg, kommisjoner m.v. som er fast tillagt den tidligere stillingen, kan likevel regnes med. I slike tilfeller er det påkrevet med en skriftlig bekreftelse fra tidligere arbeidsgiver om at oppgaven er fast tillagt stillingen. 3-3 Et vesentlig prinsipp for all dømmende virksomhet er dommerens uavhengighet i forhold til partene og representantene for partene. Da dommerfullmektigstillingene er tidsbegrenset, er det likevel ikke gitt begrensninger i muligheten til å ha permisjon fra tidligere arbeidsforhold i den tiden vedkommende er dommerfullmektig. For å begrense avhengigheten til tidligere arbeidsgiver har dommerfullmektigen imidlertid ikke anledning til å motta lønn fra den arbeidsplass vedkommende har permisjon fra. Som lønn regnes alle typer godtgjørelse, både løpende utbetalinger gjennom hele dommerfullmektigperioden og Side 2 av 5

3 engangsgodtgjørelser som utbetales ved tiltredelsen som dommerfullmektig eller ved avslutningen av dommerfullmektigpraksisen. Dom-stolen har liten mulighet for å kontrollere om bestemmelsen overholdes, men forbeholdet er tatt med i arbeidsavtalen. Denne bestemmelsen innebærer ikke begrensninger i dommerfullmektigens mulighet til å inneha sideerverv, på samme måte som for dommere. Dette gjelder f.eks. oppgave-retting for universiteter eller andre, stillinger som ikke har juridisk karakter m.v. Det er imidlertid en forutsetning at slike sideerverv ikke går ut over dommerfullmektigens utførelse av arbeidet ved domstolen. 3-4 Dommerfullmektigene gis godtgjørelse for pålagt overtid, jf. fellesbestemmelsene 13 nr. 3 og 4. Det er forutsatt at all overtid skal være pålagt og kan kontrolleres av en overordnet. Før det utbetales overtidsgodtgjørelse skal dommerfullmektigen ha arbeidet 7 timer og 30 minutter pr. dag. Overtidsarbeidet sammen med den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 14 timer pr. dag, og ikke mer enn 10 timer pr. uke eller 25 timer i fire sammenhengende uker. Den betalte overtiden begrenses til inntil 200 timer pr. år, jf. fellesbestemmelsene 13 nr. 4. Overtidsgodtgjørelse skal bl.a. utbetales ved følgende situasjoner: Rettsmøter som skal avholdes på lørdag, f.eks. fengslinger eller vielser. Dersom det er påkrevet at dommerfullmektigen møter på arbeid for å se om det kommer inn saker, skal det utbetales vaktgodtgjørelse for en time pr. dag i tillegg til den tiden selve saksavviklingen tar. For arbeid ut over vanlig arbeidstid som skyldes spesiell stor arbeidsbyrde, f.eks p.g.a. sykdom hos en dommer, eller at en dommer er belastet med arbeid som medfører at dommerfullmektigen må overta arbeidsoppgaver for vedkommende. For rettsmøter som varer utover normal arbeidsdag dersom dette skyldes spesielle, uforutsette forhold. Det kan gis anledning til å avspasere pålagt overtid, jf. fellesbestemmelsene 13 nr. 3. Dommerfullmektigen skal ha utbetalt overtidstillegget også for de timene som avspaseres. Det presiseres at overtidsarbeid ikke skal være en normalsituasjon, jf. arbeidsmiljøloven Dommerfullmektigene tilkommer stedfortredergodtgjørelse etter reglene i felles-bestemmelsene 6, jf. 12, ved fravær av embetsleder på minimum 5 dager. Embetsleder anses ikke å ha vært til stede ved kontoret dersom vedkommende kun har hatt kontakt pr. telefon, eller kun har vært innom kontoret i en kort periode (under ½ dag) i løpet av hele perioden. Forutsetningen for at det skal gis full stedfortredergodtgjørelse er at dommer-fullmektigen tar over embetsleders fulle ansvars- og arbeidsområdet, dvs også personal- og økonomiansvar for den løpende drift av embetet. I disse tilfellene har dommer-fullmektigen også krav på embetsleders administrasjonstillegg etter tilleggslønns-tabellen. Dommerfullmektigen har ikke adgang til å behandle to-instanssaker når vedkommende er konstituert som embetsleder for en kortere tid. Dommerfullmektigen har likevel krav på full stedfortredergodtgjørelse etter ovenfor nevnte bestemmelser. 3-6 Ved tjenestereiser tilkommer dommerfullmektigene dekning av reiseutgifter etter regulativet for innenlandsreiser. Tjenestereiser omfatter reiser til de steder hvor embetet setter rett utenfor det faste kontorstedet. 3-7 Dommerfullmektiger som ved tiltredelsen har 4 års umiddelbar forutgående tjeneste i staten, og som i løpet av disse årene ikke har fått utbetalt flyttegodtgjørelse, har krav på å få dekket flytteutgiftene fullt ut, jf. flytteregulativets bestemmelser. For dommerfullmektiger som ikke tilfredsstiller kravet om forutgående tjenestetid dekkes flytteutgiftene med inntil 50% av satsene i flytteregulativet 7 d. Øvrige bokstaver i 7 dekkes fullt ut. Ved fratredelse dekkes eventuelt flytteutgifter av en ny statlig arbeidsgiver dersom vilkårene om forutgående tjeneste etter flytteregulativet er oppfylt. Dommerfull-mektigen må i så fall selv søke om slik dekning av ny statlig arbeidsgiver. Ektefeller eller samboere som gjør tjeneste som dommerfullmektiger får ikke dekket flytteutgifter ut over satsene i flytteregulativet, selv om de begge hver for seg oppfyller vilkårene etter denne bestemmelse. I slike tilfeller dekkes imidlertid skyssutgifter (eventuelt kostgodtgjørelse) etter 7 a for dem begge. 4. Opplæring/kurs Side 3 av 5

4 4-1 Dommerfullmektigstillingen er en opplæringsstilling, og det forutsettes at dommerfullmektigen gis den nødvendige oppfølging og opplæring i form av veiledning fra domstolleder. 4-2 Dommerfullmektigen bør få mulighet til deltakelse på dommerfullmektigkurset som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter. Det bør gis anledning til deltakelse på kurset så snart som mulig etter tiltredelse. Kurs- og reiseutgifter skal dekkes av embetet. 5. Dommerfullmektigenes myndighetsområde 5.1 Domstolens leder er gitt delegert myndighet til å gi dommerfullmektiger fullmakt til å avsi dom m.v., jf. domstolloven 23 annet ledd. 5.2 Det skilles mellom «begrenset fullmakt», «spesiell fullmakt» og «alminnelig fullmakt». Fullmakt til å avsi dom gis skriftlig. Fullmektigen skal ha melding om den begrensede fullmakten i ansettelsesbrevet. Det skal fremgå av rettsboken hvilken fullmakt dommerfullmektigen har. 5.3 «Begrenset fullmakt» Dommerfullmektigen gis ved tiltredelse begrenset fullmakt til å avsi dom i forhørsretts-saker, under saksforberedelse i de saker domstolens leder finner å kunne overlate til dommerfullmektigen å forberede og i mortifikasjonssaker, adgang til å avsi dom etter reglene om forenklet rettergang når det ikke avholdes hovedforhandling, samt til å styre skiftetakst. Den begrensede fullmakten skal benyttes etter dommerens skjønn. 5-4 «Spesiell fullmakt» I tiden før alminnelig fullmakt gis kan dommerfullmektigen gis fullmakt til å lede hoved-forhandling og avsi dom i en bestemt sak, når det finnes ubetenkelig. Spesiell fullmakt bør i begynnelsen kun gis i situasjoner hvor dette anses som nødvendig. Etterhvert som dommerfullmektigen får øvelse og erfaring kan slik fullmakt gis i saker som ikke er spesielt vanskelige eller prinsipielle. Fullmakt i enkelt-saker kan også nyttes som vurderingsgrunnlag når alminnelig fullmakt skal gis. 5-5 «Alminnelig fullmakt» Når dommerfullmektigen anses skikket til det, kan vedkommende etter en periode på normalt 3 måneder gis alminnelig fullmakt til å lede hovedforhandling og avsi dom. Det skal skje en fleksibel praktisering av bestemmelsen om en normaltid på 3 måneder før alminnelig fullmakt gis. Den enkeltes kvalifikasjoner og erfaring må vurderes konkret. Hovedregelen om 3 måneders praksis bør imidlertid ikke fravikes vesentlig unntatt når særlige forhold gjør dette nødvendig. Det anses som en fordel at dommerfullmektigen har fått prøve seg i litt enklere saker før alminnelig fullmakt gis. Også etter at det er gitt alminnelig fullmakt må domstolleder foreta en vurdering av hvilke saker dommerfullmektigen bør få ansvar for. 5-6 Spesielle saker Dommerfullmektigen skal ikke behandle to-instanssaker, jf. straffeprosessloven 276 tredje ledd. Dette gjelder også i de tilfeller hvor dommerfullmektigen er konstituert som embetsleder for kortere tid. Dommerfullmektigen bør bare unntaksvis overlates å styre skjønnsforretninger, jf. skjønnsloven 5 annet ledd. Det skal normalt gis særskilt bemyndigelse til dommer-fullmektigen dersom vedkommende skal styre et skjønn. Dommerfullmektigen bør ikke administrere saker for vergemålsretten med mindre særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Dommerfullmektigen bør ikke overlates saker vedrørende overprøving av fylkes-nemndas vedtak i saker etter lov om barnevern eller lov om helse- og sosialsaker. 6. Dommerfullmektiger ved Oslo byrett 6-1 Det er adgang til å ansette dommerfullmektiger i Oslo byrett på samme vilkår som ved andre domstoler. De bestemmelsene som er nevnt ovenfor gjelder. Side 4 av 5

5 6-2 Ved Oslo byrett kan det i tillegg ansettes dommerfullmektiger på bedre vilkår (dommerfullmektig I). Disse skal ha minimum 2 års erfaring fra fullfaglig embete eller fra ordinær dommerfullmektigstilling ved Oslo byrett. Funksjonstid for disse dommer-fullmektigene er inntil 3 år. Funksjonstiden skal ikke forlenges ut over 3 år bortsett fra i de tilfeller som er nevnt under pkt Dommerfullmektiger som ved ansettelse har minimum 2 års erfaring skal ha utvidet myndighetsområde. Utgangspunktet skal være at dommerfullmektigene får tildelt saker på lik linje med embetets byrettsdommere, med unntak av to-instanssakene. Ved fordelingen av saker skal det likevel foretas en vurdering av hvilke saker dommer-fullmektigen bør få ansvar for. Lagt inn 24. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen Side 5 av 5