F O R L I K S R Å D E T

Transkript

1 F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett

2 Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile saker. Det er både meglingsinstans og domstol. Et krav om for eksempel betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen/lensmannen. Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av 3 valgte lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunens innbyggere for fire år av gangen. Forliksrådet har en sekretær som forestår ekspedisjon og saksbehandling. Hvilke saker behandles? Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er: - saker om ekteskap, skifte og barnefordeling, - saker om patenter, varemerker og lignende, - saker som er avgjort i Forbrukertvistutvalget - enkelte saker mot staten eller kommunen (det er åpnet for at en del saker mot stat og kommune kan behandles i forliksrådet lov 28. april 2000 nr. 34). Det er også en del saker hvor partene kan unnlate å nytte forliksrådet. De viktigste tilfellene er: - saker hvor begge parter har vært bistått av advokat og saksøker og dennes advokat - finner det uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet, - saker hvor innklagede ikke har kjent bopel, arbeidssted eller forretningssted, - saker med flere parter hvor noen kan unntas etter loven eller p.g.a. tidligere megling. Forliksrådet nyttes ellers for tvisteløsning i mange saker. Det kan for eksempel dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a. Dersom forliksrådet finner saken for vanskelig å pådømme, kan saken henvises til tingretten.

3 4 5 Det er bedre å gjøre noe enn intet Det å kunne snakke sammen Hvordan inngi forliksklage? En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommune hvor innklagede bor eller har forretningssted. Man trenger ikke å bruke advokat. Det er en fordel at forliksklagen inngis skriftlig, men det er også adgang til å framsette den muntlig ved personlig fremmøte. I forliksklagen må det kort angis hva som kreves og grunnlaget for dette, samt utførlig navn og adresse til innklagede. Viktig dokumentasjon, for eksempel faktura, betalingsavtale og lignende vedlegges. Forliksrådet forkynner klagen for innklagede. I de fleste sakene vil innklagede få pålegg om å svare på klagen, såkalt tilsvar. Dette skal vise hvilket standpunkt innklagede har til saken og må gis innen en bestemt frist. Godtar innklagede klagerens påstand, avsier forliksrådet dom på dette grunnlag. Bestrides påstanden, innkalles det til megling. Unnlater innklagede å svare, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom i samsvar med klagerens påstand hvis det er krevet. I noen saker vil forliksrådet innkalle partene til megling uten forutgående pålegg om tilsvar. Det gjelder for eksempel hvor dom ikke er krevet i forliksklagen. Partenes møteplikt. Dersom du blir innkalt til møte må du som hovedregel møte personlig, såfremt du ikke bor eller har forretningssted utenfor kommunen eller har gyldig forfall. I de fleste saker kan en part likevel alltid møte ved ektefelle, barn eller svigerbarn som fullmektig. Næringsdrivende, selskap, foreninger og lignende kan gi møtefullmakt til et styremedlem eller en ansatt. Både advokater, inkassobevillingshavere og kommunale hovedstevnevitner har adgang til å være møtefullmektig for de som bor utenfor kommunen eller har gyldig forfall. Andre personer kan ikke være fullmektig hvis det gjøres i ervervs øyemed. Dersom innklagede eller lovlig fullmektig ikke møter etter innkalling, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom dersom klageren krever det.

4 6 Evne og vilje til å forstå hverandre 7 Konflikter kan løses Forliksmegling og domsforhandling Når partene møter for forliksrådet vil det først bli forsøkt megling. Blir det forlik, settes det opp en forliksavtale (rettsforlik), det underskrives av både partene og forliksrådmed- lemmene. Saken avsluttes med dette. Forliket er untatt offentlighet. Et forlik har lik rettskraft som en dom og kan, i likhet med dommer, tvangsfullbyrdes dersom det ikke blir innfridd etter avtalen. Kommer ikke forlik i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis en av partene forlanger det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Det er visse begrensninger i domsmyndigheten for enkelte saker. Finner forliksrådet saken for vanskelig, kan den etter oppfordring fra en av partene henvises til tingretten. Forliksmeglingen foregår bak lukkede dører. Unntaksvis gis det adgang for andre til å være tilstede. Det gjelder også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker å være tilstede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre om en medhjelper skal kunne være tilstede, legges blant annet vekt på jevnbyrdigheten i forholdet, herunder om motparten har advokat. Blir megling avsluttet uten resultat og saken går til domsforhandlinger i forliksrådet, er møtene som hovedregel åpne for alle. Ingen begrensning for bruk av medhjelper (prosessfullmektig). Hvilke rettsmidler gjelder? Oppfriskning Når det blir avsagt uteblivelsesdom har innklagede rett til å be om ny behandling (oppfriskning) i forliksrådet innen 1 måned etter forkynnelsen av dommen. Idømte sakskostnader må i tilfelle normalt betales til klager evt. deponeres hos forliksrådet før saken kan tas opp igjen. Anke Alle dommer kan ankes til tingretten. Det er en frist på 1 måned for anke. Kjennelser Kjennelser som nekter å henvise eller avviser en sa kan påkjæres innen 1 måned fra forkynnelsen. Kjæremålet skal fremsettes for forliksrådet..

5 F O R L I K S R Å D E T Hva koster forliksrådsbehandlingen? Den som ønsker en sak behandlet for forliksrådet, må betale ett rettsgebyr. Rettsgebyret justeres jevnlig og er for 2007 kr. 860,-. Gebyret innkreves av Statens Innkrevingssentral. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. Dette kan i tillegg til gebyret være godtgjørelse for arbeid med forliksklagen og møte godtgjørelse. I tillegg kommer eventuelle inkassokostnader. Det er fastsatt forskrifter om dette. Skjema for forliksklager kan kjøpes hos mange bok- og papirforhandlere eller fåes ved enkelte lensmannskontor. Politiet er forliksrådsekreteriat i den enkelte kommune, og kan gi mer informasjon og veiledning. Nord-Trøndelag Politidistrikt Telefon: Grafisk design, bilder: akkurath design. katja.kurth@verrastranda.net