Norwegian Street Norwegian Street Rod Association Rod Magazine Nr. 3 Vol.11 Vinteren 2005
De ti første påmeldte vær tidlig ute, og du får bilde i bladet (gammelt jungelord) Jan Otto Finne, 32 Ford Coupe Anders Frostad, 37 Ford Tudor Geir Natvig, 32 Ford Roadster Fam. Birds, 39 Willys Ulf Solum, 35 Chevrolet Delivery Pinge og Marit, 37 Ford Johnny Nilsson, 33 Ford Coupe Leen van den Berg 34 Ford Coupe Eric og Annelies Bauer, 48 Chevy Anniken Opsetmyren, 34 Chevrolet
NSRA Norwegian Street Rod Association Norwegian Street Rod Association ( NSRA ) ble stiftet i 1994 av en gjeng entusiaster fra Vestfold. Formålet var å samle rodinteresserte fra hele Norge i en moderklubb. Noe av målet er også å kunne bidra med ekspertise og råd overfor de lovgivende myndigheter vedr. godkjenningsregler. Fra den spede starten har klubben sakte men sikkert vokst, og teller pr. dato 350 medlemmer. Det blir gitt ut et klubblad, Norwegian Street Rod Magazine, fire ganger i året. Dette er ment å virke som et talerør mellom styret og medlemmene og medlemmene imellom. Klubben stiller til disposisjon register over ombygde biler fra 1948 og eldre. KLUBBENS STYRE 01-01-2005 President: Kasserer: Redaktør/styremedlem: Medlemsregister: ESRA representant: Bladkomitè: Tore Ringvold - tringv@broadpark.no Jan Otto Finne - jofinne@frisurf.no Ulf Solum - usolu@online.no Hans Elling Ødegård - hans-e-o@frisurf.no Øivind Henriksen - oeivihen@online.no Tore Ringvold Øivind Henriksen Knut Holmstad Medlemskontingent 2005: Kr 250,- pr. år. Kontonr. 0537 35 7468. Husk! Oppgi navn og adresse slik at vi kan se hvem som betaler. Annonsepriser: 1/4 side kr. 500,- 1/2 side kr. 1000,- 1/1 side kr. 1500,- Annonseprisene forutsetter trykkeferdige originaler. Norwegian Street Rod Association Adresse: NSRA c/o Tore Ringvold, Bølerlia 151. 0689 Oslo. Tlf: +47 928 93 919 Mandager 18.00 22.00
HEI, OG TAKK FOR SIST! Det er en stund siden, men nå er det tid for et nytt blad igjen. Det skulle ha vært ute noe før, men det er det med tida da. Så lenge det er kjøresesong er det ikke like lett å droppe en heftig tur i rodden for heller å sitte foran PC`n og forsøke og få noe ned på papiret. Ihvertfall ikke så lenge hodet er tomt. (Noe det forøvrig som oftest er.) Nå er vel det meste av sesongen unnagjort for iår, og vinterplanleggingen av nye ting og forbedringer du må gjøre til neste år begynner å ta form inni skallen. Er du som de fleste blir ikke dette gjort før til våren, og du sitter frustrert og tenker hvorfor i helv...e begynte jeg ikke før. Et lite råd kanskje? Skriv ned en liste sett den godt synlig over arbeidsbenken i garasjen på fjernkontrollen til TV`n barskapdøra eller, ikke minst, på kjøleskapdøra. Er du fortsatt ikke i mål til neste sesong er det jo ikke forsent å begynne og samle på frimerker istedet! Du har vel sikkert registrert at Euronats 2005 gikk av stabelen i Skedsmohallen i Lillestrøm 30.juni 3.juli. Var du ikke der har du virkelig gått glipp av en historisk begivenhet i Norge. Dette må vel bare betegnes som en suksess. 267 street rods fra store deler av Europa sier vel sitt. Stedet var bare helt perfekt. Jeg fartet litt rundt på området og snakket med folk for å lodde stemningen og det var udelt positivt over hele fjæla. Folket koste seg stort på campen som var mildt sagt romslig. Våre tyske venner var litt bekymret når jeg snakket med dem. De hadde mye klart til Euronats 2006, men som de sa : Dette er håpløst å matche. Hva skal vi gjøre? Tja det er bare fantasien som setter grenser time will show. Det er blitt noen kilometer i rodden i sommer, 4200 for å være nøyaktig. Fru Solum og jeg hadde bl.a. en kjempetur rundt i Danmark. På Fyn, etter et besøk på et slott med et meget bra bilmuseum, fikk vi en politibil etter oss da vi nærmet oss hotellet i Bogense. De fulgte etter helt inn på parkeringsplassen og ut kommer to myndige lovens håndhevere. Det formelle davs og andre småfraser ble unnagjort og årsaken til politijakten ble framlagt. Det er jo ikke noe nummerskilt foran på bilen det skal det være. BASTA! Jeg forklarer jo da som sant er at det har en lei tendens til å blåse opp over 60 km/t. Dette ble tvilsomt mottat, men ettersom de så at føreren var en halvgammel grå tassaladd ble stemningen noe lettere. Problemet nå ble at den eldste og myndigste av disse rettferdighetens riddere så at dette var jo ingen original bil den må jo være på minst 2,5 liter og med 6 sylindre det går jo ikke an. Jeg kunne da gi ham et bekreftende svar : Neida, langt ifra den er på 7,1 liter og har 8 sylindere. Nå var det nummeret unna at karen gikk i bakken med all uniformspynten. Han fikk gispet fram : Har I papirer? Det er da det er helt sjef å ta fram vognkortet som viser at alt er godkjent. Fyrene spaknet nå helt og gikk bare rundt og beundret denne rare bilen, og ønsket oss en fortsatt fin ferie i Danmark med den kæmpesjove bilen. Hva viser så dette? Få bilen godkjent! Er du utenlands og blir stoppet får du raskt et kjøreforbud. Det er ikke like moro å fullføre ferien med rodden på en bilberger. Dyrt er det sikkert også. Tenk over det! Nåvel- det var det. EDITOR S CORNER
Dette nummeret vil, som du ser, naturlig nok inneholde mest stoff fra Euronatset. Vi har fått alle tilovers bildene fra Amcar og kan fritt benytte dette. Vi sier tusen takk. Du får bare lese og forhåpentlig kose deg med bladet. Neste nummer kommer nok ikke før på nyåret, og vil bl.a. inneholde garasjebilder og ting og tang fra årets sesong. Jeg oppfordrer på det innstendigste. SEND MEG STOFF! (nei, nei ikke den type stoff da) I neste nummer vil vi også starte opp igjen med kjøp og salg annonser. Har du noe du vil bli kvitt eller er det noe du mangler, send oss noen ord enten på mail eller på den gode gamle måten i brev. Grunnet trykkekostnader og mangel på fritid må vi kanskje endre planene med fire utgaver i året til kun tre, men vi vil bestrebe oss på at disse skal holde brukbart nivå. Innholdet er dere der ute med på å bestemme selv. Vi snakkes! Ulf S. -fra idé til ferdig tr ykksak! Sjøgata 15, 1516 Moss - Telefon: 69 27 03 00 - Telefax: 69 27 02 99 - E-mail: knut.soderstrom@c2i.net
Presidenten har ordet. Den største begivenheten i norsk street rod historie ligger bak oss. Et European Street Rod Nationals på norsk jord som vil bli husket som et av de beste treff på denne siden av Atlanteren. Med et fantastisk vær og et treffområde som er som skreddersydd for et slik arrangement ble det en stemning som vanskelig kan beskrives. På toppen av det var det nesten tre hundre fargerike rods og flere tusen hyggelige og fornøyde menneske tilstede. En suksess langt over våre tanker og forventninger. Noen av de som var tilstede sammenlignet det faktisk med OL 94 på Lillehammer og det ble jo kåret til " Best ever " på sitt felt. Jeg vil hermed benytte anledningen til å takk alle dere som bidro til å gjøre dette til den opplevelsen det ble. Først og fremst alle deltagere og publikum som tok turen til Lillestrøm denne helgen! Uten dere ville det vært tomt og forgjeves. En hjertelig takk til alle dere som bidro med flere tusen timer frivillig innsats til å gjennomføre dette upåklagelige arrangementet! Blide og slitne til alt var unnagjort. En stor takk til sponsorer og alle andre som støttet og hjalp oss med små og store oppgaver! Uten dere ville det ikke vært det samme. Og til slutt en kjempetakk til Skedsmo Kommune! De som var ansvarlige for utleie og bruk av Skedsmohallen samt tillhørende oppgaver. Dere er en fantastisk stab som bidro til at gjennomføringen av dette arrangementet var en glede for oss med ansvaret for det hele. HJERTELIG TAKK! De fleste av dere har vel hørt eller lest at Vegdirektoratet har opprettet SFOOR. (Spesialistgruppe for ombygde, oppbygde og reparerte kjøretøy.) Dette er en gruppe som skal gi rådgivende uttalelser til trafikkstasjonene i de tilfeller hvor det er tvil om hva arbeidet på et kjøretøy skal defineres som, samt gi innspill i forhold til tekniske løsninger med videre i forhold til særlig trafikksikkerhets- og miljøhensyn. AMCAR hadde den 26. september et møte med denne gruppen samt representanter fra VD og snakket vår sak ved de punkter hvor vi hadde tilhørighet. Vi har mottatt et 11-siders referat fra møtet og det er positiv lesning. Det tar alt for mye plass og er for mye som ikke anngår oss til at vi ønsker å gjengi det hele, men her er et sitat fra gruppens leder Arne Bakkevig:" Dette med Hot Rod`s fungerer bra. Ser ut til å være en kompetansesterk gruppe bilbyggere. VD setter fokus på at trafikkstasjonene må innvolveres i byggeprosessen og at det er uheldig at en bilbygger bestiller time på trafikkstasjonen for godkjenningav et ferdig kjøretøy hvor kontrollinnstansen ikke har vært delaktig i prosessen under ombyggingen." Vi kommer tilbake til denne saken i neste nummer samt fortsetter samarbeidet med AMCAR i dette arbeidet. Tore R.
Mandag 6.juni mottok vi en meget trist telefon fra Anders Ihlen.Tone var død. Dette var et sjokk som fullstendig slo bena vekk under oss. Tone ble bare 35 år og dette var så altfor, altfor tidlig. Bare to uker tidligere var vi sammen på fest og Tone var den samme hurrajenta vi kjente henne som. Vi danset og moret oss og Tone fortalte hun gledet seg stort til ny rodsesong og Euronatset. Rodmiljøet var noe hun trivdes godt i og hun passet jo så godt inn med sitt smittende gode humør og lune humor. Det ble ingen ny sesong på Tone, noe vi alle har merket. Lørdagen og søndagen hadde hun stridd og ordnet til fireårsbursdagen til Joakim og dagen etter var det så tragisk slutt.våre tanker går til Joakim som mistet mamma og Anders som mistet sin kjære kone. VI SAVNER DEG TONE! Bøllestuk Rodders Ulf Solum
EURONATS 2005 Så var vi endelig igang etter nesten to års planlegging. Hadde vi vært klar over hvor mye jobb det egentlig er med et slikt arrangement hadde vi kanskje ikke vært så eplekjekke nede i Herning på Euronatset i 2003. Men, men sagt er sagt, det har ikke vært noen vei tilbake. Vi opprettet tidlig en treffkommite som begynte forarbeidet med å finne tid og sted. Etter endel fram og tilbake var det helt klart at det måtte bli Skedsmohallen i Lillestrøm som var stedet. Maken til velvilje fra kommunens side skal man lete lenge etter. Vi tok også tidlig kontakt med politiet for å få klarlagt alle nødvendige tillatelser vi måtte ha for å få alt i boks. Bare velvilje her også. En KJEMPETAKK til Skedsmo Kommunes kulturavdeling og til Romerike Politikammer. Uten denne velviljen hadde det ikke blitt noe nats! Øystein Holmedal hadde dekorert Arne for anledningen.
Vi hadde bestemt at rigging av området skulle starte på onsdag ettermiddag og jammen kom ikke de første besøkende allerede senere på dagen. Vi hadde jo ikke all verden å by på, men de fikk rigget seg til og tok tingene som de var. Vi fyrte opp en av de store grillene og fikk liv i et tappetårn så da ble jo alt egentlig helt ok. Så var det bare å spytte i nevene. Nå var det seriøst arbeid på gang. Scenen ble rigget bord og stoler sjauet inn i hallen - hele uteområdet ble merket med nødvendige branngater og kjøreveier - elkabler ble lagt opp slik at det faktisk ble strøm til hele området ( det ble maaaange meter kabel) vaskeplass måtte være tilgjengelig kjølecontainer til all mat og ikke minst drikke måtte på plass skilter i mengder skulle lages rod run løypa skulle legges og merkes innsjekkingen med telt, PC og kamera skulle på plass - ved etpar ahaopplevelser i forbindelse med kryssing av veien inn til området ble det slått fast at hekken i midtrabatten var alfor høy og sperret for all oversikt ved innkjøringen. Hvordan skulle dette ordnes? Hjelp, det haster. Etter diverse telefoner til ulike etater traff vi rett. Ikke lange stunden etterpå stilte det opp gartnere fra kommunen og den høye hekken ble brått historie. I løpet av torsdag begynte vi å ane lys i enden av tunnelen. Kun smådetaljer sto igjen og dette løste seg underveis. Det store spørsmålet nå var : KOMMER DET FOLK OG HVOR MANGE? Det hadde absolutt vært ønskelig med flere forhåndspåmeldte ved utløpsfristen, men slik er det bare. Fra tidligere erfaringer er det en formel som cirka gjelder. Antallet ved utløpsfristen ganges med tre og dette resultatet bommer ikke med så mye. Del så dette på tre igjen og du får cirkaantallet biler. Stemmer ikke så helt gæærnt nei. Vi endte opp med 267 biler og omlag 750 personer. Det magiske antallet personer for å gå break even var 500 så skuldrene senket seg merkbart på oss alle når dette tallet ble passert. Det var god underholdning i innsjekkingsområdet utover torsdag kveld og hele fredag. Massevis av biler fra store deler av Europa som vi ikke hadde sett før, og mange nye bekjentskaper man forhåpentligvis treffer igjen på Euronats i Tyskland neste år. Alle bilene med eier ble fotografert ved innsjekkingen og ble vist på storskjerm inne i hallen på kvelden. Drit tøft!
Det var ikke lagt opp noe program på fredag da tidligere erfaringer viser at folk ønsker en laid back dag med slentring rundt på området, kanskje en skummende fatøl i det fine været og slarving med gamle og nye bekjente på godt norsk kose seg! Hoppeslott og sklie var innleid til barna så de kunne boltre seg der så mye de lystet. Den ble tatt ned på kvelden i tilfelle noen voksne skulle finne på et stunt eller to der. Det er fort gjort å overvurdere seg selv skroget til de fleste er ikke som det var i tidligere tider. Greit å slippe et legevaktbesøk. Fredag ettermiddag/kveld ble hallen åpnet for middagsservering, og etter en meget god lasagne med både brød og stæsj ble scenen klargjort for musikk og show med SATURN. Det høres kanskje ut som et svensktoppband, men det er det ihvertfall ikke. Svensktopp er det eneste de ikke spiller og det de spiller er det realt trøkk i. Bare så djevelsk synd at de fleste gikk ut etter matinntaket. Sikkert ikke så givende å stå på en scene med full blåserekke og dra av den ene låta råere enn den andre med 15 personer i salen. Men, men sånn er det bare. Kunne like gjerne satt på en Kurer på full guffe og spart endel kroner. Uansett koste folk seg tydeligvis, og de mest fornuftige fant krybba i rimelig tid for å spare seg til lørdagen som kunne by på et rikholdig program.
Frokostserveringen lørdag startet kl.08.00 og opptil flere syntes det var greit å få fylt opp ansiktet med for. Rod-run starten var satt til kl. 10.00 og oppliningen av biler begynte forbausende tidlig uten nevneverdig masing fra vår side. Rodfolk er jammen veldresserte noen ganger. Bilene ble sendt ut i hver sin retning, noe som gjør det litt mere underholdende etterhvert som de møtes underveis. Postene var greit merket, så greit at til og med jeg fant dem. Dog ikke som deltaker, men som utskremt skribent. Oppgavene var helt ok. Med så mange biler er det viktig at ting ikke tar for lang tid med påfølgende køer på postene. Lunsjservering var lagt ca. midtveis på en av postene. Her var det mulighet for påfyll av grillmat og drikke. Rod-runnet ble avsluttet med slalomkjøring på parkeringsplassen ved hallen. Denne gikk på idealtid og det var mange kreative oppfatninger av hvilken fart som passet best. Noen tok seg veeeeeldig god tid mens andre, med større underholdningsverdi, benyttet anledningen til å få renset bakhjula litt. Det sånn midt i mellom var nok best viste det seg. Etter rod-runnet ble bilene samlet på løpebanen for kjøring av parade gjennom Lillestrøm sentrum. Det var ikke like lett å få folket igang nå en smule treghet må man si, men etterhvert fant veldig mange ut at det var seriøst ment. Kolonnen vokste seg lang og det er jo stil med politi med blålys først. Det gikk knirkefritt gjennom sentrum hvor tilskuere hadde linet opp tidlig for å bivåne denne unike og historiske seansen. Rene 17.mai stemningen. Det ble vel ca. 150 biler etterhvert og dette var virkelig stort å få delta i. Når opplevde du sist så mange rodder i parade gjennom et avsperret sentrum? Ikke det nei! Paraden gikk tilbake til Skedsmohallen der alle bilene ble linet opp rundt løpebanen for show and shine. Dette var åpent for publikum og vi hadde vært så opptimistiske å trykke 1000 inngangsbilletter.de vi fikk tilovers kunne vi jo bruke til noe siden tenkte vi. Ble vel litt i snaueste laget det vel. Folk strømmet inn og koste seg i det strålende været. ( Det er kun i Sverige det regner på treff gammelt jungelord) Grillene gikk for fullt og vi bestemte oss for å ha et tappetårn igang. Vakke dumt det nei, faktisk på grensen til innertier. Nå kunne også alle deltakerne ta en velfortjent siesta med litt kaldt i begeret slutt på bilkjøringa for idag! Virket som de fleste også var enige i dette vi skiftet fat temmelig ofte ja. Etterhvert som ting roet seg noe ned ble det gjort klart til matservering og premieutdeling inne i hallen som for anledningen var pyntet opp med levende rodder. Viltstek sto på menyen og
denne falt helt klart i god smak vi gikk tomme. Siden jeg hadde bartjeneste under middagen var jeg så heldig å få etpar hamburgere istedet. Sjeldent godt spør du meg! Premieutdelingen sto Geir Røer for, og maken har vel ingen opplevd. Fanfarer og presentasjon av alle vinnerene på storskjerm. KANONBRA!! En liten koselig episode: en kar kommer fram til disken etter tålmodig å ha stått i ølkøen bare for og fortelle at dette var det beste treffet han hadde vært på. Drikke skulle han ikke ha nå, han kom tilbake seinere for tanking. Dette var en av de engelske gjestene våre (antakelig derfor han snakket engelsk så bra). Slike kommentarer varmer godt! Etter erfaringene vi gjorde med musikken på fredag synes gutta i SATURN at det var helt ok å flytte scenen ut. Sporty gjort karer! Det gjorde susen nå ble det ikke spilling for slakk sal nei. Dumt vi ikke gjorde det samme på fredag. Siden det var lørdag, det var fint vær, mye koselige mennesker og opptil mange barer ute med dertil hørende varer, var det ikke mange som kjedet seg virket det som. Folket holdt ut til langt ut på ny dato. På søndag morgen var det merkbart stillere. Så rart. Frokosten var satt noe senere av naturlige årsaker. Tror de fleste syntes det var greit. Helt i orden å kunne slumre til borti ellevetida og fortsatt rekke frokosten. Området tømtes sakte, men sikkert utover dagen. De som ønsket kunne bli til mandag og de som ville oppleve 4. juli cruisingen i Lillestrøm benyttet seg av denne muligheten. Vi begynte megajobben med all ryddingen. Etter den søte kløe kommer den sure svie er det noe som heter, og det er tilfelle. Enda vi var mange som sjauet var vi ikke ferdige før mandag kl. 15.00. Jeg tror vel de fleste av oss der og da tenkte ALDRI MER!
Etter alle tilbakemeldingene vi har fått sitter vi igjen med en god følelse. Det virker som alle har hatt en kjempehelg. Været var med oss og det er noe av det viktigste ved denne typen arrangement. Det blir ikke det samme om alt må foregå innendørs. Skedsmohallen er som skapt til formålet. ( Vi er hjertelig velkomne tilbake når som helst) Stor uteplass, sanitæranlegg som heter duge ( ingen dusj eller toalettkø) kort sagt helt suverent. Til alle som var der : TUSEN TAKK FOR AT DERE KOM!
DEN MEST BØLLETE SPEEDSHOPEN I BY N SVERRE KAHRS Racing Stanseveien 6, 0975 Oslo Fax: 22 16 59 16 - e-post: skahrs@online.no Åpningstider: 08.00-17.00 (10.00-14.00) Telefon: 22 16 46 00 www.sverrekahrsracing.no
Nå er det kanskje noen som tror at vi har klart dette uten hjelp, men slik er det absolutt ikke. Uten velvilje fra alle våre sponsorer hadde det vært magert. Her følger en liste over alle som har bidratt: NPLien a.s. Lincoln Limousine Service Dovre AS Autogas og Bilelektriske AS Financiering Fjærspesialisten Groruddalen Låsservice ASk Prol AS Svendsen Eksos Clutch & Brems AS CAT Metallmodeller Veng Bergheim Auto-Salg Oslo Robert Martinsen i Motorbørsen Økern Bilutleie AS Ottar Fjelbu Lone Wolf Sam Sjøgren for container/transport Auto Art v/ Thomas Nielsen Dekk Team Cooper Tires Motor-Teknikk DEMAnor Uni-Cardan Service Forstillingspesialisten Alfaset Auto verksted Angel`s Speed Equipment Granlund`s Garage Right On Mekonomen Jessheim Skjerdenes Mekaniske Verksted Fjellvang Dreieverksted AS VANGBO AS Sarpsborg Motor AS PonyParts Øivind Henriksen`s Hot Rod Service Verkstedpartner Dekkmestern Sverre Kahrs Racing Amcar Castrol Norge USA Ford Parts SPECTRA AUTO norusonline.com FRAME WORKS Sist, men ikke minst: BØLLESTUK RODDERS OG NSRA Foto: Ole Dalby Kristensen Alf I. Mette Halås Ulf S.
Best open car Tore Meier, Spydeberg Best closed car Jan Kisling, Danmark
Best Pick-up Matthew & Susan Bagbent, England Lady s Choice Jan Kisling, Danmark
Peoples choice Per Rasmussen, Enebakk Longest distance Clemens Karwatqki, Tyskland
Rodrun winner Fam. Ekmann, Jönköping Bøllestuk prisen Trond Nordby, Norge
Most unlucky Thord og Marika Anderson, Motala Dette må være alles mareritt! Thord og Marika, Motala
Norges svar på frihetsgudinnen
HVORDAN JEG BLE STREET-RODDER Har fått det ærefulle oppdraget å fortelle hvordan jeg ble en rodder. Jeg kjøpte meg en. Hilsen Hans-Elling Ødegård Neida, du skal få vite historien. Året var 1994 og jeg kjørte brødbil og limo limoen eide jeg sammen med Ole Kristian Wold. Alderen begynte å si at nå er det vel på tide å roe seg, og kjøpe hus, hus har det blitt, men roe seg? Kunne jo selge noen biler og bruke dette i huskjøpet tenkte jeg, men så en lørdag i juni/juli var jeg i Oslo, da måtte man jo se om det stod noen morsomme biler på Lasse`s. Der stod det en rod, en 1932 mod. Ford Roadster som ikke hørte hjemme der, den måtte jo passe bedre i Åmot. Rod har jeg jo hat sans for bestandig, men med en klase tommeltotter kunne jeg ikke begynne å bygge en selv. Rodden stod der å så på meg samtidig som en bilselger benyttet sjansen til å si at denne må du bare prøve, her er nøkkelen. Prøvetur ble det, og når man er vant til å kjøre brødbil og limo ble jo dette utrolig morsomt for høyre beinet mitt, ja jeg trur det forplantet seg til hele kroppen (de som har sett den vet at da blir det mye moro). Det gikk jo fint, men plutselig ville bakenden på bilen til høyre og fronten fremover (var jo vant til at jeg måtte bruke høyre beine på mine biler) oi oi oi denne måtte jeg ha. Jeg måtte jo prøve å prute litt samtidig som jeg kunne jo spørre om de tok noe i innbytte. Vi ble enige vi, nei vent nå litt skulle ikke du bruke pengene for bilene til huskjøp, jo men det ble glemt en stund (merkelig). Problemmet var derimot et annet for O.K. Wold var i Libanon og jeg hadde solgt Limoen, så det ble en tlf. hvor jeg spurte om vi ikke snart skulle selge limoen. O.K tenkte seg om før han sa, kanskje det, da svarte jeg at det var godt for den er solgt. Da kom det fra andre enden med en merkelig høy mørk stemme HVA, men når han fikk høre historien min var alt OK fra O.K. Rodden som ble kjøpt i 94 var en Ford Roadster 1932 mod som ble påbegynt av Øyvind Henriksen, solgt til Morten Scharffscher som bygde den ferdig. Bilen ble solgt til Oslo for så å havne i Åmot hvor den har vært siden (har ikke angret en mm). Når jeg nå var blitt rod eier med kjøpt bil tenkte jeg hvordan går dette, blir jeg godtatt i miljø, alle andre på denne tiden hadde jo bygd bilen selv. Dette var ikke noe problem jeg ble tatt inn i varmen med en gang (eller kanskje jeg ble straffet for jeg gikk jo nesten rett inn i styret til Nosra). Åmot var nå stedet for en rod, litt over 1 år senere fikk jeg lurt O.K. til å kjøpe Coupen som Arild Sand har i dag. Nå var vi 2 stk. og dermed det stedet i Norge som hadde flest rodder iforhold til antall innbyggere. Vi var nå 2, Det ble på slutten av forrige årtusen kjøpt en 1948 Plymma (les hvit og gul i dag), samt at Hans Kristian Hansen (Tygesen) kjøpte seg et 1932 tudor prosjekt (er nå godkjent og kommer på veien til sommeren). Det var kanskje på tide å starte en egen rodklubb, sånne tanke kommer jo ofte når man er i kreativt humor/lystig lag, noe vi gjene er med på. Kona til O.K var tilskuer til disse
Det hele begynte på et julebord for noen år siden -under ikke helt edru tilstander. Underskrivende var gravid og da er man jo selskreven sjåfør! Og ut i de sene timer - eller rettere sagt - ut på morrakvisten ville eg himat, men var det lett??? NEI, det var ikke!! Etter å ha varmet opp bilen såpass at den var kjørbar i vinterkulda og ha blitt lovft at;" Jai kommer snnnn...art" måtte jeg selvfølgelig inn på lokalet igjen for å hente gemalen. Han fant jeg under bordet, og Hans Elling satt breved med en veltet stol og flira "Herrr e`rrr`n!, errn!" Mannen min prøvde forgjeves å fortelle meg at; vi harrr st... st...a Rodddclubbbb...vi...vi! Jeg skjønnte ikke helt hva det var de hadde starta, men noe hadde dom kokt i hop. Jeg tenkte ikke noe særlig mer over dette siden det ikke er første gang disse to ikke har greid å gjøre seg forstått under en festivitas. Måndene gikk og ble til ca. 2 år, da ringte Hans Elling til Ole Kristian og lurte på; Nå gjør vi det, hæ?!. De informerte meg om at klubbens første møte skulle bli hos oss og de ønsket seg pizza! Pizza`en ble bestillt den! og de inviterte til sitt aller første møte. Bakgrunnen til at de hadde lyst til å lage sin egen Rod Klubb var at det nå begynnte å bli noen Rodder i området og at klubben skulle være for noen få, engasjerte og intereserte som virkelig var med på treff, cruising og sosiale sammenkomster. Navnet ble diskutert og de endte opp med STOLP RODDERS (da navnet på stedet til Hans Elling heter Stolp). Medlemstallet ble straks 4!! men med familie-medlemmer blir vi 11stk. For å bli medlem må man ha en Rod eller et prosjekt og stort poeng i klubben er at pengene klubben får inn, skal tilbake til medlemmene ved f.eks. trivsel for medlemmene, sosialt samhver med andre klubber, videokveld og cruising med andre Rod fans osv. Klubben har sin egen skjorte, caps og jakke med klubbens logo på - en knallrød 31` five windows coupe. Il- presidente ble OK, Nesten el- sjèfè H.Kristian, Banco-Rodder H. Elling og El-Rodders ble Tom (og resten av familiemedlemmene). Så her har dere historien bak den lille klubben og nestegang dere er på et treff og ser noen i gule skjorter, mørkgrønne jakker og "kanskje" i bakrus, så vet dere at her er Gutta Boys fra Modum/Øvre Eiker på tur. Neste år blir rodden å se med en t@b bak (er nå medlem 007 i t@b klubben) Håper alle roddere nå vet litt mer om hvordan jeg ble en rodder og om Stolp Rodders. Sender stafett pinnen videre til Arild Sand, for han kommer til å komme i det kreative hjørne nå som baren i den nye leiligheten snart er ferdig. Gleder meg til sommeren alt og Ølling`s Lyx resor drar til Tyskland.
MEN HVA SKJEDDE ETTER NATSET? Du lurer kanskje på resultatet av Euronats 2005. Hvordan gikk det økonomisk? Ble det noe overskudd, og hva gikk det eventuelle overskuddet til? På et tidlig tidspunkt i planleggingen ble det bestemt at det vesentlige av et evt. overskudd skulle gå til noe humanitært. Til noen som virkelig trengte det bedre enn oss. Etter matserveringen på fredag satt vi igjen med et billass lasagne, brød og salat. Hjelp, hva gjør vi? Etter hektisk telefonering rundt til humanitære organisasjoner kunne Gatebarnas far i Oslo ta imot maten. De kom og hentet, og ca. 250 varme porsjoner lasagne håper vi gledet mange av barna til Arne Skarpsno. Disse gutta og jentene har det som kjent ikke så fett og behøver inntak av sunnere stoffer innimellom. På søndag hadde vi det samme problemet. Hundrevis av ferdigoppskårede brød, kilovis med salami, kokt skinke, ost og smør var tilovers. Problemet på en søndag var at ingen kunne hente og få hadde folk til å ta imot så mye mat. Til slutt havnet vi opp hos Frelsesarmeen. De kunne ta imot, men hadde ikke mulighet for transport. Vi rekvirerte maxi-taxi, fylte den til taket med mat og sendte den ned til Oslo. Det mettet forhåpentlig flere skrikende mager som ikke hadde fått noe særlig fast føde på en stund. Så var det den økonomiske biten. Det tok naturlig nok noe tid før det endelige resultatet forelå. Det var ikke klart før i begynnelsen av oktober og viste positive grønne tall. På et fellesmøte ble vi enige om at vi gir kr. 20 000,00 til NSRA, øremerket støtte til framtidige treff. Dette er noe som på sikt kommer alle medlemmene til gode. ( NSRA sto som medarrangør og til tross for forespørsel om hjelp var det bare en som meldte seg. Takk til Mr. T.)
Så var det pengegaver. Hvem eller hvilke skulle få? En person ble foreslått og fikk umiddelbar oppslutning av alle, nemlig Kjetil Rusvik som ble et uskyldig offer for den groveste form for blind vold som kan tenkes. Etter en lang kamp tilbake etter en motorsykkelulykke hadde Kjetil, med en utrolig hjelp og støtte av mamma Ruth, kommet seg på beina og alt virket så positivt.etter en enkel busstur ble alt dramatisk snudd fra vondt til verre. De fleste har vel sett på TV den mishandlingen Kjetil ble utsatt for av en gjeng som antakelig samlet har større skonummer enn IQ. Resultatet ble at Kjetil nå er bundet til rullestol med bl.a. tapt taleevne og motorikk samt kr. 2 700 000,00 i lån som måtte opptas til anskaffelse av tilrettelagt bolig for rullestolbruk. Søndag 16.oktober stilte 19 rodder opp hos Kjetil på bosenteret på Kolbotn utenfor Oslo med en sjekk på kr. 25 000,00. Dette er penger vi er sikre på vil komme godt med både for Kjetil og mamma Ruth i kampen videre. Vi lovte Kjetil tur med rod så snart han kom opp av rullestolen og krysser fingrene for at det kan bli allerede til våren. Stå på Kjetil og Ruth! Vi stiller opp. Bøllestuk Rodders har også satt igang en aksjon: MED BØLLESTUK MOT VOLD, hvor vi selger stickers for kr. 100,00 som går uavkortet til Kjetil. ( Se forøvrig kunngjøring annet sted i bladet støtt aksjonen du også!)
Tirsdag 18.oktober gikk så ferden til Stalsberg Boliger på Strømmen. Dette er et bosenter for 13 psykisk og fysisk handikappede i alder 20 til 50 år. De hadde vel antakelig gått og gledet seg i flere dager, for det ble disket opp med hjemmebakt sjokoladekake, kaffe og brus. Det smakte fortreffelig på en høstkald ettermiddag. Vi stilte opp med 5-6 rodder og Øivind J. stilte med rød 1998 Corvette C5. Etter overrekkelsen av en sjekk, også på kr. 25 000,00, ble det holdt en takketale av en av beboerne som rørte noe i de fleste av oss. Eller var det den kjølige høstlufta som ga oss røde øyne og klump i halsen? Etterpå fikk alle som ville en tur med både rodder og Corvette. Jeg tror dette var en opplevelse som beboerne sjelden glemmer- ikke vi heller! Det gjør godt å se slik ekte glede. Disse pengene skal være ment brukt på beboerene til velferdsaktiviteter. Kino og konsertbesøk sto høyt på ønskelista eller som Jan Otto så greit uttrykte det: Har dere lyst på et lastebillass med seigmenner er det muligheter nå!