Veien til Riktig Utførte Bygg (RUB) HurtigErfa og BBS BKP Treningsleir Samling I I Vettre 18. 19. mars 2009 Rådg. Ing., professor II Svein Bjørberg 1
Treningsprogram for bedre staffettvekslinger Fra 08.30 til 11.30 Riktig Utførte Bygg (RUB) hva er RUB? hva har vi funnet? dette er stafettpinnen klar for veksling Staffettveksling Diskusjon i grupper HurtigErfa og BBS (STUBB) hvordan kan det brukes? under denne etappe skal pinnen foredles hvordan komme med innspill? oppgaver under turen 2
Veien til riktig utførte bygg (RUB) Hva har vi funnet og konkludert med? 3
Hva mener vi med feil? Feil er avvik fra en referanse lov, forskrift, anvisning, beskrivelse, tegning Feil oppstår i alle ledd planlegging, prosjektering, leveranse, bygging, bruk veksling mellom aktørene er for dårlig sluttprodukt fra en er startprodukt for neste Feil fører i de fleste tilfelle til Skader, forkortet levetid, redusert verdi 4
Erfaringer med feil / skader Gamle bygg (OBS 50) fordi de er gamle (teknisk levetid) Nye bygg (OBS 50-60.000) manglende kunnskap om nye materialer / komponenter, klimaforutsetninger dårlig veksling mellom aktører i kjeden lab-life kontra real-life (produktgodkjenninger) Ombygde bygg (OBS kompetanse) endringer i bygningsfysiske forhold (etterisolering, puss, maling) bruk (nyttelast, bad/dusj, vaskemaskin, tørketromler etc) 5
Erkjennelse BA erkjenner at det: gjøres feil i hele verdikjeden det vil vi gjøre noe med tar 7-10 år å implementere ny kunnskap og erkjennelser det vil vi også gjøre noe med utarbeides mange dårlige tilstandsrapporter det vil vi også gjøre noe med 6
En av mange rapporter (Journal of managing in engineering april 02 7
Fordelinger Byggherre 6% Endringer 34% Prosjekterende 26% Svikt i koordinering 28% Utførelse 20% Dårlig håndverk 65% Materialer 17% Forsén levering 37% Prosjektledelse 25% Feil i planlegging 24% Maskiner 3% Havari 49% 8
Hva har vi funnet så langt?? Cases Enebolig i Trondheim God prosess, god tid, byggefeil, skade Konkurs og nytt firma Enebolig Karasjokk Masse problem, ingen gehør fra noen Fikk til møte etter påtrykk Kjellerleilighet i Oslo Murgård fra 1800-tallet, fukt og sopp Borettslag med festetomt Skulle aldri vært innredet Tilbygg på to-mannsbolig Oslo Polsk firma reg i Norge Matreialer og arb fra Polen Mva-regnskap gjennom norks enmannsbedrift Vannskader lite å hente 9
Hva har vi funnet?? Fra erfaringer ute Danmark (DP 1) Byggeskadefonden fra 1987 Ny lov fra 1. april 2008 Klar organisering BBS egen håndbok England Home Information Package Trådde ikraft fra 1. Juni 2007 http://www.homeinformationpacks.go v.uk/consumer/ Entreprenører (DP 2) Vanskelig å få gode nok data for statistikk. Sannsynlig lavere enn Byggforsk-rapport Fokus øker KS-bevissthet Manglende kompetanse i å se feil Endring av detaljer / materialer tar tid (eks GU til Glasroc) 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kommuner med aktivt tilsyn har bedre kvalitet enn der det er passivt Boliger med BSF har bedre kvalitet enn de utenfor ordningen Plassering Glemsel Estetikk Leverandør Tegning Diverse 10
Hva har vi funnet?? Fra master og prosjektoppgaver Verdifulle data 4 prosjekt- og 4 masteroppgaver (NTNU, HiST) 370 boliger samt case, prosess i eierskifte, industrialisert bygging Rapporter i Forbrukerrådet, KS på byggeplass Fukt, kulde, lyd, forsinkelser, dette er normalt Klager på megler, ca 50.000 eierskifte, ca 40.000 forsikr., ca 7.000 klager, 300 retts Cases med konkurser arroganse 11
Hva er gjennomført? Kommune-Norge BE-seminar med ekstra dag for RUB (ca 80 kommuner pr nov 07) Meget lite tilsyn, akterutseilt kompetanse i de små og mellomstore 3% tilsyn i Oslo hvorav 60% har mangler Press fra utbyggere av hytteområder Kjempeforskjell utenfor / innenfor bomringen Norges Takseringsforbund / NITO-takst For dårlig Boligsalgsrapport og kompetanse Upresis, dårlig språk Ca 50% av rapporter har med slurv og feil utførelse (okt 07) Mange rapporter på oppgraderingsarbeid Ikke byggemeldingspliktig Dårlig kompetanse 16
Hva er gjennomført? Oppgradering bolig Annet Ikke byggemeldningspliktig Ca 100.000 bad bygges om pr år Mye svart og mye dårlig utførelser Tilfeldige avtaler, ingen garantier Byggefeil og skader er satt på dagsorden ved NTNU og kurs (treningsleir!) Finnes lite på dagsorden på andre læringsnivåer Bolig til ca 2,5 mill kr gir transaksjonskost. på ca 160.000 kr (6,4%) 17
Overtagelsesprosess Eierskifteprosess Siktemålet (struktur) Info fra byggeprosess Info fra tidligere Rapporter og bruk KS i bygging KS i prosjektering Startgrunnlag SERTIFIKAT -byggefeil -energi -miljø -dokumenter Rapport GAB BOLIGSALG -tilstand -energi -miljø -dokumenter TID Kravdata BS Krav og data sorteres iht kompleksitet i byggeriet Tilstand (feil) Energi Miljø Dok 15 x Byggefeil Komp Skader Komp.krav rel til studiepoeng RIF BBS NTF / NITO 19
De tre røde sirkler fra RUB Dokumentasjon fra byggeprosess med sporbar kontroll vi setter vår lit til rev PBL Teknisk tilstandsrapport ved eierskifte vi setter vår lit til BLD Godkjente Bygningssakkyndige (BBS) kompetansekrav og godkjenning satt i system Og så litt til: krav om konsekvensdokumentasjon ved endring av bolig 20
Hvor ligger utfordringene?? Bli kvitt de useriøse Konkursryttere, Hui og Hei AS Erfaringer fra Danmark viktig Melding ved ombygging av våtrom Tryggere transaksjon Uavhengig kontroll ved nybygg Uavhengig operatør for Boligsalgsrapport Klarere Boligsalgsrapport Kun bruke en TG TG 3: Brudd på lov, forskrift eller sikkerhetsrisiko TG 2: Forventet kostnad rundt hjørnet Forankring hos myndighetene Alle ønsker forbedring, og da burde det jo være mulig 21
Syndere prosjekterende, utførende, leverandører, byggherrer 22
Useriøse finnes de? 23
Håp i ny PBL Kontroll og tilsyn 24
Kontroll Egenkontroll utgår som kontrollform Det forutsettes at alle har intern egenkontroll som basis for godkjenning Obligatorisk uavhengig kontroll For viktige kritiske områder Må fastsettes i forskrift Tilleggskontroll kan kreves av kommunen Utføres av uavhengige profesjonelle foretak Dette betyr Egen profesjon som kontrollanter (NTF-NITO-RIF) Hva som skal dokumenteres skal inn i forskrifter Dialog med KRD i nye prosjekter 25
Tilsyn Innskjerping av tilsynet Plikt til tilsyn Der det foreligger ulovlige forhold Og der det er gitt pålegg Bruk av sanksjoner 26
Avslutning av byggesak Kommunen kan gi pålegg om retting / utbedring av feil Gjelder i fem år etter ferdigattest Ferdigattest skal være obligatorisk Kommunen gis bedre tid til å vurdere tiltaket Bedre dokumentasjon for å få ferdigattest Kontrolldelen som del av dokumentasjon for å få attesten Dokumentasjon for byggets og bygningsdelenes egenskaper som grunnlag for drift og vedlikehold 27
Når har BPL sin virkning??? Etablere nybygg inkl garanti Lovløst Ombygging 89 28
Fra ferdigattest til hovedombygging Hva bør det være kontroll med? Og hvordan? Vedlikehold Utvendig Større arbeider, dvs fasader, tak Innvendig Våte rom, dvs bad, vaskerom Endret bygningsfysikk Etterisolering, dvs konsekvenser for frost, snølast etc Innredning av kalde rom, dvs kjeller, loft 29
Nivåer i krav til kompetanse og kontroll 30
Diskusjon i grupper To spørsmål Hvordan har dere organisert egenkontroll i bedriften? dokumenter produkter sporbarhet Hvordan oppfatter dere tilsyn fra kommunen? i bedriften på byggeplass 31
HurtigErfa og BSS (STUBB) Hvordan videreforedler vi RUB? 32
De to prosjektene Hurtig-Erfa det går for lang tid fra erkjennelse til implementering nettverk for implementering lokale sentrale kan lære av Danmark klimautfordringen hva går hvor? grunnlag for revisjoner detaljblader anvisninger produktgodkjenninger BSK for dårlig kompetanse lese feil på nybygg lesesymptomer eksisterende bygg bygningsfysikk byggeskikk krav om kompetanse uavhengig kontroll eierskifte godkjente BygningsSakKyndige basiskompetanse modulær opplæring godkjenning 33
Hvem deltar? Entreprenører Skanska, Veidekke, Bunde-Bygg, Kruse-Smith, AF-gruppen Rådgivere Multiconsult, AF-Consult Takseringsorganisasjoner NTF, NITO - Takst Organisasjoner RIF, Forbrukerrådet Samarbeid med Stiftelsen Byggsertifisering Nasjonal skadedatabase (SINTEF Byggforsk) 34
Lab-Life kontra Real-Life Master 2008 Espen Stordal Norsk Teknisk Godkjenning Utstedes av SINTEF Byggforsk på vegne av BE Krav gitt i TEK / REN CE er tilleggsdokumentasjon Baseres på produktegenskaper gjennomprøving, beregning, erfaring fra praktisk bruk, piloter Bekymring for at ikke produktdatabladene blir fulgt i praksis Ikke lest og fulgt Mye fremmedspråklig arbeidskraft Dårlig oppfølging på byggeplass Farlig kombinasjon Det er jaggu ikke lett å være lykkelig som liten i vår bransje. Ressurskrevende krav gjør at småbonden som har ei smie som attåtnæring er erklært død 35
Lab-Life kontra Real-Life Master 2008 Espen Stordal Erfaringer fra praksis Få eller ingen vet hva CE-merking er Man tar for gitt at underentreprenører / leverandører kontrollerer selv og at det de leverer er kvalitetssikret Mest opptatt av lyd, brann og vann Problemer med utvendige overganger, detaljer, innsetting av vinduer, terskelfrie krav etc Mye mangler på tegninger, ofte teoretiske og vanskelige i praksis Dårlig koordinering av tekniske føringer Kvalitetsglipp overlapp og koordinering av mange leverandører / entreprenører Byggene er mer kompliserte enn tidligere 36
Lab-Life kontra Real-Life Master 2008 Espen Stordal Baderomsmoduler Problem i skjøter i vegger, overgang gulv / vegg, detaljer rundt rørgjennomføringer og skruehull. Krav om godkjenning har skapt forståelse for vanntetthet Det finnes ingen europeisk retningslinje for testing Laboratorietest er bra (vanntetthet etc) og alle komponenter skal være sertifisert, men testen er før transport, mellomlagring og montasje Byggeplasslogistikk og fuktig råbygg er utfordring Transport er kritisk Beslutninger må tas tidlig i prosessen 37
Kompetanse Nivå 1, flerfaglig men med tyngde i det bygningsmessige Moduler i opplæring PBL Byggefeil Byggeskikk Bygningsfysikk Tekniske anlegg (el inkl stråling, VVS) Energidokumentasjon innemiljø Dokumentasjon (Juridisk, nnn) Universell utforming Utstyr for nivå 1 Eksempelgjennomgang 38
Diskusjon To spørsmål Hva er det som går galt? type feil årsaker Hvordan implementerer dere erfaringer i bedriften? fra egne prosjekter og inn i ny produksjon fra andre som dere leser / hører om 39
Vi fortsetter verdikjede, roller, staffettvekslinger 40
Noen stikkord, de tre V er Vite Få kunnskap, dele kunnskap Ville Bruke kunnskap Virke Legge til rette slik at det varer lenger Hva fikk dere ut av diskusjonene???? 41
Verdikjeden hva er det??? Analyse - hvor? TFP - premisser Produksjon - for å, det å bygge Bruk - TPD Riving - gjenbruk, -vinning Vekslinger Verdier skapes eller forringes i alle ledd 42
De fire økonomier Kan gi store utviklingskostnader Nåv. FDV Virksomhetskostnader Inntekter TFP 10% 10% Kapital Husleie 10% 10% 1% 0,65% 0,065% Prosjektering Bygging Utbygger Bruker 43
Litt forklaring Økonomisystem 1: Prosjekteringsøkonomi 10 % av prosjektering / planlegging bør være tidligfase (TFP) Økonomisystem 2: Prosjektøkonomi 10 % av prosjektkostnad bør være prosjektering / planlegging Da blir TFP 1 % av prosjektkostnaden Økonomisystem 3: Utbyggingsøkonomi Levetidskostnad = prosjektkostnad + neddiskontert FDV For kontorbygg blir dette ca 65 % + 35 % Da blir TFP 0,65 % av levetidskostnaden Økonomisystem 4: Virksomhetsøkonomi Virksomhetskostnader er lønn + produksjon + husleie ++ Husleie utgjør ca 10 % av virksomhetskostnaden Da blir TFP 0,065 % av virksomhetskostnaden DET ER VIKTIG Å SATSE PÅ TFP DA ER DET STØRST PÅVIRKNING 44
Roller Alt fra komedier til tragedier Hovedroller og statister Sufflører og folk i kulissene Gjennomføringsmodell er en kombinasjon av entreprisemodell kontraheringsform kontraktsform og gir rollehefte til den enkelte og derved basis for nettverk 45
Nettverk i prosjekter Fra bedrifter til konsern Bedrift Konsern 80-90% i av egne ansatte hovedveksling ved anbud få u-entreprenører (tekn) materialleverandører 20-30% i av egne ansatte mange delvekslinger med uferdig produkt mange u-entreprenører mange leverandører (komp. / material) Dette gir ekstremt mange vekslinger og store utfordringer til kommunikasjon, KS etc 46
Info og rapportering Info og bestilling Nettverk i prosjekter Mange ledd gir mange vekslinger Konsern Regionkontorer? Prosjekter Prosjekter? Lev U-entr. Lev U-entr. Lev Lev U-entr.? Lev Lev Lev Lev Lev Lev Er det nettverk på tvers? Hvordan er KS mellom de enkelte ledd? 47
Stafettvekslinger Prosesser satt i system TFP Produksjon Bruk Store vekslinger Små vekslinger Dokumentasjon Bolig Adm Underv. Hosp Ind.anl Rene stafettvekslinger mitt sluttprodukt er ditt startprodukt veksling er ikke foreløpig urene vekslinger gir tidstap måltap verditap 48
Stafettvekslinger Prosesser satt i system TFP Produksjon Bruk Store vekslinger Små vekslinger Premisser / konsept Energi Geo Brann Fukt Miljø Sted med mange delvekslinger baderommet leder??? over himling - Leder siste mann på ballen: El-lverandør Fra enkle bygg (50) til teknisk kompliserte (50 ) BIM, Hurtig-Erfa, Lean, PBL 49
Tegningslag Formidling av underlag for to do Plan- og prosjektering Bygging Bruk - FDVU - Ombygging Prosjekteringslag Byggelag FDVU-lag Ombyggingslag Utgangspunktet ligger i bruk og bygging 50
Noen stikkord Byggdetaljer anvisninger Er de for generelle? Oppdateres de hurtig nok? Prosjekterende Tegnes for ideelt? Grensesnitt mot byggeplass? Rekkefølgeforståelse? Viktige faktorer Brann Fukt Belastninger kræsj i forskrifter 51
Eierskifte hva, hvordan, kostnader 52
Rev Boligsalgsrapport Status?? Lovutvalget: blir det obligatorisk Prototyp hos NFR/NITO Bruk av TG TG = 3: Brudd på lover forskrifter TG = 2: forventet kommende kostnad Egen NS basert på NS 3424 Trenger vi flere TG er? Klare retningslinjer på hva som skal kontrolleres Hjelpemidler (utstyr, anvisning) 53
Kontroll av fellesskapet Nivå 1 Fasader Tak 54 Spesiell fokus på utsatte steder (gesims, balkonger, detaljer, overganger) Tekking, detaljer, snøfanger, piper, takvinu Setninger Fukt Kjeller, loft (terreng, drenasje) Tekniske installasjoner Stigeledning, ++++ Dokumentasjon på tilsyn (feier, ildsteder, brann, TVkontroll, historikk, hva er gjort av tiltak?) Bunnledninger (har det vært problemer?)
Byggsertifisering hva og hvorfor? Dekker behov for komplett og standardisert dokumentasjon av fast eiendom Gir enhetlige tilstandsanalyser Sertifikatet er et kvalitetsstempel på eksisterende og nye bygg Øker kvalitetsbevisstheten hos brukerne Gir enklere og sikrere transaksjoner ved leie, kjøp og salg av fast eiendom Bidrar til bedre eiendomsforvaltning Reduserer risikoen ved forsikring Gir sikrere grunnlag for finansiering Gir bedre bygg! 55
56
57
58
Byggsertifisering Nivåer i tilstandsanalyser DATABASESTRUKTUR NS 3457 Bygningstypetabell NS3424 * Framskaffelse av Grunndata 0 DOKUMENTASJON dokumenter * Systematisk oversikt NS 3455 Bygningsfunksjonstabell 1 2 3 4 5 6 7 over grunndata + NS 3451 Bygningsdelstabell (2-sifret) REG. NIVÅ FORMÅL PRODUKT (0+) * BYGGSERTIFISERING 1 GENERELL TILSTAND * Verdifastsettelse/takst + NS 3451 Bygningsdelstabell (3-sifret) * ØKOPROFIL (0+1+) * Tilpasningsprofil 2 EGENSKAPER * Livsløpsprofil * Vedlikeholdsprofil + NS xxxx ("Komponent-/ (0+1+2+) * Komponenttilstand materialtabell) 3 DETALJER/ * Punktskader KOMPONENTER * Tvister * Antikvarisk dokumentasjon Bygningshistorie BASIS Bygningsfysikk Arkitektur Bygningsmaterialer Byggeteknikk Miljøpåkjenninger Nedbrytning * etc. 59
KS av prosjektering og bygging Hvor kan vi bruke Byggsertifisering? Kjøp og salg Ref.: S. Bjørberg Multiconsult Kvalitet / Funksjon Utløp av garantitid TG 0 Overtagelse TG 1 TG 2 TG 3 Idé, Program Ferdigstillelse TG = Tilstandsgrad iht NS 3424 60
Hva omfatter metoden Byggsertifisering? Standardisert metodikk for kvalitetsvurdering og dokumentasjon av bygninger Komplett kravdatabase med vurderingsregler Tilhørende IT-verktøy Standardiserte rapporter Driftsorganisasjon som sikrer faglig kvalitet og nøytralitet gjennom formaliserte spilleregler 61
Metoden Økoprofil ble overtatt av Stiftelsen Byggsertifisering i 2002. Synergieffekter: Bedre profilering av riktig produkt til riktig markedssegment Samordning av markeds- og informasjonsaktiviteter Samordning av opplæringsaktiviteter og support mot operatører Rasjonalisering av administrative oppgaver relatert til eierne (Styret) og Rådet Samordning av faglig oppdatering (vedlikehold) Implementering av Energidirektivet Harmonisering, markedstilpasning og videre utvikling av metodene På sikt: Full integrering av Økoprofil som en spesialprofil tilhørende metoden Byggsertifisering 62
Byggsertifisering Tilstandsgrader Betydning av tilstandsgrader i forhold til sertifisering: 0: OK. 1: Mindre avvik. 2: Større avvik. Utbedring bør vurderes, men sertifikat kan gis. 3: Stort avvik. Må utbedres før sertifikat kan gis. -: Ikke relevant krav 63
Byggsertifisering Verifisering av tilstand D: Dokument legges fram for operatøren E: Egenerklæring, opplysninger gitt av eier/forvalter T: Tilstandsanalyse, vurdert av operatøren ved befaring 64
Byggsertifisering Kravtyper Myndighetskrav (lover og forskrifter) S1 med tilstandsgrad 0-1-2-3 for krav som har betydning for liv/helse S1 med tilstandsgrad 0-1-2 Sertifiseringsordningens krav S2 med tilstandsgrad 0-1-2-3 (absolutte sertifiseringskrav) S2 med tilstandsgrad 0-1-2 65
Tilstandsgrader-teknisk tilstand Ingen symptomer og mindre enn 1/3 av forventet middels levetid Krav: Ikke skader på yttervegg 0 1 2 3 Svake symptomer eller mer enn 1/3 av forventet middels levetid Middels kraftige symptomer eller overskredet forventet middels levetid Kraftige symptomer (inkl. sammenbrudd eller total funksjonssvikt) Sjekkpunkter (levetid): 231 Primærkonstruksjon (100+) 234 Utvendig kledning og overflate (50+/-30) 235 Innvendig kledning og overflate (15+/-5) Symptomer: Sopp, råte, overflateskader, pusskader, korrosjon, fugetetthet, alder 237 Utstyr 66
FUNKSJONER ETTER NS3455 3 Forsyning 33 Luft og gass 336 Utslipp 3361 Helse og miljørisiko Ikke skadelige utstlipp fra fyranlegg Elektrisk eller fjernvarme Lite utslipp, ovner med høy forbrenningsgrad. Gode DV-rutiner. Noe utslipp, ovner uten spesielt høy forbrenningsgrad. Mangelfulle DV-rutiner. Store utslipp, ovner med dårlig forbrenningsgrad. Ikke dokumenterte DVrutiner Ikke utslipp av miljøfarlige stoffer Bygning og installasjoner skal være utført for å gi høy sikkerhet mot utslipp av miljøfarlige kjølemedier Ikke kjøleanlegg Ammoniakk som kjølemedium HKFK eller HFK som kjølemedium KFK som kjølemedium 67
Tilstandsbedømmelse - eksempler Tilstandsgrad 0 1 2 3 Skjøte Framlagt x Ikke framlagt x Målebrev Framlagt x x Ikke framlagt Bto. etasjehøyde (TP) >= 4,2 m 3,7-4,2 m 3,0-3,7 m < 3,0 m Nyttelast >= 10 kn/m2 5-10 kn/m2 2-5 kn/m2 < 2 kn/m2 Asbest Støy Atkomst for brannbil Dokumentert OK Landlige omgivelser med liten/ingen trafikk i nærheten Atkomst til alle fasadene Sannsynligvis OK, men ingen dokumentasjon Tettbygde strøk eller bymiljø med normal trafikk Atkomst til 3 fasader Sannsynligvis uforseglet asbest Nær sterk trafikk eller industriell støy Atkomst til 1-2 fasader Påvist, eller stor sannsynlighet for, asbest i inneluft Dokumentert støynivå som krever tiltak x 68
Stiftelsen Byggsertifisering Organisering Stiftelsen Byggsertifisering Rådet Klagenemnd Styret Administrasjon Kontordrift Markedsgruppe Fagnemnd Operatør Operatør Operatør Kunde Kunde Kunde Kunde Kunde Kunde Kunde 69
3 - Formål Stiftelsens formål er, gjennom en sertifiseringsordning, å arbeide for å øke kvalitetsbevisstheten hos brukerne og øke sikkerheten ved leie, kjøp og salg av fast eiendom og bidra til bedre eiendomsforvaltning. Stiftelsen skal dekke markedets behov for en konkurransedyktig, uavhengig og anerkjent ordning for sertifisering av bygninger som i tillegg til et sertifikat gir mulihet til å få utarbeidet egenskapsprofiler som bidrar til å synliggjøre og høyne kvaliteten ved eksisterende og nye bygg. Stiftelsen har ikke erverv til formål, men skal skape forretningsvirksomhet for de operatører som er knyttet til sertifiseringsordningen. 70
Hvordan skaffer du deg informasjon om Byggsertifisering? Nettsiden www.byggsertifisering.no Åpen del: Organisasjon, generell informasjon, liste over operatører, hvordan ta kontakt osv. Operatørdel (vil bli passordbeskyttet) : Operatørverktøy og kravdatabase, dokumentmaler, FAQ, Håndbok Daglig leder: Bjørn Vik tlf 90 05 13 54 Overføres til SINTEF-Byggforsk i løpet av 2009 Godkjente Operatører Særskilt hjemmeside for Økoprofil finnes under www.byggsertifisering.no 71
72 Takk for oppmerksomheten!
73 BIM 1973
Den første BIM Master 1973 Mål om å kalkulere investeringer og årskostnader på programstadiet grafisk grensesnitt modulær oppbygging Programmert i FORTRAN Ca 1500 hullkort 74
Noen bilder Bygget deles i bokser Enkel matematikk for utregning 6 koordinater pr boks av felles flater / omhyllningsflate 75
Total oppdeling for prosjekt Hver boks og flate får unik nr Info knyttes til boks resp flate Info: 20 elementvarianter med pris invest, vedlikehold u-verdi %-glassareal u-verdi glass ++ moh og breddegrad meteorologidata vinkel i forhold til nord solinnstråling Program fra ABACUS 76
Modulær oppbygging 1. Oppdatering av fil for byggesystem 2. Generelle data (beliggenhet, måneder til anbud, antall elever etc) 3. Geometri (oppdeling i bokser og flater, valg av elementer) 4. Generelle verdier basert på foregående moduler (arealer, volumer, omhyllingsareal, faktor volumtetthet, plan- og perspektivskisser) 5. Aktivitetsdata (nærhetskrav) 6. Aktivitetsytelser (logistikk) 7. Konstruksjonsdata (byggesystem, energitype, standard konstruksjon og avvik) 8. Omgivelsesytelser (varme-, lys-, kjølebehov etc) 9. Kostnader dvs oversikt over investering og årskostnader 77