Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1
Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering i 2008. Gruppen på Ammerudhjemmet derimot, startet ikke opp før høsten 2009. Dette lot seg gjøre med midler fra Sykehjemsetaten. Når gruppen ble videreført også våren 2010, er det takket være midler fra Oslo kommune og Den kulturelle spaserstokken. Skrivegruppen har vært drevet av to forfattere, som 10 mandager hvert semester har samlet deltagerne for å skrive nydelige, varme tekster med refleksjon over det som var og det som er 2
Hvorfor er jeg her? Du er på dette stedet fordi du trenger omsorg og pleie. Du har mange besøkende hos deg, som ønsker deg alt godt, og din familie og barn og barnebarn snakker om deg hos venner og kjente. Når vi møtes har vi stadig snakk om årene fra vi var barn og vokste opp hos en mor og far som vi satte pris på. Om sommeren reiste vi til Gjærdal på sommerferie. Feriestedet Gjærdal lå rett opp for Drammensfjorden, ett ypperlig sted for en stor familie. Husk! Vi var til sammen med mor og far, pluss syv barn fra 5 til 20- års alderen som fikk leve omtrent i ett rom og kjøkken som mor fikk bruke til matlagning for alle oss. Men du verden! Her kunne vi drive med sommerens gleder, sjøbad i Drammensfjorden, tur med bærplukking oppe i skogen o.s.v. Mann, 85 år 12. april 2010 3
Musikk: Til Elise Når min kone og jeg gikk turer i skog og mark, kom vi flere ganger under turen på sanger fra våre unge år som vi aldri glemmer. Det kunne være både viser og kjente operaer som vi var blitt kjent med gjennom tidene. Mann, 85 år 3. mai 2010 4
Det vakreste jeg vet er min kone som vet hva hun vil. Til tross for at hun ønsker en snarlig avgang fra denne jord og at hun kan ha tanker om sin siste time. Mann, 85 år 10. mai 2010 5
Jeg heter Johnny og ble kalt Ponny da jeg var liten og hjulbeint. Ponnyen er glad i gress, så jeg spiste kløver da jeg var liten. Det smakte søtt. Alle lerkene synger Alle lerker synger lommelerka synger ei, sier jeg Ponny er en liten hest som viser vei til Kløverenga Hesten er en av disse viktigste Mann 25. januar 2010 6
Skjærefyren Lekerommet mitt som barn der fant jeg mye Jeg fant en sprettert og den skjøt jeg skjærer med, for de gjorde så mye ugang. Jeg fikk kjeft når skjærene hadde stjælt skjeer og sånn. Jeg husker da jeg gikk i butikken og handla skjeer, og godter som jeg skulle gi i presang til mor. Og da viste det seg at skjæra stjal det blanke. Mann 1. februar 2010 7
En samtale Min far var alkoholiker. Ikke si det til mor, sa far. Jeg visste jeg ville fått juling. Han drakk dunder. Jeg sladra aldri. Svinepels, ropte mor. Jeg sa ingenting. Mann 12. april 2010 8
Det finnes Gudskjelov finnes minnene, ellers ville jeg vært tom. Å havne på aldershjem må være det vondeste og tristeste, og det værste som tenkes kan. Derfor er det bra at en har minnene om ekteskapet, barna, barnebarna og oldebarn. De eksisterer alle i minnene. Godt er det, fordi livet mitt er blitt helt sort, trist og grått etter at jeg kom hit. Et ønske har vært å bare sovne inn og bli borte. Mannen min døde når han var 60, det var tidlig. Verden ble fattig og tom. Kvinne, 88 år 18. januar 2010 9
En episode Jeg sitter på cella mi i ro. Så banker det på og inn kommer den kvinnelige sjefen, Pfaifer, og sammen med henne en av leirens sjefer, Kunze. Pfaifer sier: kan du sy 2 nattskjorter til Kunze? Her har du stoffet og her har du uniformsskjorta som skal være lik nattskjortene! Kan du være ferdig til i morgen? Ja, sier jeg og går ut på det lille badet jeg har for å klippe. Så snur jeg meg og spør: Skal nattskjortene prøves? Jeg arbeidet jo egentlig mest med dameklær. Kunze snur seg til Pfaifer og sier nei. Vi trakk alle på smilebåndet. Siden i årene ble det alltid et smil når vi møttes. Tenk dere en fange spørre en leirsjef om å prøve en nattskjorte. Kvinne, 88 år 12. april 2010 10