En kulturhistorisk utstilling på Norsk Folkemuseum og Russisk etnografisk museum
EN KULTURHISTORISK UTSTILLING PÅ NORSK FOLKEMUSEUM OG RUSSISK ETNOGRAFISK MUSEUM Norge og Russland har hatt tette forbindelser i over 1200 år. I de siste ti årene er hele det russiske samfunnet lagt om, og nye muligheter åpner seg både innen næringsliv og kulturliv. I mai 1999 undertegnet de daværende statsministre Kjell Magne Bondevik og Sergej Stepasjin en intensjonsavtale om utarbeidelse av den bilaterale kulturhistoriske utstillingen Norge-Russland 2004/2005. Utstillingen lages i nært samarbeid mellom Norsk Folkemuseum og Russisk etnografisk museum. Begge museene er tradisjonsrike institusjoner med lang erfaring i å lage kulturhistoriske utstillinger. Norge-Russland 2004/2005 vil vises i Oslo sommeren 2004 og i St. Petersburg 2005.
Russisk etnografisk museums marmorsal der utstillingen skal vises i St. Petersburg. Grunnfinansieringen på norsk side er sikret av Utenriksdepartementet. Vi vil stille ut spektakulære gjenstander fra russiske og norske samlinger som ikke tidligere har vært vist i nabolandet. Vi vil også ta i bruk moderne audiovisuelle midler. Rundt utstillingen planlegges det en rekke tilleggsarrangementer, konserter, seminarer, konferanser og satelittutstillinger. Vi bygger opp et informasjonsnettverk rundt utstillingen. Våre hjemmesider ble etablert sommeren 2000, og vi sender jevnlig ut informasjon til interesserte på vår e-postliste. www.norskfolke.museum.no/norge-russland
Prosjektets hovedmål er å øke interessen for og kunnskap om Norge og Russland ved å avdekke nye sider ved de to landenes forbindelser bryte ned eksisterende klisjeer belyse Barentsregionens historie og kultur behandle også problematiske sider legge vekt på dagligliv og folkekultur Prosjektets tidsperspektiv sikter til grundig faglig fordypning. Russiske og norske forskere arbeider med forskjellige tema og resultatene legges frem på vitenskapelige konferanser. Den nordlige dimensjon Befolkningene i nordlige deler av Norge og Russland har alltid levet under de samme naturbetingelser og hatt bred kontakt. Vi vil ta opp tema som vikingenes ferder til Bjarmeland og Gardarike, pomorhandelen, folkevandring på tvers av den norsk-russiske grensen, samisk kultur, polarekspedisjoner og Svalbardspørsmålet. St. Georgs kapell i Neiden. Den hellige Trifon fra Petsjenga viet sitt liv til å kristne den samiske befolkningen på Nordkalotten. Dette kapellet lot han bygge på midten av 1500-tallet. Da grensen ble trukket i 1826 havnet kapellet på norsk grunn. FOTO: NF
Russiske fiskeriarbeidere i Vardø ca 1910. FOTO: VARDØHUS MUSEUM Med pomorhandelen kom mange russiske gjenstander til Norge. Slike «russeboller» var så utbredt at mange tok dem for å være norske. FOTO: NF Polarekspedisjoner og humanitært hjelpearbeid i mellomkrigstiden har gjort Fridtjof Nansen til en av de mest kjente Nordmenn i Russland. FOTO: NF
Offisielle forbindelser fra Peter den stores tid til 1917 Under Peter den stores regjeringstid på begynnelsen av 1700-tallet åpnet Russland seg mot vest, og Danmark-Norge ble en av Russlands allierte. Russland skulle etter hvert også spille en nøkkelrolle i to viktige år i norsk historie i 1814 og 1905. Cornelius Cruys, født i Stavanger som Nils Olsen i 1657, reiste til Nederland hvor han ble vervet til russisk tjeneste. Han bygget opp den russiske flåten for Peter den store og ble i Russland resten av sitt liv. Den kulturelle gullalder Fra midten av 1800-tallet og frem til revolusjonen i 1917 var der en utstrakt kulturell utveksling mellom Norge og Russland innen musikk, litteratur, billedkunst, kunsthåndverk og teater. «Ich liebe Grieg, Ich schätze Grieg!» Peter Tsjaikovskij i dedikasjon til Edvard Grieg 11.2.1888. FOTO: TROLDHAUGEN «Ingen har i mine yngre Dager gjort det Indtryk på mig som Dostojevskij ( ).» Knut Hamsun 1929. FOTO: TRETJAKOVGALLERIET I MOSKVA
Nikolaj Rerikh. Gjester fra den andre siden av havet. 1901. Skandinaviske vikinger har vært et populært motiv i russisk kunst. FOTO: TRETJAKOVGALLERIET I MOSKVA Munchs selvportrett med sigarett fra 1895 var blant de mest omdiskuterte verkene på en stor utstilling av skandinavisk kunst i St. Petersburg i 1897. MUNCH-MUSEET/MUNCH- ELLINGSEN GRUPPEN/BONO 2001. FOTO: NASJONALGALLERIET Torolf Prytz for J. Tostrup. Pokal. 1900. Flere norske gullsmeder var inspirert av russisk juvellerkunst og studerte eller arbeidet en periode i St. Petersburg. FOTO: KUNSTINDUSTRIMUSEET I OSLO Under en av sine turneer til Russland fikk Ole Bull et teppe brodert av russiske hoffdamer. FOTO: MUSEET LYSØEN
Fane fra Rjukan. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK Norge og Sovjetunionen Revolusjonen i 1917 rystet Norge som resten av Europa. Det norske samfunnet var i stor grad preget av forholdet til Sovjetunionen gjennom hele det 20. århundret. Arbeiderbevegelsen og deler av kulturlivet fikk sterke impulser fra Moskva. I samfunnet for øvrig var det en sterk skepsis og frykt for kommunismen, særlig under den kalde krigen. Allikevel fantes det smutthull gjennom jernteppet. Den russiske Victoria Bachke (Rostov) grunnla Ringve musikkhistoriske museum i Trondheim. Her holder hun en zitter som skal ha tilhørt selveste Rasputin. FOTO: RINGVE MUSEUM
Norske skogsarbeidere på arbeidsvandring til Sovjetunionen i mellomkrigsårene. Bildet er tatt i en russisktime. På tavlen står dagens pensum Fagforeningene er kommunismens skole. Stokk laget av russisk krigsfange. Ved krigens slutt satt det rundt 80 000 russere i tyske fangeleire i Norge. Mange laget kunstferdige gjenstander som byttemiddel eller gaver. FOTO: MARI HILDUNG PERSPEKTIVET/TROMSØ BYMUSEUM
Nikita Khrusjtsjov og Einar Gerhardsen svinger seg på Folkemuseet i 1964. FOTO: SCANPIX På grunn av valutarestriksjoner i årene etter krigen var russiske bilmerker som Moskvitsj og Pobeda svært populære. FOTO: JAN PAULSEN Romfartskappløpet nådde også Norge. Kosmonauten Jurij Gagarin i Holmenkollen under sitt Norges-besøk i mars 1964. FOTO: SCANPIX Skøytehelter i begge land. Jevgenij Grisjin på førsteplass og Knut «Kupper n» Johanessen på andreplass under VM i Helsinki 1956. FOTO: SCANPIX
Fra perestrojka til i dag Med perestrojka begynte en ny tidsalder. Siden grensene åpnet i 1990 har det foregått en eksplosiv utvikling av forbindelsene mellom Norge og Russland på det politiske, økonomiske, og kulturelle plan. Folkloreensemblet Vesljanas besøk til Norge i 2001 er en av mange kulturutvekslinger de siste årene. FOTO: HANS REINERTSEN Faksimile fra Dagbladet 25. august 2001.
В маe 1999 г. мeжду бывшими в то врeмя прмьeрминистрами Kьeллeм Магнe Бондeвиком и Сeргeeм Стeпашиным был заключeн договор об организации двустороннeй культурно-историчeской выставки, посвящeнной разносторонним норвeжско-российским связям. НорвeЖскому музeю народного творчeства в Осло и Российскому Этнографичeскому Музeю в С.-Пeтeрбургe было поручeно совмeстно рeализовать этот проeкт. Выставка откроeтся в Осло осeнью 2004 г. и в С.-Пeтeрбургe в 2005 г. In May 1999, Norway s Prime Minister Kjell Magne Bondevik and Russia s Prime Minister Sergey Stapashin signed the agreement to produce a bilateral exhibit featuring the Norwegian and Russian common cultural history and their national relations throughout time. Norsk Folkemuseum in Oslo and the Russian Museum of Ethnology in St. Petersburg have been given the honor of carrying out this joint venture. The exhibit is scheduled to open 2004 in Oslo and 2005 in St. Petersburg. Norsk Folkemuseum Museumsveien 10, 0287 Oslo Tlf: +47 22 12 37 00 Faks: +47 22 12 37 77 Prosjektleder: Daniela Büchten db@norskfolke.museum.no Informasjonsansvarlig: Dina Roll-Hansen dir@norskfolke.museum.no Russian Museum of Ethnography 4/1 Inzhenernaya str., 191011 St. Petersburg Tlf: +7 812 311 86 22, +7 812 315 48 07 Faks: +7 812 315 85 02 Prosjektleder: Olga Fishman iva@rem.nw.ru www.norskfolke.museum.no/norge-russland Utforming: Goosen Design Forsidefoto: Tretjakovgalleriet i Moskva, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Utstillingen er laget i samarbeid med Utenriksdepartementet.