Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng



Like dokumenter
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 1

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1)

Studieplan for KJEMI

Studieplan 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Studieplan for KJEMI 1

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan , sak 20/09

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på trinn

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan 2015/2016

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan 2008/2009

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

Studieplan 2009/2010

Emne: Naturfag 1 (5-10), emne 2

Studieplan 2010/2011

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Studieplan 2014/2015

Studieåret 2017/2018

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

Studieplan 2016/2017

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten studiepoeng

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Studieplan 2016/2017

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Studieplan 2012/2013

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1

Studieplan - KOMPiS Drama

Studieplan 2017/2018

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2009/2010

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan 2014/2015

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

Naturfag 2 ( trinn) ; Fysikk og teknologi 2

Naturfag 2 ( trinn) ; Fysikk og teknologi 2

Studieplan 2017/2018

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2017/2018

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan 2016/2017

Matematikk påbygging

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2012/2013

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Studieplan 2015/2016

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Naturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1

Transkript:

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009

Studieplan varig videreutdanning i kjemi 30 studiepoeng, del 1... 3 Innledning... 3 Formål:... 4 Målgruppe:... 4 Organisering:... 4 Opptakskrav:... 4 Målområder... 4 Fagkompetanse innen kjerneområdene i kjemi... 4 Arbeidsmåter og metodikk i kjemi... 5 Fagdidaktisk kompetanse i kjemi... 5 Organisering av studiet... 6 Beskrivelse av emnene som inngår i varig videreutdanning av kjemi 30 studiepoeng (del 1):... 6 Generell kjemi (10 studiepoeng)... 6 Organisk kjemi 10 studiepoeng... 7 Uorganisk kjemi 10 studiepoeng... 7 Generell kjemididaktikk integrert i studiet (tilsvarer 5 studiepoeng)... 7 Litteratur... 8

Studieplan varig videreutdanning i kjemi 30 studiepoeng, del 1 Innledning Kjemifaget i skolen står overfor en utfordring, både når det gjelder å få tak i kompetente lærere som forstår fagets egenart og evner å formidle denne, og når det gjelder å tiltrekke seg elever. Kjemi er et fag der en veksler mellom observasjoner på makronivå og forklaringer på mikronivå. Til hjelp i sine forklaringer bruker en kjemiker modeller og kjemiske ligninger, som begge har en abstrakt karakter. Mange har opplevd at kjemifaget blir teoretisk og abstrakt og klarer ikke å se sammenhengen mellom forklaringsmodellene og det de erfaringer (observerer, måler etc), da blir kjemifaget et fag som lever sitt liv innefor skolens fire vegger fjernt fra virkeligheten. Dagens samfunn har stort behov for gode kjemikere for å løse mange miljøproblemer. Skolen og samfunnet trenger lærere som har solid kjemifaglig kompetanse og forståelse for fagets egenart slik at en kan utvikle elever som har de grunnleggende teoretiske og praktiske ferdighetene og som kan inspirere elevene. Grunnmuren i kjemifaget er kunnskap om atomets oppbygning og hvordan de ulike grunnstoffene er arrangert i periodesystemet. Ut fra denne kunnskapen bygges faget videre i ulike grener som ofte er flettet inn i hverandre skal man ha et godt grunnlag i kjemi må en ha både faglig bredde og dybde. Kjemi som fag har, ved siden av menneskets iboende trang til å forklare verden rundt seg, alltid hatt et nytteperspektiv tidligere tiders kjemikere kunne utvinne metaller og lage såpe begge deler til nytte for menneskeheten. I dag har kjemikeren andre utfordringer der bærekraftig utvikling kan stå som fellesnevner. En forståelse for sammenhengen mellom den teknologiske utviklingen og muligheten for å finne nye svar er essensiell i kjemifaget og bør gjenspeiles i skolefaget kjemi. Skolen trenger lærere som kan bidra til at elever undrer seg over og prøver å forklare kjemiske fenomener, og på den måten være med på å skape nysgjerrighet og forskertrang, og ikke minst begeistring for faget. Studiet ved UMB gir solid kjemifaglig kompetanse innenfor disse delene av kjemien: generell kjemi, organisk og uorganisk kjemi i tillegg til laboratoriekurs i de ulike delene. Dette tilbudet blir gitt som del av det eksisterende fagtilbudet i kjemi. I tillegg gir programmet en innføring i skolekjemi, med vekt på kjemididaktikk og eksperimentelt arbeid knyttet til kjemi i skolen. Studiet del 1 danner også grunnlaget for neste års studier i kjemi del 2, og totalt gir del 1 og 2 undervisningskompetanse i programfagene kjemi 1 og kjemi 2. Studiet gir den kombinasjon av kjemifaglig og didaktisk kompetanse som samfunnet trenger i forbindelse med utvikling av kjemifaget i skolen. Studieprogrammet legger vekt på å legge til rette for at studentene skal oppdage kjemifagets egenart og kunne utnytte dette i sin undervisning av faget. UMBs varige videreutdanning i kjemi med 60 studiepoeng vil, med ytterligere 20 studiepoeng i fysikk, danne grunnlag for opptak til videre studier på mastergradsnivå innen kjemi eller i fagdidaktikk i realfag ved UMB.

Formål: Studiet skal bidra til å gi lærere en solid kompetanse innen kjerneemnene i kjemi og en fagdidaktisk kompetanse med vekt på å legge til rette for læring innenfor de ulike delene av kjemifaget. I studiet skal studenten: Oppnå faglig kompetanse innen kjemiens kjerneområder. Forstå fagets arbeidsmåter, egenart og historie. Utvikle en fagdidaktisk kompetanse, spesielt med tanke på legge til rette for læring i faget. Målgruppe: Lærere i videregående skole eller ungdomskolen som ønsker å undervise i programfagene kjemi 1 og kjemi 2 og kjemidelen av naturfag fortrinnsvis i videregående skole. Organisering: Studiet foregår gjennom hele skoleåret. Eksamen kommer i tillegg, se også vurderingsform beskrevet under hvert emne. Undervisningen foregår som 2 dagssamlinger pr. uke (mandag og fredag) med forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium. Studiet er supplert med nettbaserte kollokvier og veiledning. Studentene skal gjennomføre praksisopplæring i kjemi i skolen, der praksisopplæringen fordeles utover hele skoleåret og knytter studiet også direkte til undervisningssituasjonene i faget i skolen. Opptakskrav: Minimum realfag fra videregående (2MX + full fordyping i minst ett realfag). Målområder Deltakernes kompetanse omfatter: Fagkompetanse innen kjerneområdene i kjemi Fagkompetanse innen kjerneområdene i kjemi; generell kjemi (atomer, stoffer, reaksjoner), organisk (karbonkjemi) og uorganisk kjemi (termodynamisk betraktning av kjemiske prosesser). Fagdidaktisk kompetanse i kjemi (legge til rette for læring, formidling, eksperimenter, rapportskriving, vurdering)

Arbeidsmåter og metodikk i kjemi Eksperimenter er en stor og viktig del av kjemifaget all kjemikunnskap bygger på eksperimentell erfaring. Det er derfor viktig at studentene utvikler en eksperimentell kompetanse som er rettet mot: å observere og utforske kjemifaget læring og forståelse av kjemifaget gjennom eksperimenter i fagets kjerneområder det å arrangere og legge til rette for læring gjennom eksperimentering i skolefaget kjemi Fagdidaktisk kompetanse i kjemi Kjemifaget Kjemifaget er preget av den hierarkiske oppbygningen av kunnskapen og de små detaljene som danner den store helheten. I studiet belyses: Kjemikunnskapens oppbygning knyttet til kjemifagets vitenskapshistorie. Modeller og bruk av modeller for å vise fenomener på mikronivå. Kjemispråk og kjemibegreper og hva det uttrykker Molbegrepet, støkiometri og matematikk i kjemifaget. Makronivå mikronivå: å kunne veksle mellom disse nivåene i faget Bruk av IKT i kjemi Bruk av dataloggere, i datainnhentning og bearbeiding Digitale ressurser til bruk i undervisningen Eksperimenter i kjemi Ulike hensikter med demonstrasjoner, praktisk arbeid og eksperimenter, organisering og rammer, åpne vs. lukkede forsøk; etablere sammenheng mellom erfaring og teori og gjennom muntlig og skriftlig aktivitet. Representasjonsformer spiller en viktig rolle både som faglige verktøy og som pedagogisk verktøy i elevenes læring og som modeller, eksperimenter og simuleringer Kjemi i media: Hvordan bringe inn dagsaktuelle temaer og problemstillinger i undervisningen? Disse er ofte knyttet til kontroverser og interessekonflikter i skjæringspunktet mellom fag, etikk og politikk. Kjemi i natur og samfunnet: Kjemi står sentralt og er viktig i natur og samfunnet og aktuelle temaer vil være knyttet opp mot kompetansemål i læreplanen.

Organisering av studiet Studiet er et deltidsstudium og innbefatter 30 studiepoeng fordelt over ett skoleår. Studiet inkluderer introduksjons emne generell kjemi med påfølgende emner uorganisk og organisk kjemi. Til de ulike delene av studiet vil det være knyttet laboratoriekurs. Studiet legger grunnlaget for neste års videre oppbygging av undervisningskompetanse i kjemi, der emnene er analytisk og fysikalsk kjemi og biokjemi. Integrert i studiet vil studentene gjennomføre generell kjemididaktikk med praksisopplæring i kjemi i skolen. Ved UMB er det estimerte timetallet for 30 studiepoeng totalt 900 timer. Studiet er bygd opp av følgende emner: Semester Navn St.p. H09 Generell kjemi, introduksjon til kjemi 5 Mandag og fredag Uke 36 49 Organisk kjemi 10 Mandag og fredag Uke 34 49 Kjemididaktikk og kjemi knyttet til skole Mandag og fredag Uke 36 49 J10 Kjemididaktikk og praksisopplæring i skole Mandag og fredag Uke 2 4 V10 Uorganisk kjemi Generell kjemi 10 5 Mandag og fredag Uke 5 20 I emnene over inngår 5 st.p generell kjemididaktikk Beskrivelse av emnene som inngår i varig videreutdanning av kjemi 30 studiepoeng (del 1): Generell kjemi (10 studiepoeng) Innhold: Studentene skal forstå grunnleggende kjemiske prinsipper og reaksjoner. De skal kunne navngi enkle kjemiske forbindelser og vurdere stoffenes fysikalske og kjemiske egenskaper ut fra deres struktur. Studentene skal være i stand til å utføre enkle laboratorieforsøk og rapportere og vurdere resultatene. Emnet skal gi grunnlag for videre studier i kjemi og andre naturvitenskapelige fag. Arbeidsformer: Undervisningen er lagt opp som forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium.

Vurdering: Prøvene (flervalgstester) er satt sammen som følger: delprøve 1, 1 time, teller 10% av totalkarakter. Delprøve 2, 1 time, teller 20% av totalkarakter. Delprøve 3, 1 time, teller 20% av totalkarakter. Delprøve 4, 2 timer, teller 50% av totalkarakter. Organisk kjemi 10 studiepoeng Innhold: Få en oversikt over de vanligste stoffgruppene innen organisk kjemi og deres nomenklatur (navnsetting). Få en forståelse for organiske stoffers egenskaper og reaksjonsmønstre. Sette organisk kjemi inn i en større sammenheng. Arbeidsformer: Undervisningen er lagt opp som forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium. Vurdering: Deleksamen (Flervalgstester) 1: 1 time, teller 15 % av totalkarakter. Deleksamen 2,:1 time, teller 25 % av totalkarakter. Godkjent laboratoriekurs, teller 10 % av totalkarakter. Slutteksamen, 2 timer, teller 50 % av totalkarakter og gis i andre halvdel av november. Uorganisk kjemi 10 studiepoeng Innhold: Oversikt over den uorganiske kjemien slik at en termodynamisk betraktningsmåte i størst mulig grad legges til grunn for forståelsen av stabilitets og reaksjonsforhold. Emnet vinkles mot naturlig forekommende prosesser i det biogeokjemiske kretsløpet. Arbeidsformer: Undervisningen er lagt opp som forelesninger, laboratorieøvelser, journalskriving, gruppearbeid og selvstudium. Vurdering: Skriftlig slutteksamen Generell kjemididaktikk integrert i studiet (tilsvarer 5 studiepoeng) Innhold: I kjemididaktikken blir det lagt vekt på aktiv bruk av kjennskap til elevenes hverdagsforestillinger, herunder ulike typer faglig dialog og hvordan en møter innspill fra elevene, og didaktisk refleksjon omkring praktisk arbeid. Utforskende arbeidsmetoder er også tema. Variert bruk av ulike representasjonsformer (eksperimentell, gester, visuell, verbalspråklig (muntlig og skriftlig), illustrasjoner og ligninger) er både sentrale verktøy i faget og utgjør ulike grader av hverdagsrealisme og abstraksjon. Kjemi er både produkt (en samling med etablert kunnskap i form av teorier, modeller og begreper), prosess og virksomhet i samfunnet. Disse dimensjonene ved faget blir konkretisert når kjemi inngår i nyhetsoppslag. Bruk av nyheter i media gir en mulighet til å aktualisere og problematisere faget og ta opp spørsmål som er viktige for elevene. Emnet vil ta opp konkrete måter å gjøre dette på.

Arbeidsformer: Emnet er en integrert del av hele studiet kjemi del 1. I tillegg inkluderer emnet praksis i en kjemiklasse. Til sentrale deler av kjemifaget må studentene observere og prøve ut hvordan kjemifaget blir lagt til rette for læring i skolen, i tråd med læreplanene, sentrale læremiddel og skolens rammer. Studentene skal legge ut 10 praksisrapporter á 1 til 3 sider bestående av observasjoner eller skisser av gjennomførte undervisningsopplegg med tilhørende refleksjoner over undervisnings og læringsprosessene i timen. De 10 praksisrapportene skal fortløpende legges ut i læringsplattformen. Praksisrapportene er en obligatorisk aktivitet der alle rapportene må være godkjent før avslutning av studiet. Vurdering: Underveisvurdering skjer gjennom praksisrapportene. I forbindelse med praksisopplæringen skal det og leveres inn en fagdidaktisk oppgave i kjemi. Denne danner grunnlaget for sluttvurderingen i faget. (*For studenter som skal ta 60 studiepoeng fordypning i kjemi vil emnet avsluttet etter to år). Litteratur Litteraturlisten vil foreligge før studiets oppstart.