Leif A. Lie DETALJREGULERING LYSEREN 7 Dato: 29.03.2019 Versjon: 01 www.asplanviak.no
Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Leif A. Lie Tittel på rapport: VA-plan Lyseren 7, Nes kommune Oppdragsnavn: Lyseren 7, Nes kommune i Buskerud - Detaljregulering fritidsbebyggelse Oppdragsnummer: 619978-01 Utarbeidet av: Knut Robert Robertsen og Magnus Skrindo Oppdragsleder: Rannveig Brattegard Tilgjengelighet: Åpen 01 29.03.19 VA-plan KRR MS VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS 1
Forord På oppdrag fra Leif A. Lie har Asplan Viak AS v/knut Robert Robertsen og Magnus Skrindo utarbeidet forslag til vann- og avløpsløsninger for 74 hytter i reguleringsplanområdet 7 ved Lyseren i Rukkedalen. Ål / Ås, 29.03.2019 Rannveig Brattegard Oppdragsleder Magnus Skrindo Kvalitetssikrer 2
Innhold 1. ORIENTERING... 4 2. EKSISTERENDE PLANGRUNNLAG... 4 3. EKSISTERENDE VANNFORSYNING... 6 4. EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG... 8 5. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 9 6. NATURGRUNNLAG OG GEOLOGI...10 6.1. Løsmasser... 10 6.2. Berggrunn... 10 7. PLAN FOR VANNFORSYNING...12 7.1. Borebrønner... 12 7.2. Utjevningsbasseng / brannvannsvolum... 12 7.3. Utjevningstanker og ventilkjeller... 15 7.4. Forsyningssystem... 16 7.5. Godkjenning av vannforsyningssystem... 17 8. PLAN FOR AVLØPSBEHANDLING...18 8.1. Overordnet avløpsplan... 18 8.2. Eksisterende renseanlegg... 18 8.3. Nytt renseanlegg... 19 8.4. Prinsippløsning for renseanlegg... 21 8.5. Renseeffekt... 23 8.6. Forurensingsbelastning... 23 8.7. Påvirkning av resipient... 24 8.8. Ledningsanlegg... 25 9. VIDERE ARBEID...26 3
1. ORIENTERING Det er gjennom reguleringsplan ønskelig å legge til rette for nye tomter for fritidsbebyggelse i området 7 ved Lyseren i Nes kommune. Det er i denne rapporten vurdert vann- og avløpsløsninger for 13 eksisterende hytter og 60 planlagte tomter for fritidsbebyggelse. 2. EKSISTERENDE PLANGRUNNLAG Utdrag av kommuneplan for øvre deler av Rukkedalen er vist i figur 1 og 2. Lyseren stølsområde og hyttefelt er vist med rød sirkel. I område der det er krav om rammeplan blir det ikke tillatt med andre løsninger/utslipp enn det som kommer fram av rammeplan. Figur 1. Utsnitt fra kommuneplan for øvre del av Rukkedalen. 4
Figur 2. Utsnitt fra kommuneplan for Lyseren stølsområde og hyttefelt. Område 7 er vist med rød sirkel. 5
3. EKSISTERENDE VANNFORSYNING Vannforsyning til eksisterende hytter er basert på grunnvannsbrønner i fjell med forsyning direkte til enkelthytter eller til grupper av hytter. Figur 3 viser utsnitt fra NGU sin database Granada. Ikke alle brønnene i område er registrert i databasen, og noen avmerka brønnpunkter i Figur 3 avviker fra faktisk plassering. Figur 3. Registrerte borebrønner ved Lyseren stølsområde og hyttefelt, i NGU`s database GRANADA. Pr mars 2019 er 11 hytter innenfor planområdet tilknyttet felles borebrønn, som er lokalisert mellom Skreivevegen 41 og 49, se figur 4. Brønnen har nr 44377 i grunnvannsdatabasen til NGU, hvor det fremgår at den er etablert i 2006, er boret til 90 m, med kapasitet på 3 m 3 /t, og at løsmassetykkelsen er 4,5 m over berggrunnen. Vannverket har ingen vannbehandling pr i dag. Det foreligger foreløpig ingen analyseresultater fra borebrønnen. Brønnen ligger i dag nedstrøms flere hytter, og det vil i fremtiden bli bygget flere hytter rundt brønnens influensområde, både ovenfor og nedenfor brønnpunktet. Reservebrønn (svart sirkel i figur 4) er ikke i bruk i dag. Brønn nr 44375 i grunnvannsdatabasen til NGU. Etablert i 2006, dybde 68 m, vannføring 0,6 m 3 /t, løsmassetykkelse 0,5 m over berggrunnen. Det foreligger ingen analyseresultater fra borebrønnen. Brønnene må registreres hos Mattilsynet, og det må påregnes at Mattilsynet kommer på en tilsynsrunde når de får reguleringsplanen på høring. Det må påregnes krav om dokumentasjon av vannkvalitet, farekartlegging og farehåndtering, internkontroll og beredskapsplan, samt regelmessig prøvetaking og dokumentasjon av vannkvalitet. 6
Figur 4. Totalt 11 hytter er tilknyttet felles borebrønn pr mars 2019. Felles hovedbrønn er markert med rød sirkel. En hytte (Skreivevegen 26) har egen brønn. Reservebrønn er markert med svart sirkel. Denne brønnen er lokalisert på nedsiden av Skreivevegen. 7
4. EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG Pr mars 2019 er 13 hytter innenfor planområdet tilknyttet felles avløpsanlegg, som er lokalisert nord for Skreivevegen 35 og 37, se figur 5. Det foreligger en utslippstillatelse fra Nes kommune, datert 15/10-2005, basert på et felles renseanlegg for 18 hytter. Renseanlegget er levert av Haco/Biovac, med slamavskiller på 18 m 3, fordrøynings- og pumpetank på 8 m 3, resirkuleringskum, 7 stk biofiltre, infiltrasjonsanlegg på 210 m 2. Det ble i 2013 utført en vurdering av muligheter for tilknytning av ytterligere 6 hytter til anlegget, av Brynjulf Lauvvang i Lauvvang VAR Consult. I notatet fra 25/10-2013 konkluderes det med at renseanlegget vil ha nok kapasitet til en utvidelse til 24 hytter. Figur 5. Totalt 13 hytter er tilknyttet felles renseanlegg for avløpsvann pr mars 2019. Renseanlegg markert med rød ramme. 8
5. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved vurdering av kapasitet for vannforsyning, forurensingsbelasting og avløpsvannmengder. Antall pe pr hytte: 4 pe Antall hytter: 73 Antall pe totalt: Spesifikt vannforbruk: Innlekk fremmedvann, avløpsnett: 292 pe 150 l/pe x døgn 15 m 3 /døgn (inntil 50 l/pe) Totalt vannforbruk for området (Q dim): 43,8 m 3 /døgn Maks timeforbruk for området: Maksimalt bruksdøgn pr hytte: Maksimalt bruksdøgn for området: 1,8 l/s 60 persondøgn/år 17 520 persondøgn/år 6. NATURGRUNNLAG OG GEOLOGI 6.1. Løsmasser Kvartærgeologisk kart fra NGU viser at løsmassene i området domineres av morenemasser med varierende tykkelse over berggrunnen, se figur 6. Planområdet domineres av tykt, sammenhengende morenedekke. De markerte ryggformene i øst-vestlig utstrekning er imidlertid berggrunnsbetinget. NGU`s brønndatabase viser at morenetykkelsen er fra 0,5 4,5 m der det er boret brønner. Torv / myr Morene, tykt dekke Figur 6. Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over planområdet. Torv / myr er vist med brun farge, tynt morenedekke med lys grønn farge og tykt morenedekke er vist med mørkere grønn farge. Reguleringsområdet ligger tilnærmet innenfor rød sirkel. (NGU). 9
6.2. Berggrunn Berggrunnskart fra NGU viser at berggrunnen innenfor planområdet består av vulkanske bergarter av typen gabbro, se figur 7. Figur 7: Berggrunnskart fra NGU viser at det er vulkanske bergarter av typen gabbro i området ved Lyseren, markert med rødbrun farge. Planområdet er vist med svart sirkel. 10
7. PLAN FOR VANNFORSYNING 7.1. Borebrønner Eksisterende hovedbrønn skal også benyttes som hovedbrønn i det fremtidige vannverket. Med en oppgitt kapasitet på 3 m 3 /t tilsvarer dette maks. 72 m 3 /d. Eksisterende reservebrønn har en oppgitt kapasitet på kun 600 l/t (14 3 m 3 /d). Kapasitetsøkende tiltak på denne brønnen vil bli vurdert, sammen med dokumentasjon av vannkvalitet. I tillegg legges det opp til å etablere ytterligere en ny borebrønn ovenfor Skreivevegen, innenfor område regulert til VA, se figur 8. Grunnvannets kvalitet er foreløpig ikke kjent, og det legges opp til prøvetaking i 2019 for å dokumentere grunnvannets sammensetning. Dette vil danne grunnlag for å vurdere behov for evt. vannbehandling. Slik brønnene er lokalisert i forhold til aktiviteter i nedbørfeltet, kan det ikke forventes at løsmasser og berggrunn vil kunne utgjøre en tilfredsstillende hygienisk barriere. Minimum vannbehandling bør derfor bestå av partikkelfilter og UV-anlegg. Grunnvannets kvalitet vil også bli avgjørende for hvor evt. vannbehandlingsenheter skal lokaliseres. Enten i hvert brønnhus, eller i et sentralt bygg innenfor område regulert til VB. 7.2. Utjevningsbasseng / brannvannsvolum I Nes kommune settes det krav om brannvannsdekning i hyttefelt. Et utjevningsbasseng / høgdebasseng kan samordnes med nødvendig brannvannsvolum. Men det er viktig ikke å overdimensjonere et høgdebasseng for et hyttefelt, fordi det til tider vil være svært lite forbruk fra bassenget. Beregning bassengvolum: Brannvannsvolum: 20 l/s x 1 time = 72 m 3 Sikkerhetsvolum for 292 pe (16 timers midlere vannforsyning): 292 pe x 150 l/pe x 16/24 = 29 m 3 Utjevningsvolum for 292 pe (25 % av maks døgnforbruk): 292 pe x 150 l/pe x 1,5 x 25/100 = 16 m 3 I dette tilfellet blir utjevningsvolumet og brannvolumet dimensjonerende. Sikkerhetsvolumet inngår i dette volumet. Dette tilsvarer et totalt volum på 88 m 3 (72 + 16). Dette kan f.eks. løses ved å sette ned 2 liggende glassfibertanker à 44 m 3. Lokalisering av tankene fremgår av figur 8. Kravet til etablering av tappepunkt for brannvann til hyttefeltet avklares med Nes kommune. Det forutsettes min 15 mvs tappetrykk ved 20 l/s tapping ved aktuelt tappepunkt. Naturlig tappepunkt vil være ved vannbehandlingsanlegg/distribusjonsanlegg. 11
Det foreslås at det benyttes liggende tanker med diameter Ø3000 som høydebasseng / utjevningsbasseng. I utgangspunktet settes det ned to liggende tanker med glassfiberarmert polyester. Tankene etableres på ca kote 943-945, mens distribusjonsanlegget lokaliseres på ca kote 925, se figur 8. Videre kan det legges inn i driftskontrollanlegget at en tapper fra utjevningstanken ved lite forbruk i hyttefeltet. Da unngår man for lang oppholdstid i utjevningsbasseng og ledningsnettet. Ved evt. strømbrudd eller problem med pumping fra grunnvannsbrønner, vil en fortsatt opprettholde forsyningen i hyttefeltet med direkte forsyning fra utjevningsbassenget. Det monteres trykkøkningspumper i vannbehandlingsanlegg til forsyning til hytter fra kote 920 og høyere. 12
Figur 8: Lokalisering av brønner, utjevningsbasseng og vannbehandlingsanlegg. 13
7.3. Utjevningstanker og ventilkjeller Figur 9 viser eksempler på utforming av ventilkjeller med vannbehandlingsanlegg over, og utjevningsbasseng i tilknytting til vannbehandlingsanlegget. Figur 9. Figuren viser eksempel på ventilkammer/vannbehandlingsanlegg, størrelse ca 3 x 4 meter. Figur 10. Utjevningstanker, 2 x 44 m 3 plasseres ca 20 høydemeter over vannbehandlingsanlegg. 14
Figur 11. Utjevningstanker under montering i forbindelse med vannbehandlingsanlegg. 15
7.4. Forsyningssystem Det legges vannledning dimensjon Ø160 fra utjevningstankene ned til kum for uttak av brannvann / vannbehandlingsanlegg. Det anbefales at det settes et enkelt overbygg over kum for enkel tilgang til kum med brannnventil eller det plasseres ventiler i vegg til vannbehandlingsanlegget Figur 12. Tappeventiler i vegg til vannbehandlingsanlegg. Ventiler skal sikres med plombert skap. Videre utover i forsyningssystemet benyttes dimensjoner av vannledninger lik Ø50-Ø75. Dimensjonering av ledningsnettet gjøres i forbindelse med detaljprosjektering. Hvis mulig, etableres ringledningssystem og det monteres sirkulasjonspumpe for bedre frostsikring og unngå lang oppholdstid i ledningsnettet. Det benyttes PE 100 SDR11 som vannledninger. Det anbefales å benytte rør-i-rør-system inn til hver tomt (Ø32 VL i Ø50 trekkerør). Det legges med overvanns-/drensledning fra utjevningstanker og vannbehandlingsanlegg til nærmeste bekk. I tillegg legges det med drensledning i alle trasene for drenering av vannkummer og vann i grøft. 16
7.5. Godkjenning av vannforsyningssystem Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannkvalitet, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: Godkjenning av planer Tillatelse til driftsstart (oppstart-tillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å dokumentere grunnvannets kvalitet. 17
8. PLAN FOR AVLØPSBEHANDLING 8.1. Overordnet avløpsplan I reguleringsplanen legges det opp til å etablere et nytt avløpsrenseanlegg helt sør i planområdet, se beskrivelse under pkt. 8.3. Nytt ledningsanlegg etableres ifm. etablering av veier og annen infrastruktur i hyttefeltet. Eksisterende renseanlegg skal benyttes inntil videre. Dette åpner for to mulige scenarioer: 1. Ett fremtidig renseanlegg for alle 73 hytter innenfor planområdet. 2. Drift av 2 renseanlegg. Eksisterende renseanlegg for 18 eller 24 hytter, og ett nytt renseanlegg dimensjonert for 49 eller 55 hytter. Så lenge eksisterende renseanlegg er i drift, vil det ikke kunne bygges hytter på tomtene 14 18, fordi disse ligger i utstrømningsområdet til eksisterende infiltrasjonsanlegg. 8.2. Eksisterende renseanlegg Det foreligger en utslippstillatelse for 18 hytter, samt en vurdering på at det er mulig å tilknytte ytterligere 6 hytter. Skal renseanlegget utvides til 24 hytter, må det enten fremskaffes dokumentasjon på at Nes kommune har gitt tillatelse til dette, eller det må søkes om en revidert utslippstillatelse. Et diffust utslipp av renset avløpsvann drenerer i dag ned mot et mindre bekkeløp, som går i samløp med bekken fra Vardevatn ca 300 m lenger øst, se figur 11. Et mulig tiltak for å kunne øke kapasiteten på eksisterende renseanlegg er å tømme slamavskiller hyppigere enn det som er tilfelle i dag. Dette vil omfatte tømming før og rett etter vinterferie og påskeferie, som normalt medfører størst belastning på renseanlegget. Figur 13: Nedbørfelt for bekk nedstrøms eksisterende renseanlegg. Areal 1,3 km 2. Omtrentlig utstrømningsområde for infiltrert og renset avløpsvann er vist med svart sirkel. 18
8.3. Nytt renseanlegg Nytt renseanlegg for hele hyttefeltet skal lokaliseres i sørvestre deler av reguleringsplan, innenfor område avsatt til renseanlegg og innenfor hensynssone H190_2. Avløpsvann fra hyttefeltet ledes i hovedsak til renseanlegget basert på selvfallsledninger. Fra den sørøstre delen av hyttefeltet skal avløpsvann pumpes til renseanlegget. Eksisterende bekk som renner gjennom sørlige del av reguleringsplanen har et svært begrenset nedbørfelt, og dermed begrenset vannføring og begrenset resipientkapasitet. Bekken har et nedbørfelt på 0,3 km 2 oppstrøms planlagt renseanlegg, se vedlagte kart fra NVE i figur 12. Bekkens totale nedbørfelt er på 0,8 km 2, ved samløp med Buvasselva. Etter samløp med Buvasselva er imidlertid nedbørfeltet betydelig større, 39,6 km 2. Bekken har ikke helårlig vannføring. Av den grunn er det i reguleringsplanen satt av et stort område til renseanlegg, med tilhørende arealer for etterpolering av renset avløpsvann, basert på infiltrasjon i stedlige og tilkjørte løsmasser. Etterpoleringsanlegget vil bli lokalisert innenfor hensynssone H190_2, se figur 18. Stedlige løsmasser og grunnvannet i løsmassene vil være primær-resipienten for renset avløpsvann, og bekken vil utgjøre sekundær-resipienten. Dette innebærer at renset avløpsvann ikke skal ledes direkte til bekken, og det skal heller ikke etableres noe overløp fra renseanlegget direkte til bekken. Renset og infiltrert avløpsvann vil strømme diffust ut mot bekken sammen med grunnvann i løsmasser. Det er etter det Asplan Viak erfarer ingen brukerinteresser knyttet til denne bekken. Figur 14: Nedbørfelt oppstrøms et mulig diffust utslipp av renset avløpsvann fra hyttefeltet. Areal 0,3 km 2. 19
Figur 15: Totalt nedbørfelt for bekken (0,8 km 2 ), før samløp med Buvasselva. Figur 16: Totalt nedbørfelt ved bekkens samløp med Buvasselva. Areal 39,6 km 2. 20
8.4. Prinsippløsning for renseanlegg Fremtidig renseanlegg er lokalisert i et område hvor det potensielt vil være mulig å etablere et eller flere infiltrasjonsanlegg for renset avløpsvann. Det er foreløpig ikke utført grunnundersøkelser for å dokumentere løsmassenes egnethet for infiltrasjon av avløpsvann. Ut fra kartgrunnlag, flybilder og erfaring vurderes den mest sannsynlige løsningen å være etablering av 3-4 jordhauginfiltrasjonsanlegg. Dvs. infiltrasjonsanlegg som bygges opp med tilkjørte sandmasser over eksisterende terrengnivå, se prinsippskisse i figur 15. Det er behov for å gjennomføre grunnundersøkelser på barmark, for å dokumentere grunnforhold og egnethet for infiltrasjon av avløpsvann. Undersøkelsene vil omfatte sjakting med gravemaskin og infiltrasjonstester. Når resultatene fra grunnundersøkelsene foreligger, vil dette også danne grunnlag for vurdering av hovedrenseanlegget. Alternativer her vil være: Biologisk kjemisk renseanlegg. Slamavskiller og biofiltre. Slamavskiller og våtmarksfilter. Figur 17: Prinsippskisser av ulike infiltrasjonsanlegg. Jordhauginfiltrasjonsanlegg vist øverst til venstre. 21
H190_2 Figur 18: Nytt avløpsrenseanlegg er planlagt i sørvestre del av reguleringsplanen. Infiltrasjonsanlegg for etterpolering av renset avløpsvann er tenkt lokalisert innenfor hensynssone H190_2. 22
8.5. Renseeffekt Pga. begrenset resipientkapasitet i den lokale bekken må det planlegges et renseanlegg som tilfredsstiller renseeffekter på minimum 95 % for fosfor og for organisk materiale, samt medfører tilnærmet 100 % tilbakeholdelse av bakterier og smittestoffer. Se tabell 1 for forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter. Tabell 1. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter i planlagt anlegg med både biologisk/kjemisk anlegg og infiltrasjon i etterkant. Parameter Forventet utslippskonsentrasjon Forventet renseeffekt Total fosfor (Tot P) < 0,5 mg/l 95 % Organisk stoff (BOF 5) < 10 mg/l Total Nitrogen (Tot N) < 20 mg/l 60-70 % 95 % TKB / E- coli* < 100 pr 100 ml 99% *Minimumskravet til badevannskvalitet er 1000 TKB/100 ml. 8.6. Forurensingsbelastning For 73 hytteenheter beregnes maksimal ukesbelastning til 292 pe. For beregning av forurensningsproduksjon i tabell 2 er det benyttet følgende spesifikke verdier: Fosfor: 1,8 g P/pe og døgn Organisk stoff: 60 g BOF 5/døgn, Nitrogen: 12 g/døgn Det forutsettes inntil 60 bruksdøgn pr. år for hyttene. Tabell 2: Beregning av forurensningsproduksjon og forventet årlig utslipp for 73 hytteenheter. Utslipp fra 73 hytteenheter Antall pe Fosfor [kg] Organisk stoff [BOF 5, kg] Nitrogen, [kg] Maks. ukes- 292 3,3 123 25 produksjon Årsproduksjon 48 28 1 050 210 Forventet 95 % 95 % 60 % renseeffekt Årlig utslipp 1,4 53 84 Beregningene viser at årlig utslipp av fosfor vil være på i størrelsesorden 1,4 kg/år, utslippet av organisk stoff på 53 kg/år og nitrogen 84 kg/år. 23
8.7. Påvirkning av resipient Gjennomsnittsbetraktninger tilsier at konsentrasjonen av fosfor og nitrogen i bekken vil øke som vist i tabell 3, ved renseanlegget og ved samløpet mellom bekken og Buvasselva. Det foreligger ingen vannprøver fra bekken. Derimot foreligger det vannprøver fra utløpet av Synstevatnet, som viser fosforkonsentrasjoner på i størrelsesorden 4 µg P/l og nitrogenkonsentrasjoner på i størrelsesorden 250 µg N/l. Ut fra disse betraktninger antas vannkvaliteten i bekken fortsatt å ville ligge innenfor God vannkvalitet for fosfor, når hyttefeltet er fullt utbygd med 73 hytter. For nitrogen vil vannkvaliteten imidlertid kunne endres fra God til Dårlig ved renseanlegget, men gradvis bli forbedret til Moderat vannkvalitet ned mot samløpet med Buvasselva, som en følge av utslipp av renset avløpsvann. Tabell 3: Beregnet økning i konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i bekken, ved utslipp fra 73 hytter. Ved renseanlegg Samløp Buvasselva Grense God/Moderat vannkvalitet Grense Moderat/Dårlig vannkvalitet Fosfor + 12 µg/l + 4,6 µg/l 20 µg/l 36 µg/l Nitrogen + 740 µg/l + 277 µg/l 425 µg/l 675 µg/l For å redusere belastningen på bekken mest mulig foreslås det å etablere 3 eller flere infiltrasjonsanlegg, som lokaliseres slik at noe av det rensede avløpsvannet drenerer vekk fra bekken, eller får lengst mulig oppholdstid i stedlige løsmasser, før det når bekken. Et av anleggene kan lokaliseres slik av renset avløpsvann drenerer mot sørøst til myrområdene nedenfor Buvasshallin, se figur 19. Figur 19: Mulig lokalisering av flere mindre infiltrasjonsanlegg, for å redusere belastningen på bekken. 24
8.8. Ledningsanlegg Som hovedledninger legges det Ø160 spillvannsledninger ned til avløpsrenseanlegget. Trasèene legges i hovedsak i forbindelse med vegene for å få minst mulig terrenginngrep i området. Som stikkledninger benyttes Ø110 rør. Som selvfall avløpsledninger benyttes PP SN8, rødbrun farge. Det benyttes plast dobbeltgrenkum i alle kumpunkt. Avløpsvannet fra hyttene i sørøstre deler av planområdet (hyttene 31 43) ledes med selvfall ned til en felles pumpestasjon i sørøst, og pumpes opp til renseanlegget. For hyttene 20 25 kan det bli aktuelt å benytte private avløpspumper og pumpeledninger for å få transportert avløpsvannet opp til hovedledningsnettet. Dette avklares ved detaljprosjekteringen. 25
9. VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent. Avløpsanlegg Utføre grunnundersøkelser med tanke på infiltrasjonsanlegg, og vurdering av hovedrenseanlegg. Prøvetaking av vannkvalitet i bekken. Utarbeide utslippssøknad iht. forurensingsforskriften 13-4. Det må avklares hvor mange hytter utslippssøknaden skal omfatte, og om eksisterende renseanlegg skal være en midlertid eller permanent løsning. Søknaden skal nabovarsles. I forbindelse med søknad om utslipp må en gjøre en nærmere vurdering av utformingen av renseanlegget. Planlegge og prosjektere avløpsledninger og avløpsrenseanlegg. Søke om igangsettingstillatelse. Byggesøknad for veger kan med fordel sendes inn samtidig. Bygge ledningsanlegg og renseanlegg. Utarbeide FDV-dokumentasjon. Søke om ferdigattest. Vannforsyning og brannvannsdekning Avklare med Nes kommune dimensjonering av utjevningsbasseng vedr. brannvannsforsyning. Dokumentere vannkvalitet i eksisterende borebrønner. Søke Mattilsynet om plangodkjenning for vannforsyningsanlegget. Utarbeide internkontroll og prøvetakingsplan, på bakgrunn av farekartlegging, i hht. Drikkevannsforskriften. Detaljprosjektere vannforsyningsanlegg. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for vannverket. Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk. Søke om tillatelse til driftsstart for vannforsyningsanlegget (Mattilsynet). 26