Notat Mai 2019 Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune Sårbare lokaliteter i tiltaksområdet Sven-Erik Gabrielsen og Ulrich Pulg
Bakgrunn og hensikt NORCE LFI fikk i april 2017 et oppdrag fra Bane NOR v/ Stian Lillehovde angående planer om å utvide jernbanelinjen langs Bolstadelva som er den nedre delen av Vossovassdraget. I forbindelse med denne utvidelsen er det planlagt å lage dobbelt spor på linjen der det i dag er ett spor. Denne planen er revidert og det nye er at det skal mures/plastres fra Rasdalselva og ned langs elven til gamle broen. Denne utvidelsen vil berøre Bolstadelven direkte. Skisse med utkast over tidligere planlagt fylling og ny revidert fylling i prosjektområdet er sendt til LFI (Figur 1). Vossovassdraget er et nasjonalt laksevassdrag dvs. at laksen skal forvaltes slik at naturmangfold og produktivitet tas vare på, og ulike faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Ulike trusselfaktorer og negative påvirkninger på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning skal reduseres eller oppheves gjennom tiltak. I de nasjonale laksevassdragene er det ikke tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. (Miljøstatus.no). En storstilt redningsaksjon er satt i gang for å redde den unike Vossolaksen (Barlaup 2013, http://uni.no/media/manual_upload/lfi_300.pdf). I forbindelse med generell nasjonal overvåking og den pågående redningsaksjonen, er det i løpet av flere tiår opparbeidet mye kunnskap om fiskebiologiske forhold både i Vosso og Bolstadelva. Vinteren 2013 ble bl.a. viktige gyteområder kartlagt i Bolstadelven (Gabrielsen et al. 2013). I denne undersøkelsen ble effektene som den ekstremt lave vintervannføringen har på eggoverlevelse undersøkt i Bolstadelven. Den betydelige kunnskapen som finnes om fiskebiologiske forhold i Vossovassdraget er et viktig grunnlag når en skal vurdere effekter av fysiske inngrep på fiskebestandene og egnede avbøtende tiltak. Dette gjelder også i dette tilfellet hvor det planlegges en utvidelse av jernbanelinjen som går langs den nedre delen av Bolstadelven. 1
Figur 1. To øverste: Skissert utkast av fylling fra Bolstad stasjon til kattepensjonatet (utarbeidet av Bane NOR). Nederst: Oversikt over ny aktuell strekning fra Rasdalselva til gamle brua (stiplet linje over elva) med påvirkning direkte ut i Bolstadelva. Hensikten med dette notatet er å oppdatere tidligere notat angående «Nye Bolstad stasjon» (Gabrielsen & Wiers 2017). Notatet viser sårbare områder som er viktig for fiskeproduksjonen og som kan bli berørt av den planlagte utvidelsen av jernbanelinjen, og også gi fiskebiologiske anbefalinger. For å motvirke eventuelle skadelige effekter på berørte områder vises det til alternative forslag til plastring av elvebunnen for å ta bedre hensyn til fiskens behov, avbøtende tiltak ved å lage et nytt sideløp i forbindelse med utvidelsen samt etablere en fiskekulvert for å gjøre vandring mellom hovedløpet og Leira mulig for fisk. 2
Viktig nøkkelhabitat for fiskeproduksjon gyteområder i Bolstadelven De viktigste gyteområdene i Bolstadelva vises i Figur 2. De fleste gyteområdene ligger i den øvre og spesielt i den midtre delen av elva. Det viktigste gyteområdet ligger i Langhølen og dette området utgjør nesten halvparten av alt egnet gyteareal i Bolstadelva. I tillegg til gyteområdene markert i figuren kan det i tillegg ligge flekkvis fordelte mindre gyteområder i vassdraget. Det finnes ett gyteområde som kan bli direkte påvirket av tiltenkt utvidelse av jernbanelinjen, se pil nederst i Figur 2. Dette gyteområde, som er 100 m 2 stort, kan gå tapt om jernbanelinjen legges ut i elva, siden dette området ligger i tilknytning til elvebredden. Avstanden fra dagens jernbanetrase og ut til dette gyteområde er 20 meter. Finstoff fra anleggsmaskiner, som silt og sand, kan også legge seg over gyteområdet. Dette kan tette porene i gytegrusen og dermed redusere oksygentransporten ned til eggene i gytegropen og dermed gi økt eggdødelighet. Vi foreslår derfor en kartlegging av forholdene på dette gyteområdet etter at planlagt utvidelse av jernbanelinjen er ferdigstilt. Det kan også være aktuelt å kontrollere eggoverlevelsen i denne sammenhengen. Langhølen Leira Figur 2. Kartlagte gyteområder i Bolstadelven. De røde gyteområdene kan være utsatt for tørrlegging ved svært lav vannføring. Det gule gyteområdet ble oppdaget under undersøkelsen i april 2017, og svart pil viser dette ene gyteområdet som kan bli påvirket av utvidelsen av jernbanen. 3
Forslag til annen løsning angående plastring av elvebunnen Ved plastringen av elvekanten er det viktig at gravemaskinen(e) benytter elvekanten i størst mulig grad og står minst mulig ute i selve elva. Den delen av plastringen som til enhver tid er vanndekt bør ha størst mulig grad av ruhet og ikke bestå av en glatt overflate (Figur 3). Dette vil tilby ungfisk skjulmuligheter nede i plastringen (Figur 4). En mulig løsning er å dekke mur/fylling med naturtypiske steiner i etterkant som ett ytre dekke for å gjenskape en mest naturlig elvekant. Dette arbeidet bør i utgangspunktet gjøres i august/september for å redusere negativ påvirkning på fiskeproduksjonen. Erfaringsmessig har Bolstadelven lavest vannføring i månedene fra januar og ut til april. Ved behov for arbeid som krever lang tid, kan arbeidet utføres da, men dette vil kunne drepe ungfisk som stort sett ligger nede i hulrom i elvebunnen/kanten og er lite mobile på denne tiden av året. Generelt viser vi til «Tiltakshåndboka» for gjennomføring og forslag til ulike tiltak i vassdrag (https://uni.no/media/manual_upload/lfi_296_4opplag.pdf). Figur 3. Forslag til måter å ta ut løsmasser på, plastre elvekanten og å bevare viktige sideløp og flomløp ved flomsikring i elver. 4
Figur 4. Illustrasjon på hvordan ungfisk benytter seg av hulrom nede i elvebunnen fra egg til ferdig smolt stadium. Egg og plommesekkyngel er hele tiden nede i elvegrusen (til venstre i illustrasjonen), men selv som yngel benyttes mye av tiden nede i hulrommene. Spesielt i vinterhalvåret brukes det meste av tiden nede i disse hulrommene. Generelt har strekningen gode oppvekstforhold for ungfisk i form av skjul og hulrom nede i elvebunnen. Substratet består for det meste av kålhodestore steiner til små blokker (Figur 5). Figur 5. Elvebunnen på aktuell strekning er ru og har gode skjulforhold for ungfisk. 5
Nye bru med fundament midt i elven En av de nye tingene i den nye planen, er at det skal etableres ett fundament/pilar midt i Bolstadelven for å redusere kostnadene til den nye bruen (Figur 1). Rent fiskebiologisk sett har vi ingen betenkeligheter med dette så lenge pilaren dekkes til med steiner og danner skjul og hulrom. I tillegg kan strømskyggen av en slik pilar, danne ny hvileplass for voksen fisk. Men det er svært viktig at det gjøres en hydrologisk beregning i påvirket område for å kartlegge påvirkninger tiltaket vil ha på de hydromorfologiske egenskapene på strekningen. Videre bør denne beregningen avdekke faren for erosjonsskade på elvens nordlige bredd der det allerede er påvist erosjonsskade (Figur 7). Trolig vil et slikt fundament midt i elven begrense sportsfiskemulighetene i denne delen av elven som er kjent for å være en bra fiskeplass. Dette må avklares med grunneiere. Kompenserende tiltak Vi foreslår ett konkret kompenserende tiltak i forbindelse med utvidelsen av jernbanelinjen. Aktuell lokalitet er på en strekning nedstrøms kattepensjonatet (Figur 6). Her ligger det godt til rette for å lage et nytt sideløp med egna gyte- og oppvekstforhold for fisk. Inne på halvøyen ligger det flere flomløp som kan benyttes til dette formålet, men man må sikre en årssikker vannføring ved å lede noe mer vann fra hovedløpet og inn i aktuelt område. Tiltaket vil kunne øke fiskeproduksjonen ved å legge til rette for gyting og gode oppvekstområder i selve sideløpet. Til arbeidet trengs det gravemaskin og anvising/rettledelse fra en fiskebiolog. Det kan være at tiltaket trenger vedlikehold over tid, som f.eks. å holde vannveien åpen fra hovedløp til sideløpet. 6
Kattepensjonat Leira Figur 6. Oransje linje viser foreslått nytt sideløp i Bolstadelven som et kompenserende tiltak i forbindelse med arbeidet med å utvide jernbanelinjen. Det ligger et nåværende flomløp inne i halvøya som kan benyttes ved tillagingen av dette sideløpet. For å sikre en årssikker vannføring, må det gjøres en liten justering fra hovedløp og inn i sideløpet da dette kan gå helt tørt. Andre hensyn Utvidelse av jernbanelinjen vil føre til en innsnevring av elvebredden i tiltaksområdet. På motsatt side for jernbanelinjen rett ovenfor Bolstad stasjon, er det kommet noe mer flomskader/erosjonsskader i de senere årene (Figur 7). Utvidelsen kan føre til at mer vann ledes over til motsatt side og spesifikt til dette utsatte området. Dermed kan fremtidige flommer gjøre større skader på denne lokaliteten om elvebredden i det aktuelle området blir smalere. Vi anbefaler i så fall at det gjøres tiltak for å flomsikre aktuell lokalitet på en miljøvennlig måte. Dette er trolig det eneste området som må flomsikres på den andre siden av elven. I tillegg anbefales det å bevare Leira som ligger øst for jernbanelinja (Figur 2, Figur 6). Det er mye aure i vannet og i tillegg er dette en attraktiv biotop for mange vadefugler og gressender. Eksempler på dette er: strandsnipe, linerle, fossekall, stokkand, toppand og krikkand (Tabell 1). Trolig var denne lokaliteten en naturlig del av Bolstadelva før jernbaneutbyggingen, men er i dag avsnørt fra elven. Det beste tiltaket for å bevare 7
dette vannet er å berøre det i minst mulig grad, redusere forurensning ved bruk av lenser, unngå bruk av uvasket sprengstein og bruk av naturstein i fyllingen inn mot vannet ved en eventuell utvidelse av jernbanelinjen inn mot dette vannet. Planene om å etablere en fiskekulvert bestående av ett rør på 2 m og med en diameter på 80 cm, vil muliggjøre fiskevandring mellom hovedløpet og Leira. Dette vil være et kompenserende tiltak som er positivt for fiskeproduksjonen. Tabell 1. Oversikt over fugler observert i dammen langs jernbanelinjen rett oppstrøms Bolstad stasjon i Vossovassdraget. Latinsk navn Artsnavn Rødlisteart (2010) Aythya fuligula Toppand Livskraftig Actitis hypoleucos Strandsnipe nær truga (NT) Anas platyrhynchos Stokkand Livskraftig Motacilla alba Linerle Livskraftig Cinclus cinclus Fossekall Livskraftig Område med erosjonsskade Figur 7. På motsatt side av elven i forhold til jernbanelinjen, ligger et område som er utsatt for erosjon ved flom. Om utvidelsen av jernbanelinjen betyr at elvebredden innsnevres i dette område, vil dette kunne bety at området blir mer erosjonsutsatt. Det anbefales å flomsikre dette utsatte området på en miljøvennlig måte. 8
Generell vurdering Sett bort i fra det ene gyteområdet og Leira (avsnørt vann), ligger det ikke særskilte sårbare lokaliteter i tiltaksområdet. Strekningen har gode oppvekstforhold for ungfisk og må ivaretas. Spesielt finstoff og sand er uheldig siden dette tetter hulrommene nede i substratet. På den annen side har strekningen relativt høy vannhastighet, og trolig vil finstoff og sand spyles ut av lokaliteten ved første flom. Ut over dette har vi ingen innvendinger mot å bygge ut mot elva så lenge våre anbefalinger og foreslåtte tiltak blir fulgt. Evaluering Det bør gjøres en evaluering av tidligere gjennomførte arbeid og kompenserende tiltak for å finne ut om de fungerer som tiltenkt. Spesielt bør det gjøres vurdering av hulromkapasitet i fylling som er etablert for å flomsikre jernbanelinjen og i tillegg gjøre en vurdering av ulike habitattiltak ute i elven. Dette gjelder både i Bolstadelven og i Vosso. Referert litteratur Barlaup, Bjørn T. (redaktør). Redningsaksjonen for Vossolaksen. DN-utredning 1-2013. Gabrielsen, S-E. & Wiers, T. 2017. Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune. NORCE LFI. Notat Mai 2017. Gabrielsen, S-E., Skår, B., Wiers, T., Normann, E., Barlaup, B.T. & Fagard, P. 2013. Vintersituasjonen i Bolstadelva 2013 ekstremt lav vannføring og effekter på eggoverlevelse. UNI Miljø LFI Rapport nr. 220. s 20. 9