Hensikt med forelesningen Belyse følgende spørsmål: Hva utgjør hovedretninger i e;sk teori/filosofi? Hva vil det si å handle e;sk? Hva er sentrale e;ske spørsmål innen IT? Teknologisk perfeksjon hva er problemet? 3/1/12 1
Teore;sk kontra prak;sk e;kk Teore;sk: Hvordan formuleres og begrunnes moralske fordringer/e;ske krav? Prak;sk: Bygger på teore;sk e;kk, men forholder seg ;l sosiale praksiser og har ;l hensikt å forstå, belyse og utvikle strategier for prak;sk beslutningstaking. En yrkese;kk er et eksempel på prak;sk e;kk 3/1/12 2
Den prak;ske e;kkens prosjekt E;kk er en måte å betrakte menneskelige livsvilkår og samhandlingsformer der en bruker et sek av begreper og teorier som er eksplisik norma;ve Datae;kk er en form for prak;sk e;kk der en tar utgangspunkt i virkelige situasjoner E;ske overveielser er ikke nødvendigvis overordnet eller mer tungtveiende enn andre som kan bringes inn i en beslutningssituasjon det er sammenfiltret med andre dimensjoner ved liv og samfunn 3/1/12 3
Deskrip;ve og norma;ve påstander Deskrip;ve: Beskriver en ;lstand på et område eller i en situasjon hva kjennetegner? hva er ;lfelle her? Eksempel: Det var over 1000 mennesker ;lstede på konserten Norma;ve: Har å gjøre med bra eller dårlig, bedre eller verre hva bør være ;lfelle? Eksempel: Var det forsvarlig å presse inn så mange mennesker i et lokale av denne størrelsen? Hva som er ;lfelle og hva som burde vært det er ikke all;d samme sak. 3/1/12 4
Hvordan er norma;ve og deskrip;ve påstander forbundet? Norma;ve påstander kan ikke begrunnes bare med henvisning ;l hva folk gjør, sier eller tror på, altså hva som er vanlige sosiale praksiser Eksempel: Ulovlig nedlastning av musikk rererdiggjøres med henvisning ;l at det er så vanlig å gjøre det Det å prøve å finne ut mer om hvorfor folk mener det er greit å laste ned musikk ( ulovlig ) kan bidra ;l å iden;fisere og hjelpe oss å forstå de norma;ve argumentene og moralske prinsippene som råder på deke området Deskrip;ve spørsmål kan ikke løses med henvisning ;l hva som ideelt sek skulle eller burde vært ;lfelle og hva som er rimelig og rererdig Eksempel: Spørsmålet om nedlastning avfeies med henvisning ;l at det finnes klare regler for slikt (legalisme) eller folk eier ikke respekt for lover og regler (moralisme) 3/1/12 5
Den dialek;ske metoden (Om)formulere prinsippet ;l et argument, en fordring/krav og de grunner som kan angis for rererdiggjøre fordringene Undersøke bør- påstanden og sørge for å få ulike posisjoner i et spørsmål av norma;v karakter på bordet slik at de kan bedømmes og vurderes kri;sk Iden;fisere et prinsipp eller en grunnleggende verdi DeKe kan være en bør - påstand som kan ha form av noe som er allment godtak eller som stemmer med mavefølelsen Vurdere posisjoner i ulike konkrete ;lfeller og bestemte spørsmål og ta s;lling ;l om folks inns;lling og moralske s;llingtagen på ulike områder er konsistent og danner en logisk helhet 3/1/12 6
E;kk som noe rela;vt På ethvert ;dspunkt er det det stor variasjon når det gjelder hva individer og grupper anser for å være rek og galt Moralske normer varierer over ;d det som betraktes som galt på et ;dspunkt kan framstå som rik;g på et annet Moralske antakelser er påvirket av når, hvor, hvordan og av hvem de fremmes 3/1/12 7
E;sk rela;visme: Noen innvendinger Å hevde at alle bør ha rek ;l å mene, ytre og gjøre det de selv mener er rik;g er å formulere et generelt e;sk prinsipp, altså det motsake av rela;visme; en selvmotsigelse Om den e;ske rela;vist hever at vi rek og slek bør føye oss eker de normene samfunnet fastseker strider det mot erfaringer gjort med moralske helter (Ghandi, Luther King, Mandela, Lech Wałęsa) E;sk rela;visme gir oss ingen holdepunkter når det gjelder moralsk eller e;sk s;llingtagen ( anything goes ) 3/1/12 8
E;sk teori: U;litarianisme Det som avgjør om en handling er rek eller gal avhenger av konsekvensene (konsekvense;kk) Enhver bør handle slik at en realiserer den største mengde lykke for det største antall mennesker 3/1/12 9
Iboende og instrumentelle verdier Noe verdsekes i sin egen rek og kan ikke reduseres ;l et middel for å nå andre mål, det er et mål i seg selv. Eksempel menneskelig verdighet Instrumentelle verdier er forbundet med noe annet vi trakter eker det er omsekelig i noe annet Penger framholdes gjerne som et prototypisk eksempel på noe som kan utløse en rekke andre ønskverdige goder og ;lstander 3/1/12 10
Handlinger og regler Handlings- u;litarianere vektlegger individers handlinger og bedømmer hva folk gjør og betoner vårt selvstendige moralske ansvar og at det gjelder å oppøve individers dømmekrah og moralske modenhet Regel- u;litarianere argumenterer for at vi bør søke å regler som er slik innreket at om de følges av alle vil det være ;l det beste for fellesskapet 3/1/12 11
U;litarianismens begrensning For å oppnå størst mulig samlet lykke kan det går på bekostning av de få Lykke eller nyke som fellesnevner er vanskelig å operasjonalisere eller måle. Hva er nå egentlig lykke. Er for eksempel lykken å leve et lengst mulig liv? U;litarianismen kan bli antroposentrisk. Lykke for mennesker kan være i strid med det som er bra for dyr eller som er en bærekrahig utvikling (økologiske hensyn) 3/1/12 12
Deontologisk teori I stedet for å fokusere på konsekvenser kan en vurdere handlingens vesen, om den er i tråd med en eller flere menneskelige dyder. Om en handler ut fra en form for pliklølelse eller moralsk samvimghet og deke kan formuleres som et generaliserbart prinsipp for handlinger er handlingen (e;sk) rik;g Vi skal aldri betrakte andre mennesker som midler 7l å nå mål, men all7d som mål i seg selv 3/1/12 13
Nega;ve og posi;ve remgheter Nega;ve remgheter beskyker grupper og individer mot å bli påført skade eller fratak elementære, livsnødvendige ressurser Posi;ve remgheter innebærer at vi har en plikt ;l å hjelpe medmennesker ;l å opprekholde livet Det er omstridt hvor vidtgående deke prinsippet kan gjelde, for eksempel om alle som lever i overflod har en plikt ;l å hjelpe de i nød kan vår rikdom forsvares i en verden der mange er famge og sulter? Er all livsforlengende virksomhet en menneskelig rek? 3/1/12 14
Bruk av analogier En teknikk for å analysere e;ske dilemma knyket ;l IT og informasjonssamfunnet er å bruke analogier Vurder lignende (analoge) ;lfeller der det ikke er en datamaskin eller informasjonsteknologi med i bildet Gjør med og uten en forskjell i så fall hvilken? Å bevisstgjøre seg om på hvilken måte teknologien har skapt en situasjon som må undersøkes nærmere og som aktualiserer et moralsk begrep eller e;sk teori. Hva ved et ;lfelle eller en situasjon er relevant når det gjelder å foreta moralske vurderinger og hva er ikke? Bruk av tankeeksperimenter og kontrafak;sk tekning (hva hadde skjedd hvis ikke..?) kan øke den e;ske fores;llingsevnen 3/1/12 15
E;kk, dilemma og tvetydighet E;ske valg er ohe preget av situasjoner der det foreligger et dilemma, en vanskelig avveining Det er vanskelig å tenke seg at en kan få både i pose og sekk (såkalt vinn- vinn) Kan ta form av valg mellom to onder noe eller noen må forsakes Tvetydigheter og usikkerhet om fram;dige muligheter vanskeliggjør beslutningstaking og utgjør e;ske ulordringer 3/1/12 16
Temaer relatert ;l IT og e;kk BeskyKelse av privatliv og anonymitet Intellektuell eiendomsrek (opphavsrek) Datakriminalitet Spørsmål om sikkerhet og kontroll Datamaskiners og systemers pålitelighet Informasjonsfrihet Lik ;lgjengelighet ( the digital divide ) Avhumanisering Sentralisering og menneskers teknologiavhengighet Kilde: Stamatellos, 2007 3/1/12 17
Datateknologiens sosiale konsekvenser Noen sentrale områder og s;kkord Kuns;g intelligens og robo;kk Datamaskiner anvendt i arbeids- og næringsliv Datamaskiner og helse telemedisin Datamaskiner og utdanning elektronisk læring Datamaskiner og underholdning dataspill Datamaskiner og poli;kk InterneKdemokra; Kilde: Stamatellos, 2007 3/1/12 18
Daniela Cerqui: Teknologiske framskrik og menneskets egenart Presenterer de sentrale idealer og ambisjoner når det gjelder ut hybridisering og integrering av mennesker og maskiner slik det forstås innenfor et tekno- vitenskapelig perspek;v (ingeniør- blikket) Problema;serer deke ut fra et antropologisk perspek;v som betoner menneskets egenart, iden;tet og hva som utgjør det genuint menneskelige 3/1/12 19
Undring om frem;den for menneskeheten Å seke en maskin inn i en kropp kan aldri være konsekvensfrik Pasienten må akseptere implantatet for å opprekholde sin iden;tet Å ;lføre kroppen noe kuns;g påvirker individers bevissthet om sik selv og sik menneskelige vesen Hva betyr det for individet å bli utstyrt med en ny teknologisk eller ar;fisiell funksjonalitet 3/1/12 20
Undring (fortsekes) Hva skjer med mennesker i en ;d hvor mulighetene for å lage hybrider av mennesker og (data)maskiner utvides? Mange forskere anser ikke at noe i den menneskelige kropp ;lhører det som ikke bør røres alt er fysisk eller fysiologisk Blir vi en gang i stand ;l å konstruere en imitasjon eller simulering av hjernen? Vil det i så fall ha noen problema;ske konsekvenser? 3/1/12 21
Teknokultur og fremskriksorientering Cyberspace som kroppsløst område Betrakter spørsmålet om vår fram;d som teknisk- prak;ske ulordringer Alle sider ved den menneskelige egenart er prinsippet lov å røre og modifisere. Industrialismen trengte uutrøkelige, sterke kropper for å ekspandere, informasjonssamfunnet trenger stadig mer effek;ve hjerner Målet er ;lsynelatende å maksimere vår informasjonsbehandlende evne og å rerne de hindringer som reduserer vår mentale kapasitet Ambisjonen er ikke bare å kunne reparere menneskekroppen men å forbedre dens kogni;ve og mentale prestasjonsevne 3/1/12 22
Revolusjoner i menneskehetens historie Økende fart og kontroll i kontakten med (om)verden Transport: Mestre rom og avstand ved å øke kapasiteten ;l forflytning Kommunikasjon: Mestre ;d ved å rernkommunisere og overføre informasjon mellom mennesker raskere enn mennesket selv kunne bevege seg Transplantasjon: Mestre (kontrollere) egen kropp ved direkte å inkorporere informasjon i organismen 3/1/12 23
Analogi eller sammensmel;ng? Det menneskelige minne (evnen ;l å vite, huske og glemme) Den direktekoblede menneskemaskinen eller maskinmennesket Maskinens elektroniske minne (evnen ;l å lagre og gjengi informasjon simulere, representere prosesser) Tradisjonelt (kartesiansk) dimensjon og skille: Kroppen og sjelen NyK skille?: Materielle dimensjoner ved kropp og sjel kontra oversekelsen av disse ;l informasjon 3/1/12 24
E;sk spørsmål: Går det noen grenser for menneskelig framskrik? Går det grenser mellom det som ;lhører det menneskelige og det som er maskinens verden? Skjer det en hybridisering der disse grensene blir mer uklare? Kan grensene for det som er prak;sk teknisk mulig flykes forbi et kri;sk punkt? Når sluker et menneske å være et menneske og blir en menneskemasin eller et maskinmenneske Kan det tenkes en e;sk grense for det som er e;sk akseptabelt når det gjelder å forsvare menneskehetens integritet, iden;tet og egenart? 3/1/12 25
Den antropologiske posisjon Det er ikke behov for eller ønskelig å forbedre kroppen med tekniske hjelpemidler? Maskiner kan på en avansert måte manipulere symboler, men ikke gi mening ;l ;ng og dele verdier slik vi gjør idet vi ukrykker vår sosiale natur Det menneskelige minne er en individuell og sosial, biologisk og mental, rasjonell og emosjonell prosess, avhengig av en kropp for å fungere og den eksisterer ikke uten evnen ;l å huske og glemme Jakten på perfeksjoneringen av det menneskelige er grunnleggende problema;sk Teknologiutvikling og ingeniørkunst er overskridende virksomhet og flyker grenser for det som er mulig Er den menneskelige egenart konstant eller er den i ferd med å endres på en måte vi ikke overskuer eller ikke ønsker? 3/1/12 26
I stedet for oppsummering: Dig out the ethical! Tenk gjennom følgende - i lys av hvordan dere har formulert forskningsspørsmålet: Har deke/disse noe med e;sk overveielse og vurderinger å gjøre? Kan dere heve refleksjonsnivået i prosjektet ved å tenke i retning e;sk analyse og e;ske dilemmaer? 3/1/12 27