Utdanningsdirektoratet - kommentarer til forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa Inneholder følgende hovedpunkter: 1. Nødvendige endringer pga innføring av Læreplan for Kunnskapsløftet 2. Nødvendige endringer pga Stortingsmelding 30 om muligheten for fritak fra opplæring i fremmedspråk 2 3. Fritak for opplæring i fag er foreslått flyttet fra kapittel 3, 4 og 8 4. Merknader til den enkelte paragraf 1. 1 Nødvendige endringer på bakgrunn av Læreplan for Kunnskapsløftet og endringer i opplæringsloven Bakgrunn Med bakgrunn i St.meld. nr. 30 (2003 2004) er det vedtatt at det skal fastsettes nye læreplaner for alle fag i grunnopplæringen. Den generelle delen av læreplanen skal videreføres. Læreplanen for Kunnskapsløftet inneholder forpliktende kompetansemål for fag som elevene skal kunne nå etter et avgrenset opplæringsløp, men binder ikke opp organisering og tilrettelegging av opplæringen. Læreplanene er fortsatt forskrifter. Det derfor nødvendig å endre eller oppheve bestemmelser i gjeldende forskrift som henviser eller relaterer til L97 og Reform 94. Gjeldende rett Innholdet i grunnopplæringen er fastsatt i Læreplan for Kunnskapsløftet. Dette er, med virkning fra 17.06.2005, hjemlet i opplæringsloven 2-3 andre ledd for grunnskolen og 3-4 første ledd for videregående opplæring. I nåværende forskrift 1-1, som gjelder opplæringens innhold i grunnskolen, er det gjort spesielle avvik og unntak fra læreplanen i L97. Med ny Læreplan for Kunnskapsløftet er det ikke lenger behov for en del av disse bestemmelsene. Vurdering og forslag Når det gjelder unntakene som i dag er regulert i 1-1 første ledd, er en del av disse ikke lenger relevante bestemmelser ved innføringen av Kunnskapsløftet. Det er derfor foreslått at 1-1 første ledd bokstavene a, b, c og e utgår. Det er fastsatt ny lærplan for KRL-faget, slik at henvisningen til denne læreplanen er tatt ut av forskriften. Det er vedtatt å fjerne den nasjonale bestemmelsen om tredeling i grunnskolen med tilhørende koblinger av timetallet til disse tre trinnene. Dette medfører at det blir ett barnetrinn og ett ungdomstrinn. Timetallet for det enkelte fag er regulert i læreplanen for faget. Dette innebærer at det ikke lenger er behov for bestemmelser om overføring av timer mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet. Av gjeldende 1-7 følger at retten til opplæring etter opplæringsloven 3-1 tredje ledd blir utsatt for minoritetsspråklige elever som har innføringskurs som forkurs til grunnkurs. Retten til videregående opplæring etter 3-1 tredje ledd er nå utvidet fram til utgangen av det året vedkommende fyller 24 år, mot tidligere 5 år etter avsluttet grunnskole. Direktoratet mener derfor at ikke lenger er behov for denne spesielle reguleringen i forskriften og foreslår at den oppheves.
1.2 Innføring av obligatorisk fremmedspråk 2 (2. fremmedspråk) i grunnskolen Bakgrunn På bakgrunn av Stortingsmelding 30 er det vedtatt at fremmedspråk 2 (2. fremmedspråk) skal være obligatorisk på ungdomstrinnet i grunnskolen. Stortingets sluttet seg videre til at elevene skulle få rett til opplæring i ett av språkene tysk, fransk, spansk eller russisk, og at skolen kunne gi tilbud om andre språk ut over dette. Stortinget sluttet seg videre til at elever utenfor samisk distrikt, der det gis opplæring i samisk, får rett til opplæring i samisk i stedet for fremmedspråk 2. Ved bytte av skole i grunnskolen og overgang fra grunnskole til videregående opplæring kan det på grunn av skolens mulighet til å tilby flere fremmespråk, bli et problem for enkelte elever å kunne fortsette med det fremmedspråket de har påbegynt. Direktoratet foreslår derfor å presisere i forskriften at elever ikke har noen individuell rett til å fortsette med samme språk i disse tilfellene. Direktoratet vil imidlertid presisere viktigheten av at skoleeier så langt som mulig skal legge til rette for at elevene ikke skal være nødt til å starte på et nytt språk. Det henstilles derfor til skoleeiere å strekke seg så langt som mulig i forhold til dette. Direktoratet foreslår en ny 1-8 som regulerer opplæring i fremmedspråk 2. Av Stortingsmelding 30 følger også at elever som får opplæring i tre språk i grunnskolen, det vil si elever som får opplæring i samisk, finsk eller tegnspråk, fritas fra fremmedspråk 2 dersom de ønsker det. Fritak kan også være aktuelt for elever som får særskilt opplæring etter opplæringsloven 2-8. Flertallet i komiteen støttet forslaget og i Inst.S.nr.268 (2003-2004) side 20 heter det: Flertallet er enig i at elever som får opplæring i tre språk i ungdomsskolen og elever med minoritetsspråklig bakgrunn som får eller har fått særskilt opplæring etter opplæringsloven 2-8, bør få fritak fra 2. fremmedspråk dersom de ønsker det. Flertallet vil imidlertid peke på at det i skolen er elever som med bakgrunn i deres evner og anlegg, bør få fritak fra 2. fremmedspråk, etter søknad. I dag er det mulig å få fritak for 1. fremmedspråk på slikt grunnlag ved søknad fra foreldre/foresatte. Dette gjelder elever med lærevansker som vil ha liten eller ingen utbytte av undervisningen. Samme mulighet for fritak bør gjelde for 2. fremmedspråk som for andre fag. Flertallet mener at elever som får innvilget fritak, skal ha alternativ undervisning i fag eller emne etter sakkyndig vurdering og anbefaling og i samråd med foreldre/foresatte. Gjeldende rett Opplæringsloven 2-3 første ledd første setning lyder: Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Den nye læreplanhjemmelen i 2-3 i opplæringsloven er utformet slik at den også åpner for at departementet blant annet kan fastsette unntak og alternative ordninger i tilknytning til fremmedspråk 2. Vurdering og forslag 2
Utgangspunktet er at Læreplanen for Kunnskapsløftet, herunder læreplan for fremmedspråk 2, vil være bindende i forhold fag, timer etc. Dette innebærer at fremmedspråk 2 vil være obligatorisk på lik linje med andre fag i grunnskolen. Dette er nå regulert i ny 1-8. I Lærplan for Kunnskapsløftet er betegnelsen på 2. fremmedspråk i ungdomsskolen fremmedspråk 2. Direktoratets forslag er i samsvar med dette. For å kunne følge opp Stortingets vedtak om at det for enkelte grupper bør gis fritak, er det foreslått en ny bestemmelse i forskriften for dette. Dette innebærer at elever som får opplæring i tre språk i ungdomsskolen (dvs. norsk, samisk/tegnspråk og engelsk) og elever med minoritetsspråklig bakgrunn som får eller har fått særskilt opplæring etter opplæringsloven 2-8, kan unntas fra kravet til opplæring i fremmedspråk 2 dersom de ønsker det. I tillegg til disse gruppene har komiteen vist til elever som på grunn av sine evner og anlegg bør få fritak fra fremmedspråk 2 etter søknad. Dette gjelder elever med lærevansker som vil ha lite eller ingen utbytte av opplæringen. Etter direktoratets vurdering vil dette være elever som er omfattet av bestemmelsene om spesialundervisning og som har individuell opplæringsplan (IOP). Direktoratet mener da at IOP ivaretar behovet for fritak fra fremmedspråk 2 for disse elevene. Dette innebærer at det ikke er behov for at denne gruppen omfattes av en generell unntaksbestemmelse. Bestemmelsen om unntak fra kravet til opplæring i fremmedspråk 2 er foreslått som ny 1-9. 1.3 Opplæringa og fritak fra denne i videregående opplæring Forskriftens bestemmelser om innholdet i opplæringen er regulert i kapittel 1. Unntak og fritak fra kravene til opplæringa er i dag delvis regulert i kapittel 4 og i kapittel 8. For å få en bedre sammenheng i bestemmelsene, foreslår direktoratet at også unntak for opplæring og fritak fra fag flyttes til og reguleres i forskriftens kapittel 1. Når det gjelder fritak for vurdering, hører dette under kapitlene som omhandler vurdering og er foreslått flyttet til henholdsvis kapittel 3 og 4. Elever som har opplæring i samisk eller tegnspråk som første- eller annetspråk, er foreslått unntatt fra kravet til fremmedspråk 2 og 3 i videregående opplæring. Dette er i tråd med gjeldende bestemmelser i Reform 94. En del elever i disse gruppene vil antakelig likevel ønske opplæring i fremmedspråk 2 eller 3. Dette vil da komme i tillegg til det ordinære timetallet i fag- og timefordelingen for disse elevene. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på om elever med opplæring i samisk eller tegnspråk som første- eller annetspråk også skal ha individuell rett til opplæring i fremmespråk 2 eller 3, samt en vurdering av hva en slik rett eventuelt vil koste. 1. 4 Merknader til den enkelte paragraf 1-1 Opplæringa i grunnskolen, første ledd: Direktoratet foreslår å endre bestemmelsen slik at denne nå fastsetter at Læreplan for Kunnskapsløftet skal legges til grunn for opplæringen. 1-1 Opplæringa i grunnskolen, syvende ledd: utgangspunktet er at det antallet timer elever med rett til punktskriftopplæring har behov for, blir anslått/fastsatt gjennom den 3
sakkyndige vurderinga. Direktoratet foreslår at det presiseres at retten gjelder inntil et visst antall timer, og ikke en absolutt rett til dette timetallet, jf Ot.prp. nr. 44 (1999-2000) pkt 6 Rett til opplæring i punktskrift. Tilsvarende endring er gjort i 1-3 tredje ledd når det gjelder videregående opplæring. Timetallet er justert ved omregning til 60 minutters enheter. 1-3. Videregående opplæring, første ledd: se kommentarer til 1-1 Opplæringa i grunnskolen, første ledd. Det samme gjelder for videregående opplæring. 1-3. Videregående opplæring, tredje ledd: se kommentarer til 1-1 Opplæringa i grunnskolen, syvende ledd. Det samme gjelder for videregående opplæring. 1-4 Tid til opplæring og eksamen (ny) Det har oppstått spørsmål i forbindelse med tid som medgår til eksamen i forhold til elevenes rett til opplæringstid fastsatt i fag- og timefordelingen. Direktoratet foreslår å fastsette i forskriften at tiden til eksamen er en del av opplæringstiden. I fag hvor bare noen elever trekkes ut til eksamen, kan dette innebære at de andre elevene ikke får det totale timetallet som de har krav på. Direktoratet foreslår derfor å presisere at elever som ikke trekkes ut til eksamen skal ha opplæring i det antall timer som medgår til eksamen. Det er opp til skoleeier/skolen hvordan dette praktisk skal gjennomføres. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på om det er behov for å forskriftsfeste dette. 1-5 Nærmare om fag- og timefordelinga i grunnskolen Tidligere 1-4 første ledd andre strekpunkt. De andre bestemmelsene i gjeldende er utgått på grunn av Læreplan for Kunnskapsløftet. 1-6. Rammer for daglig skoletid i grunnskolen: Tidligere 1-5 første ledd annet punktum. Timetallet i grunnskolen er justert ved omregning til 60 minutters enheter. Direktoratet foreslår derfor at bestemmelsen om antall undervisningstimer pr dag fjernes, siden timetallet nå ikke lenger regnes i denne enheten. 1-10 Fritak/unntak fra opplæring i norsk sidemål skriftlig: I videregående opplæring kan det i henhold til gjeldende forskrift bare gis fritak for vurdering i norsk sidemål. Det fremgår imidlertid av læreplanene for norsk for elever med samisk, norsk for elever med tegnspråk som førstespråk og norsk som andrespråk for språklige minoriteter at de elevene som følger disse er unntatt fra kravet til både opplæring og vurdering i norsk sidemål. Dette gjelder gjennom hele grunnopplæringen. For å tydeliggjøre dette forslår direktoratet at dette tas eksplisitt inn i forskriften. Bestemmelsene om unntak fra kravet til opplæring og fritak fra vurdering i norsk sidemål er i dag fastsatt i 8-1 og 8-2. Forskriftens bestemmelser om innholdet i opplæringen er regulert i kapittel 1. Direktoratatet foreslår at alle unntak fra kravet til opplæringen samles i dette kapitlet. Fritak for vurdering er foreslått regulert i 3-6 og 4-11 for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. 1-11 Fritak for opplæring i fag i videregående opplæring: Fritak for fag eller del av fag er i dag regulert i 4-16. Også denne er foreslått flyttet til kapittel 1 ut fra samme prinsipp om å samle unntak og fritak på ett sted. Direktoratet foreslår også at bestemmelsen om at Det gis ikke fritak for den teoretiske delen av kroppsøvingsfaget. oppheves. Regelen om fritak for opplæring på bakgrunn av likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget bør gjelde likt for alle fag. 4
1-12 Fritak for fag for privatister og voksne som følger videregående opplæring spesielt organisert for dei: Dette er i dag regulert i 4-28 og 4-23 første ledd. Etter gjeldene rett er kravet til fritak for felles allmenne fag for privatister 5 års allsidig praksis i faget, jf. 4-23 første ledd. Med i faget forstås her det aktuelle faget (f. eks. hjelpepleierfaget) en tar privatisteksamen i. En del voksne privatister har omfattende erfaring fra arbeidslivet, men ikke nødvendigvis 5 år innenfor akkurat det aktuelle faget de kvalifiserer seg for. Bestemmelsen har i sin ytterste konsekvens ført til at en del privatister, særlig i helse- og sosialfag, er kvalifisert for fritak for felles allmenne fag i forhold til ett fag, men ikke ett annet. Direktoratet foreslår derfor at det i stedet stilles krav om 5 år allsidig praksis som er relevant for faget. Bestemmelsen om fritak for felles allmenne fag gjelder i dag bare privatister, ikke voksne elever. Dette har ført til at voksne som har valgt å ta opplæring ikke har fått samme rett til fritak for felles allmenne fag som privatister. Direktoratet mener at voksne med lang allsidig praksis bør ha samme ordning enten de går i opplæring spesielt organisert for dem eller fremstiller seg til eksamen som privatister. Direktoratet foreslår derfor at voksne elever også omfattes av bestemmelsen. Kapittel 2 Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Inneholder tre hovedpunkter: 2.1 Skole og lærebedriftsbasert vurdering 2.2 Nasjonale undersøkelser om elevenes læringsmiljø (elevinspektørene) 2.3 Nasjonale prøver 2.1 Skole og lærebedriftsbasert vurdering Bakgrunn og gjeldende rett I opplæringsloven 13-10 andre ledd er det presisert at skoleeier både skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lovverket og forskiftene blir oppfylt, og et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og fra nasjonale kvalitetsvurderinger. I gjeldende forskrift til opplæringsloven 2-1 er det presisert at skolene og lærebedriftene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i læreplanene. I forskriftens 4-4 er det regler om vurdering når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa i forhold til måloppnåelse. I forskriften 4-11 er det regler om planlegging, gjennomføring og vurdering av videregående opplæring. Vurdering og forslag Etter gjeldende rett er det flere paragrafer som regulerer samme forhold, men som har noe ulik ordlyd. Direktoratet foreslår derfor at dette samordnes. Etter direktoratets vurdering regulerer forskriften 2-1, om skole- og lærebasert vurdering, det samme som kommer til uttrykk i forskriften 4-4 tredje ledd. Det foreslås derfor at 4-4 tredje ledd utgår. Direktoratet foreslår også å endre overskriften i 2-1 fra skole og lærebedriftsbasert vurdering til virksomhetsbasert vurdering. 5
Når det gjelder forskriften 4-11 som pålegger skolen/lærebedriften å ha et system som sikrer at opplæringen blir planlagt og gjennomført, er dette nå til dels ivaretatt i opplæringsloven 13-10 andre ledd. Direktoratet foreslår derfor at den del av bestemmelsen som er ivaretatt i loven utgår. Videre finner direktoratet det mer hensiktsmessig at resten av forskriften 4-11 innarbeides i forskriften 2-1 som nytt annet ledd. En slik løsning innebærer at alt som gjelder systemvurdering samles i kapittel 2, samtidig som kapittel 4 da kun gjelder individvurdering. 2.2 Nasjonale undersøkelser om elevenes læringsmiljø (elevinspektørene) På grunn av at det innhentes sensitive opplæringer og hensynet til elevenes personvern, mener direktoratet at elevinspektørene ikke bør være obligatorisk for elevene, kun for skolene. Direktoratet foreslår derfor at første ledd i 2-3 om elevenes plikt til å delta i disse undersøkelsene oppheves. 2.3 Nasjonale prøver Bakgrunn og gjeldende rett Utgangspunktet er at alle skal delta i de nasjonale prøvene, jf. forskrift til opplæringsloven 2-4. Hvem som kan fritas er regulert i paragrafens tredje ledd. Andre setning her lyder: Det same gjeld for nykomne minoritetselevar og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk, og andre framandspråklege elevar med særs mangelfulle norskkunnskapar. Det har vært reist spørsmål om hva som er forskjellen på de gruppene som følger av ordlyden i bestemmelsen, nykomne minoritetselevar, andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk og andre framandspråklege elevar med særs mangelfulle norskkunnskapar. Det har også vært reist spørsmål om dette er de samme elevgruppene som har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8. Vurdering og forslag Fritak fra nasjonale prøver etter forskriften 2-4 tredje ledd gjelder både for elever i grunnskolen og elever i videregående opplæring. Opplæringsloven 2-8 om særskilt opplæring for elever fra språklige minoriteter gjelder bare elever i grunnskolen. På bakgrunn av forarbeidene til opplæringsloven 2-8 fremgår det at minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som ikkje beherskar norsk og nyankomne og andre innvandrerbarn med svært begrensede norskferdigheter dekkes av ordlyden i bestemmelsen. Etter direktoratets vurdering er disse gruppene tilnærmet de samme elevgruppene som er oppregnet i forskriften 2-4 tredje ledd andre setning. Direktoratet mener derfor at en henvisning til opplæringsloven 2-8 vil være tilstrekkelig når det gjelder denne elevgruppen i grunnskolen. Når det gjelder videregående opplæring, er det ikke en tilsvarende bestemmelse om retten til særskilt språkopplæring for denne elevgruppen. Elever i videregående opplæring som ikke behersker norsk kan i stedet få opplæring etter en individuell opplæringsplan i norsk i henhold til vedtak om spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet ser det slik at de forskjellige elevgruppene i ordlyden i gjeldende 6
2-4 tredje ledd andre punktum til dels overlapper hverandre. Direktoratet mener også det bør være med tilnærmet lik språkbruk i regelverket som gjelder for disse elevgruppene. Direktoratet foreslår to alternative tekster til forskriften 2-4 tredje ledd andre setning. I alternativ en foreslås en henvisning til opplæringsloven 2-8 når det gjelder grunnskoleelever og til individuell opplæringsplan knyttet til norskfaget når det gjelder elever i videregående opplæring. I alternativ to foreslås at ordene minoritetselevar og andre framandspråklege som har med særs mangelfulle norskkunnskapa tas ut da direktoratat mener at disse vil være omfattet av en av de to andre gruppene. Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på presisering av forskriftsteksten og om forslagene fanger opp de aktuelle elevgruppene. Direktoratet foreslår også at gjeldende presiseringer om hvilke årstrinn de nasjonale prøvene skal legges til, går ut. Dette for at en skal få større frihet til å legge prøvene på ulike årstrinn uten å måtte endre forskriften. Kapittel 3 og 4 - Vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Bakgrunn og gjeldende rett I Stortingsmelding 30 er det lagt stor vekt på harmonisering av systemene i grunnopplæring, herunder vurdering. Dette gjelder for eksempel karakterskalaen og bestemmelser knyttet til orden og atferd. Reglene for vurdering av elever i grunnskolen er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 3, mens vurdering i videregående opplæring står i forskriftens kapittel 4. Reglene er bygd opp svært ulikt og det brukes ulike betegnelser på sammenliknbare eller like forhold. Vurderinger og forslag I forbindelse med revisjonen har direktoratet forsøkt å få til en bedre samordning mellom bestemmelser, formuleringer og oppbygging av kapitlene om vurdering for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Direktoratet har også vurdert muligheten for å slå sammen disse to kapitlene, men er kommet til at det i forhold til regelverket er såpass store ulikheter at dette foreløpig ikke er hensiktsmessig. Videre er det forsøkt å systematisere bestemmelsene ved å samle regler som hører sammen i samme paragraf. En del bestemmelser faller også bort eller må endres som følge av Læreplan for Kunnskapsløftet. I forbindelse med reglene om individuell vurdering, er det ikke endelig avklart hva som skal stå i forskrift til opplæringsloven og hva som skal stå i Læreplan for Kunnskapsløftet. I dette forslaget er det valgt å ta inn det direktoratet mener er generelle bestemmelser om vurdering som skal gjelde for alle fag. Det avgjørende i denne høringen vil derfor være høringsinstansenes syn på bestemmelsenes materielle innhold og ikke hvor de eventuelt skal plasseres. Direktoratet foreslår å ta ut en del av reglene som gjelder saksbehandling, for eksempel om føring av protokoll og føring av vitnemål. Direktoratet vil gi nærmere retningslinjer om dette. 7
På den annen side foreslår direktoratet å forskriftsfeste regler som til nå bare har vært formidlet i rundskriv. Dette gjelder både grunnskolen og videreående opplæring. I gjeldende forskrift om vurdering i grunnskolen brukes begrepene avgangsprøve og avgangskarakter. I Læreplan for Kunnskapsløftet er det brukt begrepet eksamen også for avluttende prøve i grunnskolen. For å samordne begrepsbruken slik at det er samme betegnelser i hele grunnopplæringen, og at det er samsvar mellom læreplaner og forskriften, foreslår direktoratet at begrepet avgangskarakter tas ut og at avgangsprøve i grunnskolen erstattes med eksamen. Ny tekst i bestemmelsene er markert med kursiv. I det følgende er primært bare hovedendringer kommentert. Kapittel 3 Vurdering av elevar i grunnskolen Merknader til kapitlet og de enkelte paragrafene For å gjøre kapitlet mer brukervennlig er det satt inn underoverskrifter for Vurdering Eksamen, Dokumentasjon og Grunnskole for voksne. 3.1 Vurdering 3-3 Vurderingsformer: Direktoratet foreslår her å forskriftsfeste begrepene underveisvurdering og sluttvurdering og presisere at begge deler kan gis både med og uten karakter. 3-4 Vurdering uten karakter: Gjeldende forskrift har ingen innholdsmessige bestemmelser om vurdering uten karakter i grunnskolen. Direktoratet foreslår derfor en ny bestemmelse om dette samordnet med gjeldende bestemmelser om vurdering uten karakter i videregående opplæring (gjeldende 4-10). 3-6 Fritak for vurdering med karakter: Gjeldende 3-8. Alle regler om fritak for vurdering med karakter er foreslått samlet i én bestemmelse. Bestemmelsen om fritak i vurdering i norsk sidemål er derfor satt inn her som nytt tredje ledd. Se også kapittel 1 om fritak for opplæring. Etter gjeldende regler kan elever som får opplæring etter individuell opplæringsplan få fritak for vurdering med karakter i faga, men det er ikke hjemmel for fritak for vurdering med karakter i orden og i oppførsel. Det finnes imidlertid en liten gruppe elever hvor det ikke er rimelig å vurdere orden og oppførsel med karakter. Dette gjelder først og fremst elever som har diagnoser som alvorlig psykisk utviklingshemming, autisme og lignende. I særlige tilfeller kan det også gjelde elever med omfattende og alvorlige sosiale og emosjonelle problemer, der karakterer kan være til hinder for utvikling og måloppnåelse i forhold til individuell opplæringsplan. Direktoratet foreslår derfor en ny bestemmelse om muligheter for fritak for vurdering i orden og i oppførsel. For de elevene dette gjelder er det naturlig at PP-tjenesten, ved sakkyndig vurdering om spesialundervisning, gir råd om eventuelt fritak for vurdering med karakter i orden og i oppførsel. Det bør være rektor som, etter samtykke fra foresatte og etter sakkyndig vurdering, fatter vedtak i disse sakene. 8
3-7 Grunnlag for karakter i faga: Dette er nå regulert i 3-6 og 3-9 på litt ulike måter. Bestemmelsen er foreslått forenklet samtidig som paragrafen om grunnlaget for karakter i grunnskolen og videregående opplæring er samordnet. Videre er det forsøkt å tydeliggjøre at karakterer skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har nådd på det tidspunkt karakteren blir fastsatt. Dette betyr at det ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve eller terminkarakterer. Standpunktvurdering skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til den samlede kompetansen eleven har oppnådd i vedkommende fag ved slutten av opplæringa i faget. Etter gjeldende regler skal alle som får vurdering med karakter vurderes i forhold til kompetansemålene i den ordinære læreplanen i faget. Elevens forutsetninger skal ikke trekkes inn med unntak for faget kroppsøving. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har tatt opp problemet med at elever som har individuell opplæringsplan, jfr. opplæringsloven kap 5, og som etter eget ønske har vurdering med karakter i disse fagene, ikke blir vurdert ut fra målene i den tilrettelagte opplæringsplanen. Dette innebærer at karakterene ofte blir dårligere og gir et feil bilde av hva eleven har prestert. FUG ønsker at disse elevene, når de velger vurdering med karakter, skal vurderes i forhold til den individuelle opplæringsplanen. Dette vil da innebære at forutsetningene til den enkelte elev skal trekkes inn i vurderingen. Forutsetningen for dette vil i så fall måtte være er at det fremkommer på vitnemålet at grunnlaget for vurderingen er den individuelle opplæringsplanen Direktoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på om elever med individuell opplæringsplan som velger vurdering med tallkarakter, bør vurderes i forhold til denne læreplanen eller i forhold til Læreplan for Kunnskapsløftet. 3-8 Karakter i fag: Gjeldende 3-6 tredje ledd. Karakterskalaen for grunnskolen er forslått samordnet med karakterskalaen for videregående skole. Direktoratet har lagt til grunn gjeldende karakterdefinisjoner fra videregående skole, da det i grunnskolen bare har vært gitt karakterdefinisjoner for karakterene 1 og 6. Direktoratet presiserer at dette ikke innebærer at en innfører ikke-bestått begrepet i grunnskolen. Når det gjelder definisjoner av de ulike karakterene, er dette et område som direktoratet vil arbeide videre med. I forslaget er det derfor bare lagt til grunn gjeldende formuleringer i videregående skole. 3-9 Karakter i orden og i åtferd: Gjeldende 3-7. Også her er karakterskalaen for grunnskolen og videregående skole foreslått samordnet. I grunnskolen er det i dag to karakterer, én i orden og én i adferd, mens det i videregående skole gis én samlet karakter. Etter direktoratets vurdering kan det være stor forskjell på det å få nedsatt karakter i orden og det å få nedsatt karakter i adferd. Det er derfor valgt å beholde reglene slik de er i grunnskolen. 3-10 Varsling: Nå regulert i 3-9 og 3-12. Bestemmelsen om varsling av nedsatt standpunktkarakter i forhold til siste terminkarakter er forslått tatt ut. Dette fordi det i forslaget nå er presisert enda klarere i 3-7 at standpunktvurderingen skal gi uttrykk for elevens oppnådde kompetanse når karakteren blir fastsatt. Terminkarakteren etter første termin inngår derfor ikke i vurderingsgrunnlaget når standpunktvurderingen fastsettes, jf. også kommentarene over til 3-7. Direktoratet mener at elever fortsatt bør få varsel mht faglig progresjon, både når faglig utvikling er god og mindre god, men at dette naturlig hører hjemme under vurdering underveis. 3-11 Fastsetting av karakterar: Gjeldende 3-9, 3-12. Direktoratet foreslår å samordne bestemmelsene om fastsetting av standpunktkarakter i grunnskolen og videregående 9
opplæring. Dette innebærer at det er foreslått å forskriftsfeste at vedtak om standpunktkarakter skal settes i møte der lærerne for elevene er til stede. Når det gjelder rektors mulighet til endelig å fastsette standpunktvurderingen ved uenighet, har direktoratet foreslått at dette tas ut og at faglærers vurdering blir endelig vurdering. Direktoratet ber imidlertid høringsinstansenes vurdering av om rektor likevel være den som fastsetter standpunktvurdering ved uenighet. 3-12. Fastsetjing av karakter for elevar som har stort gyldig eller ugyldig fråvær og 3-13. Fastsetjing av karakterar for elevar som blir fritekne for opplæringsplikt: Gjeldende 3-10 og 3-11. Etter gjeldende rett skal elever som ikke får standpunktvurdering, ha siste terminkarakter som endelig vurdering i fag(ene). Dette innebærer at denne blir påført vitnemålet og derfor vil telle ved inntak til videregående opplæring. Direktoratet ber høringsinstansenes syn på om disse bestemmelsene skal opprettholdes og om de eventuelt i så fall også skal telle ved inntak fra grunnskolen til videregående opplæring. Se også forslaget til 6-15 og kommentarene til denne. 3.2 Eksamen 3-14. Generelle føresegner, 3-18 Lokalt gitt eksamen. I tillegg til å samordne bestemmelsene om eksamen i grunnskolen og videregående opplæring, er det foreslått å forskriftsfeste de grunnleggende prinsippene for organisering av lokalt gitt eksamen. Det er også foreslått å delegere trekking av fag til skoleeier, dvs. kommunen. Melding om trekkfag skal i dag gis 48 timer (to dager) før eksamen. Sammen med selve eksamensdagen betyr dette at eksamen totalt sett tar tre dager. På grunn av klargjøring av eksamen som del av opplæringstida og de uheldige konsekvenser dette vil kunne få for små fag, har direktoratet foreslått å redusere omfanget av forberedelse til eksamen til totalt én dag, dvs totalt to dagers eksamensavvikling. Utviklingen de seinere årene har på den annen side gått mot å gi avviklingen av eksamen mer pedagogisk innhold og å integrere eksamen bedre i opplæringen. Konsekvensen av dette vil da kunne være å utvide tiden til eksamen, f.eks til tre dager forberedelse og én dag eksamen, totalt fire dager Direktoratet har også foreslått rammer for tiden som skal brukes til selve eksamensavviklingen. Ved muntlig eksamen er rammen satt til 30 minutter pr elev. I de tilfellene hvor eksamen organiseres i to deler, kan tid som medgår til første delen komme i tillegg til dette innenfor en total ramme på 5 timer selve eksamensdagen. Direktoratet ber høringsinstansenes synespunkter på omfang av tid som skal brukes til eksamen, både når det gjelder forberedelse og selve eksamen. Direktoratet ber også om høringsinstansenes vurdering av eventuelle praktiske problemer ved å redusere, eventuelt øke denne tida. 3-16 Fritak frå eksamen: Nåværende 3-15. Her er det foreslått en presisering i forskriften om at rektor avgjør fritak fra eksamen. 3-19 Hjelpemidler til eksamen: Hjelpemidler til eksamen er i dag bare regulert i rundskriv. Direktoratet foreslår at de overordnede prinsipper for hjelpemidler til eksamen nedfelles i forskriften og at eventuelle nærmere bestemmelser for det enkelte fag fastsettes i Læreplan for Kunnskapsløftet. 10
Både forslag til bruk av hjelpemidler og særskilt tilrettelegging av eksamen er basert på de prinsipper som følger av rundskrivene som gjelder i dag. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på hvem som bør avgjøre hva som er relevant materiale ved muntlig eksamen. 3-20 Særskilt tilrettelegging av eksamen og prøver gjennom året: Direktoratet foreslår her en ny bestemmelse om særskilt tilrettelegging av eksamen for elever med spesielle behov. Dette er i dag bare regulert i rundskriv. Direktoratet mener at de overordnede prinsippene bør være nedfelt i forskriften. Når det gjelder tilrettelegging for at denne elevgruppa skal få vist sin kompetanse, bør dette også gjelde ved prøver gjennom året. 3-22 Reaksjonsmåtar ved fusk (ny): Reaksjonsmåter ved fusk ved eksamen i grunnskolen er ikke regulert i gjeldende forskrift. Direktoratet foreslår derfor en ny bestemmelse om dette tilsvarende bestemmelsen i videregående opplæring. 3-23 Sensorar til sentralt gitt eksamen og 3-24 Sensorar til lokalt gitt eksamen. Dette er ikke regulert for grunnskolen i dag. Direktoratet foreslår at gjeldende 4-53 og 4-54 i videregående skole også skal gjelde for grunnskolen 3.3 Dokumentasjon Dokumentasjon 3-25 3-27: Nåværende 3-17 3-22. I gjeldende forskrift er det mange og detaljerte bestemmelser om føring av vitnemål. Det er foreslått at mye av dette tas ut og at direktoratet i stedet gis retningslinjer for føring av vitnemål. 3.4 Grunnskole for voksne 3-28 til 3-34 Grunnskole for voksne: Gjeldende 3-23 til 3-29. Bestemmelsene om grunnskolen for voksne er vesentlig omarbeidet. Direktoratet har forsøkt å strukturere innholdet på samme måte som bestemmelsene om ordinær grunnskoleopplæring. Det er gjort få reelle endringer med hensyn til innholdet. I hovedsak gjelder dette at rettigheter og plikter som følger av opplæringslovens kap. 4-A er tatt ut av forskriften. Det er imidlertid tatt inn regler som i dag er regulert i rundskriv. I og med at fremmedspråk 2 er blitt obligatorisk fag i grunnskolen, er det foreslått at dette faget, når det gjelder voksne, blir behandlet på samme måte som andre muntlige fag i grunnskolen. Direktoratet foreslår derfor at dette faget inngår i de fagene som voksne kan velge mellom for å få vitnemål fra grunnskolen. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på dette og om eventuelt ordningen bør utvides fra to til tre fag som de voksne kan velge mellom. Kapittel 4 Vurdering i vidaregåande opplæring Merknader til de enkelte paragrafene 4.1 Vurdering 4-4 Vurderingsformer: Gjeldende 4-5. Direktoratet foreslår her å forskriftsfeste begrepene underveisvurdering og sluttvurdering og presisere at begge deler kan gis både med og uten karakter. 11
4-5 Vurdering uten karakter: Gjeldende 4-10. Dagens bestemmelse beskriver vurdering uten karakter i forhold til læreplanens generelle del, felles mål for fagene og de fagspesifikke målene for opplæringa. Direktoratet foreslår at det i stedet henvises til Læreplan for Kunnskapsløftet som inneholder både generell del og de fagspesifikke læreplanene. Direktoratet foreslår også å presisere at bestemmelsen om vurdering uten karakter også skal gjelde elever med individuell opplæringsplan. 4-6 Terminkarakter og standpunktkarakter i fag for elever: Gjeldende 4-7 og 4-9. Da tidspunkt for fastsetting av karakter for 2. termin og standpunktkarakter faller nesten sammen i tid, foreslår direktoratet å begrense terminkarakterene til kun én gang pr år halveis i opplæringsperioden. Dette er også i samsvar med grunnskolen der det bare gis én terminkarakter i 10. klasse, jf. ny 3-5. Direktoratet foreslår også at fag som ikke har fastsatt nasjonale kompetansemål i fag i Læreplan for Kunnskapsløftet skal gis terminkarakter etter 2. termin. Dette innebærer at standpunktvurdering forbeholdes fag med nasjonalt fastsatte kompetansemål. 4-7 Grunnlaget for karakter i faga: Dette er i dag regulert i flere bestemmelser, 4-6, 4-7 og 4-8. Det er her forsøkt å lage én paragraf som sier noe om grunnlaget for vurdering som både er forenklet og samordnet med grunnskolen, jf. forslag til ny 3-7 og kommentarene til denne. Standpunktvurdering skal vise hvilket nivå elevene er kommet på i forhold til kompetansemålene i Læreplanen for Kunnskapsløftet ved avslutning av opplæringen på hvert årstrinn. Mange fylkeskommuner/skoler har kvantifiserte regler om tilstedeværelse (fraværsprosenter) som ikke tar hensyn til hvilken faglig kompetanse som eleven faktisk kan vise. Direktoratet presiserer at det avgjørende her ikke er hvor mye eleven fysisk har vært til stede, men hvilke kompetanse eleven faktisk kan dokumentere. 4-8 Karakterar i fag for elever og privatister: Gjeldende 4-12. Karakterskalaen er her foreslått samordnet med grunnskolen, se forslag til ny 3-8 og kommentarer til denne. I grunnskolen benyttes i dag ikke karakteren 0. Direktoratet mener det er unødvendig med to nesten like ikke-beståtte karakterer og foreslår derfor at karakteren 0 blir slått sammen med karakteren 1. Det har hittil manglet bestemmelser om at bestått eksamenskarakter opphever ikke-bestått standpunktvurdering. Dette er derfor presisert i bestemmelsen. 4-9 Karakter i orden og i åtferd for elever: Gjeldende 4-9 og 4-14. Bestemmelsen er her samordnet med grunnskolen, jf. forslag til ny 3-9 og kommentarer til denne. Direktoratet foreslår at det gis separate karakterer i orden og i adferd også for elever i videregående skole, og at disse bygger på samme grunnlag som for grunnskolen. 4-11 Fritak for vurdering i norsk sidemål skriftlig: Gjeldende 8-2. Bestemmelsen om fritak i vurdering i norsk sidemål er foreslått flyttet til kapittel 4 slik at alle bestemmelser som gjelder vurdering er samlet på ett sted. Se også kapittel 1 om fritak for opplæring i sidemål. Gjeldende bestemmelse om fritak fra vurdering i sidemål er uttømmende når det gjelder muligheter for fritak i videregående opplæring. Det har oppstått situasjoner der elever i videregående opplæring, som i utgangspunktet har oppfylt kravet om fritak for opplæring/vurdering i norsk sidemål i grunnskolen, likevel ikke har hatt fritak i grunnskolen. Siden bestemmelsen slik den er i dag ikke gir mulighet for å rette opp dette, har disse elevene ikke oppfylt vilkåret for fritak for vurdering i videregående skole. Årsaken til slike situasjoner kan være saksbehandlingsfeil, mangelfull informasjon fra skolene og lignende. Direktoratat mener det bør åpnes opp for at disse elevene likevel kan 12
få fritak for sidemål i videregående opplæring, og foreslår derfor at det tas inn et nytt vilkår for fritak som gjelder denne gruppen. Dette innebærer ikke at det gis hjemmel for å annullere standpunkt- eller eksamenskarakter i norsk sidemål skriftlig i videregående opplæring hvis eleven/privatisten allerede har fått vurdering i dette faget. 4-13 Særlige regler om vurdering for fag på høyeste nivå: Forslag til ny paragraf, tidligere 4-38 fjerde ledd. Når det gjelder muligheten for å ta fag på lavere nivå etter at en har fått vurdering på høyere nivå, har disse bestemmelsene vært noe uklare. Utgangspunktet har vært Stortingets behandling av St.melding 49 (1996/97) Prinsipp for rangering av søkjarar til studium ved universitet og høgskolar og har sin opprinnelige utforming i rundskriv F-124-97. Hensikten var at den som har oppnådd kompetanse på høyt nivå ikke skulle kunne bruke denne kompetansen på lavere nivå for å kunne forbedre tidligere oppnådde karakterer. Før den nye bestemmelsen trådde i kraft i 1997 hadde dette et stort omfang og var ressurskrevende. Det er imidlertid vanskelig å kontrollere at bestemmelsen blir fulgt i praksis. I tillegg har matematikkfaget som har flere varianter (MX, MY og MZ i Reform 94 og teoretisk og praktisk retning i Kunnskapsløftet) bydd på spesielle utfordringer med hensyn til å få til et konsistent regelverk. Direktoratet har foreslått en bestemmelse som presiserer denne regelen både for privatister og for elever, uten at dette løser problemet rundt matematikkfaget. Direktoratet ber om høringsinstansenes vurdering av om denne bestemmelsen skal opprettholdes eller ikke. 4-14. Vurdering av privatistar: Gjeldende 4-18 og 4-24. Samtidig med Stortingets behandling av innholdet i 4-13 over, ble det også fastsatt at i de faga der privatister bare behøver å ta eksamen på høyere nivå, må privatister, dersom han/hun har karakter på lavere nivå i faget, likevel få denne karakteren ført på vitnemålet. Det er ikke anledning til å stryke denne karakteren. Dette er likeledes en bestemmelse som det er vanskelig å kontrollere at blir fulgt. Direktoratet ber også om høringsinstansenes vurdering av om denne bestemmelsen skal opprettholdes eller ikke. 4.2 Eksamen 4-15 Generelle føresegner: Gjeldende 4-29 og 4-35. Det er her forsøkt å samle alle generelle bestemmelser om eksamen i innledningen, med henvisning til Læreplan for Kunnskapsløftet. Etter gjeldende forskrift skal kunngjøring av trekkfag foregå 48 timer før eksamen. For å redusere den delen av opplæringtiden som medgår til eksamen, særlig i fag med lite timetall slik som i en del muntlige fag, foreslår direktoratet å redusere tiden for kunngjøring av trekkfag til 1 skoledag, jfr. 1-4. 4-16 Oppmelding til eksamen av elever: Gjeldende 4-38. Det foreslås her at følgende går ut: Ein elev som på grunn av stort fråvær i skoleåret eller av andre grunnar ikkje kan få standpunktkarakter, kan ikkje meldast opp som elev til eksamen i faget same skoleåret. Bakgrunnen for dette er at fristen for oppmelding til eksamen er lenge før en kan vurdere om en elev kan få standpunktvurdering eller ikke. Bestemmelsen om at en eventuell eksamen vil bli annullert dersom en elev ikke får standpunktkarakter er foreslått opprettholdt, men da satt i ny 4-27. 13
4-18 Sentralt gitt eksamen: Gjeldende 4-30. Trekking av fag og elever til eksamen er allerede delegert til fylkeskommunen. Det foreslås derfor at forskriften oppdateres i forhold til dette. 4-19 Lokalt gitt eksamen: Gjeldende 4-31. Det foreslås her at nåværende oppramsing av fylkeskommunens ansvar ved lokal eksamen, erstattes av en generell bestemmelse om at fylkeskommunen har ansvar for gjennomføringen. De nærmere reglene for gjennomføring av lokal eksamen har hittil vært gitt i rundskriv SUE/Vg-95-005. Direktoratet foreslår nå å forskriftsfeste de grunnleggende prinsippene for organisering av lokalgitt eksamen, jfr også kommentarene til 1-4 og 4-15. Melding om trekkfag skal i dag gis 48 timer (to dager) før eksamen (gjeldende 4-29 andre ledd). Sammen med selve eksamensdagen betyr dette at eksamen totalt sett tar tre dager. Det er nå klargjort i forskriften at eksamen er en del av opplæringstida. Dette betyr at når det brukes flere dager til ekamen, vil dette kunne få uheldige konsekvenser for opplæringen i små fag. I tillegg er det en del elever som i dag ikke trekkes ut til eksamen og som i en del tilfeller ikke får den tid til opplæring de har krav på. På bakgrunn av dette har direktoratet foreslått å redusere omfanget av forberedelse til eksamen til totalt én dag, dvs totalt to dagers eksamensavvikling. Utviklingen de seinere årene har på den annen side gått mot å gi avviklingen av eksamen mer pedagogisk innhold og å integrere eksamen bedre i opplæringen. Konsekvensen av dette vil da kunne være å utvide tiden til eksamen, f.eks til tre dager forberedelse og én dag eksamen, totalt fire dager. Direktoratet har også foreslått rammer for tiden som skal brukes til selve eksamensavviklingen. Ved muntlig eksamen er rammen satt til 30 minutter pr elev og ved muntlig/praktisk eksamen og muntlig eksamen med praktisk innslag til 45 minutter. I de tilfellene hvor eksamen organiseres i to deler, kan tid som medgår til første delen komme i tillegg til dette innenfor en total ramme på 5 timer selve eksamensdagen. Direktoratet ber høringsinstansenes synespunkter på omfang av tid som skal brukes til eksamen, både når det gjelder forberedelse og selve eksamen. Direktoratet ber også om høringsinstansenes vurdering av eventuelle praktiske problemer ved å redusere, eventuelt øke denne tida. 4-21 Ny eksamen: Gjeldende 4-32. Det er foreslått å endre paragrafen slik at den er i samsvar med praksis og bestemmelser gitt i gitt rundskriv om oppmelding til eksamen og rett til ny eksamen. Det er nå presisert at elever som ikke består ordinær eksamen må gå opp til ny eksamen ved første påfølgende eksamen for å kunne beholde standpunktvurdering i faget. 4-22 Utsett eksamen: Gjeldende 4-33. Retten til utsatt eksamen har vært tolket av noen som rett til utsatt eksamen uten noen begrensning i tid, slik at en f.eks hadde rett til utsatt eksamen lenge etter at læreplanene var trukket tilbake. Det er nå foreslått en presisering slik at en tydeliggjør at retten til å gå opp til utsatt eksamen som elev er begrenset. Det foreslås videre at retten til å gå opp til utsatt eksamen pga forfall bør begrenses til første påfølgende eksamen, og at retten til utsatt eksamen også gjelder ved forfall til ny eksamen og særskilt eksamen. 4-23 Hjelpemidler til eksamen: Hjelpemidler til eksamen er i dag bare regulert i rundskriv. Direktoratet foreslår at de overordnede prinsipper for hjelpemidler til eksamen 14
nedfelles i forskriften og at eventuelle nærmere bestemmelser for det enkelte fag fastsettes i Læreplan for Kunnskapsløftet. Forslag til bruk av hjelpemidler til eksamen er basert på de prinsipper som følger av rundskriv som gjelder i dag. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på hvem som bør avgjøre hva som er relevant materiale ved muntlig og praktisk eksamen og kombinasjoner av disse. 4-24 Særskilt tilrettelegging av eksamen og prøver gjennom året: Direktoratet foreslår her en ny bestemmelse om særskilt tilrettelegging av eksamen for elever med spesielle behov. Dette er i dag bare regulert i rundskriv. Direktoratet mener at de overordnede prinsippene bør være nedfelt i forskriften. Når det gjelder tilrettelegging for at denne elevgruppa skal få vist sin kompetanse, bør dette også gjelde ved prøver gjennom året. 4-27 Annullering av eksamen: Nåværende 4-7 siste ledd. Reglen om annullering av eksamen er foreslått til en egen paragraf og flyttet sammen med de øvrige bestemmelsene om eksamen. Se også kommentarer til 4-16. I tillegg foreslår direktoratet en bestemmelse om annulering av eksamen når det oppstår praktiske problemer med avvikling av eksamen. Direktoratet presiserer imidlertid at dette ikke er et forslag til hjemmel for å annullere standpunkt- eller eksamenskarakter i norsk sidemål skiftlig i videregående opplæring i ettertid hvis eleven/privatisten allerede har fått vurdering i dette faget. 4-29 Sensorar ved lokalt gitt eksamen: Gjeldende 4-54. Direktoratet mener at eksamen enten må være organisert med sentralt gitt oppgave med sentral sensur eller med lokal gitt oppgave med lokal sensur. Dette ut fra at de/den som har ansvaret for utarbeiding av oppgavene også skal ha ansvaret for vurderingen av besvarelsene. Det er derfor foreslått å fjerne ordningen med sentralt gitt eksamen og lokal sensur. 4.3 Dokumentasjon 4-30 Rett til dokumentasjon: Nåværende 4-20 og 4-21. Tidligere bestemmelse om når en kunne få nytt vitnemål var i sin form detaljert. Bestemmelsen ble tolket som uttømmende, men viste seg å mangle regler på enkelte områder. Det er derfor foreslått at gjeldende paragraf blir erstattet av en generell bestemmelse om rett til ny dokumentasjon når en får ny karakter eller tar nye fag. 4-32 Unntak for elever frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglige utdanningsprogram: Det som står om fritak for felles allmenne fag (i Kunnskapsløftet fellesfag) for privatister i 4-23 i gjeldende forskrift er foreslått flyttet til 1-12 tredje ledd hvor bestemmelser om fritak for fag er samlet. Ellers er bestemmelsen ikke endret. 4-33 Kompetansebevis: Gjeldende 4-26. Etter gjeldende bestemmelse skal kompetansebevis dokumentere vurdering i moduler og fag. I Læreplan for Kunnskapsløftet brukes ikke begrepet moduler. Dette begrepet er derfor tatt ut. 4-34 Føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis: Gjeldende 4-24. Denne bestemmelsen er foreslått utvidet til også å gjelde kompetansebevis, slik at det blir like regler på de to dokumentasjonsblankettene. Det er videre foreslått en presisering for å tydeliggjøre at tidligere oppnådd standpunktkarakter i et fag ikke kommer på dokumentasjonen (kompetansebevis eller vitnemål) når faget senere blir tatt som privatist. 15
4-35 Fråvær: Gjeldende forskrift 4-27 sier at fravær for delkurselever bare skal føres i enkelttimer. For delkurselever som har svært mange fag kan dette være lite hensiktsmessig. Direktoratet foreslår derfor at rektor kan vurdere hva som er best i det enkelte tilfellet. Videre har gjeldende bestemmelse om fravær uttømmende regler om hvilke typer fravær som ikke skal føres på vitnemålet (eller kompetansebeviset). Det har kommet signaler fra flere hold om at dette har hatt urimelige konsekvenser. Direktoratet foreslår derfor at bestemmelsen ikke lenger skal være uttømmende. I stedet kan rektor kan gi fri fra opplæringa (hvor fraværet ikke føres på dokumentasjonen) innenfor en ramme av 10 skoledager i skoleåret i de tilfeller og i tilsvarende situasjoner som er gitt som eksempler i paragrafen. 10 skoledager er en presisering av 14 dager i gjeldende forskrift, rammen for omfanget av fraværet er ikke endret. 4.4 Særskilte regler om opplæring organisert for voksne Gjeldende 4-59 til 4-67 4-36 Standpunktkarakterar: Gjeldene 4-59. Voksne kan i dag få vurdering i deler av fag på bakgrunn av opplæring eller realkompetanse. Med bakgrunn i bl.a. Kompetansereformen kan en ikke svekke voksnes muligheter til å bygge opp kompetanse i et fag over tid. Direktoratet mener derfor at voksnes rett til vurdering i enheter mindre enn ett helt fag må ivaretas. I Reform 94 var læreplanene for fag bl.a. organisert i moduler. Læreplanen for Kunnskapsløftet har ikke en slik inndeling. Direktoratet foreslår derfor at voksne fortsatt skal kunne få vurdering med karakter i deler av et fag. Direktoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på hvordan dette praktisk kan løses. 4-37 Realkompetansevurdering: Regler om vurdering av realkompetanse står i gjeldende forskrift under bestemmelsen om dokumentasjon i 4-63. Direktoratet foreslår en egen bestemmelse om vurdering av realkompetanse. 4.5 Særskilde reglar for fagopplæringa Gjeldende 4-39 til 4-56. Se generell kommentar ved innledningen til kapittel 3 og 4. 4-65 Vitnemål og kompetansebevis: Direktoratet foreslår at lærlinger som fyller vilkårene for fag-/svennebrev, skal få utstedt vitnemål i tillegg til fag-/svennebrevet. Direktoratet mener at også lærlingene har behov for en samledokumentasjon med status som vitnemål som viser vurderingen i alle fag i videregående opplæring. Kapittel 5 - Klage på vurdering Inneholder følgende: 5.1 Forslag til klageordning for realkompetansevurdering 5.2 Overføring av klage på standpunktvurdering i grunnskolen fra fylkesmannen til kommunen 5.3 Endringer som følge av at begrepet avgangsprøve er erstattet av eksamen 5.4 Klage på kompetanseprøve for lærekandidater 5.1 Klageordning for realkompetansevurdering Bakgrunn og gjeldende rett Etter opplæringsloven 4A-3 femte ledd har voksne med rett til videregående opplæring rett til å få vurdert sin realkompetanse. I tillegg er denne retten gitt til noen andre grupper, jf. 4A-3 femte ledd andre punktum. 16
Godkjent realkompetanse i et fag er likeverdig med bestått i faget, jf. forskrift til opplæringsloven 4-64 (ny 4-37 og 4-30). Det er imidlertid oppstått spørsmål når det gjelder klage på realkompetansevurdering, jf. henvendelse fra Sivilombudsmannen (saksnr. 200306216). Reglene om klage på vurdering er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 5. 5-1 sier hva det kan klages på og har følgende ordlyd: Det kan klagast på standpunktkarakterar, avgangskarakterar/eksamenskarakterar og karakterar til fag- /sveineprøver. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakterar. 4-67 (ny 4-45) henviser til andre bestemmelser i forskriften som gjelder for opplæring organisert for voksne, herunder er det henvist til kapittel 5. Det fremgår imidlertid ikke eksplisitt i forskriften 5-1 at foretatt realkompetansevurdering kan påklages. I rundskriv F-16-03 er det uttalt følgende: Vurdering av realkompetanse i enkeltfag som dokumenteres på kompetansebevis eller vitnemål anses som et enkeltvedtak på samme måte som standpunktkarakterer. Det betyr at vurdering av realkompetanse kan påklages til fylkeskommunal klageinstans. Reglene om klage på standpunktkarakterer i kapittel 5 i forskriften til opplæringslova gjelder så langt det passer, jf. forskriftens 4-67 siste strekpunkt. (vår understrekning). Henvisningen til standpunktkarakterer er tolket til at forskriften 5-12 kommer til anvendelse, dvs. at klageinstansen bare har myndighet til å: vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde. Vurderinger og forslag Begrensning av klageinstansens kompetanse når det gjelder realkompetansevurdering synes ikke tilstrekkelig begrunnet. I brev fra departementet til Sivilombudsmannen av 25.07.2003 vedrørende saksnr. 20306216 ble det uttalt: Ved klager på standpunktkarakterer er det ikke mulig å gjenskape det grunnlag den opprinnelige faglige vurderingen ble foretatt ut fra. Ved klage på realkompetansevurdering kan imidlertid det samme materiell som ble lagt fram for førsteinstansen også legges fram for klageinstansen. I brevet har departementet også signalisert at det tar sikte på å ta inn i forskriften ytterligere klargjørende bestemmelser om klagebehandling knyttet til realkompetansevurdering. Direktoratet foreslår på denne bakgrunn at det blir klargjort at realkompetansevurdering kan påklages, og at klageinstansen har kompetanse til å prøve alle sider av saken, herunder faglige vurderinger foretatt av underinstansen. Se ny 5-15. I tillegg er det foreslått presisert i forskriften at klageinstansen er fylkeskommunal, noe som i dag bare følger av rundskrivet. Videre er det tatt inn henvisning til realkompetansevurdering i 5-1, 5-3, 5-4, 5-5 og foreslått en ny paragraf som inneholder saksbehandlingsregler ut fra samme prinsipp som er fastsatt for tilsvarende klager. Når det gjelder krav om begrunnelse i 5-7, mener direktoratet det ikke er behov for dette i forbindelse med realkompetansevurdering, fordi denne i utgangspunktet skal foreligge skriftlig og at begrunnelse inngår i dette. 17
Siden kapittel 5 nå omhandler klage på diverse forhold, har er det foreslått å endre overskriften ved å ta ut av elever og lærlinger 5.2 Overføring av klage på standpunktvurdering i grunnskolen fra fylkesmannen til kommunen I oppdragsbrev fra Utdannings- og forskningsdepartementet til fylkesmannsembetene for 2004 sies det: Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere om enkelte av de klagesakene som i dag behandles av fylkesmennene skal overføres til kommunal klagebehandling. På bakgrunn av dette har direktoratet vurdert om klage på standpunktkarakter i grunnskolen bør overføres fra fylkesmennene til kommunene. Behandling av klager på standpunktkarakter er regulert i 5-12. For grunnskolen er fylkesmannen klageinstans, mens det for videregående opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir myndighet. Ved klagebehandling på standpunktvurdering i grunnskolen er skoleeier ikke direkte involvert i klagebehandlingen. Den enkelte skole er førsteinstans og klagene sendes direkte fra skolen til fylkesmannen. Prosedyren for klagebehandling kan medføre at skoleeier blir stilt på siden i forhold til kvalitetssikring og videre oppfølging. Andelen som får medhold på klage på standpunktvurdering i grunnskolen er relativt høy (i Oslo og Akershus får mellom 50 og 60 % av klagene medhold). Dette kan til dels skyldes at det er tilstrekkelig vilkår for medhold at det kan reises tvil i forhold til om gjeldene regler for karakterfastsetting er fulgt.. Hvis skoleeier kommer tettere inn på klageprosessen, vil kommunen antakelig lettere se behovet for kvalitetssikring og kompetanseheving lokalt på dette området. Staten er klageinstans for standpunktvurdering i grunnskolen, mens skoleeier, dvs. fylkeskommunen har ansvaret for klagebehandling når det gjelder videregående opplæring. Ett alternative kan værer å legge klagebehandlingen på standpunktvurdering til skoleeier også for grunnskolen. Dersom man velger å legge denne klagebehandlingen til kommunale klagenemnder, vil behov for kontroll kunne ivaretas gjennom lovlighetskontroll, jf. kommuneloven 59 og gjennom tilsyns og påleggskompetanse, jf. opplæringsloven 14-1. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på om klage på standpunktvurdering i grunnskolen bør overføres til kommunene og hvilke konsekvenser, herunder økonomiske kostnader, dette eventuelt vil medføre. 5.4 Klage på kompetanseprøve for lærekandidater I gjeldende kapittel 5 i forskriften om klage på vurdering er det ikke gitt bestemmelser om klage på komptanseprøve for lærekandidater. Direktoratet legger til grunn at lærekandidater har klagerett på lik linje med andre som går opp til offentlige prøver. Fordi opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen skal underlegges en egen total gjennomgang, har direktoratet ikke foreslått å endre klagebestemmelsene til også å omfatte lærekandidater i dette høringsutkastet. Vi ber om høringsinstansenes syn på hvordan ordningen for klage på komeptanseprøve bør være. Kapittel 6 - Inntak til vidaregåande opplæring og formidling av lærlingar og lærekandidatar til lærebedriftar 18
Bakgrunn Med Kunnskapsløftet er det innført nye betegnelser på årstrinn, studieretning og kurs i videregående opplæring. Som en følge av dette må de nye betegnelsene også innføres tilsvarende i forskriften. Når det gjelder kapittel 6 om inntak innebærer dette forholdsvis store tekniske endringer. I tillegg er det foreslått følgende endringer: Presisering av vilkår for inntak når søkeren har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk grunnskole, 6-10 Endring av poengberegning når det mangler fag ved inntak fra grunnskolen til videregående opplæring, 6-15 Å skille mellom vurdering av kompetanse som er nødvendig for å følge opplæringa og realkompetansevurdering av voksne i forbindelse med vilkår for inntak, 6-22 og 6-23 Endring av poengberegning når det mangler fag ved inntak til Vg2 og Vg3, 6-26 Fag som ikke skal telle ved inntak til Vg2 og Vg3, 6-26 Merknader den enkelte paragraf 6-2 Definisjoner: Direktoratet har her valgt å beholde begrepene helkurselev og delkurselev selv om kursbegrepet er utgått. Dette er innarbeidede begreper som det er vanskelig å finne en god erstatning til. Det samme gjelder begrepet landslinje, selv om linjebegrepet ellers utgår. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på dette og forslag til eventuelle andre betegnelser. 6-10 Vilkår for inntak til vidergående trinn 1: Etter opplæringsloven 3-1 første ledd første punktum er det et vilkår for rett til videregående opplæring at man har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. Dette er regulert nærmere i forskriften 6-10. Ett av vilkårene for inntak er at søkeren: - har gjennomgått utdanning tilsvarande norsk grunnskole Det er ikke presisert nærmere hva som ligger i utrykket tilsvarende norsk grunnskole. Kravet går i praksis ut på at søkeren har et visst antall år i grunnskolen i hjemlandet eller Norge som i omfang tilsvarer norsk grunnskole. I en del tilfelle kan det være problematisk å vurdere om grunnskole fra andre land tilsvarer norsk grunnskole, blant annet pga manglende papirer og manglende kjennskap til innholdet og nivået i grunnskolen fra andre land. Det kan derfor ikke fastsettes entydige objektive kriterier for å ta stilling til om ungdom som kommer fra utlandet har tilsvarende norsk grunnskole i omfang og nivå. Direktoratet foreslår derfor at det fastsettes krav til et minimum antall år fra grunnskolen, for eksempel 9 år. I tillegg må det åpnes for muligheter til å foreta en konkret vurdering av søkerens kompetanse i de tilfeller hvor det kan være tvil om søkeren oppfyller dette vilkåret. For disse tilfellene foreslås at man bruker samme grunnlag for vurdering som det som gjelder ved inntak til Vg2 og Vg3 for søkere som ikke har fullført videregående trinn på lavere nivå. Dette gir en likhet i bestemmelsene om inntak på dette området. 6-13. Søkjar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1: Opplæringsloven fastsetter i 3-1 at Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative 19
utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 30, har flertallet i Innst.S.nr.268 (2003-2004) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen imidlertid uttalt at programområde for formgivingsfag i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet bør ha 1.309 årstimer på hvert årstrinn. De andre programområdene (realfag, språfag og samfunnsfag og økonomi) i dette utdanningsprogrammet skal derimot ha 1.122 årstimer i videregående trinn 1. Dette innebærer at elevene, når de blir tatt inn til det studiespesialiserende utdanningsprogrammet i videregående trinn 1, enten har rett til 1.122 årstimer eller 1.309 årstimer (årstimer regnet i 45 minutters enheter). Videregående trinn 1 er derfor i realiteten delt i to grupper: realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi på den ene siden og formgivingsfag på den andre. Opplæringsloven gir rett til inntak til ett felles videregående trinn 1 i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet for disse to gruppene. Direktoratet mener at denne problemstillingen som oppstår her bør kunne løses ved endringer i fag- og timefordelingen. 6-15 Karakterer frå grunnskolen: Etter dagens regler skal inntak til videregående opplæring baseres på 11 karakterer fra grunnskolen. Det følger av forskriften at elever som har fritak i et eller flere fag får kompensert de manglende faga ved at de får poeng tilsvarende gjennomsnittet av de resterende tellende karakterene. Direktoratet foreslår i stedet at en legger sammen karakterene i de fagene der det er gitt karakter, deler på antallet og ganger med 10. Dette er en enklere måte å regne på. I tillegg er det foreslått en nedre grense mht antall karakterer og poengberegning, da få karakterer kan gi et skjevt resultat. Elever som har færre karakterer enn den nedre grensen skal da innplasseres på grunnlag av en individuell skjønnsmessig vurdering. Se også kommentarer til 26-2 Poengberegning ved inntak fra grunnskole til videregående opplæring om overgangsordninger mht fremmedspråk 2 og program til valg på ungdomstrinnet. Inntil disse to fagene er obligatorisk for alle elever som går ut av grunnskolen, foreslår direktoratet at eventuelle karakterer i disse fagene ikke skal telle med i poengberegningen ved inntak til videregående opplæring. 6-22 og 6-23 Vidaregående trinn 2 og trinn 3: Direktoratet mener det må skilles mellom vurdering av den kompetansen som er nødvendig for å følge opplæringa og realkompetanse vurdert iht forskriftens 4-37 som gjelder voksne. Her har det vært uklart og en del sammenblanding mht hva som gjelder ved inntak av ungdomselever og ved inntak av voksne med realkompetanse. Det er derfor foreslått at bestemmelsen blir delt slik at inntak på grunnlag av vurdert realkompetanse settes inn som egen bokstav c. 6-26 Poengutrekning for karakterar: Denne bestemmelsen gjelder poengutregning ved inntak til Vg2 og Vg3. I bokstav e er det her en regel om poengberegning når en mangler karakterer i ett eller flere fag. Det foreslås en tilsvarende endring ved poengberegning som ved inntak til Vg1, se kommentarer til 6-15. Direktoratet har også foreslått at fag som ikke har fastsatt nasjonale kompetansemål i fag i Læreplan for Kunnskapsløftet skal gis terminkarakter etter 2. termin, jf. 4-6 og kommentarer til denne. Direktoratet foreslår videre at terminkarakterer ikke skal telle ved poengberegning ved inntak fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3. 20