saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.08.2019 82962/2019 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 48/19 Regional- og næringsutvalet 03.09.2019 Utdanningsutvalet 05.09.2019 Fylkesrådmannens tilråding 06.09.2019 Fylkesutvalet 23.09.2019 Høyring NOU 2019:12 - Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne Bakgrunn Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning vart oppnemnt i mars 2018. Utvalet leverte si utgreiing «NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling Livslang læring for omstilling og konkurranseevne» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 4. juni 2019. Kunnskapsdepartementet la ut rapporten til høyring same dag, med høyringsfrist 23. september 2019. NOU 2019:12 og høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet er lagt ved saka. Ekspertutvalet fremmer ei rekke forslag til tiltak. Høyringsinstansane er invitert til å gi si vurdering av dei konkrete forslaga og dei potensielle effektane av desse. Eventuelle merknadar av generell karakter skal skrivast i innleiinga av høyringssvaret. Kunnskapsdepartementet har bedt høyringsinstansane om å organisere sin uttale etter nummereringa av forslaga i høyringsnotatet, som ligg ved denne saka. Kunnskapsdepartementet oppmodar fylkeskommunane til å koordinere eventuelle innspel frå sine skular og verksemder i ei felles høyringsuttale. Bakgrunn for arbeidet Sidan slutten av 1990-tallet og lansering av kompetansereforma, har det vore stor politisk merksemd om korleis vi skal betre moglegheitene for etter- og vidareutdanning. I 2013 gjekk Norge inn i OECD-prosjektet Skills Strategy, eit initiativ som leia fram til Nasjonal kompetansepolitisk strategi som vart vedtatt i 2017. Strategien er inngått i eit samarbeid mellom Regjeringa, partane i arbeidslivet, Sametinget og frivillig sektor. Parallelt med nasjonal kompetansestrategi vart det sett i gang arbeid med ei stortingsmelding om utanforskap i arbeidslivet og vaksne si læring (Meld. St. 16 (2015-2016) «Fra utenforskap til ny sjanse»). Med utgangspunkt i den kompetansepolitiske strategien og utanforskapsmeldinga, vart det sett ned fleire utval som skulle sjå på utfordringar knytt til læring og kompetansebehov. Kompetansebehovsutvalet har levert to rapportar og leverer sin siste rapport i februar 2020.
Livsoppholdsutvalet leverte sin rapport i desember 2018 Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning Utvala sine arbeid, saman med nasjonal kompetansestrategi og stortingsmelding om utanforskap, gir regjeringa innspel i det vidare arbeidet med kompetansereforma «Lære hele livet». Formålet med ekspertutvalet Ekspertutvalet vart gitt følgjande mandat: «Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning vart sett ned for å vurdere behov for etter- og vidareutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme desse behova, og om rammetilhøva for investering i ny kompetanse er tilstrekkeleg gode.» Utvalet vart leia av Simen Markussen og hadde 14 medlemmar, samansett av ekspertar frå utdanningsinstitusjonar, nærings- og arbeidsliv og forskarar. Kort om utvalet sitt forslag Utvalet har lagt fram ei rekke tiltak som dei samla sett trur vil betre moglegheitene til å lære gjennom heile yrkeskarrieren. Tiltaka skal bidra til å oppnå fire mål: 1. Styrke tilbod av utdanning og opplæring definert av arbeidslivets behov 2. Betre kvaliteten på tilbodet 3. Auke tilgang for fleire til utdanning og opplæring 4. Auke det regionale ansvaret for koordinering og mobilisering Utvalet gir også anbefalingar om gjennomføring av tiltaka. Utvalet har gruppert tiltaka i tre delar; tiltak som bør prøvast ut i mindre skala før dei blir innført, tiltak som utvalet meiner bør settast i verk med ein gong, og tiltak som treng utgreiing før dei kan settast i verk. Fylkeskommunen etablerer Kompetansealliansen Fylkeskommunen etablerte i 2019 Kompetansealliansen. Formålet med Kompetansealliansen er todelt; utdanningsinstitusjonane skal få oppdatert kunnskap om kva arbeidslivet i regionen etterspør av kompetansetilbod, og arbeidslivet skal få kunnskap om framtidige kompetansebehov frå andre delar av arbeidslivet, høgare utdanning og andre. Første møtet i Kompetansealliansen vart gjennomført på Campus Ålesund 12. juni. Det var 50 deltakarar på møtet, og dei som var representert var: NTNU og høgskulane Ungdomspanelet og studentparlamenta Kommunar Bedrifter frå ulike bransjar (maritim næring, marin næring, næringsmiddelindustri, petroleumsnæringa, prosessindustri, bygg og anlegg) Helse Møre og Romsdal, Nav, KS, Helseinnovasjonssenteret, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Utdanningsforbundet Fylkeskommunen (leiar av utdanningsutvalet, regional- og næringssjef, fylkesutdanningssjef) Vi hadde i tillegg eit eige møte med KS og personalsjefane i kommunane 13. juni. Innspel frå Kompetansealliansen: Behov for meir praksisorientering i utdanninga gjennom case frå arbeidslivet inn i undervisninga, hospitering for undervisningspersonell og bruk av gjesteforelesarar frå arbeidslivet.
Synleggjere etter- og vidareutdanningstilbodet. Tilbodet er større enn mange er klar over. Vi bør legge til rette for nettverk for etter- og vidareutdanning på tvers av bedrifter og bransjar, for å kunne lære på tvers bransjar. Etter- og vidareutdanning må vere lagt opp slik at det er mogleg å kombinere med jobb. Samlingsbaserte tilbod, modulbaserte tilbod, kveldsundervisning og nettundervisning er døme. Ansvaret for kompetanseheving for den enkelte arbeidstakar ligg ikkje berre til samfunnet og til arbeidsgivar, arbeidstakarane sjølve har også eit tydeleg ansvar for eigen kompetanseutvikling. Kompetanse på leiarskap er eit viktig fagfelt. Den raske endringstakta krev mykje av leiarane. Motivasjonsteori og åtferdsteori er viktige eigenskaper for å kunne leie. Med eit aukande kunnskapsinnhald i produkt- og tenesteproduksjonen trengs det fleire med høgt utdanningsnivå i organisasjonen, og det å leie fagekspertar som kan meir om faget enn leiinga, utfordrar leiarrolla. Innspel frå kommunane 13. juni: Behovet for god leiing av utviklings- om omstillingsprosessar i kommunal sektor. Endringstakta er høg, og det utfordrar leiarrolla. Det er behov for å kunne kombinere kompetanseheving, samtidig som ein står i jobb. I hovudsak bør derfor etter- og vidareutdanning skje gjennom kortare kurs og/eller samlingsbaserte modellar. Det er behov for eit tettare samarbeid mellom kommunane og tilbydarane av etter- og vidareutdanning for å sikre at tilbodet er i tråd med behovet i kommunane, spesielt innanfor helsesektoren. Vurdering Ein viktig premiss for regionreforma er at regionane skal bli tilført ansvar og mynde for å legge til rette for samfunnsutvikling i sin region. Fylkesrådmannen meiner det er ei vesentleg utfordring at fylkeskommunane ikkje får tilstrekkeleg med verkemiddel for å kunne løyse desse nye oppgåvene. Staten har gjennom ulike direktorat og etatar lyst ut midlar for å mobilisere til meir etter- og vidareutdanning. Fylkesrådmannen meiner midlar i dette arbeidet i langt høgare grad burde vere kanalisert gjennom fylkeskommunane. Det å løfte etter- og vidareutdanning i arbeidslivet er ei nasjonal utfordring, og det er på nokre område naturleg at staten har eigne utlysingar for å mobilisere arbeidsliv og utdanningsinstitusjonar. I det nasjonale klyngeprogrammet er det no slik at staten inviterer fylkeskommunane inn i prosessen med å vurdere klyngeprosjekt frå sin region. Dette kan også staten gjere innanfor kompetansefeltet i større grad. Fylkeskommunane, som kjenner regionen best, bør derfor vere med å vurdere kva prosjekt som er viktigast i sitt nedslagsfelt. I det følgjande er ekspertutvalet sine føreslåtte tiltak lista opp (med tekst i kursiv), og med fylkesrådmannen sine vurderingar under kvart av tiltaka:
Tiltak som ekspertutvalet tilrår vert testa ut i mindre skala 1. Utvidet rett til videregående opplæring «Utvalget ønsker å legge til rette for at det gis rett til å ta (nytt) fagbrev, altså til å ta yrkesfaglig videregående opplæring for personer som fra før har fullført videregående opplæring. Retten skal også gjelde for de som har oppnådd generell studiekompetanse, men som ønsker å ta yrkesfaglig opplæring og avlegge fagprøve.» Vurdering tiltak 1 Fylkesrådmannen meiner dette er eit godt tiltak for å møte behovet for etter- og vidareutdanning. Fylkesrådmannen meiner vidare at forslaget vil kunne ha store kostnadar knytt til gjennomføring. Det er ikkje klart kor mange personar det her er snakk om, men gitt at det medfører at det vert sett i gang fleire klasser, er det behov for at fylkeskommunen får tilført midlar. Utdanningstilbodet vert i all hovudsak dimensjonert etter dei med ungdomsrett til vidaregåande opplæring. Dersom ein ønskjer å legge til rette for at vaksne med behov for omskolering skal få utvida rett til vidaregåande opplæring, krev det endring med tanke på vaksenrett til vidaregåande opplæring. Slik det fungerer i dag vert det gitt tilbod til dei med ungdomsrett, og ledige plassar vert gitt til personar med vaksenrett. 2. Tilleggslån i Lånekassen «Utvalget foreslår å innføre et tilleggslån, for personer over 30 år, utover den vanlige studiestøtten på maksimalt 80 000 kroner i året. Det gjør at studiestøtten kommer over nivået til minimumsytelsene for arbeidsavklaringspenger på 2 G (193 776 kroner).» 3. Prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring «Utvalget foreslår en prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring. Utvalget ønsker å innrette dette tiltaket som en utprøving med mål om å få ny kunnskap om i hvilken grad kostnader er en barriere for deltakelse og hva slags nytte arbeidsgivere og arbeidstakere kan få fra deltakelsen.» Vurdering tiltak 2 og 3 Fylkesrådmannen meiner det er positivt å prøve ut ulike insentivordningar, og er einig i tiltaka. 4. Dagpengemottakere med utdatert fagbrev som trenger ny videregående opplæring «Utvalget foreslår å utvide retten til å ta dagpenger for arbeidsledige som allerede har gjennomført og bestått videregående skole. Utvidelsen legger opp til å følge rammene foreslått av Livsoppholdutvalget (NOU 2018:13 Voksne i grunnskole og videregående opplæring) for gruppen som ikke har videregående skole fra før.»
Vurdering tiltak 4 Fylkesrådmannen meiner at dette kan vere eit godt tiltak for denne målgruppa. Tiltaket vil kunne få vesentlege økonomiske konsekvensar, som fylkeskommunane må få kompensasjon for. Fylkeskommunen meiner at denne type opplæring bør skje i regi av vaksenopplæringa, altså organisert i eigne klasser. Tiltak som ekspertutvalet tilrår blir sett i verk umiddelbart 5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging «Utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om middel til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud.» Vurdering tiltak 5 Fylkesrådmannen meiner at innretninga på «Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging» er heilt riktig. Midlar som kan dekke kostnadar i utviklingsfasen av arbeidslivsretta utdanningstilbod, vil vere med å kunne senke terskelen for både tilbods- og etterspurnadssida i dette arbeidet. Det er og eit godt grep at ein kan støtte ulike fasar i utviklinga av utdanningstilboda. I ekspertutvalet si utgreiing viser dei til at «det bør tilstrebes en geografisk fordeling i tråd med bosetting slik at hele landet involveres. Utvalget ønsker å motvirke ubalansen og kompetansegapet mellom regioner.» Samstundes som det er behov for geografisk spreiing for å motverke ubalansen og kompetansegapet mellom regionar, er det også viktig at det vert kvalitet i dei tilboda som skal utviklast. Derfor bør dette programmet vere ei nasjonal utlysing, men fylkesrådmannen meiner ein bør opne opp for at fylkeskommunane kan vere med å gi sitt syn på kva som er dei viktigaste prosjekta i det einskilde fylke. 6. Egen satsing på kompetanse for innovasjonsprosjekter «Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten, under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets "innovasjonsprosjekt i næringslivet" (IPN). Med dette tiltaket ønsker utvalget å prøve ut en ordning som gir bedrifter, bedriftssammenslutninger og næringslivsorganisasjoner som har gjennomført IPN mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tilbud.» Vurdering tiltak 6 Fylkesrådmannen ser dette forsøket som eit relevant tiltak for å fange opp dei erfaringane som kjem ut av IPN-prosjekt, og mogleggjer at dette vert formalisert gjennom nye utdanningstilbod. 7. Fjerne 30-poengregelen i fagskolene «Utvalget anbefaler å fjerne kravet om at en fagskoleutdanning må tilsvare en halvt til to års utdanning på fulltid, og at utdanningen må være på minimum 30
studiepoeng for å kvalifisere til offentlige tilskuddsmidler. Utvalget mener det ikke er behov for å sette en nedre studiepoenggrense for utdanning som tilbys.» Vurdering tiltak 7 Fylkesrådmannen er einig i tiltaket, og ser at dette tiltaket er i tråd med pilotane i Industrifagskolen. Fagskolen i Ålesund opplever at det kan vere utfordrande å rekruttere frå til dømes bygg- og anleggsbransjen til to-årige løp, og kortare kurs kan vere ein del av løysinga for å rekruttere kandidatar. 8. Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett «Utvalget anbefaler å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Ved en slik selvakkrediteringsrett gis fagskolene mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere, ettersom de unngår en saksbehandlingsprosess med godkjenning av NOKUT i forkant.» Vurdering tiltak 8 Slik Fagskolen i Ålesund ser på erfaringane frå andre fagskular, er det behov for forbetringar om dette skal kunne handterast av fagskulane sjølve. Oppretting av nye tilbod som må gjennom NOKUT er ei utfordring. Frå behovet i arbeidslivet er avdekt, til ein får godkjent nytt studieopplegg, tek det for lang tid slik det er i dag. Uavhengig av om fagskulane kan søke om rett til sjølvakkreditering eller ikkje, er det behov for å få til endringar som gjer at godkjenning av nye studiar gjennom NOKUT kan gå raskare. 9. Resultatbasert tilskudd til fagskolene bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene «Utvalget foreslår at det resultatbaserte tilskuddet bør gis tilbake til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene. Utvalget mener at det resultatbaserte tilskuddet må komme den enkelte fagskole til gode. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunene står fritt til å benytte tilskuddet til fagskole eller andre utgiftsposter. Ved at fagskolene selv blir premiert med det resultatbasert tilskuddet vil det skape gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner.» Vurdering tiltak 9 Møre og Romsdal fylkeskommunen praktiserer dette slik i dag, og fylkesrådmannen meiner det er riktig med tanke på å skape insentiv for fagskolane til å legge til rette for arbeidsrelevante tilbod. 10. Kostnadsdekning for mindre emner «Utvalget ønsker at det skal finnes et tilbud av emner som er mindre enn det som normalt tilbys i dag. Utvalget foreslår derfor at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad
vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner. Det er ikke utvalgets intensjon at alle emner skal splittes opp og tilbys i mindre enheter.» Vurdering tiltak 10 For etablering av nye EVU-tilbod på UoH-nivå, opplever fylkeskommunen at det krev fleire studentar enn det er tilgjengeleg i marknaden for å bere den økonomiske investeringa. Dette kan medføre at svært relevante utdanningstilbod ikkje vert sett i gang eller utvikla. Fylkesrådmannen meiner at sterkare insentiv for at UoH kan sette i gang relevante tilbod til færre studentar, spesielt retta mot dei som tar dette som EVU, er positivt. 11. Økt resultatfinansiering av betalingsstudier «Utvalget foreslår å fjerne avkortingen av resultatfinansieringen for studier der inntil 49 prosent av kostnadene dekkes gjennom delbetaling fra studenten. Tiltaket åpner for at institusjonene kan tillate seg å sette lavere skolepenger eller opprette nye emner som i dagens modell ikke bærer seg økonomisk. Utvalget mener tiltaket er en hensiktsmessig måte å styrke institusjonenes forutsetning for å gi et studietilbud som er rimeligere for studentene, og som samtidig styrker institusjonenes forretningsgrunnlag.» Vurdering tiltak 11 Fylkesrådmannen meiner tiltaket er positivt, og at det vil gi institusjonane sterkare insentiv til å utvikle og opprette nye emne, i tråd med behova i arbeidslivet. 12. Program for fleksibel læring «Utvalget foreslår at det innføres et program for fleksibel læring. Og tiltaket innrettes som en konkurransearena hvor opplærings- og utdanningstilbydere kan søke støtte til utviklingsprosjekter av typen; modell- og metodeutvikling, utvikling av fleksible tilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget mener at programmet må favne bredere enn tilbydere av høyere utdanning, og ønsker at programmet også rettes mot tilbydere på fagskole- og videregående skole-nivå.» Vurdering tiltak 12 Fylkesrådmannen meiner det er viktig, slik ekspertutvalet legg opp til, at også fagskolar og vidaregåande skolar kan søke dette programmet. Å tilby utdanning på nye måtar er ei svært viktig satsing for å få fleire til å delta i etter- og vidareutdanning. Fylkesrådmannen meiner, i tråd med innspela frå Kompetansealliansen og personalsjefane i kommunane, at modellar som gjer det mogleg å stå i jobb samtidig med EVU er heilt sentralt. 13. Kvalitet i Bedriftsintern opplæring (BIO) «Utvalget foreslår at det utarbeides eksplisitte kvalifikasjonskrav til tilbydere som bedriftene kan benytte i BIO. Felles kvalifikasjonskrav kan bidra til en likere praksis i fylkene når det gjelder hvilken type opplæring BIO-midlene kan dekke.»
Vurdering tiltak 13 BIO-midlane er eit etterspurt og godt verktøy for næringslivet. Dette vert også bekrefta av Nav Møre og Romsdal. Verkemiddelet er med å sikre nødvendig omstilling i ei krevjande tid. I Møre og Romsdal ser vi at bedriftene bruker både interne og eksterne tilbydarar i opplæringa. Intern opplæring kan vere riktig på område der det ikkje finst eksterne tilbydarar fordi kompetansebehovet er bedriftsspesifikt. Fylkesrådmannen er einig i tiltaket, men meiner det er viktig at «eksplisitte kvalifikasjonskrav» ikkje må bli for tunge å handtere for bedriftene. Då kan ein risikere at den kompetansehevinga bedriftene har mest nytte av fell utanfor eit slikt system. 14. Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse «Utvalget foreslår at studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner i større grad bør kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen.» 15. Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning «Utvalget foreslår at studenter som selv bekoster sin utdanning også må få mulighet til å avlegge eksamen og oppnå studiepoeng, selv om de ikke har studiekompetanse.» Vurdering tiltak 14 og 15 Aukande kompetansekrav i arbeidslivet vil også gjelde for personar som i dag ikkje er kvalifisert for høgare utdanning. Fagbrev i kombinasjon med høgare utdanning gir ein særs etterspurt kompetanse. Fylkesrådmannen meiner derfor det er riktig å opne opp for at personar utan studiekompetanse kan delta i høgare utdanning, om det er ledig kapasitet på tilbodet. Fylkesrådmannen ser samtidig at det vil vere ei utfordring å kunne handheve føresetnaden om at «det ikkje er til særleg hinder for undervisninga». For at kvaliteten i tilboda skal vere godt, må det ligge ein føresetnad om at kursa kan gjennomførast på eit riktig nivå. 16. Studiestøtte hele livet «Utvalget foreslår flere endringer av Lånekassens støtteordning: a. Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense. b. Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. Proporsjonal studiestøtte. c. Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes.
d. Bedre lånemuligheter for personer over 45 år. Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt. e. Reversering av gradsomgjøringslån for personer over 35 år.» Vurdering: Fylkesrådmannen er positiv til tiltaket, og meiner det er med å bygge opp under ambisjonen om at fleire skal ta etter- og vidareutdanning. 17. Utdanning med dagpenger «Utvalget foreslår at det skal åpnes for å kunne ta formell utdanning med dagpenger. Utvalget legger til grunn at utdanningen normalt bør ha en begrenset omfang, men med mulighet for en viss utvidelse i perioder med lavkonjunktur, og at dagpengeregelverket foruten å åpne for denne muligheten i hovedtrekk bør ligge fast.» Vurdering tiltak 17 Fylkesrådmannen meiner det er godt dokumentert at utdanning bringer arbeidssøkarane nærare varig tilknyting til arbeidslivet. Fylkesrådmannen er derfor positiv til at periodar der brukarane er ute av arbeidslivet med dagpengar frå NAV, vert nytta til formell utdanning for å kome inn i arbeidslivet. Arbeidstakar har eit eige ansvar for å sjå til eiga kompetanseutvikling, og insentivordningar som gjer det lettare å auke eigen kompetanse i ein periode ein står utanfor arbeidslivet er svært positivt. Fylkesrådmannen ser at eit slikt tiltak i visse tilfelle kan føre til at arbeidssøkarar med dagpengar vil kunne prioritere utdanning framfor arbeid. Lovverket definerer i dag arbeid som primært i forhold til utdanning. Fylkesrådmannen føreset derfor at dette tiltaket vert sett i samanheng med endringar i anna lovverk for å oppnå hensiktene med tiltaket. 18. Utdanning med sykepenger «Utvalget foreslår at det legges bedre til rette for bedre utdanningsmuligheter og finansiering mens man mottar sykepenger. Utvalget foreslår at det skal gis mulighet til å ta (formell) utdanning i et omfang på inntil 15 studiepoeng hver sjette måned uten krav om noen bestemt studiebelastning, og utdanningen skal være tilgjengelig for målgruppen som en rettighet.» Vurdering tiltak 18 Fylkesrådmannen er, med same grunngjeving som for tiltak 17, positiv til at passive periodar kan nyttast til utdanning for å lette overgang til anna arbeid tilpassa helsesituasjonen. På same måte som for tiltak 17, kan tiltaket medføre at utdanning er med å stimulere til fortsatt sjukmelding. Tiltaket må derfor kome saman med eit tydelig regelverk for å sikre formålet med tiltaket.
19. Øke støtten til fylkeskommunenes arbeid med mobilisering og koordinering «I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 47 mill. kroner til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kap. 553 post 60, noe som innebar en reduksjon fra 142 mill. kroner fra 2018. Utvalget anbefaler at kap. 553 post 60 i statsbudsjettet for 2020 økes til samme nivå som i 2018. Dette i tråd med oppgavene og ansvaret fylkeskommunene samlet vil ha framover for regional kompetanseutvikling.» Vurdering tiltak 19 Fylkesrådmannen støttar dette tiltaket. Fylkesrådmannen meiner det i dag er manglande samsvar i kompetansepolitikken frå nasjonalt hald. Fylkeskommunen vert gitt eit større ansvar for kompetansepolitikken og får tilført nye oppgåver i tråd med dette. Samstundes vert det kutta kraftig i midlane som gjer det mogleg for fylkeskommunen å ta ei slik rolle. Regionane er forskjellige med tanke på geografisk utstrekning, struktur i høgare utdanning/fagskolar og arbeidsmarknad. Dette gjer at måten fylkeskommunane skal møte utfordringane i kompetansepolitikken på krev regional tilpassing. Betre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet, for å få til utdanning i tråd med behova i arbeidslivet, er eit viktig område. Fylkesrådmannen meiner derfor at midlar til mobilisering og koordinering av aktørane er eit svært viktig verkemiddel for fylkeskommunane i dette arbeidet. Tiltak som ekspertutvalet meiner må greiast ut 20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet «Utvalget foreslår at det utformes et eget fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Insentivet kan utformes som en egen indikator som teller hvor mange studenter som har deltatt på ulike former for fleksible studietilbud og gir finansiering deretter. Insentivet er tenkt å kompensere for kostnader knyttet til å tilby nettbaserte, modulbaserte, distribuerte, kvelds-, helge- og samlingsbaserte utdanninger eller utdanninger som tilbys i samarbeid med aktører fra arbeidslivet.» Vurdering tiltak 20 Fylkesrådmannen meiner det er positivt med betre insentivordningar i UoHsektoren for å utvikle og tilby fleksible utdanningar i samarbeid med arbeidslivet, og er derfor einig i dette forslaget. 21. Nye unntak i egenbetalingsforskriften «Utvalget ønsker å legge til rette for at institusjonene får utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av lik rett til utdanning. Utvalget mener at økt tilfang av studenter som er villige til å betale for utdanning ikke vil legge press på tilbudet av gratis grunnutdanning ettersom institusjonene gjennom den eksterne finansieringen får mulighet til å øke sin kapasitet.»
Vurdering tiltak 21 Fylkesrådmannen meiner at gratis grunnutdanning er eit svært viktig prinsipp som bør ligge fast. Men når arbeidslivet er interessert i å betale for eit tilpassa utdanningstilbod, så meiner fylkesrådmannen, i tråd med vurderingane til ekspertutvalet, at utvida rett til å tilby utdanning mot betaling ikkje vil legge press på gratis grunnutdanning. Dette fordi institusjonane med denne type tilleggsfinansiering kan auke sin totale kapasitet. 22. Aldersbestemt kandidatindikator «Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å vurdere ordninger som i større grad kan ivareta hensynet til både kandidatproduksjon og livslang læring. En mulig vei kan være å reversere kandidatindikatoren for studenter over 30 år.» Vurdering tiltak 22 Fylkesrådmannen støttar ei slik utgreiing. 23. Godkjenningsordning for ikke-formelle opplæringstilbud «Utvalget mener det trengs en godkjenningsordning for tilbud av ikke-formell opplæring. Det bør gjøres en utredning av hvordan en slik ordning bør utformes.» Vurdering tiltak 23 Fylkesrådmannen støttar utgreiing av ei slik godkjenningsordning. 24. Bedre system for realkompetansevurdering «Utvalget foreslår at det settes i gang et langsiktig arbeid for å etablere en enhetlig praksis for realkompetansevurderinger for opptak til studier, og avkorting av studieløp ved norske universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående skoler. Utvalget foreslår at det i første omgang bevilges midler til et prosjekt som skal utrede hvilke typer felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger.» Vurdering tiltak 24 Fylkesrådmannen meiner dette er eit viktig arbeid. Realkompetansevurderingar har vorte meir aktuelt knytt til ordninga om fagbrev i jobb. Fylkesrådmannen ser eit potensial for kombinasjon av yrkesretta tilbod på fagskolenivå saman med utdanning på universitets- og høgskolenivå. Eit godt system for realkompetansevurderingar vil kunne vere eit viktig verktøy for å utvikle tilbod som kombinerer utdanning på ulike nivå.
Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at «NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling Livslang læring for omstilling og konkurranseevne» inneheld mange gode tiltak som samla sett vil kunne støtte opp under det nødvendige arbeidet med å legge til rette for meir etter- og vidareutdanning. Saksframlegget blir lagt ved høyringsuttalen, der det er gjort vurderingar av kvart enkelt tiltak. Møre og Romsdal fylkeskommune vil trekke fram følgjande tiltak som særskilt viktige: Som ei følgje av nye oppgåver på kompetansefeltet, må fylkeskommunane få tilført økonomiske verkemiddel for å kunne støtte opp under arbeidet. Tiltak 19 er særskilt relevant i denne samanhengen. Staten bør involvere fylkeskommunane i større grad ved vurderingar om kva prosjekt som får støtte ute i den enkelte region, for å sikre at dei har best mogleg vurderingsgrunnlag for kva som er dei viktigaste prosjekta. Utlysing av midlar for utvikling av nye tilbod retta mot arbeidslivet sine behov, er viktige grep. Tiltak 5, 6, 10 og 12 er tiltak som støttar opp om dette arbeidet. Utvida rett til å ta vidaregåande opplæring vil kunne vere eit viktig tiltak for etterutdanning. Vidaregåande opplæring vert i dag dimensjonert med tanke på ungdomsrett, og konsekvensane av innføring av styrka vaksenrett må greiast ut. Fjerning av 30-poengsregelen i fagskolane gir gode insentiv for både arbeidsgivar og arbeidstakar, og er eit godt tiltak for å auke tilbod og etterspurnad av fagskoleutdanningar. BIO-midlane frå Nav er eit treffsikkert verkemiddel. Eit nytt system for godkjenning av tilbydarar av opplæring må ikkje ekskludere relevante tilbydarar, slik at den kompetansehevinga som bedrifta har mest nytte av fell utanfor eit slikt system. Det er riktig å opne opp for at personar utan studiekompetanse kan delta i høgare utdanning, om det er ledig kapasitet på tilbodet og det ikkje er til særleg hindring for undervisninga. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Høyingsnotat