Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet, og gratulerer med dagen FNs internasjonale eldredag. FN besluttet allerede i 1991 at 1. oktober skal være den internasjonale eldredagen. Dette var et uttrykk for både respekt og bekymring for eldre og deres rettigheter i samfunnet. FN velger også mottoet for dagen. I år er det: «Framtiden vi ønsker de eldres synspunkt.» Dagen handler altså om hvordan vi vil at våre liv skal kunne være og om våre forventninger og drømmer om kvaliteten i våre liv. Dagen markeres over hele verden men, på ulikt vis. Eldre mennesker lever under veldig ulike kår rundt i verden. Deres virkelighet er forskjellig og trolig også deres drømmer og forventninger. FN er opptatt av at eldre er en stadig større andel av befolkningen. I Norge er 15 prosent av befolkningen over 65 år. Om 20 år vil andelen trolig være mer enn 20 prosent. Menn som nå er 70 år, vil i gjennomsnitt bli 84 år, kvinner på 70 år nesten 87 år. Det betyr at mange mennesker vil leve veldig lenge. Om disse årene skal bli gode år, avhenger både av den enkelte eldre selv, og av fellesskapets innsats hva enten den er offentlig eller privat. For å føre en god politikk må vi vite noe om utgangspunktet, hvordan det ser ut, hvordan det står til. Folkehelseinstituttet lager hvert år såkalte helseprofiler for landets fylker og kommuner. I disse profilene kan vi finne oppsummeringer av helsetilstanden hos befolkningen. Om situasjonene i Gjøvik sier årets profil bl.a. at: - andelen eldre over 80 år er høyere enn gjennomsnittet. - andelen av husholdninger som kun består av 1 person er også høyere enn i landet som helhet. - Overvektig ser ut til å være et større problem enn ellers i landet. - Andelen av personer med diabetes 2 er høyere enn landsgjennomsnittet. - Andelen personer med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet. - Andelen som skades i ulykker er lavere enn ellers i landet, vurdert etter innleggelser på sykehus. - Blant ungdom er det en høyere andel enn i resten av landet som faller fra i videregående skole. Altså et blandet bilde med flere utfordringer for årene som kommer. Utfordringene gjelder både den enkelte selv, kommunen, staten og andre aktører, bl.a. frivillige. Vi ønsker oss alle et godt liv med høy livskvalitet, både for oss selv og våre nærmeste. Landets snart avgående helse- og omsorgsminister, Jonas Gahr Støre uttalte da han tiltrådte at: «De viktigste valgene for helsen tar vi faktisk selv» For ham var det viktig å gjenta det, for ikke å skape en illusjon om at løsningen på alle problemer ligger i spesialisthelsetjenesten. 1
Og, jeg sier: det er et viktig budskap med adresse til oss alle! Det kommer til å gjelde også med en ny helse- og omsorgsminister! Vi vil alle at Norge skal være et godt land å leve i som eldre eller som gammel og at dette også er forholdet i vår kommune. Det betyr at det også må være et godt land og en god kommune å være barn i, ungdom i og voksen i. For det er klare og viktige sammenhenger vi lever i sammen og er avhengige av hverandre! Få ting gir oss større glede enn at våre barn og barnebarn lykkes. Og, en god start i livet blir gull verdt når man blir eldre. Det at vi har og får en økende levealder, henger sammen med flere viktige faktorer. Den ene er at barnedødeligheten er sterkt redusert. Jeg driver med slektsforskning og har kommet over flere i slekta som fødte mange barn, men som mistet de fleste av barna veldig tidlig. Statsministerens engasjement m.o.t. vaksinering av barn i utviklingsland, har en stor betydning for å bekjempe barnedødelighet og den bidrar etter hvert - til å gjøre befolkningen eldre. Andre faktorer er ernæring, boforhold, nærmiljø, arbeidsmiljø, fysisk og mental aktivitet hvordan vi har det og hva vi foretar oss i alle hverdagene gjennom livet. En veldig viktig faktor er selvsagt også å forebygge og bekjempe de sykdommene som er livsforkortende. Legevitenskapens framskritt for eks. ved at færre dør av hjerte- og karlidelser er fremskritt for oss alle. Færre langt færre dør av smittsomme sykdommer. Trusselen kommer i økende grad fra ikke smittsomme: tobakk, sukker, salt, fett og alkohol. Som allerede nevnt: det er et faktum at levealderen i vårt eget land er høy, og allikevel fortsatt økende. I 2010 kunne nyfødte jenter forvente å leve i vel 83 år, og nyfødte gutter i 79 år. For tjue år siden var de tilsvarende tallene 79 år for jenter og 73 år for gutter. Utviklingen i befolkningen gjør at vi får et samfunn som i sterkere grad enn i dag vil bli preget av eldre. Et spennende spørsmål som vi egentlig ikke har svaret på i dag er: vil det at vi lever lenger også innebære at vi er friskere og selvhjulpne lenger, eller vil det bli flere år med sykdommer og plager hos folk i eldre år? Kanskje blir svaret: begge deler: flere som er friske, oppegående og selvhjulpne og flere som får sykdommer og plager. Det betyr bl.a. at livsstil blir viktig vi kan påvirke våre egne liv. Og, bekjempelse av ulykker blir viktig. Et fall kan gjøre en stor forskjell i livet. Demens er en av de sykdommene som rammer mange eldre tungt. Det gjøres mye for å styrke omsorgen for demente, men ikke nok. Det forskes for å finne bedre løsninger for demente og deres pårørende, men ikke nok. Men, kanskje man en gang finner den effektive medisinen mot demens og i tilfelle: hvilken enorm betydning vil ikke det kunne ha for menneskene! Livskvalitet dreier seg i stor grad om de nære ting. Tre begreper står helt sentralt: ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet. Eller positivt sagt: fellesskap med andre, engasjerende aktiviteter og hjelp til selvhjelp. Dessuten: fallulykker og bekjempelse av slike. Folkehelseprofilen for Gjøvik fortalte at en betydelig andel av befolkningen bor aleine. Det å bo aleine er ikke det samme som å være ensom. Ensomhet er et uttrykk for at man savner kontakt med andre, familiemedlemmer, venner andre mennesker å kunne snakke med. Det er en utfordring å bekjempe ensomhet. Og, med det økende antall friske og oppegående eldre, er det også mulig å gjøre noe med det. Eldre bør kunne bidra til å gjøre andre eldre mindre ensomme. 2
Kjedsomhet er et utrykk for at det er noe som mangler i hverdagen. Hva dette er, finnes det mange individuelle svar på. Aktivitet er viktig for å forebygge kjedsomhet. I vår satsing på at hjemmebasert omsorg og pleie skal være hovedgrepet framover, er det viktig at eldre får stimulanser til og muligheter for aktiviteter. Det å bruke det som er inni hodet det å bruke hendene, beina og kroppen, er nøkler til en bedre hverdag. Derfor er det viktig at både kommuner og frivillige er med og legger til rette for aktiviteter. Og, det er viktig at vi eldre deltar aktivt. Hjelpeløshet er et uttrykk for en opplevelse at man ikke klarer seg så godt i hverdagen som man skulle ønske. Det kan dreie seg om små ting, som for eksempel å åpne et syltetøyglass eller en boks med makrell i tomat til store ting, som for eksempel å skaffe seg den daglige mat og drikke, til å komme seg ut, komme seg til et offentlig kontor eller bli henvist til å finne svar på viktige spørsmål på et nettsted på internett i stedet for å få svar fra en person. En av de store utfordringene knyttet til vår framtidige omsorg for eldre, er å redusere og helst fjerne hjelpeløsheten og fremme egen mestring. For det å kunne hjelpe seg selv, klare seg på egen hånd, er vel det de aller fleste ønsker. Et godt motto for framtidas omsorg kan være: du skal få den hjelpa du trenger for å mestre din egen hverdag verken mer eller mindre. Det er sikkert lett å forstå at jeg sier ikke mindre, kanskje ikke så lett å forstå at jeg sier ikke mer. Svaret er: jeg sier det fordi egen aktivitet å bruke sine egne ressurser, er en nøkkel til å holde seg i form, til å klare seg selv til å mestre sin egen hverdag. Fallulykker er et vanlig og alvorlig problem for eldre mennesker. I 2011 døde 420 personer som følge av fall. 78 % av disse var over 75 år. Hvert år faller om lag en tredel av personer over 65 år og mer enn halvparten av personer over 80 år. Hoftebrudd er de mest alvorlige bruddene, og de rammer i særlig høy grad kvinner. Hoftebrudd fører til mye smerte og til redusert livskvalitet, og behandlingen av dem koster. Både ut fra hensynet til den enkelte og livskvaliteten for vedkommende og for samfunnet er det viktig at vi klarer å forebygge fallulykker. Det krever innsats både fra hver enkelt og fra lokalsamfunnet. ---- * ----- Statens seniorråd, som er oppnevnt for perioden 2010 2013 (vår periode opphører førstkommende nyttårsaften), har et program: Seniorpolitiske utfordringer. Her tar vi utgangspunkt i befolkningsutviklingen framover, og hvordan det forandrer både samfunnets utfordringer og muligheter. Med det som utgangspunkt går vi så inn i en rekke områder som gjelder eldres plass i samfunnet. Vi påpeker at det skjer diskriminering eller bruk gjerne uttrykket usaklig forskjellsbehandling av eldre og at det må bekjempes, ikke minst gjennom lovgivningen. Å bekjempe dette er et å kjempe for økt livskvalitet. Vi viser at eldre er underrepresentert i folkevalgt organer, både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. I et samfunn hvor vi kan leve 20 40 år som pensjonister, er det viktig at pensjonistene har en stemme i folkevalgte organer. Å være involvert er en forutsetning for å bli hørt. Vi ser på eldres levekår, og viser at, selv om de aller fleste pensjonister har det vi kan kalle god råd, er det fortsatt for mange som ikke har det. Det gjelder særlig enslige kvinner. 2 av 3 minstepensjonister over 75 år er kvinner! Vi ber regjeringen om å ha et sterkere fokus på fattigdom blant eldre. Det dreier seg også om livskvaliteten til mange. 3
Vi ser på eldres forhold til det som så fint heter informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er mange eldre som etter hvert lærer seg å bruke de moderne midlene, men også mange som ikke vil eller ikke klarer dette. Vi slår et slag for både opplæringsmuligheter og at de som ikke kan eller vil, fortsatt skal ha rett tilfredsstillende tilgang til tjenester som i økende grad overføres til nett-løsninger. Å være inkludert i den teknologiske utviklingen handler også om livskvalitet. Våre boliger er viktige for vår trivsel og for å kunne klare seg selv. De aller fleste eldre ønsker å kunne bo hjemme så lenge som mulig helst hele livet. Mange av våre eksisterende boliger tilfredsstiller ikke kravene til en god bolig for mennesker med redusert førlighet. Og, i de kommende 10. 20, 30 og 40-årene vil vi fortsatt bo i boliger som allerede nå er bygget. Derfor slår vi et slag for opprustning av våre eksisterende boliger. Det krever egeninnsats fra dem som eier boligen, men også bistand og støtte fra kommunen. Og, vi viser at det ikke er nok å se på boligene, men at man også må gjøre noe med tilgjengeligheten rundt boligene. Det skal være lett og trygt å komme fram! Det gjelder vår livskvalitet. Helsefremmende og forebyggende tiltak er igjen en av nøklende til «det gode liv». Kultur, møteplasser for eldre, møteplasser for flere generasjoner, eldresentre, seniorsentre, fysisk aktivitet er viktig og på dette området er det særlig viktig å utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner, frivillige mennesker og pårørende. Vi må ha gode transporttilbud, sunt kosthold, og innsatser for å forebygge fallulykker. Det gjelder vår livskvalitet. Helse og omsorg omfatter naturlig nok en stor del av vårt program. Vi etterlyser svar på spørsmålet om hvorfor det er så mange lovbrudd på dette området i kommunene. Vi argumenterer for at de de tjenestene eldre trenger skal være satt i et system som sikrer at den enkelte eldre får et tilbud som er tilpasset dennes situasjon og behov. Vi slår igjen et slag for frivillig innsats, og for bruk av IKT som støtte i omsorgstjenestene. Vi etterlyser større innstas i tannhelsetjenestene, og styrket innsats m.o.t. geriatri, alderspsykiatri og rehabilitering. Vi ønsker utvikling av støtteordninger til pårørende og prioritering av kvalitet i helse- og omsorgssektoren. Det gjelder vår livskvalitet. ---- * ---- Jeg avslutter dette kåseriet eller denne talen med å understreke følgende: Både i verden og i Norge vil vi leve lenger enn før, det er en seier for oss alle. Vi vil bli flere eldre, og eldre vil utgjøre en større andel av den samlede befolkningen enn nå. Det er både en seier og en utfordring. I denne utviklingen skal vi finne nøklene til et liv med god livskvalitet. Da er det mange utfordringer som må mestres. Det er for eksempel en utfordring at flere kan komme til å leve lenge med sykdommer og plager som treffer eldre mer og sterkere enn de treffer yngre. På den annen side: De fleste av oss vil også i eldre år være i god form, ha god helse, trives og utfolde seg selv. Og, dersom vi som er friske og oppegående, også gjør en litt større innsats enn før overfor dem som trenger hjelp, så er mye vunnet. Utfordringene er der både for hver enkelt av oss og for samfunnet rundt oss. Et kvalitativt godt liv er avhengig både av hvordan v steller oss selv og av hvordan samfunnet rundt oss er innrettet. 4
En god eldrepolitikk må gjelde mange sider av samfunnet derfor har seniorrådet laget et bredt program for sin innsats. Som Regjeringen sier i sitt program for folkehelsa: det skal være helse i alt vi gjør på alle områder i samfunnet. Og, endelig: vi trenger et samspill mellom generasjonene yngre kan hjelpe eldre, eldre kan hjelpe yngre: vi kan alle hjelpe andre. Slik sikrer vi et samfunn der alle er med. Vi kan når vi vil! 5