GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017

INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 4 2.2.1 GEODATALOVEN... 5 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 5 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 5 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 6 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 6 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 6 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I NORD-TRØNDELAG.... 6 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I NORD-TRØNDELAG.... 7 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I NORD-TRØNDELAG... 8 2.5.4 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 9 2.6 GEODATASAMARBEID... 11 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 11 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I NORD-TRØNDELAG... 11 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 11 3.1 BRUK AV GEODATA... 11 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 11 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 12 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 12 3.5 METADATA... 12 4 GEODATAGRUNNLAGET... 12 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 13 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 13 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 13 4.2.2 VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 13 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 14 4.3 BASIS GEODATA... 14 4.3.1 GEOVEKST... 14 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 14 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 17 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 18 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 18 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 19 4.3.2 OMLØPSFOTO... 20 4.3.3 MATRIKKELEN... 20 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 21 4.3.3.2 Adresser... 22 4.3.3.3 Bygning... 23 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 25 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 25 4.3.5 KRETSGRENSER... 25

4.3.6 STEDSNAVN... 26 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 27 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 27 4.3.8 KYSTKONTUR... 27 4.3.9 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 28 4.4 PLANDATA... 28 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 29 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 31 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 32 4.5 TEMADATA... 34 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 34 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 34 FDV-AVTALENE... 34 5.1 VEDLIKEHOLD... 35 6 KOMPETANSE... 37 7 HANDLINGSPLAN... 37 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 37 7.2 PDF-DOKUMENT... 37

1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Etablering og vedlikehold av felles kartdatabase for alle kommuner Fullføre vegadressering i alle kommuner i løpet av 2016 Kvalitetsheving av matrikkeldata Overgang til NN2000 i hele fylket i løpet av 2014 Flere kommuner skal ha oppdateringsansvar for primærdata Forbedre kvaliteten på plandata Øke bruken av geodata gjennom - interkommunalt samarbeid - forbedret flyt av geodata mellom fylkespartene og kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Nord-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.

2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven

skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Nord-Trøndelag. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter, betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Nord-Trøndelag fylke 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå.

FGUs sammensetning: 2 til 5 kommunerepresentanter (flest mulige regioner bør være representert) Representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Geodatautvalgets sammensetning pr. november 2013: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene. Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Alf Roksvåg Innherred samkommune NTE Renate Nilsen Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Konsulent Statens vegvesen Åsmund Hansen Statens vegvesen, Region Midt Region Midt Seksjonsleder Statens vegvesen Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Region Midt - vararepr Senioringeniør Landbruket i Nord- Paul Arne Tilset (leder) Fylkesmannen i NT, Landbruksavd. Trøndelag Nord-Trøndelag Sissel Holien NT fylkeskommune fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Per Arne Stavnås Fylkesmannen i NT Trøndelag Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Nord- Erik Bøe Sletten Fylkesmannen i NT Trøndelag vararep. Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Magny Grindvik Blikø Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, avd Rørvik Jernbaneverket Håvard Moe Jernbaneverket Undervisning Torgrim Sund HINT Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Fylkeskartsjef Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer Senioringeniør Kartverket Berit Nordtug (sekretær) Senioringeniør Kartverket Steinkjer FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Nord-Trøndelag. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter

Mandat Behandle saker vedr etablering, forvaltning og vedlikehold av basis geodata Levere innspill til geodataplanen Forberede vedlikeholdsårsmøte/årlig geodatamøte Foreslå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Kjetil Kibsgaard ut 2013 Stjørdal kommune Kommunene Alf Petter Reitan Verran kommune Statens vegvesen Turid Finstad Region Midt Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energibransjen Renate Nilsen NTE Landbruket Paul Arne Tilset Fylkesmannens landbruksavd. Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Nord-Trøndelag Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.) Mandat Oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av plan- og temadata Foreslå aktuelle prosjekter Levere innspill til geodataplan Forberede årlig geodatamøte Forelå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Lars Magnus Billdal Steinkjer kommune Statens vegvesen Jens Kveli Region Midt Fylkeskommunen Sissel Holien Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd Fiskeridirektoratat Magny Grindvik Blikø Region Trøndelag, avd Rørvik NGU Gisle Bakkeli NGU Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Berit Nordtug Kartverket Steinkjer Rapportering skjer i henhold til retningslinjer fra Norge Digitalt. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer.

2.5.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget i oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget.

November Geodataplan for neste år ferdig Prosjektmøter. Innhenting av vedlikeholdsdata. Februar/Mars ND vedlikeholdsårsmøter lokalt Innhenting av vedlikeholdsdata Oktober Møte i Geodatautvalget Behandling. av Geodataplan for neste periode Innhenting av vedlikeholdsdata Mai Møte i Geodatautvalget. Invitasjon til neste års prosjekter Innhenting av vedlikeholdsdata September Høstens geodatamøte Utkast til geodataplan Innhenting av vedlikeholdsdata August. Frist for levering av forslag til nye prosjekt Innhenting av vedlikeholdsdata Figur: Årsplan for geodataplanarbeidet i Nord-Trøndelag I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november.

2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDVavtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime, inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag er det flere regionråd. Noen har samarbeid som omfatter geodata: Ytre Namdal regionråd (Vikna, Nærøy og Leka) Midtre Namdal regionråd (Namsos, Flatanger, Fosnes, Overhalla og Namdalseid) Indre Namdal regionråd (Snåsa, Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik) Fosen regionråd (Leksvik + kommuner i Sør-Trøndelag) Værnesregionen (Meråker, Stjørdal og Frosta + kommuner i Sør-Trøndelag) I tillegg kjenner vi til interkommunale samarbeidskonstellasjoner som INVEST-samarbeidet (Inderøy, Verran, Steinkjer), Innherred samkommune (Levanger/Verdal) og Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes). 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.norgedigitalt.no Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem.

3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. Per oktober 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK, men det er forventet at Miljøverndepartementet vil komme med en liste over datasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget første kvartal 2014. Kravene som stilles til datasett som inngår i DOK vil da være gjeldende med oppstart andre halvår 2014. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, slik som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel 2.2.2. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.kartverket.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHNT31. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Om kartbilder: Det lages oversiktskart med identifikatorene for planlagte prosjekter på fylkesnivå. vises i metadatakatalogen her: http://www.kartverket.no/metadata/

4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Pr. november 2013 har 12 kommuner i sørdelen av fylket foretatt overgang til NN2000 som vertikalt datum. Alle kommuner skal gå over til NN2000 i løpet av 2014 Kontrollmålinger av landsnettpunkter i de øvrige 11 kommuner er utført høsten 2013 og offisiell overgang til NN2000 skjer i løpet av 2014

4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS-tjenesten ble offisielt erklært operativ i november 2009. Samtidig ble nettet knyttet til SWEPOS sine stasjoner på svensk side av riksgrensen. Ny CPOS stasjon i Stjørdal ble satt i drift i 2013. Etablere flere nye permanente CPOS-stasjoner i nærheten av de tettest befolkede områdene Nye permanente CPOS-stasjoner i Steinkjer og Namsos i løpet av 2014 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter FKB-ABC data har full dekning i fylket det menes i denne sammenheng areal med fullstendig etablerte datasett jfr. FKBproduktspesifikasjonen. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket basert: FKB-A: 0% FKB-B: 21% FKB-C: 53% FKB-D: 26%

Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjeneste, se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen på http://www.geonorge.no. Det er også mulig å se på oppdatert informasjon om FKB-datasettene og prosjektene i Kartverkets metadatainnsyn, se http://www.kartverket.no/metadata/fkbprod.jsp Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kvalitetsheving i FKB-C områder vha omløpsbilder Forbedringsprosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større sammenhengende områder Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Grundig kvalitetskontroll av tjenestekjøp i minst ett prosjekt pr år Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Gjennomføre prosjekter (fotogrammetriske etablerings- og ajourføringsprosjekter) i henhold til handlingsplanen, se detaljer i tabeller og kartoversikter under Starte arbeid med traktorveger og stier som eget FKB-datasett Kurs/informasjon innen FKB produktspesifikasjon Side 15 av 37

Tabell: Plan for nye prosjekter med oppstart i 2014 Bruk av ND-midler er ikke lagt inn i overslagene pr. november 2013. I prosjekt med flere involverte kommuner, skal kostnaden på K-parten fordeles på de ulike kommunene. Det planlegges skanning i Leksvik-Mosvik, Stjørdal sentrum og Nes bru Harran. Flyfotgrafering, FKB-ajourføring og ortofotoproduksjon i sentrale deler av Stjørdal, Levanger- Verdal, Steinkjer og Inderøy(flere delområder øst og vest for Skarnsundet). Ajourføring basert på omløpsfoto fra 2013 i Flatanger, Fosnes, Namsos, Nærøy og Vikna. Andre gangs periodisk ajourføring av AR5 i Flatanger, Fosnes, Namsos og Vikna. Tabell: Plan for periodisk fotografering i den enkelte kommune Aktivitet i perioden 2014-2017: Tabellen viser plan for systematisk nyfotografering og tilhørende ajourføring av FKB i utvalgte fortrinnsvis tettbebygde områder i den enkelte kommune. Tallet i kolonne med overskrift RI viser hvor mange år det foreslås å være mellom fotograferingene. Resterende arealer dekkes av omløpsfotograferingen. Aktiviteten skal så langt det er praktisk mulig samordnes med laserskanning og omløpsfotografering. Side 16 av 37

4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 er etablert, dvs. konvertert fra DMK, for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Første gangs periodisk ajourføring er utført i samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Se info på http://www.skogoglandskap.no/temaer/gardskartprosessen Alle kommuner i Nord-Trøndelag er originaldatavert for AR5 i sin kommune. FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Andre gangs periodisk ajourhold av dyrket mark er planlagt gjennomført i fire kommuner i Nord-Trøndelag i 2014 finnes på http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 Den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 Kurs i gårdskart (AR5) for kommunene Tabell som viser status og planlagt periodisk ajourføring av AR5: Side 17 av 37

4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Flybildegrunnlag fra omløpsfotografering gir nye muligheter med tanke på å få innholdet i VBASE til å stemme med terrenget. Kartkontorene framskaffer vedlikeholdsdata til VBASE som en del av samarbeidet med kommunene. Endringsdata fra kommunene går via kartkontorene til samferdselsseksjonen på Hønefoss som legger endringsdata inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB). NVDB skal være ajour raskest mulig etter at endringsdata er mottatt Fullstendig adressekoding på stikkveger Levere vedlikeholdsdata til vegdatabanken Ajourføre vegnett fra omløpsbilder 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Nesten alt areal i Nord-Trøndelag ble fotografert i perioden 2006-2009 og ortofotoene som ble produsert ligger tilgjengelig i http://www.norgeibilder.no/. En del av ortofotoene som er etablert gjennom Geovekst, er gråtoneortofoto som på litt lengre sikt må erstattes med nye fargebilder. Store deler av Nord-Trøndelag ble omløpsfotografert i 2010, og resten av fylket skal fotograferes i årene som kommer. Bilder tatt f.o.m. 2012 vil ha en oppløsning på 25 cm og man ser for seg å utnytte bildene på en bedre måte i ajourføringssammenheng enn det man gjør med omløpsfotoene i dag. IR-ortofoto er produsert i en del områder og benyttet i skogtakstprosjekter. Side 18 av 37

og plan for ortofoto i Geovekst-regi og plan for nasjonal omløpsfotografering de kommende årene er vist i kartbilagene nedenfor. Etablere ortofoto fra alle bildeopptak i Geovekst-regi Forbedring av høydegrunnlag slik at det kan etableres terrengmodeller med tilfredsstillende nøyaktighet for framstilling av ortofoto Gi innspill til planlagt omløpsfotografering slik at denne blir samkjørt med Geovekstfotograferingen Etablere ortofoto med grunnlag i historiske bilder dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er stort behov for dette og Kartverket har, i samarbeid med de største brukerne, startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Laserskanningsprosjekter etter 2007 har ført til at den opprinnelige terrengformbeskrivelsen forbedres i vesentlig grad. Alle jernbanetraseer og europaveger var etter 2010-sesongen dekket med laserdata. Skanneprosjekter som har til hensikt å skaffe datagrunnlag for skogtakst legges på vent inntil man har fått evaluert resultatene av de store skogtakstprosjektene som ble startet i 2011. Fullstendig oversikt over hvilke områder som har blitt laserskannet finnes på metadatakatalogen: http://www.kartverket.no/metadata/georef.jsp?komm=0000 Her finnes også oversikt over planlagte og ønskede prosjekter de kommende årene. Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks SVV, Landbruk, NTE og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering På sikt må datagrunnlaget for terrengform tilpasses nytt nasjonalt høydegrunnlag. Dette arbeidet vil bli organisert og finansiert etter GEOVEKST-modellen Gjennomføre laserskanningsprosjekter der partene er villig til å finansiere dette I 2014 skal det foretas laserskanning i Leksvik og Mosvik samt Stjørdal/Levanger og Grong Side 19 av 37

4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Alt etterslep etter 2012-sesongen er nå hentet inn etter gjennomført fotografering i 2013. All planlagt omløpsfotografering ble gjennomført som forutsatt. Plan framgår av metadatakatalogen. Felles datainnsamling av vektordata etter avtale med N50-miljøet Gjennomføre omløpsfotografering jfr. nasjonal plan Omløpsetapper i planperioden 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Side 20 av 37

4.3.3.1 Matrikkelenheter Oppgaver - Fullføring av midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser skal følges opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Midlertidige forretninger pr. 8/10-2013 Kommune Antall 1711 MERÅKER 1 1714 STJØRDAL 1 1717 FROSTA 49 1718 LEKSVIK 1 1725 NAMDALSEID 8 1738 LIERNE 1 1740 NAMSSKOGAN 4 1742 GRONG 20 1743 HØYLANDET 6 1748 FOSNES 3 1749 FLATANGER 19 1750 VIKNA 1 1751 NÆRØY 4 Sum 118 Ikke fullførte oppmålingsforretninger, frist for fullføring gått ut pr. 1/10-2013 Kommune 1702 STEINKJER 3 1703 NAMSOS 2 1714 STJØRDAL 33 1717 FROSTA 14 1718 LEKSVIK 4 1725 NAMDALSEID 6 1738 LIERNE 6 1742 GRONG 10 1743 HØYLANDET 3 1749 FLATANGER 5 1750 VIKNA 5 1756 INDERØY 2 Antall Sum 93 Side 21 av 37

Føring av matrikkelen skal skje i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Alle eiendomsgrenser skal være registrert i matrikkelen Forbedre kvaliteten på bygningstypekodingen Kartkontoret/Fylkesmannen følger opp aktuelle kommuner mht til fullføring av forretninger Kartkontoret bidrar med råd og veiledning vedr føring av matrikkelen, bla gjennom kommunebesøk Følge opp kommunene med tanke på samordnet praktisering av PBL og matrikkelloven Følge opp kommunene når det gjelder dokumentasjon av oppmålingsforretninger 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. adressering pr. 1/10-2013 Oppdatert status finnes her: http://www.kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/adresser/vegadresse/fylkesoversikt/ Side 22 av 37

Alle kommuner i Nord-Trøndelag skal ha veg- og områdeadresser i hele kommunen i løpet av 2016 Nasjonal målsetting er at offentlige vegadresser er innført for 90 % av landets adresseobjekter i løpet av 2016 Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Det bør skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har, både i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre kartkontor Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring Arrangere arbeidsmøter og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket 4.3.3.3 Bygning Mange bygninger mangler ferdigattest på grunn av manglende rapportering fra tiltakshaver. En del bygninger mangler bygningspunkt, og mange bygningspunkt har feil plassering. En del bygninger mangler fullstendige egenskapsopplysninger. Kvalitet på bygningsdata må heves til tilfredsstillende nivå Fortsette med feilretting vedrørende plassering av bygnings- og adressepunkter Aktivt jobbe med å forbedre og holde vedlike bygningstypekodingen i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene må ha i krisesituasjoner. Skoler, barnehager og eldreinstitusjoner er eksempel på slike bygninger Følge opp femdagersfrist for føring av bygningsopplysninger Side 23 av 37

Andel registrerert innen 5 dager Tabell: Andel registreringer innefor 5-dagersfrist 2. kvartal 2013 Nord-Trøndelag - andel registreringer innenfor 5 dagers frist - 2. kvartal 2013 100 % 80 60 % 40 20 % 0 Nor d- Trø nde lag Stei nkj er Na ms os Me Stjø Fro Lek råk rdal sta svik er Lev Ver Ver ang dal ran er Na md Snå Lier Røy alse id sa ne rvik Na mss Gro kog ng an Høy lan det Ove rhal la Flat Fos Vik Næ Lek ang nes na røy a er Gj.snitt avvik 6,9 0,0 0,0 17, 10, 31, 33, 7,8 2,5 0,3 0,0 12, 7,7 61, 0,0 12, 0,0 0,0 0,0 19, 0,0 0,0 8,6 5,8 Antall bygg 526 25 10 4 107 23 17 117 88 3 0 3 17 3 0 6 0 21 0 6 24 24 6 179 Antall gamle 48 10 1 6 7 1 5 2 7 0 0 0 1 0 2 2 0 3 0 0 1 0 0 18 Etter frist 56 32 100 100 66 52 24 54 50 100 0 % 33 41 100 0 % 83 0 % 81 0 % 50 29 42 33 60 Innen frist 44 68 0 % 0 % 34 48 76 46 50 0 % 0 % 67 59 0 % 0 % 17 0 % 19 0 % 50 71 58 67 40 Ind erø y Tabell: Antall bygg og bygningsendringer for FDV-avtaler 2014 for perioden oktober 2012 til september 2013 Side 24 av 37

4.3.3.4 Kvalitetsheving Statsskog-prosjektet i Nord-Trøndelag (avsluttet i 2013), innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og GEOVEKST-prosjekter bidrar til heving av kvaliteten på matrikkelinformasjon. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. I dag er det mulig å fjerne opplysning om administrativ grense ved oppdateringer. Dette kan føre til at de administrative grensene ikke er sammenhengenede. Det medfører at vi har fått en del feil i matrikkelen. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Kartverket skal legge inn nødvendige skjæringspunkter i riksgrensa før kommunene kan utføre forretninger som berører denne. Rette opp feil i dagens administrative grenser, og unngå at det oppstår nye Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Stor grad av overlapp på kommunegrensene og dobbeltregistrering pga historikk med kommunevis etablering. Internt i kommunene har det blitt gjort kontinuerlig oppdatering og foretatt sammenpassing mot eiendomsgrenser. Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Fjerne overlapp og gap i grenseforløp Rette opp der det ikke er samsvar mellom kretsgrenser og eiendomsgrenser Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Side 25 av 37

4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Nord-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Nord-Trøndelag fylke Antall navn (navneenheter) 60 800 Antall skrivemåter totalt 72 888 - hvorav godkjent 1 45 707 - hvorav vedtatt 2 13 619 - hvorav forslag 3 4 534 God og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR En effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og å reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig Høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 26 av 37

Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nord-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.kartverket.no/om-kartverket/kartverket/sjodivisjonen/ Nytting informasjon om vannstand finnes på linken : http://www.sehavniva.no/ Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data 4.3.8 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Side 27 av 37

Felles kystkontur for hele Nord-Trøndelag ble etablert og lagt inn i primærdata kystkontur i 2010. Eksisterende kystkontur er av noe varierende kvalitet, spesielt i deler av Ytre Namdal. Ajourføre og forbedre primærdata kystkontur i nye GEOVEKST-prosjekter etter overgang til NN2000. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Nykonstruksjon av kystkontur fra vertikalbilder eller ved laserskanning der det skannes på tidspunkter rundt fjære sjø 4.3.9 Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Digitalisering av historiske flybilder, skråbilder spesielt i kystsonen, bruk av satellittbilder og arbeid med utmarksbase. Arbeid med å digitalisere historiske flybilder startet med et mindre prosjekt i 2013. En eldre utgave av skråbilder over kystsonen foreligger, se www.gint.no. Satellittbilder har ikke blitt tatt i bruk i GEOVEKST-regi så langt. Det har allerede blitt utført en del arbeid med utmarkstema i forbindelse med det såkalte kystskogprosjektet. Digitalisere eldste utgaver av historiske flybilder. Heve kvaliteten på sti/traktorvegdata. Digitalisering av historiske flybilder gjennomføres i den grad partene er villige til å finansiere det, men uten at det skal gå på bekostning av vanlige GEOVEKST-prosjekter Bruke omløpsbilder og laserdata til å heve kvaliteten på sti/traktorvegdata 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017, der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Side 28 av 37

I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbar nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Nord-Trøndelag. Side 29 av 37

Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Nord- Trøndelag innen 2017. Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunene leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georeferes Etablere planregister Sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold Side 30 av 37

Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning - Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. Forberede etablering av høringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 9 av 23 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen pr. 14.10.13 Kommuneplandata for ytterligere 5 kommuner vil være tilgjenglig fom mars 2014. o For 9 kommuner er kommuneplan/-delplaner kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). Denne formen for tilgjengeliggjøring kan være spesielt aktuelt for kommuner som praktiserer kommunedelplaner, og ikke en samlende kommuneplan. o For noen kommuner vil fullstendig kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter i løpet av 2014. Side 31 av 37

Innen 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig med planområder for i Nord-Trøndelag i nasjonal planportal. Innen 2017 skal de fleste kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form i nasjonal planportal. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under kap. 5. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil planområder være prioritert. Datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 4 av 23 kommuner er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o For 4 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). o For noen kommuner vil reguleringsplaner være tilgjengelig i vektorisert form med tilhørende dokumenter i løpet av 2014. Innen 2017 skal alle reguleringsplaner med planområder være tilgjengelig Innen 2020 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabell under kap. 5. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende reguleringsplaner i kommunen. Side 32 av 37

Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister Innkjøp av plandata i FDV-avtaler. I Nord-Trøndelag vil alle partene kjøpe seg inn i løpet av 2014 Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt Følgende vil gjelde: o Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDV-beløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekst-modell være et alternativ for å heve plandataene til påkrevd nivå for innlemming av plandata i Norge digitalt. Side 33 av 37

4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Nord- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Per 1. november 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK. Dette kapitlet tar derfor utgangspunkt i høringsdokumentet sommeren 2012. I Nord-Trøndelag er det ikke prioritert arbeid på spesifikke datasett som inngår i DOK, men hvis kommunene eller de øvrige partene i fylket har forslag til aktivitet på dette området vil Kartverket gjerne bistå. Dette vil være særlig aktuelt med hensyn på lokalt kartlagte data som gjelder samfunnssikkerhet og miljø, blant annet skred, flom og rassikring. Økt bruk av temadata generelt, og samfunnssikkerhetsdata spesielt (DOK) Komplettere nasjonale DOK-datasett med mer detaljerte og nyere data fra kommunene 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. GEOVEKST-partene har inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Vedleggene revideres hvert år. Plandata er fra og med 2013 tatt inn i avtalene for alle kommuner i fylket. Side 34 av 37

5.1 Vedlikehold pr 9/10-2013 Iverksette arbeid med nasjonal traktorveg/sti-base sbase skal leveres som en del av kontinuerlig ajourhold Etablert planregister skal vedlikeholdes Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kontinuerlig vedlikehold av plan- og temadata Informasjon/kurs i praktisk vedlikehold av FKB/plandata Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. Side 35 av 37

FDV for plan Planlagte leveranser i 2014 Kommunenavn Kommunenavn Levert i 2013 K1 K2 K3 R1 R2 R3 1702 Steinkjer K2 og R3 23.jan 23.jan 1703 Namsos 14.nov 14.nov 1711 Meråker 14.nov 14.nov 1714 Stjørdal R3 03.mar 03.mar 1717 Frosta 14.nov 14.nov 1718 Leksvik 14.nov 14.nov 1719 Levanger K3 og R3 23.mai 23.mai 1721 Verdal K3 og R3 23.mai 23.mai 1724 Verran 23.mai 23.mai 1725 Namdalseid 14.nov 14.nov 1736 Snåsa 05.sep 05.sep 1738 Lierne 05.sep 05.sep 1739 Røyrvik 05.sep 05.sep 1740 Namsskogan 05.sep 05.sep 1742 Grong 05.sep 05.sep 1743 Høylandet 05.sep 05.sep 1744 Overhalla 04.apr 04.apr 1748 Fosnes 24.okt 24.okt 1749 Flatanger 24.okt 24.okt 1750 Vikna 24.okt 24.okt 1751 Nærøy 24.okt 24.okt 1755 Leka 23.mai 23.mai 1756 Inderøy 23.mai 23.mai Side 36 av 37