Screening, rett for noen hvem har rett?

Like dokumenter
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Biologi virus, bakterier og sånn

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Årsaker til pustebesvær

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Helse- velferdsplan Dato

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Håndtering av ILA i avlssammenheng

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

ILA-påvisninger i Norge

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Fiskehelserapporten 2014

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Hva kan vi gjøre for settefisk?

IPN og erfaringer med ulike tiltak i norsk oppdrettsnæring

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Forebygging av sykdommer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Fiskehelserapporten 2011

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Patogener hos ville laksefisker

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Marine Harvest, Storstrompan

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014

Rapport Antibakterielle midler til oppdrettsfisk rekvirering, forbruk og diagnoser

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter

Status rensefiskbruk

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Smoltkonferansen 2013

Risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett

Fiskehelserapporten 2012

Status og utfordringer rognkjeks

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013

Transkript:

Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS

Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere tiltak sammen vaksine, screening, QTL, etc For å lykkes med fiskehelsearbeidet må «alle» gode tiltak benyttes Screening med tilhørende tiltak er uten tvil et viktig verktøy i kampen for bedre fiskehelse og velferd Økt hygienefokus er et generelt tiltak med brei effekt Screening er et billig tiltak med stor effekt på fiskevelferd og -helse

Screening - Hvem er det rett for? Rett for den som vil angripe kilden til problemet smittestoffet Rett for aktører som arbeider systematisk med problemløsning gjennom hele produksjonskjeden Rett for de som ser verdien av å fjerne smitte fra produksjon og miljø Rett for god fiskevelferd Rett for god økonomi

Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid

PatoSafe Settefisk Stamfisk Settefisk Matfisk Kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Overvåkning og smittesporing i ferskvann med oppfølgning i sjø Tiltak i hele livssyklusen

IPNV - Smitteveier og varianter Fastslå betydningen av ulike varianter av IPN-viruset Kartlegge smitteveier for viruset gjennom produksjonssyklusen Detection, characterization and differentiation of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) strains in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) Prosjektdeltakere 2007-2011: PatoGen Analyse AS Høgskolen i Ålesund Norges Veterinærhøgskole Marine Harvest Norway AS Aqua Gen AS Sisomar AS Flatanger Settefisk AS

Hva fant vi i IPNV-prosjektet? Lavvirulente varianter av IPNV ble erstattet av høyvirulente varianter Etablerte verktøy for smittesporing - fylogeni "Husstammer er et problem i mange settefiskanlegg Ny introduksjon av smitte

Samme genotype av IPN-virus i ferskvann som i sjø PATO111 PATO112 PATO113 PATO114 PATO115 PATO116 IPN-viruset følger fisken PATO118 PATO119 PATO117 Yngel til settefisk PATO2016 Illustrasjion PatoGen Settefisk til matfisk IPN kan smitte mellom merder ved utbrudd Sjelden at IPN smitter mellom anlegg i sjø Risiko ved kraftige utbrudd Oransje gruppe Rød gruppe Lilla gruppe Gul gruppe

IPN et ferskvannsproblem Smitte oppstår i ferskvann og utbrudd i sjø skyldes smittet smolt "Husstammer er et problem i mange settefiskanlegg Ny introduksjon av smitte biologisk materiale

PatoSafe Settefisk modell for smittebekjempelse Smittefritt opphav Startforing Påvekst Optimalisert utsett Husstammer Egg Startforing Påvekst Sjø 1. Systematisk overvåkning og smittesporing 2. Hygienetiltak vask, desinfeksjon og smittefri rogn 3. Evaluering og optimalisering av tiltak

GENETISK SMITTESPORING BEKREFTER - IPNV FØLGER MED SMOLT FRA FERSKVANN TIL SJØ Molecular tracing confirms that infection with infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) follows the smolt from hatchery to grow out farm. Anja Bråthen Kristoffersen 1, Britt Bang Jensen 1, Vidar Aspehaug 2, Ove Gjelstenli 2, Olav Breck 3, Magnus Devold 2 European Association of Fish Pathologists (EAFP), Las Palmas, 7. september 2015 1. Veterinærinstituttet 2. PatoGen Analyse AS 3. Marine Harvest ASA

Bessaker fjernet IPN smitten i anlegget med screening, vask og desinfeksjon. Nå brukes samme strategi mot PRV. SCREENING MED EFFEKT MOT IPNV OG PRV - Bessaker har hatt store utfordringer med HSMB. I 2015 ble det lagt inn PRV-fri rogn, og disse fiskegruppene er de første fiskegruppene som sjøsettes som PRV-smittefrie. Anlegget har nå betydelig bedre vekst og lavere utgang enn tidligere. Lisbeth Løvmo Martinsen Helseansvarlig FV Region Midt, Marine Harvest Norway AS

PRV en stor utfordring 181 HSMB diagnoser i 2014 høyt antall over flere år HSMB var den hyppigste stilte diagnosen hos VI i 2014 PRV utbredt i både settefisk og matfisk Screening er viktig for å ta kontroll 2 Yersinose 27 3 0 44 Sykdomsutbrudd registrert i 2014 107 69 AGD CMS 48 36 IPN 0 1 10 0 HSMB PD 142 181 ILA VHS HSMB/PRV PD Furunkulose BKD IPN CMS Kaldtvannsvibriose Vibriose Moritella Yersiniose Flavobacterium AGD

PatoGen har siden i fjor høst påvist flere tilfeller av Branchiomonas i ferskvann. Bakterien er tidligere betegnet utelukkende som en sjøvannsbakterie. BRANCHIOMONAS PÅVIST I FERSKVANN -Vi har hatt en stor utfordring med Branchiomonas, og jeg er sikker på at det har vært hovedårsaken til fiskehelse- og smoltifiseringsproblemene vi har sett. Amund Litlabø Biologisk Sjef, Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

Screening - En langsiktig løsning for bedre fiskehelse Fjern «husstammer» Sikre ift smitte fra vannkilde Kontroller smitte før inntak av biologisk materiale Rogn Yngel/Settefisk FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO