E39 Byrkjelo Grodås Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Dato / revisjon: 1. juli 2019 Retningsliner for vidare planarbeid Det vert og vist til Planrapporten knytt til KDP med KU for E39 Byrkjelo Grodås og til delrapportar for konsekvensutgreiinga. Generelt om planen Området skal regulerast til veganlegg med tilhøyrande lokal - og tilførselsvegar, vegkryss, gang- og sykkelvegar, kollektivanlegg, innfartsparkering samt avbøtande tiltak i form av skredsikring, støyskjerming og omforming av sideterrenget. Areal til anleggsgjennomføring inkl. riggområde og eventuelle massedeponi skal inngå i reguleringsplanen. Eventuelle behov for omlegging av annan infrastruktur som kraftanlegg og høgspentleidningar eller andre tekniske anlegg, skal avklarast som del av reguleringsplanarbeidet. Naudsynt omlegging skal utførast før eller samstundes med anlegg av vegtiltaket etter avklaring og avtale med eigar av det aktuelle anlegget. Generelle miljøomsyn og krav til temaplanar som del av reguleringsarbeidet I vidare planlegging skal det veljast løysingar som avgrensar dei negative konsekvensane for ytre miljø, så langt dette er teknisk mogeleg og økonomisk forsvarleg. Nye forhold kan kome fram i samband med reguleringsplanlegging. Dei punkta som er kome med er ut frå den kunnskapen ein har ved utarbeiding av kommunedelplanen. Rigg- og marksikringsplan Det skal utarbeidast ein rigg- og marksikringsplan for veganlegget som del av reguleringsarbeidet. I samband med fastsetting av grenser mellom rørt og urørt område, skal det takast spesielt omsyn til jord- og skogbruksverdiar, natur og kulturverdiar, sjø og vassdrag. Formingsrettleiar Som del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeidast ein formingsrettleiar som gir retningsliner for korleis veganlegget skal utformast i høve til landskapsforming og landskapstilpassing, vegetasjonsbruk, estetikk og arkitektur. Heilskapen knytt til miljøutfordringar i prosjektet skal vektleggjast i formingsrettleiaren. Plan- og designkonkurranse for brua Det vert tilrådd ein plan- og designkonkurranse for brua og eit eventuelt rasteplassprosjekt i området. 1
ROS-analysar og risikovurderingar Før tunnelar blir sendt inn for sikkerheitsgodkjenning, er det ein føresetnad at det er gjennomført risikovurderingar i samarbeid med lokalt brannvesen og andre utrykkingsetatar. Der anlegget vil ligge innanfor sonene sett av NVE der ein må vere aktsam, må det gjerast ein nærare vurdering av skred og flomfare i samband med planarbeidet i neste planfase. Her må rådgjevar med tilstrekkeleg faglig kompetanse koplast inn. Støy og luftforureining I samband med reguleringsplanen skal det gjennomførast ein støyfaglig utgreiing i samsvar med gjeldande støyretningslinje T - 1442. Denne utgreiinga skal gi grunnlag for avklaring av støytiltak. Endeleg utforming av støyskjermande tiltak skal avklarast i reguleringsplanarbeidet og gå fram av reguleringsplankartet med tilhøyrande reguleringsføresegner. I samband med reguleringsplanen skal det gjennomførast utgreiing av luftforureining i samband med utslepp frå tunnelmunningane i samsvar med «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520», nasjonale mål for luftforureiningskomponentar og SFT sine uteluftskriterie. Denne utgreiinga skal gi grunnlag for avklaring av tiltak mot luftforureining som skal inn i reguleringsplanen. Massedeponi Bruk og plassering av massar skal visast og omtalast i reguleringsplanen. Landskapsbilete, utforming og estetikk Formingsrettleiaren skal sikre at visuelle kvalitetar og identiteten i området blir ivareteken på ein god måte. Her inngår blant anna ein meir detaljert utforming av konstruksjonar, utforming av sideterreng, materialval og vegutstyr. Rettleiaren bør ha særleg fokus på inngrep i fjordlandskap og i tettstadene. Veganlegget skal ta omsyn til særpreget og skalaen til landskapet som anlegget ligg i. Naturleg revegetering av jordfyllingane i skogsterreng må vurderast for å tilbakeføre det visuelle preget til eit heilskapleg skogslandskap samt for å dempe fjernverknaden. Det bør bli tilrettelagt for revegetering av sideareala etter kvart som anlegget er ferdig bygd. Kryssingane over bekkedalane bør ha ei god utforming og terrengforming. I jordbrukslandskap bør ein vurdere bakkeplanering for å dempe inntrykket av fyllingar og jordskjeringar. Bru over Indre Nordfjord er eit særs markant og viktig arkitektonisk element i landskapet. Det vert tilrådd ein plan- og designkonkurranse for brua og eit eventuelt rasteplassprosjekt i området. Etablering av rasteplass gjev den reisande høve til å stoppe opp og sjå på omgjevnadane. 2
Støyskjermar hindrar utsyn frå vegen og kan bidra til å forsterke barriereeffekten av vegen. Transparente støyskjermar bør bli vurdert på enkelte stader for å gi gløtt ut til landskapet i forhold til reiseoppleving. Transparente støyskjermar bør også bli vurdert på bruene og må sjåast i samanheng med utforminga av bruene. I tillegg kan ein på deler av strekninga vurdere lokale støyskjermingstiltak og grøne støyvoller som erstatning for støyskjermar. I rigg- og marksikringsplanen bør det gis detaljerte føringar for masseflytting. Dette for å sikre at landskapet sine kvalitetar blir ivaretekne, at ein får god revegetering og at ei unngår spreiing av uønska artar i anlegget. Rasteplass/stopplass Som del av reguleringsarbeidet skal rasteplass ved Svarstad i Stryn kommune avklarast med omsyn til lokalisering og utforming. Rasteplassen må plasserast slik at det er god utsikt til Nordfjorden og til den nye fjordbrua. Det bør haldast ein plan og designkonkurranse for denne rasteplassen for å få fram gode ideéar med høg arkitektonisk kvalitet. Kulturminne og kulturmiljø For alle kulturminne som kjem i direkte konflikt med tiltaket, må behovet for dokumentasjon, demontering og/eller flytting av kulturminna vurderast. Dette må skje enten gjennom arkeologisk utgraving (gjeld førhistoriske kulturminne) eller flytting (gjeld primært nyare tids kulturminne). Inngrep i kulturminne og kulturmiljø kring Den Trondhjemske postvei må minimaliserast. Som del av reguleringsplanarbeidet skal skjøtsel, formidling og vedlikehald av Den Trondhjemske postvei vurderast. Inngrep i kulturminne og kulturmiljø ved Liatunet må minimaliserast. Inngrep i kulturminne og kulturmiljø ved Hornindal kyrkje må minimaliserast. Naturmangfald Naturtypelokalitetar Omsyn til naturtypen Stølsgjelet må arbeidast vidare med som del av reguleringsplanarbeidet, jf. føresegnene. Då ein per i dag ikkje har full oversikt over kva som vil vere den miljø- og samfunnsmessig beste løysinga i Markane, vil diskusjonen om ei best mogeleg løysing for naturmangfaldet måtte kome oppatt ved reguleringsplanarbeidet. Detaljerte vurderingar og vidare diskusjon må førast mellom SVV og Fylkesmannen for å minimere moglege skadar i området. Det viktigaste tiltaket her er å minimere arealbeslaget innanfor, eller nær inntil, dei registrerte lokalitetane, både anleggs- og driftsfasen. Ein bør ha stor fokus på dette i alle fasar av prosjektet, og spesielt for A- og B-lokalitetar bør det utarbeidast byggjeplanar som har stort fokus på å minimere og/eller avbøte konsekvensane for naturmangfaldet. Traséen som vert valt bør, gjennom optimaliseringa i regulerings- og byggeplan, ha fokus på å redusere dei 3
fysiske inngrepa innanfor og nær inntil naturtypelokalitetane ift. veglinja, skråningsutslag, ryddetiltak i samband med HMS, etc. Generelt bør anleggs- og riggområde, massedeponi o.l. i størst mogleg grad lokaliserast til areal som allereie er sterkt påverka av menneskeleg aktivitet framfor i verdifull natur. Ved hogst av store, gamle tre bør desse trea flyttast til ein eigna stad for naturleg nedbryting. Dette vil redusere konsekvensen for artar knytt til denne naturtypen. Vilt Den mest støyande delen av anleggsarbeidet i nærområdet til Kvitetjønna i Markane bør i størst mogleg grad skje utanfor hekketida for våtmarksfugl (dvs. anleggsarbeid i perioden august - mars). Det bør ikkje etablerast stoppeplassar i nærområdet til Kvitetjønna (sidan desse vil kunne auke omfanget av støy og uroing for sårbare våtmarksartar). Etablering av viltgjerde i område med stort trekk av hjort vil kunne forhindre kollisjonar med risiko for skade på personar og bilar, med påfølgjande forseinkingar i vegtrafikken, men vil òg kunne redusere talet på fallvilt samanlikna med ein usikra veg. Det er viktig at viltgjerda ikkje stoppar alt trekk, men at dei leiar hjorten mot mest mogleg sikre kryssingspunkt (under bruspenn, på oversiktlege vegstrekningar o.l.). Aktuelle strekningar for etablering av viltgjerde må kartleggast og detaljerast nærmare i neste fase av prosjektet (sjå kapittel 10). Ved etablering av bruspenn bør det leggjast til rette for at viltet kan krysse under brua. Det er då viktig med tilstrekkeleg høgde og bredde på bruspennet. Ein kan i tillegg gjere terrengtilpassingar inn mot slike undergongar dersom bratte skrentar o.l. kan vere til fysisk hinder for viltet, og samtidig sørge for å spare mest mogleg av skog og annan vegetasjon (skjul) langs vassdraget / i dalsøkket under bruspennet. Det bør vurderast å etablere viltundergongar (for småvilt) der vegen ligg på høg fylling, m.a. ved Åreskorda (Hornindal). Vi viser elles til Handbok V134 (Statens Vegvesen, 2014) for ytterlegare vurderingar og tilrådingar knytt til utforminga av slike anlegg/tiltak. Svartelistartar Det er viktig at ein i område med førekomst av svartelisteartar unngår spreiing av desse gjennom ei forsvarleg kartlegging, handtering og deponering av avdekningsmassene. Akvatisk naturmangfald og vassmiljø I denne rapporten er det lagt inn som ein føresetnad at alt tunnelvaskevatn vert reinsa i lukka anlegg, og at restutsleppa til resipientane nedstraums vert relativt små. Dette er i tråd med forslaget til nye retningsliner for reinsing av vegavrenning og tunnelvaskevatn (sjå Meland m.fl. 2016). Hvis denne føresetnaden vert endra, må omfangsvurderingane gjerast på nytt. Det kan ofte vere ei utfordring å finne gode område til etablering av reinseanlegg for tunnelvaskevatn, spesielt i ulendt terreng, noko som vil kunne auke risikoen for restutslepp av tunnel-vaskevatn. Denne risikoen vil kunne variere frå stad til stad, men det er berre i 4
Hornindal at dette potensielt vil kunne påverke val av alternativ (på strekninga Byrkjelo Øyane er tunnelane, og moglegheitene for etablering av velfungerande reinseanlegg, i hovudsak felles for alle utbyggingsalternativa). Basert på informasjon frå synfaringa er det ikkje tungvegande grunnar til å tru at det vere vesentlege utfordringar knytt til etablering av reinseanlegg ved nokon av tunnelportalane i Hornindal, og dette vil difor ikkje ha nokon påverknad på val av alternativ. Vidare er det lagt til grunn at moderate trafikkmengder (ÅDT på 4000-5000 dei første åra, gradvis aukande til 6500 i 2050) og mykje nedbør (mindre risiko for såkalla first flush episodar) gjer det mindre naudsynt å reinse overvatn frå vegstrekningane i dagsonene. Det er ei viss usikkerheit knytt til utsleppa av tungmetall, PAH og andre miljøgifter i dagsonene, og dette er nok som det bør reknast på i neste fase av prosjektet med tanke på å vurdere behovet for reinsing av avrenningsvatn på enkelte strekningar (nær sårbare resipientar). Ein bør i størst mogleg grad unngå anleggsarbeid langs vassdrag med laks, sjøaure eller storaure i dei mest kritiske periodane av året. Dette er vanlegvis frå hausten (gyteperioden) og fram til når yngelen kjem opp av grusen (på våren). Fullstendig stopp i anleggsarbeidet er truleg ikkje realistisk i denne perioden, men avbøtande tiltak for å redusere avrenning og annan påverknad bør gjerast. Utarbeiding av tiltaksplan ved terrenginngrep i område med forureina grunn. Anleggsfasen og første del av driftsfasen Under er det lista opp ein del generelle avbøtande tiltak som bør vurderast i samband med utarbeiding av reguleringsplan (lista er ikkje utømmande). Felles for alle tiltaka er at dei gjeld anleggsfasen og evt første del av driftsfasen, dvs. inntil alle areala som er påverka av anleggsarbeidet er tilstrekkeleg revegetert. Generelle tiltak mot erosjon og avrenning: - Godt vegeterte overflater og størst mogleg buffersone/kantvegetasjon (minimum 10 m) inntil vassdraga, noko som vil som redusere omfanget av erosjon og avrenning av sediment sjølv i periodar med mykje nedbør. - I størst mogleg grad sikre avdekte flater mot erosjon og avrenning, enten med hjelp av duk, revegetering, erosjonskanalar eller minst mogleg hellingsgrad. Tiltak mot avrenning av partiklar frå gravearbeid og massedeponi: - Avskjerande grøfter oppstraums slik at overflatevatn vert leia utenom anleggsområde eller massedeponi. - Avskjerande grøfter (sedimentasjonsdam) eller buffersoner med vegetasjon nedanfor anleggs-område eller massedeponi. - Unngå lokalisering av massedeponi nær sårbare resipientar. - Fokus på massetransport i periodar med lite nedbør. - Suksessiv revegetering av areal. Tiltak mot uhellsutslepp av drivstoff/kjemikaliar: 5
- Etablere eigna plasser for fylling av drivstoff, i god avstand til sårbare resipientar. - Gode arbeids- og beredskapsrutinar. Tiltak mot avrenning av ammonium og skarpe partiklar i samband med sprengingsarbeid og massedeponering: - Resirkulering av drivevatn. - Skilje avrenning frå sprengsteinfyllingar/deponi og avrenning frå betongarbeid for å hindre at det vert danna ammoniakk. Evt. tilsetting av syre før utslepp til resipient. Dette må vurderast opp mot eksisterande ph i vassdraga. - Avskjering av overflatevatn oppstraums massedeponi (sjå ovanfor). - Avskjering og oppsamling av avrenningsvatn nedstraums massedeponi (sjå ovanfor) Utarbeiding av tiltaksplan ved terrenginngrep i område med forureina grunn. Naturressursar jord- og skogbruksområde Kartlegge landbrukseigedomar som vert råka i samband med driftsmessige tilhøve for jord og skog som blir råka av tiltaket (til dømes kva skugge frå buer har av verknader for jordbruket), å finne avbøtande tiltak. Legge til rette for nydyrking for å avgrense tapet av dyrka jord. Kartlegge verknadar av massedeponi (i forhold til verdiar funne gjennom dei ulike planfasar.) Kartlegge drikkevassbrønnar Vatn og vasskvalitet Kartlegge verknadar av tunnedrift har for hydrogeologiske forhold og vasskvalitet. Etablere reinsebasseng/løysning for handsaming av forureina tunnel/vegvatn før det ledast til resipient Nærmiljø og friluftsliv Utarbeide forslag til avbøtande tiltak for støy langs vegsystemet, som støyvoller og skjermar. Fleire strekningar vil vere egna for kjeldenær skjerming; dette skal vurderast og utarbeidast på neste plannivå. Det skal sikrast trygt tilgjenge til friluftsområde og viktige innfallsportar til friluftsområde i heile anleggsperioden Klimautslepp frå arealendringar i skog og myr Avbøtande tiltak bør alltid følgje hierarkiet 1) unngå, 2) minimere og 3) kompensere. Forslag til tiltak som bør arbeidast vidare med i reguleringsplanen er: Justeringar av trasèar slik at ein reduserer tapet av skogs- og myrområde. Redusere tapet av myr ved å bygge bru over myra, eventuelt med pelefundament. 6
Redusere tapet av skog og myr ved å legge kryss, tilkomstvegar, riggområde, etc. på andre typar areal, fortrinnsvis eksisterande vegar eller anna opparbeidt areal. Kompensasjon gjennom tilvekst av ny skog og restaurering av myrområde. Desse tiltaka bør vurderast saman med andre miljøtema. Veg- og trafikksystem Vegløysinga for ny hovudveg må optimaliserast i reguleringsplanarbeidet med tanke på veggeometri, grunntilhøve, terrengtilpassing, omsyn til natur- og kulturmiljøverdiar, nærmiljø og andre miljøverdiar. Kryssutforming, løysing for tilførselsvegar og gang- og sykkelvegar må avklarast. Utforming av råka sideterreng og plassering av overskotsmassar i til dømes skjermande terrengvollar langs veg eller som utfylt areal som kan nyttast til samfunnsnyttige føremål (landbruk, friluftsliv og rekreasjon, utbygging m.m.), må avklarast i tilknyting til veganlegget. Løysingar for kryssingspunkt for turvegar, driftsvegar og viltpassasjar skal avklarast i det vidare reguleringsarbeidet. Der det er mogleg, skal kryssingspunkta lokaliserast og utformast slik at dei kan ha funksjon som under- eller overgang for både turveg og driftsveg. Kombinasjon med viltpassasje bør og vurderast. Det skal der byggast felles tilkomstvegar for fleire eigedomar langs ny E39 for å redusere behovet for under- og overgangar. Kollektivtransport og innfartsparkering I vidare planlegging av kollektivhaldeplassar må det leggast særleg vekt på plassering og utforming av haldeplassane slik at bussrutene ikkje får unødig tidstap, samtidig som det vert lettvindt for passasjerane å ha overgang mellom bussruter eller buss og anna reisemiddel. Område for kollektivhaldeplassar og innfartsparkering må utformast i samsvar med krav til universell utforming. Gang- og sykkelvegar I det vidare reguleringsplanarbeidet skal det leggjast vekt på å finne fram til løysingar for gang- og sykkelvegnettet som sikrar dei mjuke trafikantane gode vilkår. Spesielt gjeld dette løysingar som gjer sykkelen til eit så aktuelt transportmiddel som mogeleg. Grunntilhøve vurdering av skredsikring og høge skjeringar Gjennomføre detaljerte geologiske og geotekniske grunnundersøkingar på land og i sjø for å få best mogleg grunnlag for reguleringsarbeidet. Område på Byrkjelo og ved Frøholm der det er skredfare, må undersøkast nærare som del av reguleringsplanarbeidet og tiltak for å redusere skredfaren til et akseptabelt nivå må skildrast. Høge fjellskjeringar må undersøkast nærare og sikringstiltak vurderast i samsvar med Hb N200. Undersøke meir detaljert geologiske og geotekniske grunntilhøve rundt alle 7
planlagde brufeste og portalområde. Anleggsperioden Minimalisere inngrep og skader på tilgrensande areal i anleggsfasen, særleg der kor det er høg vegetasjon og langs vassdrag. Midlertidige inngrep bør bli forsøkt redusert, og ny vegetasjon bør bli etablert suksessivt etter kvart som anlegget er ferdigstilt. Anleggsområdet bør bli avgrensa og bevaringsverdig vegetasjon i overgangen til kringliggjande område som skal bevarast må bli sikra. For å redusere risikoen for vindfall eller skade på eksisterande vegetasjon som skal bevarast, utførast tilpassa hogst. Det bør i reguleringsplanen utarbeidast ein rigg og marksikringsplan som vidareførast i byggeplanfasen. Den bør m.a. vise kva for områder som skal ivaretakast/sikrast, kva for område som skal revegeterast naturleg, samt kor det skal plantast til. Det bør i tilbodsmaterialet gjevast klare føringar i forhold til kor entreprenøren får lov å drive anleggsverksemd utover tiltaket si utstrekning. Dette for å minimalisere omfanget av tiltaket. Dette er særleg viktig ved elveløp, langs eksponerte fjordsider og på strekningar kor vegen ligg i bratt terreng. Det må også gjevast føringar i forhold til plassering av riggområde. Ein må sjå til at gåande og syklande vert sikra framkomst på veg- og stinett og tilgjenge til område som vert brukt til friluftsliv eller er av betyding for uteopphald i nærmiljøet. Vidare må tilkomsten til friluftsområde sikrast gjennom heile anleggsfasen. Dette gjeld spesielt ved planlagt tunnelpåhogg ved Meieriet i alternativ B-1 og B-2. I anleggsfasen vil det også vere risiko for at mjuke trafikkantar vel å krysse i plan der veg- og stinett vert brote av. Etablering av mellombelse lysregulerte kryssingar, omlegging av gangvegar eller tidleg etablering av planlagde kulvertar /undergangar kan bøte på dette. Støy og støv vil grunna lang anleggstid medføre store ulemper lokalt. Støyskjerming i anleggsfasen bør vurderast. Midlertidige deponi kan utformast som vollar til dømes. Trafikktryggleik ved gjennomføring er sentralt i den HMS-planen (helse, miljø og sikkerhet) som skal leggjast til grunn for anleggsperioden. For å kunne sette av egna areal for lengre tids oppbevaring av sprengstoff, bør ein etablere eit samarbeid mellom geologar og anleggsfolk som har kompetanse på sprenging, og forståing av korleis masser blir påverka. Temaet bør takast opp i eit Hazid-møte på reguleringsplannivå, med tanke på lagring og transport av sprengbart materiale og avklare trygg stad for mellombels plassering i inntil 12 timar. Handtering av sprengstoff skal endeleg avklarast i ein SHA-plan. Dersom det blir påvist sulfidholdige bergartar i anleggsområdet, vil ein og trenge spesielle tiltak med tanke på forureining frå avrenning. Ikkje overskride grensene for støy og forureining. Mellombels riggplassar og mellombels lagringsplassar for massar og anleggsmateriale skal utformast med oppsamling for mogleg forureinande stoffer. 8
For å unngå skade på kulturminne i anleggsperioden, må dei verte merka. Dette vil vere særskilt viktig i sårbare område. Slik merking må gjerast i samråd med fylkeskommunen. Det skal vurderast mellombelse støyskjermingstiltak mot friluftsområde, bustadområde og område for uteopphald for barn og unge i anleggsperioden. 9