D r o n n i n g e n s g t. 16, 0 s l o- I) e p., 0 s! o 1. T 1 f. 41 38 20, 41 36 60 Nr. 46/72 8. november 1972 INNHOLD Samhandelen med land og landområder. Januar-september 1972 Innforsel til konsum, investering og vareinnsats i januar-september 1972 Detaljomsetningen i september 1972 Skipsopplegg pr. 31. oktober 1972 Bevillinger for salg og skjenking av brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1972 Industristatistikk 1971 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1972 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november, 1972 Statistisk Sentralhvrd hes oppgitt som kilde red alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
Samhandelen med land,oe landomrder. Januar-september 1972 Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen (uten skip) i januar-september 1972 viser en nedgang i importverdien på 0,5 prosent og en øking i eksportverdien på 10,4 prosent sammenliknet med samme periode i 1971. I varebyttet med Europa steg importverdien med 0,9 prosent og eksportverdien med 9,3 prosent. Samhandelen med de øvrige verdensdeler viser gjerne store endringer sammenliknet med tidligere perioder. Således var det stor nedgang bade i import- og eksportverdien i varebyttet med Afrika, mens det for Asia ble registrert sterk øking. Importen fra Nord- og Sør-Amerika gikk relativt sterkt ned, mens eksporten økte betydelig. I Samhandelen med Norden steg importverdien med 7,4 prosent og eksportverdien 8,6 prosent. ImDorten fra Sverige lå 5,4 prosent over januar-september 1971, og eksporten 7,6 prosent over. De tilsvarende tall for Danmark var vel 8 prosent stigning både for importon og eksporten, Med Frihandelsforbundet under ett hadde Norge i de tre første kvartalene av 1972 et importoverskott, regnet uten skip på 1 740 mill.kr., dvs. 15,5 prosent mindre enn i samme tidsrom i 1971. Importøkingen var 2,9 prosent. På utførselssiden var stigningen 9,2 prosent. Importen fra Storbritannia gikk ned med 7,4 prosent, mens eksporten økte med 8,5 prosent. I januar-september 1972 var Storbritannia Norges største vareavtaker. Et importoverskott for denne perioden på 202 mill.kr. i 1971 ble endret til et eksportoverskott på 161 mill.kr. i 1972. Varebyttet med De ouropeiske fellesskap viste en nedgang i importverdien pg. 0,4 prosent og en øking i eksportverdien pa 6,2 prosent. Importoverskottet gikk ned fra 1 672 mill.kr. til 1 457 mill.kr. Samhandelen med Vest-Tyskland, som dekker mer enn halvparten av vår totale import- og eksportverdi for dette området, viste en nedgang på 4,3 prosent for importen og en øking pi;.' 2,4 prosent for eksporten. Handelen med Nord-Amerika i januar-september 1972 viste betydelig mindre import fra Canada og noe nedgang for USA sammenliknet med tilsvarende tidsrom året for. Eksporten til USA og Canada 1g betydelig over fjorårets.
Samhandelen med land og landomrader. September 1972. 0.1. i Innførsel (uten skl_e) Utførsel (uten ski ) Januar-sutember IMI:E=2:112Tber Endring Endring 1971 1972 1971 1972 -,st. 8,2 101 Danmark 279,3. 1 384,7 939,0 1 015,4 + 8,1 103 Finland 352,2 436,3 + 23,9 303,2 367,5 + 21,2 105 Island....... 15,3 12,7 17,0 53,7 45,7-14,9 3106 Sverige 266,2.... 3 441,7 + 5,4 2 175,0 2 340,3 + 7,6 1 12 Belgia, Luxembourg.. 117 Frankrike 123 Italia 494,7 567,7 + 595,7 627,1 + 408,8 365,1 14,8 328,2 297,4-9,4 5,3 413,0 472,2 + 14,3 10,7 279,2 280,0 + 0,3 127 Nederland... 628,5 665,8 + 5,9 364,5 489,1 + 34,2 131 Polen 98,6 91,3 7,4 86,0 123,7 + 43,8 132 Portugal 83,6 116,1 + 38,9 103,4 128,1 + 23,9 37,999,3 135 Sovjetunionen...... 197,4 122,5 94,7-3,7 137 Spania 116,3 125,3 + 7:7 137,4 209,1 + 52,2 139 Storbritannia og N.-Irland. o 399,2 2 222,1 7,4 2 197,1 2 382,7 + 8,5 141 Sveits 439,4 432,7 1,5 142,4 174,0 + 22,2 342 Tsjekkoslovakia 16,8 34,6 41,4 + 19,7 14 44 Tyskland, 807,1 Vest- 36: 2 6 7,4): 4:9 4,3 J,, 850,3 + 2,4 151 Tyskland, Ost-....... 48,2 45,8 5,0 41,6 58,3 + 40,1 153 Osterrike 233,1 253,1 + 8,6 94,8 105,8 + 11,6 Andre land i Europa 12 4,1 130,1 + 4,9 220,9 255,6 + 15,7 06 Europa i alt. 98,5 13 736,4 + 9 819.4 10 731,3 + 9,3 Nordiske land 4 913,0 5 275,4 + 7,4 3 470,9 3 768,9 8,6 EFTA Frihandelforbundeti) 8 068,3 8 299,4 + 2,9 6 008,6 6 559,5 + 9,2 0 EF De europeiske fellesskap 4 864,4 4 846,1,4 3 192,0 3 389,0 + 6,2 1 OECD Europelse OFCD-land 13 106,2 13 33',1,7 9 477,0 10 319,3 8,9 260 Ohana..... e IP... 56,7 43,4 23,5 47,1 27,2-42, --" 296 Libya 29,0 24,2 16,6 7,9 11,9 + 50,6 313 Nigeria.... 0400.0*.. 193,3 60,6 68,7 28,8 22,2-22,9 359 Sør-Afrika..... 59,3 84,7 + 42,8 87,5 56,6-35,3 Andre land i Afrika...... 172,7 156,5 9,4 155,2 178,8 + 15,2 Afrika i alt... 511,0 36;,4 27,7 326 5 296 7-9,1 436 Hong Kong 89,6 88,1 1, 712,3 13,3 8, 1 ' Indi a..... e...... 15,8 20,8 31,7 28,0 29,0 + 3,6 Israel...... 33,8 36,5 8,0 23,3 25,5 + 9,4 Japan 396,3 451,7 14,0 97,1 136,9 + 41,0 Kina, folkerepublikken 23,8 24,4 2,5 37,5 78,5 + 109,3 Andre land i Asia.. 399,3 594,6 48,9 99,7 121,6 + 22,0 Asia i alt.. * 958,6 216,1 26,9 297,9 404,8 ±35,9 26,6 612 Canada. 982,4 720,8 95,0 139,4 + 46,7 648 Jamaica 150,0 178,6 19,1 11,1 15,7 + 41,4 684 USA...... 1 281,2 1 243,6 2, 0987,6 1 158,2 + 17,3 4,6 Andre land i Nord-Amerika 132,3.126,2 65,1 68,4 + 5,1 Nord-Amerika i alt 2 545,9 2 269,2 10,9 1 158,8 1 381,7..._ + 19,2_... 705 Argentina... e... 37,3 1,9 39,5 59,2 + 49,9 715 Brasil 167,5 257,3 + 53,6 123,4 144,8 + 17,3 775 Venezuela...... 135,9 56,2 58,7 15,5 34,7 + 123,9 Andre land i Sør-Amerika 210,5 139.3 48,1 72,6 48,2-33,6 Sør-Amerika 5 alt 551,9 459,4 16,7 251,0 286,9 14,3 805 Austral-Sambandet m.bes. 9-1,5 115,6 26,3 64,8 59,6-8,0 Andre land i Oseania. 20,7 27,2 31,4 17,9 16,1-10,1 Oceania i alt 119,2 142,8 27, 3 82,7 75,7-8,5 a 1 t 18 2874 18 193,3-0.5 11 936,3 13 177,1 t 1.11 1) Medregnet Island.
Innførsel til konsum, investerine oe vareinnsats lanuar-se2tember 1972 Av en samlet innførselsverdi på 20 603 mill.kr. i januar-september 1972 utgjorde innførselen til konsum 4 929 mill.kr., til investering 5 602 mill.kr. og til vareinnsats 10 073 mill.kr. Sammenliknet med tallene i januar-september 1971 økte innførselen til konsum med 297 mill.kr. (+ 6 prosent). Investeringsinnførselen uten skip gikk ned med 156 mill.kr. (- 5 prosent) og innførselen til vareinnsats gikk ned med 235 mill.kr. (- 2 prcsent). Det var en nedgang i skipsimporten på 337 mill.kr. (- 12 prosent). Av konsumvarene økte importen av matvarer med i alt 105 mill.kr. (+ 13 prosent). Av dette utgjorde stigningen i importverdien av frukt og grønnsaker 27 mill.kr. (+ e prosent), sukker og sukkervarer 32 mill.kr. (+ 22 prosent) og varegrunpen kaffe, te, kakao og krydderier 51 mill.kr. (+ 22 prosent). Andre konsumvarer med relativt sterk verdistigning var medisinske og farmasøytiske produkter som hadde en verdistigning på 21 mill.kr. (+ 15 prosent), flyktige oljer cg parfymestoffer, toalettmidler, rense- og polermidler 24 mill.kr. (+ 39 prosent), garn, metervarer og ferdige tekstiler 34 mill.kr. (+ 10 prosent), elektriske maskiner og apparater 78 mill.kr. (+ 33 prosent), møbler 40 mill.kr. (+ 36 prosent) og klær 82 mill.kr. (+ 11 prosent). Nedgangen i investeringsvarene utenom skip fordelte seg på flere varegrupper. For gruppen gummivarer gikk verdien ned med 19 mill.kr. (- 19 prosent), ikke-elektriske maskiner 43 mill.kr. (- 3 prosent), elektriske maskiner og apparator 25 mill.kr. (- L prosent). Investeringsverdien for transportmidler viste en nedgang for varebiler og lastebiler på 14 mill.kr. (- 5 prosent) og en nedgang for fly på 92 mill.kr. (- 82 prosent). Nedgangen i importverdi på 235 mill.kr. for innsatsvarene dekker over store variasjoner inn&n de forskjellige varegrupper. Således var verdiøkingen for kjøtt og kjøttvarer 34 mill.kr. (+ 92 prosent), papirmasse og papiravfall 37 mill.kr. (+ 40 prosent), plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 46 mill.kr. (+ 13 prosent), papir og papp 33 mill.kr. (+ 18 prosent) og for jern og stål 29 mill.kr. (+ 3 prosent). Importverdien for ravarer (med brenselsstoffer) viste strlig stor nedgang. Således var det en nedgang på 104 mill.kr. (- 25 prosent) for tømmer og trelast, 131 mill.kr. (- 13 prosent) for malmer og metallavfall, 28 mill.kr. (- 15 prosent) for kull cg koks og 60 mill.kr. (- 4 prosent) for mineralolie og mineraloljeprodukter. Andre varegrupper med relativt sterk verdinedgang var kjemiske grunnstoffer og forbindelser (-10 prosent), metaller unntatt jern og stål (- 5 prosent) og elektriske maskiner og apparater (- 5 prosent).
Detaliorsetninscn i_,feptember 1972 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1972) Statistisk Sentralbyrås detaijomsetningsindeks viser at detaljomsetningen I september 1972 var 9 prosent høyere enn i septenber 1971. Indekstallene var 122 og 112 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1970 = 100). Sammenliknet med september 1971 var det 13 prosent stigning i næringsog nytelsesmidler og 5 prosent stigning i tekstil- og bekledningsvarer. I gjennomsnitt for de 9 første månedene av gret steg totalindeksen 7 prosent fra 1971 til 1972. Nærings- og nytelsesmidler steg 8 prosent og tekstilog bekledningsvarer 4 prosent. samme tidsrom steg konsumprisindeksen i alt med 7 prosent, mens delindeksene for matvarer og klær og skotøy steg med henholdsvis 7 og 8 prosent. Jan. - Sept.Sept. Aug. Sept. 1971 1972 1971 1972 1972 Totalindeks 106 114 112 122 122 Nærings- og nytelsesmidler 105 113 106 123 120 Tekstil- og bekldningsvarer 98 103 106 113 111
Skipsopp :leg_pr. 31. oktober 1972 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg er fra 31. mai 1272 utvidet til også å omfatte skip som ligger i opplag med mannskap om bord. Statisti}zken omfatter skip p8 500 bruttotonn og over som ligger i opplag i norske havner. Skip som reparerer eller venter på plass ved verksted er som tidligere ikke tatt med i statistikken. Ved utgangen av oktober leq i alt 8 skip på til samen 82 000 bruttotonn i opplag. Av disse var 4 tankskip på til sammen 56 000 bruttotonn og tørrlastskip på til sammen 26 000 bruttotonn. Alle skipene lg med avmønstret mannskap.. Siden utgangen av september har 1 tankskip pi 16 000 bruttotonn og 1 torriastskip på 3 000 bruttotonn brutt opplaget grunnet salg til utlandet. I løpet av oktober har 8 tørrlastskip pa til sammen 42 000 bruttotonn gått til verksted eller er satt i fart igjen.
Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden 1971: Juli..., Aup.ust September Oktober. November. Desember. skip i opplag Av disse skip med avmønstret mannskap._ -----TTE---TTTdls;T-t7a; Skip nr.tonn Skip --- alt _.:11Lnkq:.i2._...Ṫ2412111t2ILEE 7-7-1TaT5T.T(Tln Br.tonn Skip ir tonn 26 186 As Oe 04 667 06 5 24 634 21 162 033 0.0 040....0 0* 0. 00.0 00 00 00 6. o. es *4 0. *0 00...0 00 00 24 155 006 3 17 459 21 137 547 19 99 222 3 17 459 16 81 763 21 118 972 5 43 450 16 75 522 21 124 770 4 40 455 17 84 315 20 113 253 3 39 349 17 73 904 1972: Januar 00 00 40 00 Februar 0* 0. 00.0 ':.ars...... 21 280 115 5 178 219 April....... 28 416 230 10 291 548 Mai...... 39 962 226 21 807 788 Juni 34 770 157 16 630 459 Juli.6... 33 551 997 14 410 841 August...... 24 222 228 10 146 191 September... 18 143 478 5 72 228 Oktober. 8 82 9504 56 112 19 100 419 2 25 991 17 74 428 17 94 341 2 25 991 15 68 350 20 170 134 4 68 238 16 101 896 26 270 630 8 145 948 18 124 682 32 411 097 14 256 659 18 154 438 30 331 135 12 191 437 18 139 698 31 332 593 12 191 437 19 141 156 24 222 228 10 146 191 14 76 037 18 143 478 5 72 228 13 71 250 8 82 250 4 56 112 4 26 138 Tabell 2. Skip i opplag al. oktober 1072 etter byggeår og størrelse Byggeår alt For 1940 1 9 40-1949 1950-1959 1960 og senere Storrelsearuppe Skip Br.tonn Sp Br.tonn c-k -Tn Br.torn Si<1.2. Br.tonikip Br.tonn Alle skip i opplag 1) 500-2 499 br.t. 2 500-4 999 5 000-9 999 10 000-19 999 20 000 br.t. og over 4 26 13& 1 5 450 2 11 993 1 8 695 4 56 112 - - - 4 56 112.. I alt... 82 250 450 11 993 5 64 807 Tankskip 500-2 499 br.t. ') 500-4 999 ' 5 000-9 999 " 10 000-19 999 4 56 112 4 56 112 20 000 br.t. og over Na. Ialt... 4 56 112 4 56 112 - Tørrlastskip 500-2 499 br.t..,..k li 2 500-4 999.. - -......... -.... Tt 5 000-9 999 4 26 138 1 5 450 2 11 993 1 8 695 1,-,., 000-19 999 t?..._.. 20 000 br.t. og over _. _.. Ialt 4 26 138I 5 450 2 11 993 1 8 695 1) Alle skipene lå med avmønstret mannskap.
BevillinLer for sltz oz skienkinz av brennevin, vin o01_12r. 15. juni 1972 Oppgaver til Statistisk Sentralbyri viser at det pr. 15. juni 1972 var gitt kommunale årsbevillinger eller departementsbevillinger for omsetning av brennevin, vin eller øl i 326 av landets 444 kommuner. 89 prosent av landets innbyggere var bosatt i disse kommunene. Tabell 1 Kommuner med og uten bevil1inger 1) for omsetning av brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1972 Brennevin, Vin ogvin, Alt Pilsener- I alt vin og alt alt pilsener- slags og slags 01 slags 01 og bayerøl 01bayerøl Ingen alkoholbevillin er IALT: 451 1969 4 0 0 4 91 451 1970 94 1971 $ 449 95 1972 4 444 104 76 53 16 73 142 87 47 20 73 130 31 55 lb 78 124 75 57 13 77 118 BYKOMMUNER: 10 1969... 47 30 3 1 1 2 1970..... 1971 1P 1972... 47 31 47 3'; 47 35 10 3 1-2 8 4-2 1 6 3-2 1. HERREDSKOMMUNER: 1969 a 404 61 404 1970.. 63 1971.. 402 63 1972 397 69 66 50 15 72 140 77 44 19 73 128 73 51 16 76 123 69 54 13 75 117 1) Omfatter kommunale helarsbevillinzr og departementsbevillinger. I h1e landet var det pr. 15. juni 1972 i alt 6 142 utsalg eller forretninger som hadde rett til d selge alkoholholdige drikkevarer. Dette var 467 færre enn i 1971. I alt 2 401 restauranter, hoteller og kafeer hadde pr. 15. juni 1972 bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikkevarer. Det var 85 flere skjenkesteder enn i 1971.
Tabell 2. Salg- og skjenkesteder brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1972 Ar Salgssteder Pils- Brenener I nevin Vin sla,--s ocalt og 01 bayervin 01 Skjenkesteder Bren- Vin, Vin Pilspils- og Alt nevin, vin ener alt ener slags og alt og alt sla og gs slags 01 bayer- bayer- 01 01 01 01 1969... 1970 1971... 1972... 6 759 5 921 6 609 6 142 58 8 3 270 3L23 2 233 61 7 3 331 3 522 2 296 68 4 3 107 3 430 2 316 69 5 2 631 3 437 2 401 313 680 301 166 7'73 320 695 322 158 801 338 716 329 160 773 373 700 369 176 783 BYKOILJUNER: 1969...1970 6 197.1 o 1972 40 3 475 56 3 2 357 1 059 930 198 3 466 58 2 2 286 1 120 960 201 3 230 61 1 2 073 1 095 996 220 3 088 63 1 1 810 1 214 1 048 233 335 95 87 215 347 96 80 236 367 99 87 223 360 118 84 253 HERREDSKOMMUNER: 1969... 1970... 1971 1972.. 3 284 3 455 3 379 3 054 5 913 2 364 1 303 3 5 1 045 2 402 1 336 7 3 1 034 2 335 1 320 4 821 2 223 1 353 115 345 206 79 558 119 348 226 78 565 118 349 230 73 550 140 340 251 92 530 1) Omfatter salgs- og skjenke5teckx med bevillinger gitt av kommunestyrene (ekskl. sesongbevillinger) og turist- og høyfjellshoteller med departementsbevillinger.
Industristatistikk 1971 Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at 8 763 "store" bergverks- og industribedrifter med 367 681 sysselsatte var i drift i 1971. Bedriftene hadde en samlet bruttoproduksjonsverdi på 54 milliarder kroner, mens bearbeidingsverdien (definert som brutto produksjonsverdi minus verdi av vareforbruk m.v.) var 23 milliarder kroner. Fra 1970 til 1971 steg bruttoproduksjonsverdien med 9,4 prosent, bearbeidingsverdien med 8,9 prosent og tallet på sysselsatte med 0,9 prosent. Bruttoinvesteringene var 14,7 prosent høyere i 1971 enn året for. Verdian av varelagrene gikk opp med 11,2 prosent, hvorav lager av egne produkter økte med 21,8 prosent. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1971 vil foreligge i desember i år.
Tabell 1. Hovedtall for bergverksdrift og industri. -.4.1.1101Mr.0111101.44111.1111101.01. Store bedrifter 1970 Endring 1971 I) i prosent 1970-1971 Rastoff til produksjon for egen regning og til reparasjor4sarbeid4)...,4) Brensel og elektrisk kraft ff ff ff tf 24 970 1 207 27 270 1 423 Kjøpt emballasj(j og råstoff til 946 emballasjeroduksjon4 ).. ff ff 946 1 003 6,0 Betalt for br-csatt arber-14) tt t It 9,2 17.9 1 463 1 690 15,5 1..earbeidingsverdi (bruttoproduksjonsver -li ff 21 minus vareforbruk m.v.).. 21 028 22 902 8,9 Salg av handelsvarer 3) Kjøp av handelsvarer 4)..... Avgifter 4) *. Tilskott.. 411 Utbetalt lønn i alt.. ff - 'onaerer Til arbeidere e 41. Til hjemmearbeidere. Bruttoinvestering i alt... ff if 3 AnskaffIser... 299 3 870 17,3 Reparasjoner og vedlikehold.. Varelager pr. 31/12... Innkjøpte varer 0 ID Varer A Egne produkt (3r 40 ff tf tf VI It ff ff It Vt tt ff ff 1 451 1 773 22,2 1 228 1 466 19,4 889 1 004 12,9 921 936 1,6 10 193 11 436 12,2 2 935 3 350 14,1 7 243 8 072 11,4 15 14-6,7 4 604 5 280 14,7 1 305 1 410 8,0 9 675 10 760 11,2 3 612 3 789 4,9 3 248 3 543 9,1 815 3 428 21,8 1) Foreløpige tall. 2) Ikke medregnet hjemmearbeidere. 3) Eksklusive merverdiavgift, nell inklusive andre avgifter. Tilskott som bedriftene mottar fra det offentlige er holdt utenfor. 4) Eksklusive merverdiavgift. 5) Tall for 1970 foreligger ikke ennå. 11 Vfff ff If
Tabell 2. Bedrifter, sysselsetting, bruttûproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og bruttoinvestering etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall. 101 101.06**. 0 001.11/01 1 10... Nearing...m.oro.armilsommossempos Syssel- Brutto- Bear- Brutto- Bedrifter set- produk- beidingps- investing sjonsverdil ) verdi 2 ) tering Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI I ALT. 8 763 367 681 54 288 22 902 5?80 ruverl,- sdrift i alt 305 8 633 941 742 $59 -,, -....... 21 Bryting av kull...... 1 650 41 38 22 23 Bryting og utvinning av malm. 21916 4 514 3732 45 29 Bergverksdrift ellers.... 283 3 067 386 331 92 Industri I alt 8 458 359 048 53 347 22 160 4 921 31 Prod. av nærinsmidler, drikkevarer og t obakk... 1 988 53 019 12 841 3 559 895 32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer...... 826 32 599 2 701 1 398 149 Av dette: 321 Prod. av tekstilvarer 339 15 605 1 461 734112 322 Prod. av klar, unntatt skotøy... 359 12 974 902 495-21 33 Prod. av trevarer..... 1 473 30 605 3 761 1 741 330 34 Treforediirw., grafisk prod. og forlags-.. virksomhet :378 54 692 6 582 2 986 599 Av dette: 341 Ireforedling.. 217 22 958 4 144 1 380 465 342 Grafisk prod. og forlavsvirksomhet. 761 31 734 2 438 1 606 134 35 Prod. av kjemiske prod., mineralolje-, kull-, gurarna.- og plastprod.. 443 29 288 5 580 2 472 576 Av dette: 351 Prod. av kjemiske råvarer...... 59 8 738 1 753 880 215 352 Prod. av kjemisk-tekniske Tp)rod.... 139 8 212 1 311 6911 01 353 Raffinering av jordolje og ) 31 1 824 1 454 354 Prod. 3281 14 av jordolje- og kuliprod. ) 36 Prod. av mineralske produkter... 446 12 421 1 586 954 218 37 Prod. av metaller...ewe... 04110,00111041 114 28 767 6 388 2 405 981 Av dette: 371 Prod. av jern, stål og ferro- 1,3geringer 00000.040.44 0 046 0 58 15 419 2 423 1 198 501 372 Prod. av ikke-jernhold -Tge metall,,r.ç-- 13 348 3 965 1 207 480 -, 38 Prod. av w-rkstedprodukter.. a 2 025 114 771 13 561 6 438 1 152 Av dette: 381 Prod. av metallvarer i 744 26 176 2 670 1 513 215 322 Prod. av ma:tkiner...:... 500 20 775 2 454 1 308 287 383 Prod. av el. apparater og materiell 193 19 873 2 436 1 213 214 384 Prod. av transportmidler... 4.. 551 47 075 5 929 2 359 431 39 7..1-,Lustriprod. ellers 410.0000,110.0 II 164 3 886 347 207 21...111.11111111,.111.111101110.11....111 11M.10.1100 1) Eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter. Tilskott som bedriftene mottar fra det offentlige er holdt utenfor. 2) Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v. Se tabell 1.
TilleEE til de internasjonale månedstabeller i Statistisk _ mgnedshefie nr. 10 2 1972 Tallene er mottatt i tiden 31/10-6/11 1972 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 79) Valutabeholdning... 0.004000000 Kol. J. Aug. 4479 (4311) Sverige (tabell 80) Valutabeholdning.00000.0 0 0 0 000 J. Aug. 5633 (5639) Storbritannia (tabell 81) Reuter's råvareindeks, uketall....04. 30/10-3/11 144 (144) Reuters råvareindeks..... tt I. Okt. 141 (132) Frankrike (tabell 82) ff Konsumprisindeks.......... F. Sept. 148 (147) ff Valutabeholdning............. H. Aug. 44153 (43918) Vest-Tyskland (tabell 83) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel.......... ff E.a. Sept. 10490 (10038) b. Utforsel......00.00... O tt E.b. Sept. 12113 (11380) Valutabeholdning.............. ttk. Aug. 71577 (71904) Belgia (tabou. 84) Konsumprisinks ch.... 00.... 4 0..0.00 Valutabeholdning............. If G. Okt. 143 (143) If H. Aug. 128,7 (125,3) Sambandsstatene (tabell 85) Bruttonasjonalprodukt............ It A. 3. kvartal 1162,2 (1139,4) Verdi av utenrikshandelen a. Innforsel............. I, F.a. Sept. 4671 (4664) b. Utforsel I, F.b. Sept. 4157 (4202) Moody's råvareindeks, uketall 0.0... 30/10-3/11 120 (120) Moody's råvareindeks...... 7, T. Okt. 119 (118)
Publikas:loner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november, 1972 I serien Norges offisi elle statistikk: Pasienttelling 1970 Sidetall 213 Pris kr. 9,00 Kriminalstatistikk Domfelte, bctlagte og påtalefritatte 1970 Sidetall 47 Pris kr. 7,00 Lønnsstatistikk 1971 Sidetall 73 Pris kr. 8,00 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar, realskolar og gymnas 1. oktober 1971 Sidetall 67 Pris kr. 8,00 serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: PRIM II En revidert versjon av pris- og inntektsmodellen Sidetall 43 Pris kr. 7,00 On the Statistical Theory of Analytic Graduation Sidetall 41 Pris kr. 7,00., 1:, Faste pur.),,.kalo;.,er fra Statistisk Sentra1byr5 Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte 3,00