MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE... 4 2.3 ROLLER OG OPPGAVER... 5 3. KOMPETANSE...7 3.1 MÅLGRUPPE... 7 3.2 GENERELL KOMPETANSE... 8 3.3 SPESIFIKKE KOMPETANSER... 9 3.3.1 Kunnskaper... 9 3.3.2 Ferdigheter... 10 4. UTDANNINGSAKTIVITETENE... 12 4.1 KURS... 12 4.1.1 Kurs 1: Rammer og prinsipper for samfunns- og allmennspesialisters yrkesutøvelse (3 dager)... 13 4.1.2 Kurs 2 systemkunnskap, samhandling, flerfaglig arbeid, konsultasjon, veiledning og formidling (3 dager)... 14 4.1.3 Kurs 3: Folkehelse og forebygging (3 dager)... 14 4.1.4 Kurs 4 utvikling av tjenester 3 dager... 15 4.2 PRAKSIS... 15 4.3 VEILEDNING... 17 2

1. INNLEDNING Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse. Dokumentet skal beskrive: Samfunnsoppdraget til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde Kompetansene til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i samfunns- og allmennpsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. 3

2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI 2.1 DEFINISJON Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet. Arbeidet innebærer å forebygge utvikling av, og iverksette tiltak ved psykiske helseplager. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til rett tid på lavest mulige omsorgsnivå. Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om psykisk helse, psykiske vansker og lidelser. Samfunns- og allmennpsykologen ser og behandler mennesket i sin sosiale kontekst. Fagområdet samfunn- allmennpsykologi omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet. Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å påvirke endring av disse betingelsene. Fagområdet fokuserer på vurdering og intervensjoner gjennom hele spekteret fra helsefremming til forebygging og behandling av psykiske helse- og rusproblemer. Samfunns- og allmennpsykologen har breddekompetanse og varierte ferdigheter som er tilpasset ulike behov og forutsetninger. Kunnskapen om både normalitet og utviklingspsykopatologi gir kompetanse til å møte hele spekteret av lidelser fra enkle helseplager til alvorlige tilstander og akutte situasjoner. Kunnskap om hvilke problemer som melder seg på forskjellige alderstrinn er sentral for spesialistene. Kunnskaper om adekvate utrednings- og behandlingsmetoder på ulike alderstrinn er også sentral. Spesialistene har bred vurderingskunnskap og kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Psykologspesialistene samarbeider med andre deler av de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten til beste for klienten og sørger for et helhetlig pasientforløp. I samarbeid med andre deler av de kommunale tjenestene skal psykologspesialisten være en formidler av psykologisk kunnskap og bidra til koordinering av tjenester innen alle deler av helsevesenet. 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE Spesialistutdanningen kvalifiserer psykologer for arbeidsoppgaver overfor hele befolkningen. Det vil si at spesialistutdanningen kvalifiserer psykologer til å yte tjenester til barn og unge, familier, voksne, eldre og til minoritetsbefolkninger. Samfunns- og allmenpsykologen arbeider klient-, system- og samfunnsrettet. 4

Utdanningen svarer på varierte behov som kvalitetsutvikling og koordinering av kommunale tjenester, behandling for lettere og moderate psykiske plager og rusmisbruk, oppfølging av alvorlig psykisk lidelse, håndtering av kriser på individ- og systemnivå samt folkehelsearbeid og planarbeid. Det individrettede arbeidet utføres ofte som tidlig intervensjon på lavterskel nivå og har fokus på menneskers medvirkning, ressurser og mestring. Det er typisk at tjenestene ytes i samarbeid med aktuelle personer i den enkeltes kontekst som familie, venner, barnehagepersonell, lærer, arbeidsgiver, fastlege, og andre aktuelle tjenesteytere. Hovedformålet er å forebygge psykiske helseplager og lidelser, forebygge videreutvikling av og tilbakefall for de som har utviklet en psykisk lidelse, behandle lettere og moderate psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Det system- og samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitetsutvikling og økt samarbeid mellom ulike tjenester og instanser, mellom ulike fagmiljø og økt anvendelse av brukerkompetanse. Psykologspesialistene formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå både i egen tjeneste og som innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser (plan og tjenesteutvikling). Samfunns- og allmennpsykologisk helsefremmende arbeid (trivsel, mestring, deltakelse osv) utføres typisk som universelt 1 og selektivt 2 forebyggende arbeid og utvikling av tjenestetilbud i samarbeid med andre fagpersoner. Psykologens innsats i det lokale folkehelsearbeidet kan blant annet innebære bidrag i lokal kartlegging av miljømessige risikofaktorer og helsefremmende faktorer og kommunal planlegging med formål å fremme psykisk helse og trivsel. Arenaer for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste, og organisasjon, men også andre deler av det kommunale system, for eksempel barnehager og skoler, samt lokalmiljøet og storsamfunnet. 2.3 ROLLER OG OPPGAVER Psykologspesialistene har et særskilt ansvar for ivaretakelse av faglig forsvarlighet, helhetlige pasientforløp og nivåuavhengige tjenester. 1Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. www.forebygging.no 2 Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. www.forebygging.no 5

Spesialisten har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til ulike faggrupper. Rollen til psykologspesialistene i kommunen er i stor grad preget av samhandling med andre tjenesteytere. Psykologspesialisten har et særskilt ansvar for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar. Spesialister i samfunns- og allmennpsykologi er med på å forvalte en del av samfunnets samlede ressurser til helse- og omsorgstjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi i sin virksomhet og bidra til at ressursene fordeles i henhold til lokale behov og allmenne prioriteringsnormer. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde. Helsehjelpen som utføres i kommunen kan beskrives som forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller den kan ha pleie- og omsorgsformål. Det øvrige arbeidet som utføres av psykologen i kommunen vil ikke nødvendigvis kunne defineres som helsehjelp. Det kan være undervisning, veiledning, konsultasjon eller opplysningsvirksomhet. Den allmennpsykologiske rollen i kommunen preges av ansvaret for å yte fleksible behandlingstjenester i samarbeid med andre tjenesteytere og brukerne/pårørende. De allmennpsykologiske tjenestene ytes overfor mennesker i ulike aldre gjennom hele livsløpet. De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet kan få samfunnspsykologisk betydning gjennom påvirkning til utvikling av generelle helsefremmende og forebyggende befolkningsrettede tiltak. På bakgrunn av klinisk erfaring, psykologifaglig kunnskap og kunnskap om systemarbeid og folkehelseteori kan spesialisten: Levere psykologfaglige vurderinger i tjenesteutviklingen Bidra til å sikre kvaliteten på de psykiske helsetjenestene som ytes av kommunen i samarbeid med andre tjenesteytere Samarbeide med ulike tjenesteytere slik at det utvikles helhetlige tjenester for brukere med sammensatte behov Sikre at individrettet arbeid kombineres med strategisk arbeid på systemnivå der det er hensiktsmessig Drive befolkningsrettet folkehelsearbeid og opplysningsvirksomhet På bakgrunn av klinisk lavterskelkompetanse kan spesialisten: Yte psykisk helsehjelp til barn, unge, voksne og eldre med lette og moderate lidelser 6

Gi bistand ved vurdering og henvise til spesialisthelsetjenesten 3, samt rehabilitering og oppfølging av klienter med langvarig og alvorlig psykisk lidelse. Psykologspesialistens helhetlige tjenester ytes ved både direkte og indirekte behandling i tett samarbeid med brukere, pårørende og andre aktører Spesialisten vurderer sosialpolitiske utfordringer og hvordan ulike prioriteringer påvirker den psykiske helsen og trivsel for befolkningen. Psykologspesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialisten forventes å ha en sammensatt og bred rolleutforming som innebærer å kunne tilpasse rollene som for eksempel faglig leder, konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler etter hva slags oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid er i. 3. KOMPETANSE I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som spesialist i samfunns- og allmennpsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger Ferdighetene er de forutsetningene spesialisten har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver. 3.1 MÅLGRUPPE Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som arbeider eller ønsker å arbeide med samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver, og er særlig relevant for førstelinjen 4. Utdanningen er også relevant for psykologer som er: 3 Det er grunn til å anta at psykologene vil få henvisningsrett innen utgangen av 2015 4 Førstelinjetjenesten omfatter ikke bare tjenester som ligger til en front eller et mottak, men også tjenester som er knyttet til hele den brukerrettede prosessen med behovsavklaring, 7

Ansatt i offentlig forvaltning, på ulike nivå og innen ulike fagområder og organisasjoner (f.eks barnevern og kompetansesentre) Psykologer i spesialisttjenester og privat virksomhet som ønsker å utvikle mer systemrettede måter å arbeide på samt få en bred innføring i allmennpsykolgisk metode 3.2 GENERELL KOMPETANSE Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i samfunns- og allmennpsykologi er knyttet til rollen som en psykologspesialist forventes å ta. Psykologspesialisten skal kunne: Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter) Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstillhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid veiledning, planlegging, vedtak om tjenester og ytelser og oppfølging. Gjennom den nye samordnede førstelinjetjenesten skal brukerne sikres helhetlig avklaring og et samordnet tjenestetilbud. (Definisjon er hentet fra St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning). Eksempler på førstelinjetjenester er: kommunale helsetjenester, kommunalt barnevern, familievern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, NAV, flyktningetjenester eller andre. 8

Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring) I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater 3.3 SPESIFIKKE KOMPETANSER Kompetansene deles inn i følgende hovedkategorier: Samfunnspsykologiske kompetanser Allmennpsykologiske kompetanser Det hører spesifikke kunnskaper og ferdigheter til de to hovedkategoriene. 3.3.1 Kunnskaper Samfunnspsykologisk praksis krever spesifikk kunnskap om: Hvordan forhold i ulike samfunnssektorer som barnehager, skoler, arbeidsplasser, kultur og fritid, samt ulike forhold i nærmiljøet påvirker befolkningens helse og livskvalitet Påvirkningsfaktorer på individnivå (for eksempel tilknytning, nære relasjoner, utviklingsstøtte, sosial støtte og sosioøkonomisk status), og hvordan disse samspiller med påvirkningsfaktorer på miljø- og samfunnsnivå Hva som bidrar til resiliens hos individer og i lokalmiljø Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi), særlig de vanligste helseplagene som angst, depresjon, alkoholmisbruk og søvnvansker og påvirkningsfaktorer (risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer) for helse og livskvalitet Grupper med økt risiko for psykiske plager og lidelser, for eksempel de som lever med rus, alvorlig psykisk lidelse eller vold i nære relasjoner, mobbing eller overgrep Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid sosial ulikhet i helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes virksomhet i kommunen (herunder aktuelle lover og føringer) Hvordan organisere og tilpasse tjenestetilbudet for å utnytte de samlede ressursene og prioritere på best mulig måte Hvordan gå frem for å påvirke betingelser i systemer og samfunn Flerfaglig arbeid herunder, samarbeid, kommunikasjon, konsultasjon og systemrettet samhandling, samt kjenne til andre tjenesteyteres kompetanse, ansvar og oppgaver. 9

Ulike klienter eller målgruppers hjelpsøkingsatferd (for eksempel å avdekke kjønnsmessige, kulturelle eller sosioøkonomiske ulikheter i brukergruppen), typiske barrierer og muligheter for å nå frem til ulike grupper og hvordan bruke kunnskapen for å utforme relevante tjenester til heterogene befolkningsgrupper Prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid, samt forebyggende og helsefremmende tiltak Allmennpsykologisk praksis krever kunnskap om: Hvordan helse og trivsel skapes gjennom interaksjonen mellom individ og dets kontekst under hele livsløpet Betydningen av sosial inkludering, marginalisering og levekår Hvordan faktorer som sosioøkonomisk status, kjønn, religion, seksuell legning, kultur, oppvekstforhold og sykdomshistorie påvirker helse og utvikling Hvordan møte hele spekteret av lidelser fra enkle helseplager til alvorlige tilstander i akutte situasjoner. Oppgavene kan favne alle livsfaser fra svangerskap til ivaretakelse av den døende pasient Kartlegging - og vurdering knyttet til om personen kan hjelpes gjennom et utrednings- behandlings og oppfølgingstilbud i kommunal regi, eller om det er behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten Vurderingsverktøy og vurderingsmodeller rettet mot nåværende funksjon og en helhetlig vurdering av psykologisk, atferdsmessig og helsemessige forhold, samt vurdering av livskontekst og psykososiale ressurser/styrker (for eksempel personlighet, nettverk, oppfatninger av helse og mestring) Rasjonale og prinsipper for ulike arbeidsmetoder for helsefremming, forebygging, kartlegging, vurdering, prioritering, tiltaksvurdering og lavterskelbehandling samt oppfølging av mennesker med særskilte behov (alvorlig psykisk lidelse, habilitering, rehabilitering) Endringsarbeid i et korttidsperspektiv; korttidsrettede intervensjoner på individog systemnivå, klient- og resultatstyrt praksis Helsefremmende kommunikasjon tilpasset ulike brukergrupper ut ifra det biopsykososiale perspektivet, for å hindre unødvendig sykeliggjøring og bekymring De vanligste helseplagene som angst, depresjon, alkoholmisbruk, søvnvansker og livsstilsproblematikk, både forebygging, kartlegging, behandling og oppfølging i førstelinje Individuelle forebyggende tiltak ut fra vurdering av risiko i samråd med klienten Samarbeid, brukerinnflytelse, likemannsarbeid, systematiske tilbakemeldingsverktøy for opplevd nytteverdi, ansvarsgrupper og individuell plan Samfunns- og allmennpsykologisk forskning 3.3.2 Ferdigheter Samfunnspsykologisk praksis krever ferdigheter i å: 10

Bidra i kommunens oversiktsarbeid hva gjelder befolkningens helsetilstand (gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan ivaretas i kommunens planarbeid Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i kommunens befolkning kan imøtekommes gjennom selektive og universelle tiltak og i samfunnsplanleggingen Omsette kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i samarbeid med andre sektorer (f.eks barnehage, skole, arbeidsplasser eller lokalmiljø) Utvikle, planlegge og implementere relevante forebyggende eller helsefremmende programmer eller tiltak Problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare forebyggingsparadokset Identifisere og formidle muligheter for å yte bedre tjenester, inkludert kvalitetsarbeid med vurdering av hvilke tiltak som er evidensbaserte Engasjere ulike kommunale instanser samt sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for befolkningen Fremme samarbeid og flerfaglighet Utforme konsultasjonstilbud med tydelige mål og rammer Intervenere på systemnivå, for eksempel i en klasse, på en skole, i kommunale institusjoner, eller på arbeidsplasser etc) Undervise om vanlige reaksjoner på krise og foreslå gode tiltak veilede om systemrettede tiltak ved krise Allmennpsykologisk arbeid krever ferdigheter i å: Velge og bruke relevante måleverktøy for å evaluere klinisk aktivitet Gjøre raske førstegangsvurderinger Innhenting og bruk av komparentopplysninger. Behandle angst, depresjon, søvnproblemer, samspillsvansker, misbrukstilstander og traumer etter LEON- prinsippet innenfor rammen for korttidsintervensjoner Individuell råd- og veiledning Gi veiledet selvhjelp Arbeid med brukerinvolvering Gjøre krise og akuttvurderinger Gjøre suicidvurderinger Arbeide gjennom psykoedukasjon til personens øvrige miljø og styrke kontekst ut ifra behov Arbeide med folkeopplysning Samtale med flere i rommet /anvende familiebaserte intervensjoner Gi telefonveiledning Konsultere og veilede andre tjenesteytere/samarbeidspartnere Lede møter og å koordinere helsehjelp Vurdere sammensatte behov og tverrfaglig innsats Innhente komparentinformasjon 11

Arbeide tverrfaglig Aktivere og inkludere nettverksressurser og nøkkelpersoner i arbeidet Vurdere behov for medisinske undersøkelser Gi informasjon til klienten og samarbeidspartnere om hvilke vurderinger som gjøres og hva tiltakene består i Arbeide direkte med enkeltindividet og familien, eller indirekte gjennom arbeid med foreldre/pårørende og familiens sosiale økologi som barnehage, skole, arbeid, institusjon, nærmiljø eller utvidet familie Koordinere helsehjelp og gi kortidsrettet oppfølging (psykoedukasjon, øvelser, mestring, selvhjelp, mobilisering av den hjelpsøkendes egne ressurser, aktivering av nettverk og aktuelle tjenester) Ta initiativ til og å følge opp arbeid med individuell plan 4. UTDANNINGSAKTIVITETENE Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved lesning av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Det anbefales å delta i gruppeveiledningen som tilbys mellom samlingene fordi det er et kostnadseffektivt og godt veiledningstilbud særlig for de psykologene som har praksis som eneste psykolog på sine tjenestesteder. Det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. 4.1 Kurs Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. 12

På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom gruppearbeid. Undervisningen tilpasses psykologenes forkunnskaper. Kursene skal også være en arena for å bygge nettverk. De fagetiske problemstillingene som drøftes ved fordypningskursene er knyttet til systemrettet arbeid og allmenpsykologisk arbeid. 4.1.1 Kurs 1: Rammer og prinsipper for samfunns- og allmennspesialisters yrkesutøvelse (3 dager) Deltakerne skal få kjennskap til rammene for virksomheten til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, det vil si innføring i det offentlige systemet, lovverk og sentrale føringer, samt bevissthet om sentrale interessenter og samarbeidspartnere. Forventet læringsutbytte: Deltakerne vil få økte kunnskaper om perspektiver, metoder og prinsipper som kjennetegner samfunns og allmennpsykologisk arbeid. Temaene er: Utviklingsøkologisk forståelse av helse og trivsel (Bronfenbrenner) Å dele psykologien (f.eks. gjennom psykoedukasjon, undervisning, konsultasjon, råd- og veiledningssamtaler) Tidlig oppdagelse og valg av kartleggingsverktøy Tidlig intervensjon og forebygging i helsetjenesten (inklusive arbeid med levevaner) Lavterskelinnsats: rammer, samarbeid og valg av metoder (for eksempel veiledet selvhjelp og korttids behandlingstiltak) Medvirkning 5 og brukerinnflytelse Perspektivene, metodene og prinsippene vil knyttes til praksiseksempler. Det forventes at psykologene vil få økt rolleforståelse. Eksemplene kan dreie seg om komplementerende forståelsesmåter og tiltak rettet mot de vanligste diagnosene eller andre ofte forekommende problematikker som de fleste psykologer vil møte i praksis. Eksemplene kan også belyse hvordan perspektiver som medvirkning, livsløp eller interseksjonalitet 6 kan få betydning for tjenesteutformingen. 5 Medvirkning er enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke beslutningsprosesser. 6 Interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår 13

4.1.2 Kurs 2 systemkunnskap, samhandling, flerfaglig arbeid, konsultasjon, veiledning og formidling (3 dager) Forventet læringsutbytte: Økt kunnskaper om prinsipper for tverrfaglig samarbeid, om hva som gir samarbeidskompetanse på individ, gruppe- og systemnivå Kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse Økt forståelse for hvordan man nå frem med relevant kunnskap i det offentlige system gjennom ulike former for formidling Samhandling i egen kommune og med andrelinjetjenesten samt prinsipper for samarbeid er sentrale temaer i samlingen. Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike fremgangsmåter for å samarbeide med andre tjenesteytere samt brukere og pårørende på individ- og systemnivå. Det er aktuelt med eksempler fra arbeid i tverrfaglige team som: kriseteam, overgrepsteam, tiltaksteam, kollegateam. Det vil undervises om forvaltningssystemet, relevante lover og føringer og prosessene som fører fram til disse. Samlingen vil gi grunnlag for videreutvikling av konsultasjonsferdigheter og veiledningsferdigheter samt økt forståelse av veilederrollen. 4.1.3 Kurs 3: Folkehelse og forebygging (3 dager) Forventet læringsutbytte: Økt innsikt i folkehelseteori og folkehelseloven Økt kunnskap om påvirkningsfaktorer for psykisk helse og livskvalitet og hvordan disse er fordelt i befolkningen Kunnskap om ulike sektorers betydning for helse og trivsel Økt forståelse for hvordan psykologen kan arbeide for å forebygge psykiske lidelser og med å fremme helse og trivsel i befolkningen Økt kunnskap om formidling og hva som skal til for å nå frem i det offentlige system med informasjon om faktorer som påvirker befolkningens for psykisk helse og livskvalitet Økte forutsetninger for å påvirke slik at psykososiale forhold i større grad får oppmerksomhet i samfunnsplanleggingen. Kunnskap om hvordan psykologene kan gå frem for å bidra i kommunens lovpålagte oversiktsarbeid 7 jfr. folkehelseloven. Økt kunnskap om kriterier for valg av forebyggende tiltak. 7 http://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid/oversikthelseutfordringer/sider/default.aspx 14

Kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer og hvordan denne kunnskapen kan omsettes i samarbeidet med andre sektorer (f.eks barnehage, skole, arbeidsplasser eller lokalmiljø) Kunnskapen vil illustreres med eksempler på hvordan psykologer kan bidra i kommunens arbeid med oversikt over befolkningens helsetilstand. Risiko- og beskyttelsesfaktorer for helse og livskvalitet vil tematiseres, samt analyse av resultater og mulige tiltak og prosjekter i forlengelse av dette. Eksemplene vil også vise hvordan psykologers innsats innenfor forebygging og folkehelsearbeid kan bidra til god utnyttelse av de samlede ressursene. Kurssamlingen vil også inneholde medietrening og formidlingstrening både skriftlig og muntlig, med tema fra folkehelse og forebygging som eksempler på hvordan henvende seg og formidle psykologisk kunnskap til ulike grupper i befolkningen; allmenn formidling til barn, unge, foreldre, personalgrupper eller lokalsamfunnet. 4.1.4 Kurs 4 utvikling av tjenester 3 dager Forventet læringsutbytte: Kunnskap om hvordan tilgjengelig informasjon som kan brukes i tjenesteutvikling og i vurdering av befolkningens behov for tjenester kan innhentes, vurderes og anvendes Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid Kunnskap om implementering, dvs metoder for å bringe prosjekt og tiltak fra ide til anvendelse. Kunnskap om evaluering av prosjekter og tiltak Kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ og systemnivå. Eksempler på arbeid med å utvikle, implentere og evaluere prosjekter vil illustrere hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes i praksis. Eksemplene vil også illustrere organisering og administrering av praksis. Eksemplene vil ta for seg arbeidet med å forebygge, vurdere/kartlegge, intervenere/implementere/behandle på riktig nivå. 4.2 PRAKSIS Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene bør psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder. I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre tilsammen minimum 1,5 årsverk. 15

Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Det er krav til variert og bred erfaring. Det er nyttig at psykologen får erfaring med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk under utdanningen. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles. Samfunnspsykologisk praksis Psykologen bør ha omfattende erfaring med: Å formidle psykologfaglig kunnskap til andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig utviklingsarbeid, systemarbeid og evaluering Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen Psykologen bør ha noe erfaring med: Administrative tjenester i form av utredninger og/eller planlegging (innebærer deltakelse på personalmøter, behandlingsmøter eller ledermøter) Å delta i strategisk systemrettet overordnet planlegging av tjenester Å sette strategiske mål og utvikle plan for egen praksis (utfra egen statistikk) Å bidra i kvalitetssikringsrutiner Å lage kriseplaner og organisere krisearbeid Å utforme konsultasjonstilbud i tråd med evidensbasert praksis med tydelige mål og rammer Å bidra i kommunens oversiktsarbeid jfr lov om folkehelse Å utvikle, planlegge og gjennomføre ett universelt eller selektivt forebyggende tiltak (enten gjennomføre selv eller bli konsultert i forbindelse med) Allmennpsykologisk praksis Psykologen bør ha omfattende erfaring med: Å gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid Å gjøre raske vurderinger av brukernes behov; og i tverrfaglige team når behovene er sammensatt Henvisningsvurderinger, prioriteringsarbeid, og uttalelser om helsehjelp Å samarbeide med brukere om å kartlegge og å vurdere behandlingsbehov og innhente komparentinformasjon Å arbeide helhetlig med brukeren i kontekst (jfr. den biopsykososiale modellen) Å arbeide med familier i korttidsbehandling Å arbeide både indirekte og direkte med brukere i ulike aldersgrupper 16

Lavterskel 8 på ulike arenaer som hjemme hos brukere, på arbeidsplassen, på skolen, i barnehagen, på sykehjemmet etc. Å arbeide med helsefremmende formidling og psykoedukasjon Å arbeide med varierte intervensjoner, tiltaksutforminger, terapeutiske og metodiske verktøy (breddekompetanse og handlingskompetanse) Veiledet selvhjelp Å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig om vurderinger og tiltak Å være los i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø Å lede møter samt koordinere helsehjelp Å aktivere og inkludere nettverksressurser og nøkkelpersoner Brukermedvirkning I løpet av praksisperioden bør psykologen ha erfart: Å koordinere helsehjelp (for eksempel IP og arbeid i ansvarsgrupper) Å samarbeide med spesialisthelsetjenesten for personer som trenger langvarig oppfølging ved alvorlig psykisk lidelse (for eksempel alvorlige demenstilstander, utviklingsforstyrrelser med alvorlig tilleggsproblematikk, alvorlig relasjonsskade, schizofreni, alvorlige ruslidelser osv) Å gjøre suicidvurderinger i førstelinje og vurdere akutte hjelpebehov i samarbeid med fastlegen og andre aktuelle aktører 4.3 VEILEDNING Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunnspsykologi eller spesialist i samfunns- og allmennpsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse. 8 Eksempler på lavterskel psykisk helsehjelp er: kortidsrettet behandling av barn, unge, voksne og eldre innenfor rammen av 5-10 møter, konsultasjon, råd- og veiledningssamtaler, veiledet selvhjelp, krise og akuttvurderinger, krisearbeid, suicidvurderinger, psykoedukasjon til personens øvrige miljø, familiebaserte intervensjoner, telefonveiledning, tverrfaglige vurderinger, vurdere behov for medisinske undersøkelser etc. 17

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning. Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og eventuelt til holdningsendringer. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning. Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet. 18