Kompetansearbeidsplassutvalget



Like dokumenter
NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

Vekstpotensialet i kunnskapsintensive næringer?

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

Bransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke


Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kommunestruktur i Molde-regionen

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Organisering av folehelsearbeidet

Møre og Romsdal 57-01

NAV Møre og Romsdal. Lavinntekt og utenforskap. 15/ Hege-Beate Skjølberg

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kurs/Fagdagar.

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Vedlegg 5: Liste over verneområde i Møre og Romsdal vassregion

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

Møre og Romsdal 57-01

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Statistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

Styrkeanalysen Eiendomskonferansen i Molde

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Kommunereform Personalseminar

3.3 Handel og næringsutvikling

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Fylkesstatistikk Møre og Romsdal

Erfaringer med drift av båndsiler og store slamavskillere

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Planlegging, styring og digitalisering i Vanylven kommune. 12. februar 2019

Erfaringer fra tilsyn med krisesenter!

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Vårt lokalsamfunn. All aktivitet grunnskole 2016

Næringsanalyse for Giske

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kontaktliste 24-timersmelding/melding om utskrivingsklar pasient - Kommuner i Møre og Romsdal

HELSE MØRE OG ROMSDAL

-Ein tydeleg medspelar. Ålesundsregionen 2015

God Helse partnerskapet fredag 11. november 11

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Verdien av gode veier

Foto-statistikk (foreløpig)

Transkript:

Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011

Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave investeringer i innovasjon FOU-innsats pr capita blant landets laveste. Færrest dr.grader pr FOUårsverk Lavt antall nyetableringer osv Output: Vedvarende lav arbeidsledighet Vedvarende sterk omsetningsog resultatutviking i næringslivet Flere nyetableringer overlever Og de vokser sterkere Norges mest komplette næringsklynge Som stadig klarer seg gjennom både kriser og oppgang Rekordhøy befolkningsvekst Osv.

BOA-region Ålesund, Giske, Sula, Skodje, Haram, Stordal, Sykkylven Molde, Vestnes, Eide, Fræna,Nesset, Midsund, Aukra, Gjemnes Folketall 2011 Største tettsted Endring Regiontype Bo- og arbeidsmarkedsregioner 2001-2011 i M&R: 82655 47772 9,1% Mellomstor byregion 55142 19808 3,3% Mellomstor byregion Kristiansund, Averøy 29 090 19 515 4,8% Mellomstor Ulstein, Hareid, Herøy, Sande 23 841 5 621 4,7% Småby Volda/Ørsta 19 028 6 717 2,4 % Småby Sunndal, Tingvoll 10 332 4 208-2,1% Tettsted Surnadal, Rindal, Halsa 9 671 2 275-5,0% Tettsted Rauma 7 400 2 231-0,3% Tettsted Stranda, Norddal 6 336 2 548-4,3 % Tettsted Vanylven 3 417 402-3,2% Spredt Aure 3 523 662-7,3% Tettsted Sandøy 1 332 523 1,1% Spredt Smøla 2 137-12,2% Spredt

Flytting to ulike framstillingsmåter Årleg innanlandsk flytting 2006 2011. BA-landsdelar Innflytting Utflytting Nettoflytting

Møringer på flyttefot... Innenlands flyttinger 2006-2010: - 22 250 + 18 000-4 300 Inn- og utvandring 2006-2010: - 3 600 + 14 350 + 10 700

Sunnmørsposten 06.02.2010 Sunnmørsposten 22.10.2010 RB 25.06.2011

2,0 1,5 ÅRLIG VEKST I FOLKETALL 2001-2011 1,0 0,5 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,5-1,0-1,5-2,0 Kilde SSB Romsdal Nordmøre Sunmøre

2,0 1,5 ÅRLIG VEKST I FOLKETALL 2001-2011 1,0 0,5 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-0,5-1,0-1,5-2,0 GITT STOPP I INN- OG UTVANDRING FRA 2006... Romsdal Nordmøre Sunmøre Romsdal Ex inn og utv i prosent Nordmøre Ex inn og utv i prosent Sunnmøre Ex inn og utv i prosent Kilde SSB

: Karen Helene Ulltveit-Moe, professor Universitetet i Oslo (leder) Lillian Hatling, seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør, Statistisk Sentralbyrå Kjell Gunnar Salvanes, professor, Norges Handelshøyskole Jan Per Styve, regionaldirektør, Hordaland fylkeskommune Roar Tobro, direktør, Møreforsking

Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder : Menneskene Jobbene Stedene

Reisen mot kunnskapssamfunnet Andel med kort og mellomlang høyere utdanning (bachelor) Andel med >4 år høyere utdanning (master)

Også M&R deltar på denne reisen... Økonomisk region Total sysselsetting Endring 2000-2009 Avvik fra landet i %- poeng Sysselsatte utan høgare utdanning Endring 2000-2009 Avvik fra landet i %- poeng Sysselsatte med høgare utdanning Endring Avvik fra 2000- landet i %- 2009 poeng NORGE 10,4 0 3,0 0 31,0 0 Molde 8,1-2,3 1,9-1,1 31,4 0,5 Kristiansund 11,2 0,8 5,7 2,7 33,0 2,1 Ålesund 8,6-1,8 1,4-1,7 36,5 5,5 Ulstein 12,7 2,3 6,3 3,3 43,4 12,4 Ørsta/Volda 6,4-4,0-2,9-5,9 35,0 4,1 Sunndal 2,8-7,6-1,6-4,6 20,8-10,2 Surnadal 0,1-10,3-5,4-8,4 28,9-2,1 Kilde SSB

1 av 4 jobber skifter hode hvert år... Kilde SSB

Et næringsliv på kunnskapsvandring Ressursbasert, industriell produksjon (stedbundet): Landbruk Fiskeri/sjømat Metaller Møbel Skipsbygging Skog og treforedling Erfaringsbasert kunnskap Lokale nettverk Realkompetanse Kunnskapsbasert tjenesteyting (foot-loose): Høgteknologi Industrielle prosesser Design og systemløsninger Kreativitet og innovasjonsevne FoU- basert kunnskap Global kunnskapsalmenning Formalkompetanse Konkurranseevne = Kompetansetilgang = Utdanningstilbud + Globale kunnskapsnettverk

Årlig jobbtilgang* og jobbavgang** Alle sysselsatte * = Nye jobber pga nyetablering og oppbemanning ** = Tapte jobber pga nedlegging og nedbemanning

Årlig jobbtilgang* og jobbavgang** Alle sysselsatte * = Nye jobber pga nyetablering og oppbemanning Jobbtilgang i prosent 24 21 18 15 12 9 6 3 Mellomstore byer Småbyregioner Tettstedsregioner Spredtbygde regioner Surnadal Sunndal Rauma Ulstein Molde Ålesund Vanylven Aure Ørsta/Volda Smøla Sandøy Kristiansund Stranda 0 0 3 6 9 12 15 18 21 24 Jobbavgang i prosent ** = Tapte jobber pga nedlegging og nedbemanning

Årlig jobbtilgang* og jobbavgang** Høyt utdannede * = Jobbtilgang Nye jobber i prosent pga nyetablering og oppbemanning i prosent 30 Mellomstore byer Ulstein 27 Småbyregioner 24 Tettstedsregioner 21 18 15 12 9 6 3 0 Spredtbygde regioner Sandøy Sunndal Ålesund Surnadal Rauma Molde Kristiansund Stranda Ørsta/Volda Aure Smøla 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 Jobbavgang i prosent ** = Tapte jobber pga nedlegging og nedbemanning i prosent Vanylven

40 Innovative bedrifter 2008 Gjøvik Bedrifter med innovasjon (%) 35 30 25 20 15 10 Oslo Kristiansand Halden Molde Ålesund Haugesund Ulstein Volda/Ørsta Maks. Min. Gjennomsnitt 5 0 Storbyregioner Hammerfest Mellomstore byregioner Småbyregioner

Regionale arbeidsmarkeder i sterk endring Hvert år skapes 10-15 prosent nye jobber og nesten like mange forsvinner Nye jobber har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner Veksten er dobbelt så høy vekst i kompetanseintensive næringer som i andre (32% vs 15%) Veksten i kompetanseintensive næringer skjer i storbyregionene Jo mer desentrale regioner jo større spredning i utvikling Privat tjenesteyting er det som skiller regioner. Offentlig tjenesteyting viktig, men avledet av befolkningsstørrelse Har blitt fullt integrert i et felles europeisk arbeidsmarked - som betyr svært mye for fleksibilitet og kapasitetstilpasning

Den første jobben avgjør...

Rekruttering utenfra eller satse på egne?

Dynamiske regionale arbeidsmarkeder Kritisk masse og mangfold Bransjebredde Bransjedybde Næringsstruktur m/spisser Effektiv infrastruktur Attraktive jobber Attraktive steder Gode utdanningsinstitusjoner Høy omstillingsevne Integrering av tilflyttere og innvandrere Befolkningsgrunnlag /størrelse Mennesker med kunnskap og talent Attraktive kunnskapsmiljø

Spredning av kompetansearbeidsplasser er mulig og nødvendig En stadig større andel av befolkningen har høyere utdanning og stiller andre jobbkrav Sentraliseringskreftene er sterke Behov for arbeidsmarkeder med kritisk masse og mangfold Utviklingen kan endres - gitt vilje og rette virkemidler Forutsetter betydelig, målrettet og koordinert innsats Bedre spredning av veksten vil gi samfunnsøkonomisk bedre utnyttelse av de viktigste ressursene

Kompetansearbeidsplasser hva er viktig? Robuste arbeidsmarkeder: Regionforstørring, sterke byer og tydeligere regionsentra, sikre lokalisering av hovedkontor Flere kompetansearbeidsplasser: Flere maritime, marine og petrorelaterte tjenestebedrifter, stimulere entreprenørskap/innovasjon, bedrifts-og næringsutvikling Styrke rekrutteringen: Regionale traineeordninger, internasjonale skoler, TAF, integreringsprogram (høgt utdanna) innvandrere, utleieboliger Bygge kunnskapsinstitusjoner: Høgskolenes utdanningstilbud, etter-og videreutdanning, forskningsmiljø i samarbeid med nærings- og arbeidslivet Kontinuerlig omstilling av jobber, mennesker og steder