Ungdomshjernen en hjerne og en identitet i utvikling

Like dokumenter
Ung i Agder Børje M. Michaelsen. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

NYTT FRA UNDOMSHJERNEN

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen

Sikkerhetsseminaret 2018

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

Hvorfor har vi dette møtet? "Jeg skulle ønske mamma og pappa visste mer om hvordan jeg egentlig

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Asle Bentsen

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata Felles orientering for Komité for oppvekst og inkludering og Helse- og omsorgskomiteen 12. juni 2019 RISØR KOMMUNE.

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

KONTROLLUTVALGET

Psykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Henvisning til kilder og forskning:

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)

Kan ungdom bli trygge førere?

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

En forelesning av Rita Valkvæ

Den skarpeste kniven i skuffen

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Psykisk helse og muskelsykdommer

Ung i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet SAKSLISTE 1/17 16/4110 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I UNGDOMSRÅDET DEN

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ung i Telemark-undersøkelsene - Smakebiter av forskningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Kropps- og prestasjonspress. Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Lars Roar Frøyland NOVA

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Statsråd Sylvia Brustads besøk ved Nordlandssykehuset, v/ klinikksjef Bjørn Reigstad

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

UNGDATA Averøy kommune 2015

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Hva er tidlig innsats og hva betyr det? - Grunnkurs Rus, Eigersund Arena

Førebuing/ Forberedelse

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdata - Nasjonale tall og forskningsprosjekter

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Det store bildet i Norge

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Sex & Drugs & Rock n Roll

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Om ungdommen «nå til dags» - og unge i Buskerud. Hanne C. Hougen, NOVA, HIOA

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune


Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 Teknologi og samfunn 1

Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Psykisk helse og kognisjon

Fra ungdom til voksen

Mentalisering og tilknytning

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Forskning om voldtekt; Min (korte) vei igjennom feltet

Foreldrekonferanser november 2016

Ungdata i Vestfold februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Kick off i Århus. Eide skole Seniorrådgiver Karen Ringereide Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Ungdata en kilde til kunnskap

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

MØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget. Sted Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen Dato Tid 19:00 SAKSLISTE.

Innhold. Innledning... 11

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Transkript:

Ungdomshjernen en hjerne og en identitet i utvikling Annika Melinder Psykologspesialist Front team, Barneseksjonen Professor psykologisk institutt, UiO

Agenda 1. Perspektiver/modeller på endring Sensitive perioder Erfaringsavhengig endring 2. Hvordan står det til med ungdommen - Sex&Drugs&Rock&Roll (are very good indeed) - Ungdata tall + TOPP studien 3. BUPAs unge - Start på de store diagnosene - RDoC og eksempler (Patologi, Stress tidlig i livet)

Tenårsperioden en tid av endring: Anatomiske endringer i hjernen Hormonelle endringer Fysiske endringer Endring av identitet Endring av selv- oppfattelse og bevissthet (mer selvbevisste og mer selv reflekterte, hum ) Endring i kognitiv fleksibilitet (mer strategiske, flere faktorer, hypotetisk tenking) Endring i belønningssøkende og i risk taking

Hvilke mekanismer ligger bak denne endringen? Biologisk programmering - evolusjon? Stadier hvor motorikk og kognisjon interagerer? Sensitive perioder? Erfaringer?

Endring - Utvikling av hjernen sensitive perioder Ved fødsel; inneholder alt for vekst Omgivelsen wirer => får forbindelser til å vokse => sammenkobler use-dependent

Hebbs lov (1949) «Neurons that fire together, wire together» => kommunikasjonen kan BÅDE bedre skader i nervesystemet, MEN også bidra til psykopatologi

Hva skjer? Synaptisk proliferation Beskjæring Myelinisering

To innsikter: Prosessene i PFC tar ny fart i tenårsperioden opprydding Synaptisk beskjæring skjer gjennom barndom og puberteten og resulterer i en lavere synaptisk tetthet i frontal lobene. Beskjæring bidrar til at de synaptiske nettverkene blir mer effektive. Beskjæring er grunnleggende for sensorisk (lyd, visuell) kategorisering og bidrar til at generell kapasitet blir spesifikk (Kuhn, 2004).

Det ser vi også fra billeddiagnostikk: Mindre tett av grått, og tettare av hvitt (myelinisering) ila utviklingen

Ulike modeller for utvikling i tenårene Dual system model (Shulman et al., 2016) dorsal vs. ventral systems Imbalance model (Casey et al., 2015) reward sensitivity with imbalance due to (cold) ECF; self control preparation to adulthood Triadic model (Ernst et al., 2006) differentiate affective and emotional factors (warm EF) in addition to the dual model Social reorientation model (Nelson et al., 2016) integration with larger groups and get ready for reproduction + more influenced by peers to engage in risk behavior

Dual system

Kritikk - Hva er hensikten/meningen i ungdomsårene? Interesse i seksuelle og romantiske forhold: - Peak i fertilitet - Risiko taking - Orientering mot kameratgruppe Trenger integrere både prososial atferd med antisosial atferd i modellene!!!

2. Hvordan står det da til med ungdommen? Sex and drugs and rock and roll Is all my brain and body need Sex and drugs and rock and roll Are very good indeed Keep your silly ways or throw them out the window The wisdom of your ways, I've been there and I know Lots of other ways, what a jolly bad show If all you ever do is business you don't like (Ian Dury)

249100 elever i årene 2016-2018 85% (ungdomstrinn) og 69% (videregående) Hovedfunn: veltilpasset, aktiv hjemmekjær Men, noen nye trekk: brudd i skikkelighetstrenden mindre optimistiske fremtidsplaner

Ungdata, 2018 - venner

Ungdata, 2018 skolerelatert stress

Ungdata - hjelpetjenester

Ungdata press i hverdagen

Ungdata vansker takle stress

Ungdata depressive symptomer

Ungdata - ensomhet

Ungdata første samleie

Ungdata - alkohol

Ungdata hasj bruk

Ungdata nett hets

Oppsummert Ungdata Fortsatt økning i selvrapporterte psykiske plager Jenter mest utsatt, gutter mer mot sluttet av videregående Fra 10. trinn har > 25% av jentene depressive symptomer (gradvis økt siden 2010, markert øknig siste 2 år) Opplevelse av ensomhet - høyest registrerte i Ungdata Ungdom som brukt hasj eller marihuana har flere psykiske plager (begge kjønn, både ungdomstrinn og videregående) Ca 20% har opplevet nett hets

Mathiesen, Sanson & Karevold, (2018).

Våre (BUPAs) unge Fanger vi opp barna som sliter tids nok og finner vi effektivt ut hva de sliter med og hvordan vi skal avhjelpe? Er diagnosesystemet (DSM og ICD) gode nok? Hvordan integreres ny kunnskap (f.eks sensitive perioder) inn i våre systemer? En mulig videreutvikling => Research Domain Criteria (RDoc)?

F.eks renessansen ved alarm- og reguleringssystem Misbruk og trauma Øker alarmberedskap Ser fortere farer Vedværende frykt Knyttes til amygdala God omsorg Øker reguleringsevne Nyanserer situasjoner Roer ned fortere Knyttes til hippocampus (for læring av erfaringer) Knyttes til PFC for kontroll/inhibering

F.eks stress (omsorgssvikt) og utvikling Tidlig negativ programmering av HPA systemet = HPA erfarings-avhengig for god utvikling/regulering Epigenetiske endringer i kandidatgener (GRs) GRs rolle ift negativ kontroll feedback på stress responsivitet (f.eks. McGowan et al. 2009) 5-HTTs (serotonin transporter) rolle ift å mediere tidlig stress (f.eks. Beach et al., 2011) KAN REVERSERES!!!! Behandling som adresserer BÅDE barnets vansker OG foreldrenes patologi kan reversere prosessene

F.eks Hippocampus og episodisk hukommelse PFC utvikles sent, og pågår inn i 20-årene Utviklingen i tenårene skjer fort, derfor mer sårbar Tenåringer har oftere risiko atferd (lav EF høy limbisk) Har derfor større risk å bli involvert i vansker/trauma Trauma kan forsinke utvikling av PFC => tenåringen må da stole mer på limbiske impulser og trekke mindre ut av sine erfaringer

F.Eks klassiske tilstander (diagnoser)psykopatologi? Frykt assosiasjoner er spesielt fremtredende i tenårs perioden pga ineffektiv (extinction) læring Kontekstuell betinging er tvert imot mindre fremtredende i tenårene (Pattwell et al., 2011). Assosiativ læring/fryktbetinging Amygdala, Hippocampus og PFC er de tre viktigste områdene for slik assosiativ læring

Bitte litt interessant på bakgrunn av hva vi gått gjennom.?

Casey et al., 2015, Neuron.

Oppsummert To sensitive perioder Norsk ungdom er veltilpasset, men strever Bruke data fra flere kilder (ta spesielt inn hva ungdommer er opptatt av) for å utvikle bedre modeller => har kropp og seksualitet vært underfokusert i BUP? Tilpasse behandling og tiltak til individet

That s all folks!