Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale sildestammer Havforskningsinstituttets fjordtokt Kommersielt fiske Endringer i miljøet i sentrale Nordsjøen Kunnskapsbehov
Utbredelse Brisling Liten, pelagisk sildefisk Sjelden eldre enn 4-5 år, dominert av 0-1-år Gyter som ett-åring, vekstavhengig Gyteperiode januar-juni Gyter i porsjoner over lang tid Størst gyteaktivitet i april/mai og mai/juni Pelagiske egg. Klekkes etter ca en uke. Larvene pelagiske
Lengde og aldersfordeling (%) av brisling i Sognefjorden, 2006-2008
Brisling rekruttering Tidlig antatt at brisling i fjordene på Vestlandet ble rekruttert fra gyting i Nordsjøen og i Skagerrak-Kattegat Senere vist lokal gyting i fjordene Vet lite om inn/utvandring, evt miks av populasjoner
Brisling - Genetikk Nyere analyse viser at brisling i vestlandsfjordene skiller seg genetisk fra brislingen i Nordsjøen, Keltiske hav og Østersjøen Små, og for det meste, ubetydelige genetiske forskjeller mellom fjordene Indikerer begrenset utveksling mellom oseaniske brisling (CEL og NSEA) og fjordbrisling Glover et al 2011
Sild i Sognefjorden Blanding av to bestander; Norsk vårgytene sild (nvg) og lokal sild - Lusterfjordsilda. Fra gytefeltene på Karmøy og nordover, kan larver av nvgsild drifte inn i fjordene i det de føres med kyststrømmen nordover, til oppvekstområdene. Fjordene vil fungere som oppvekstområder for nvg-silda til den er ca 2 år. Da vandrer den ut og slår seg sammen med voksen sild. Noen av nvg-silda kan muligens velge å bli igjen i fjorden, blandet med de lokale, noe som kan gi likheter i genetikken.
Lengdefordeling av Lusterfjordsild og norsk vårgytende sild, 1954 og 2011 Lusterfjordsild Norsk vårgytende sild 600 500 400 1954 2200 2000 1800 1600 1400 1954 1200 N 300 N 1000 800 200 600 400 100 200 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Alder 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Alder 70 450 60 50 2011 400 350 300 2011 40 250 N N 30 200 20 150 100 10 50 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 0 Alder Fra Aril Slotte, HI/ Aasen, 1954 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Alder
Lengde-ved-alder Lusterfjordsild Norsk vårgytende sild 38 36 38 36 1954 2011 34 32 1954 2011 34 32 30 30 Lengde (cm) 28 26 24 Lengde (cm) 28 26 24 22 22 20 20 18 18 16 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Alder 16 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Alder Fra Aril Slotte/ Aasen, 1951
Sild - genetikk Genetisk analyse av oseaniske sildestammer i nordøstatlanteren og fire lokale sildegrupper fra norskekysten Genetisk skiller de lokale sildegruppene Trondheim, Luster, Lindås og Landvik seg fra de oseaniske Av de lokale, grupperer Trondheim-Luster og Lindås seg, mens Landvik skiller seg ut Dette har sannsynligvis å gjøre med utveksling med nvg-sild på Vestlandet Pompoulie et al; in prep
Havforskningsinstituttets fjordtokt 1968-2008 akustisk mengdemåling av 0-gruppe sild og 0-gr brisling på høsten Dekket utvalgte fjordområder nord til Grense Jakobselv Viktigste brislingområdene sør for Stad Fangst for biologiske parametre
Fjordtoktets formål Antatt at brislingen ble rekruttert utenfra Brislingen som sto i fjordene på høsten overvintrert og dannet grunnlaget for neste års fisk. Akustisk mål på brislingbestanden senhøstes prognose for neste års fiske
Ekkogram over fjordbrisling. Høstsituasjon UTC = 08:19
67 66 65 64 63 62 61 60 59 58 "Michael Sars" 3.11-29.11 2000 Trålstasjoner Fjordtoktet gikk fra Ryfylke til Grense Jakobs elv. Fra 1994 gikk toktet fra svenske-grensen. 57 4 6 8 10 12 14 16 Viktigste brislingfjordene sør for Stad
Mer enn 200 km lang. Brislingen sto i de indre områdene.
Midlere indeksverdier
Andre ressurser i Sognefjorden Pelagiske arter som sild- og brisling, viktige som mat for andre arter; som sei, lyr, makrell, pigghå og sjøpattedyr Sjøpattedyr niser, spekkhoggere, steinkobbe Koloni og yngleplass av steinkobbe (fjordsel) i Nærøyfjorden
Sognefjorden Landinger (t) pr år og fiskeslag Data fra Fiskeridirektoratet
Fangster på område, uke 22/2014 Norges Sildesalgslag. Makrell Nordsjøsild
Overflate isotermer av arters habitater Utvidelse 9-10 graders isotermen skiller mellom boreale og temperære forhold Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008.
Økosystem stabilitet-skifte i plankton samfunn, sentrale Nordsjøen Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008
Dyreplankton Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008
Brisling i fjordene- kunnskapsbehov Populasjonsstruktur, populasjonsdynamikk og underliggende variasjon i rekruttering og dødelighet Hvem spiser hvem? Nøkkelarter? Bestandstilhørighet Rekruttering. Lokal? Utenfra? Blanding? Brislingens vandringer Effekt av Klimaendringer
Takk for oppmerksomheten