NORGES SKOGEIERFORBUND Ti1 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo VBr dato: VBr ref: 2005-09-27 BO524 11427 Deres dato: Deres ref: 0 6 OKT i i &s/z/,/spl ~ Hsring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbesternrnelser om bide miljshensyn, tilfredsstillende foryngelse etter hogst og tiltak mot skader pi skog, mener Norges Skogeierforbund at det er et godt grep i samle disse bestemmelsene i en forskrift om baerekraftig skogbruk. Vi har imidlertid sterke motforestillinger mot bestemmelsene om miljshensyn og foryngelse Kap. 2 - Bestemmelsene om milj~hensyn Ved Stortingets behandling av skogbruksloven gikk et flertall i naeringskomiteen, bestiende av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, ikke bare mot at det skulle fastsettes en miljsforskrift n$ men ogsi mot at loven skulle ha en hjemmel ti1 i fastsette slike forskrifter. De la stor vekt pi nzringens eget miljsarbeid i sin argumentasjon. I Stortinget utgjorde disse partiene et knapt mindretall. Vi kan imidlertid ikke unnlate i peke pi at disse partiene utgjsr et klart flertall i det Stortinget som ni er valgt. Mindretallet i komiteen bestiende av Regjeringspartiene og Sosialistisk utgjorde flertallet i Stortinget, og fikk dermed gjennomslag for at loven skulle ha en hjemmel ti1 i gi forskrifter om miljshensyn. Disse partiene gav imidlertid klare signaler om hvilke krav de satte ti1 en forskrift. Signalene gikk entydig en vei. De var i like stor grad som de andre partiene opptatt av at en slik forskrift ikke mitte undergrave naeringens eget miljsarbeid. Vi finner grunn ti1 i vedlegge bide mindretallets og flertallets merknader knyttet ti1 spsrsmilet om miljsforskrift, og vil mime departementet om at det er den vektlegging Stortinget har gjort som faktisk mi legges ti1 grunn for forskriftsarbeidet, ikke lovproposisj onen: Stortinget signaler forutsetter fslgende: - Det skal ikke legges nye byrder pi skogeiere som fslger opp sitt arbeid med miljshensyn og miljmertifisering - En milj~forskrift skal ikke svekke motivasjonen for frivillige milj~hensyn - En miljsforskrift skal ikke medfsre byrikrati og svekket forutsigbarhet for naeringen Roald Arnundsens gate 6 Telefon Telefax E-mail Hjernmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika 23 00 07 50 22 42 16 90 nsf@skoa.no htt~://www.skoa.no 938 752 826 0115 OSLO
-2- NORGES SKOGEIERFORBUND - En miljarforskrift skal ikke medfarre byrikrati og svekket forutsigbarhet for nzringen - Forskriften mi utformes slik at skogeiere sorn farlger Levende Skogs standarder samtidig oppfyller forskriftens krav. Den kan dermed ikke stille strengere krav enn de krav sorn blir satt gjennom skogsertifiseringen. En naturlig konsekvens av disse signalene hadde vaert at skogeiere sorn har forpliktet seg ti1 i farlge kravene i skogsertifiseringen, ble unntatt for miljarbestemmelsene i en forskrift. Det registrerer vi ti1 vir skuffelse at departementet ikke har foreslitt. I forslaget har de heller ikke pi noen mite oppfylt de krav Stortinget har satt ti1 en slik forskrift. Pii en rekke punkter innebzrer forslaget strengere miljorestriksjoner enn LS (Levende Skogs standarder med seinere presiseringer). Vi vil trekke fram farlgende: Livslarpstraer: - - Kvist/hogstavfall: - Myr og sumpskog: - Skifte av treslag: - Utenlandske treslag: - Skogreising : Forskriften knytter standarden ti1 det enkelte bestandlhogst, i LS er kravet om gjensetting av livslarpstraer knyttet ti1 driftsomride. Forskriften krever at livslarpstraerne skal vzre blant de eldste og starrste, i LS kun de eldste. Forskriften har et kategorisk forbud mot kvist og hogstavfall i vann, LS godtar noe ut fra arkologisk verdi. Forskriften har et kategorisk forbud mot nygrarfting, LS gir en liten ipning Forskriften innfarrer en godkjenningsrutine sorn kan innebaere at skifte av treslag i eikeskog av rnidlere bonitet blir nektet (noe sorn er tillatt etter LS) Forskriften innfarrer en godkjenningsordning for bruk av utenlandske treslag, noe sorn kan fare ti1 at en nekter bruk av treslag sorn er tillatt etter LS. Forskriften innfarrer en godkjenningsrutine for skogreising pi over 100 dekar, noe sorn farrer ti1 at en kan nekte skogreising sorn er tillatt etter LS. Som en ser av punktene over, bryter forskriftsutkastet ogsi mot Stortingets forutsetninger om at den ikke skal innebaere byrikrati. Bestemmelsene om skifte av treslag i edellauvskog, bruk av utenlandske treslag og skogreising innebzrer etablering av nye byrikratiske godkjenningsordninger. Med arkte restriksjoner og nye byrikratiske rutiner for godkjenning av tiltak, er det umulig i konkludere pi annen miite enn at forskriften innebaerer arkte byrder for skogeierne, i strid med Stortingets signaler.
-3- NORGES SKOGEIERFORBUND forvirring, og undergrave sertifiseringsarbeidet. Det blir ikke lett for en skogeierorganisasjon i kreve at et tiltak ikke kan gjennomfarresleller skal gjennomfarres pi en annen mite dersom kommunen allerede har gitt tillatelse ti1 noe. Enda verre blir det nir forskriften koples direkte ti1 Levende Skogs standarder, jf 5 2-2, 2.ledd og 5 2-3, 1.ledd. Det er helt uakseptabelt at en her legger opp ti1 at offentlige myndigheter skal basere sin myndighetsutarvelse pi i tolke og forvalte en standard framkommet gjennom forhandlinger mellom nzringen og andre interessegrupper. For oss blir det ogs& litt av et tankekors nir departementet i 5 2-3, 1. ledd krever at skogeieren skal sarrge for at verdiene i viktige livsmiljar sorn er utvalgt gjennom sertifiseringen etter Levende Skog blir tatt vare pi. Dette omfatter alle de livsmiljsene sorn blir sikret gjennom vir skogsertifisering - derimot fanger den ikke opp de fi sorn nekter i gjennomfarre miljarregistreringer og fslge kravene sorn stilles i sertifiseringen. Da kan en vanskelig snakke om et sikkerhetsnett for i fange opp alle skogeiere - ogsi de sorn ikke deltar i skogsertifiseringen. Konklusjon Norges Skogeierforbund kan ikke se at de foreslhtte milj0bestemmelsene i forskriften vil kunne g00re norsk skog$orvaltning mer bcerekraftig. Den vil tvert imot skape problemer for n~ringens eget miljaarbeid. Norges Skogeierforbund mener derfor kap. 2. Milj0omsyn b0r utgii i sin helhet. I det minste mh skogeiere sorn har forpliktet seg ti1 h f0lge sertifiseringskravene, vcere unntatt fra milj0bestemmelsene. Det mii ogsh vrre en absolutt forutsetning at forskriftens bestemmelser ikke inneb~rerestriksjoner utover Levende Skogs standarder. Offentlig myndighetutlavelse koplet direkte ti1 tolkning av Levende Skogs standarder er ogsh uakseptabelt. Kap 3 - Bestemmelsene om foryngelse De foreslitte bestemmelsene om foryngelse innebaerer at det bide er oppgitt anbefalt treantall og et minimumsantall pi ulike boniteter. Slike firkantregler fanger ikke opp variasjonen i driftsskonomien pi de ulike bonitetene, og kan innebzre en fare for at skogeiere blir tvunget ti1 i investere i planting pi hsy bonitet selv om tiltaket er ularnnsomt. Det er ikke mulig i ta hensyn ti1 variasjonen i terrengforhold, avstand fra vei, bonitet, vegetasjonstyper og miljsverdier i en slik tabell. Derimot er Norges Skogeierforbund av den oppfatning at det er mulig for kommunen i vurdere direkte pi grunnlag av skogbrukslovens bestemmelser om en skogeier opplagt forssmmer seg mot foryngelsesplikten. Konklusion Norges Skogeierforbund mener ph denne bakgrunn at kapittel3. Forynging etter hogst b0r utgh. Sekundcert mh det presiseres at tallene for minste lovlige planteantall gjelder i omrhder med tilfredsstillende drifts0konomi og hvor milj0hensyn ikke tilsier et lavere planteantall. Skal en ferst ha en slik tabell er vi ogsh opptatt av atplantetallene blir
-4- NORGES SKOGEIERFORBUND oppgitt for hver bonitet og at tallene for G20, G14, F 17 og Fl1 b0r bli lavere enn det som fglger av departementets forslag. Kap 4 - Tiltak mot skader pi skog Bestemmelsene om tiltak mot skader pi skog, er i stor grad en viderefarring av gjeldende forskrift. Vi har ingen vesentlige innvendinger mot dette, men vil likevel peke pi farlgende: - Vi opplever relativt ofie problemstillinger knyttet ti1 aweiningen mellom skoghygiene og biologisk mangfold, for eksempel i biologisk viktige omrider. Vi synes ikke forskriften bidrar ti1 stor klarhet pi dette punktet. - 5 4-5, pkt 6 omhandler b1.a. spraryting mot angrep av stripet vedborer. Her ble det gjort noen endringer i regelverket slik at vi med reduserte doser av Gori 920 kan overrisle tarmmeret etterpi. Uten at overrisling kan godkjennes er spraryting mot stripet vedborer ikke mulig i gjennomfarre da det ikke lar seg gj0re i behandle sprarytet tarmmer szrskilt. Gori 920 har giitt ut av handelen, men vi arbeider for i erstatte Gori 920 og forutsetningen er da at sprarytet tarmmer kan overrisles. Vi vil pi denne bakgrunn be om at forbudet i dette punktet mot bruk av insekticider pi tarmmer som skal overrisles blir tatt ut. Med hilsen NORGES SKOGEIERFORBUND Ivar Korsbakken Nils Bshn
NORGES SKOGEIERFORBUND Vedlegg Komiteens merknader om miljaforskrift Flertallets merknad: Komiteensjlertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser ti1 at alle som gjennomferer skogsdrifter og temmeromsetning er miljmertifisert etter IS0 14001-standarden. Dette for 6 f6 markedsadgang. Levende Skog-standarder for brerekrajiig skogbehandling er lagt ti1 grunn. Flertallet viser ti1 at aft temmer som sku1 omsettes via offentlige kanaler m& ha utarbeidet en miljerapport fer hver eneste skogsdriji. Den beskriver miljekvaliteter i driftsomr6det og hvordan de skal ivaretas. Mifjerapporten fulveres etter skogsdriften, med beskrivelse av hvordan mifjeaktivitetene faktisk har blitt ivaretatt. Systemet og rutinene blir kontrollert av et uavhengig sertijiseringsorgan, Det norske Veritas eller Nemko Certijkations, minst en gang i 6ret. Miljeorganisasjonene deltok i avtalen om innholdet i Levende Skog-standardene. Flertallet viser ogs6 ti1 at 70-80 % av skogarealet har eiere som har skogbruksplan. I tillegg er det restriksjoner i forhold ti1 skogsbilveier, og det er et md 6 Verne skogarealer som har stor betydning for ivaretakelse av milje. Flertallet mener en miljeforskrift vil gi et dobbeltbyrskrati, med store mengder saksbehandling i kommunene. Dette kan fare ti1 at naringa bremser opp, og mulighetene for 6 eke hogstkvantum blir vanskeligere. Flertallet viser ti1 at lovforslaget i $4 gir hjemmel for en miljc~forskrift i skogbruket. Et slikt forslag vil etter jlertallets oppfatning gi uheldige signaler i forhold ti1 det arbeid skogbruket selv har lagt ned i sitt miljearbeid. Flertallet vil minne om at Levende Skog-standarden er implementert og kvalitetssikret gjennom IS0 14001- sertljisering. Videre er Levende Skog-standardene blitt fulgt opp medprosjektet Mifjeregistreringer i skog (MIS) som begge mri etterlevesfor 6 kunne levere sert1j3ert virke i Norge. Flertallet registrerer at omsetningsleddene for temmer handler kun mifjmertifisert virke og gir dermed skogbruket den felles mifjeprofil som ble etterlyst ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (1998-1999) Skogmeldingen. Flertallet stetter derfor skognreringens enske om H drive et aktivt milj0arbeidfremfor ii innf~ren miljeforskrift. Flertallet viser for evrig ti1 de respektive partiers merknader i lnnsr.s.tir.208 (1998-1999) Skogmeldingen. Flertallet stetter ikke forslaget om at det skal innfares en egen miljeforskrift ti1 loven n6, og mener derfor det ikke n6 er behov for en forskriftshjemmel slik Regjeringen har foresliitt i nytt tredje ledd. Flertallet foresl6r derfor at $ 4 tredje ledd utghr. Mindretallets merknad: Medlemene i komiteen frh Hsgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser ti1 at Landbruks- og matdepartementet meiner at skogeigaren sitt miljnansvar, slik det er formulert i 5 4 fnrste ledd, ogsi vil gi fram gjennom utfyllande forskrifter ti1 lova. Dette fordi ein meiner det er eit offentleg ansvar i gi naringa klare rammer for miljnomsyna i verksemda. Desse medlemene er samd i dette. Desse medlemene har merka seg at departementet samstundes legg vesentleg vekt pi ikkje 5 legge nye byrder pi skogeigarar som aktivt fsllgjer opp skogbruksnaringa sitt arbeid med miljsomsyn og miljssertifisering. Ei forskrift mh utformast slik at ho sikrar nsdvendige minstekrav utan h svekke den motivasjon naringa har for frivillige miljsomsyn, og heller ikkje medfsrer byrlikrati og svekka forutsigbarheit for naringa. Desse medlemene har merka seg at departementet legg ti1 grunn at dei som er tilslutta sertifiseringsordning vil tilfredstille dei krav som vert sett i lova, og som vil fslgje av den komande forskrifta. Mange av hsyringsinstansane ti1 lova stntta ein heimel for miljsforskrifi. Desse medlemene meiner det er viktig at forskrifia vert sendt pb hnyring, og at innspel frb naringa vert tillagt vekt.