Hva vil det si å være buddhist?

KAPITTEL 2 Buddhismen 1 KORTTEKST Side 38 49 i grunnboka Hva vil det si å være buddhist? En verdensreligion som begynte i Nord-India Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år siden. På den tiden var mange opptatt av de store spørsmålene i livet. Hvorfor lever vi? Hvorfor dør vi? Hvorfor finnes det så mye vondt? Noen av disse menneskene valgte å leve svært enkelt. De eide ingenting, bortsett fra de enkle klærne sine. En av dem var Siddharta Gautama. Han blir regnet for å være den som grunnla buddhismen, og han kalles ofte bare Buddha. Buddha betyr «den som er våken». Dette navnet fikk han etter at han forsto sannheten om verden og om det å være menneske. Buddha delte det han hadde lært, med andre, og han fikk mange tilhengere. Etter at han døde, var det munker og nonner som førte læren hans videre. Etter hvert spredte Buddhas lære seg over store deler av Asia. Det finnes flere retninger innenfor buddhismen. Derfor kan buddhister fra ulike land tenke litt forskjellig om hva religionen handler om. Likevel har de mye til felles. I dag er buddhismen den fjerde største av verdensreligionene, og det er rundt 550 millioner buddhister i verden. Fra prins til munk: Litt om Buddha Siddharta var sønn av en konge. Og da prins Siddharta ble født, fikk kongen høre en spådom. Hvis sønnen fikk se fire tegn, kom han ikke til å bli konge. De fire tegnene var et sykt menneske, et gammelt menneske, et fattig menneske og et dødt menneske Lenge klarte faren å holde prins Siddharta innenfor murene på slottet. Der så prinsen ingenting vondt. Men en dag gikk prinsen tur utenfor slottet. Da så han alt det som var sagt i spådommen. Han bestemte seg for å flytte ut av slottet. Livet i luksus måtte ta slutt. Han barberte av seg håret og tok av seg de fine klærne og smykkene sine. Han kledde seg i enkle klær. Fra da av søkte Siddharta etter kunnskap om mennesket og verden. Han ville forstå hvorfor det var så mye vondt i verden. Da Siddharta var 35 år, satte han seg ned under et tre. I flere dager satt han der. Den fjerde natten forsto Siddharta hvordan alt i verden og i livet henger sammen, og i samme øyeblikk ble han Buddha. Navnet betyr altså

KAPITTEL 2 Buddhismen 2 «den som er våken», og det som skjedde, blir kalt Buddhas oppvåkning. Buddha visste at han hadde nådd fram til det han hadde lett etter i årene etter at han reiste fra slottet. Til minne om Buddhas fødsel, oppvåkning og død feirer buddhister over hele verden vesak. Noen buddhister feirer bare Buddhas fødsel under vesak. Under vesak går buddhistene i templet, og det er store opptog i gatene. Det er også vanlig med sang og dans, og det blir spilt skuespill om Buddhas liv. Å søke tilflukt i Buddha Når mennesker opplever noe som utrygt og vanskelig, prøver de ofte å finne et sted eller en person som kan gjøre alt lettere. Det er det buddhister tenker på når de sier at de søker tilflukt i Buddha. Buddhistene tror ikke på en gud som har skapt verden, eller som kan frelse menneskene. De ser heller ikke Buddha som en gud. Buddha er en stor lærer, og det er viktig å følge læren hans. Buddhister legger stor vekt på det de kaller «de tre juveler»: Buddha Buddhas lære fellesskapet av munker og nonner og hele det buddhistiske samfunnet Både hinduismen og buddhismen begynte i India. De to religionene har blitt påvirket av hverandres tanker om livet og døden. I buddhismen finner vi mange av de samme tankene om karma og om gjenfødsel som i hinduismen. I buddhismen styrer karmaloven alt. Hvordan du har det i dette livet, henger sammen med hvordan du levde i ditt forrige liv. Nirvana når mennesket blir fritt Buddhistene ønsker å slippe flere gjenfødsler, akkurat som hinduene. I buddhismen kalles denne frigjøringen nirvana. Nirvana kan oversettes med «det å slokke ut». Buddha forklarte det som når en flamme på et lys blir blåst ut. For at menneskene skal bli frie, altså nå nirvana, må de få

KAPITTEL 2 Buddhismen 3 bort grådighet, hat og uvitenhet som de har inne i seg. Buddha mente det var viktig å vise medfølelse med andre. Han sa at den som har medfølelse med alt som lever, er en buddha. De fire edle sannhetene og den åttedelte veien Den viktigste delen av Buddhas lære handler om de fire edle sannhetene. At noe er edelt, betyr at det er svært verdifullt. 1 Den første sannheten er at alt er forbundet med noe vondt. 2 Den andre sannheten er at det som gjør vondt, kommer av grådighet. 3 Den tredje sannheten er at det som gjør vondt, kan ta slutt når man slutter å være grådig. 4 Den fjerde sannheten forteller hvordan man kan gjøre slutt på det som gjør vondt: ved å følge den åttedelte veien. Buddha mente at menneskene må forstå hva som plager dem i livet, før de kan finne løsninger og gjøre noe med det. Først da kan de bli helt lykkelige. Menneskene kan oppnå dette ved å følge den åttedelte veien. (Se de åtte punktene på side 44 i grunnboka.) Gjennom øvelser skal buddhistene få kontroll over tankene og sansene sine. Da skal de få bedre kontakt med seg selv. En måte å få det til på er å meditere (mer om dette nedenfor). Den åttedelte veien kalles ofte den gylne middelvei. Buddha selv hadde opplevd både å leve et liv i luksus og et liv i stor fattigdom. Ingen av disse levemåtene førte til noe godt. Det var først da Buddha kom fram til en vei midt imellom luksus og stor fattigdom, at han så hvordan mennesket kan få fred med seg selv.

KAPITTEL 2 Buddhismen 4 Buddhismens hellige skrifter Det tok flere hundre år før noen begynte å skrive ned Buddhas taler og det som skjedde i livet hans. De eldste tekstene i buddhismen kalles de tre kurvene, fordi de er delt i tre deler. De tre delene har litt forskjellig innhold. 1 «Kurven med regler» inneholder regler for munker og nonner. 2 «Kurven med ledetråden» forteller fra Buddhas liv og fra taler som Buddha holdt mens han levde. 3 «Kurven med det som dreier seg om læren», forklarer hva talene til Buddha handler om. Å være buddhist i dagliglivet Selv om Buddha ikke blir sett på som en gud, har de fleste buddhister en Buddha-figur i hjemmet sitt. Det er vanlig å tenne lys og brenne røkelse foran denne figuren. Det er også vanlig å gå i templet for å be og brenne røkelse. For de fleste buddhister er religionen noe de er født inn i. Fra de er små lærer de om hvordan de skal leve som buddhister. Både barn og voksne kan meditere, og mange buddhister mediterer hver dag. Å meditere betyr å være helt stille og tømme hodet for alle slags tanker. Det kan man gjøre for eksempel ved å konsentrere seg om å puste rolig og dypt. Da gjelder det å ikke tenke på noe annet enn pusten. (Se bildet og teksten på side 36 37 i grunnboka.) Det er mange måter å være buddhist på. Noen ber og mediterer ofte, og tenker mye på hvordan de skal følge Buddhas lære. Andre er ikke særlig opptatt av religion i hverdagen. De fleste buddhister forsøker å leve slik at de kan ha det godt både i dette livet og i det neste livet. De venter ikke at gjenfødslene skal ta slutt, men håper på et bedre liv neste gang. Mange buddhister ønsker å følge de fem levereglene, som kalles de fem rettesnorene: 1 Ikke skade eller drepe noe levende 2 Ikke stjele eller ta noe som ikke blir gitt frivillig til deg 3 Ikke være seksuelt utro eller misbruke noen seksuelt

KAPITTEL 2 Buddhismen 5 4 Ikke lyve 5 Ikke drikke alkohol eller bruke narkotika På grunn av disse levereglene er det mange buddhister som ikke spiser kjøtt, og de drikker heller ikke alkohol. Det gjelder å prøve å følge de fem rettesnorene, men ellers er det ikke noe bestemt buddhister må gjøre. Hvordan lever munkene og nonnene? Du har kanskje hørt eller lest at det finnes kristne munker og nonner i Norge? De har valgt å leve et enkelt liv, helt uten luksus. Mye av tiden ber de og leser i hellige skrifter. På samme måte finnes det i buddhismen noen som velger å leve som munker og nonner. Tanken om at de som ville søke etter å forstå hvordan verden og livet henger sammen, skulle bo og arbeide sammen, var noe nytt som Buddha innførte. Det kreves mer av munker og nonner enn av andre folk. De eier bare det mest nødvendige. Som regel har de en enkel oransje klesdrakt, en matskål, en barberkniv, en vandrestav og noen få andre ting. De lever av gaver og mat som de får av folk. I tillegg til de fem levereglene eller rettesnorene som er felles for alle buddhister, har munkene og nonnene fem spesielle regler som styrer livet deres: 1 Ikke spise etter klokka 12.00 2 Ikke danse, høre på musikk eller se teater 3 Ikke pynte seg med blomsterkranser, parfymer eller salver 4 Ikke sove i behagelige senger 5 Ikke eie gull eller sølv I noen buddhistiske land, for eksempel i Thailand og Burma, er det vanlig at unge gutter går i kloster i en periode. Dette blir en del av guttenes utdanning. Enkelte velger å bli i klosteret som munk resten av livet, mens andre reiser hjem igjen til familien sin.