Alta kommunes bidrag til Norges 4. rapport til FN om barnekonvensjonen

Alta kommunes bidrag til Norges 4. rapport til FN om barnekonvensjonen Brukerundersøkelser gjennomført Våren-2007 Siss- Mari Solli Alta kommune

Forord Kommuneplanen Alta vil angir som et av sine hovedmål at kommunen skal ha en omstillingsdyktig organisasjon som møter brukerne på en positiv måte. I dette ligger blant annet at Alta kommune skal ha en organisasjonsstruktur som har brukeren i fokus. Det er pr dato et utviklingsprosjekt gående hvor målsettingen er: Etablere en samlet utrednings og tjenesteenhet for tilbud til barn/ unge og deres familier. Enheten har fått navnet Barn og unge Da Alta kommune i januar 2007 fikk invitasjon til å delta i arbeidet med Norges rapport til FN om barnekonvensjonen så vi at det var en fin anledning til å starte arbeidet med systematisk brukermedvirkning i Barn og unge. Norge ratifiserte FN`s barnekonvensjon 8. januar 1991. Alle land som har ratifisert konvensjonen har plikt til å rapportere til FN hvert 5. år om sin oppfølging. Norge skal levere sin 4. rapport i februar 2008. Et av grunnprinsippene i barnekonvensjonen er barns rett til å si sin mening og bli hørt. Norske myndigheter ønsker derfor at barn og unges egne synspunkter på hvordan det er å vokse opp i Norge skal legges frem for FN. Det er dette arbeidet vi i Alta kommune er invitert inn i. Denne rapporten viser til resultater fra en spørreundersøkelse og individuelle intervju. Spørsmålene som er stilt har tatt utgangspunkt i FN`s barnekonvensjon. Vi har fokusert på skole, fritid og muligheter til medvirkning i eget liv. Vi ønsket å få tilbakemelding på hvordan det er å vokse opp i Alta kommune og hvordan tjenestene oppleves for de som benytter disse. Det er innhentet informasjon fra ungdommer i alderen 13-19 år. Både jenter og gutter er representert, og informasjonen er hentet fra ungdom i ungdomskolen, videregående skole og i tillegg ungdom som har tilknytning til barneverntjenesten og flyktningetjenesten. Den nye organisasjonen Barn og unge har som målsetting å være brukerorientert. Det arbeidet som er lagt ned danner et grunnlag for videre arbeid med å utvikle metoder for å innhente barn og unges synspunkter. 2

De som har vært involvert i arbeidet med å innhente opplysningene har vært: Ann Roarsen, flyktningehelsesøster Rita Andresen, saksbehandler i barnevernet Knut Solemdal, Sandfallet ungdomsskole Gunn Rigmor Thomassen, Alta ungdomsskole Ann Kristin Strøm, Alta videregående skole John Tore Marthinsen, flyktningekontoret Anders Humstad, prosjektleder Barn og Unge Siss- Mari Solli, koordinator forebyggende arbeid for barn og unge I tillegg har Trond Einar Persen vært behjelpelig og tilgjengelig i forhold til opplæring og bruk av Quest back- takk. Alta, Siss- Mari Solli 3

Innhold Forord... 2 Bakgrunn og målsetting med oppdraget... 5 Metoder... 6 Barnekonvensjonen i vår kommunale virkelighet... 7 Temavalg og målgruppe... 8 Presentasjon og drøfting av resultatene... 10 Kvantitativ spørreundersøkelse- en presentasjon... 11 Intervju- en presentasjon:... 18 Oppsummering og anbefalinger... 21 4

Bakgrunn og målsetting med oppdraget Alta kommune ble invitert av Barne- og likestillingsdepartementet (Bld) til å være med i arbeidet med å innhente barn og unges synspunkter i forbindelse med rapporteringen til FN om barnekonvensjonen. Det var 7 kommuner som ble invitert til å delta i dette arbeidet. Målet var både å engasjere barn og unge i rapporteringen til FN, og å videreutvikle kompetanse når det gjelder å innhente og følge opp synspunkter fra barn og unge. Vi skulle ta utgangspunkt i hvordan barn og unge synes det er å vokse opp i Alta og artiklene/ rettighetene i barnekonvensjonen, og ut fra det velge tema som vi ville at barn og unge i Alta skulle gi sine synspunkter på. Siss- Mari Solli ble ansvarlig for prosjektet. Anders Humstad som er leder for utviklingsprosjektet Barn og unge ble knyttet opp mot arbeidet og sammen etablerte de to arbeidsgrupper. Den ene gruppen hadde fokus på kvalitativ metode og brukergrupper fra barnevernet og flyktningetjenesten. Den andre hadde fokus på kvantitativ metode og brukergruppe fra de to sentrums ungdomsskolene og videregående skole. Vi avsluttet den kvantitative undersøkelsen ved skoleslutt. Intervjuene ble tatt både før og etter skoleferien. Hovedinntrykkene fra undersøkelsen viser at ungdommene er positive til både skole og fritid. Barnekonvensjonen er lite kjent og i den grad de kjenner til den er det gjennom skolen. Når vi ser på svarene vi fikk ser det ut til at ungdommene på tross av kjennskap til konvensjonen får innfridd sine rettigheter. Undersøkelsen gir oss noen konkrete innspill i forhold til enkelte ting, og det er bra. Vi får svar på antagelser vi har hatt om at det for eksempel kan være problematisk å orientere seg i forhold til fritidsaktiviteter. Ungdommene er ikke helt sikre på hvor de skal henvende seg. Vi ser også at det er veldig mange som benytter seg av eller vet at de kan benytte seg av helsesøstertilbudet i kommunen. Dette gjelder både helsesøster på ungdomstrinnet, på videregående skole og ungdommens helsestasjon. 5

Metoder Vi benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode. Den kvalitative metoden vi valgte var individuelle intervju. Dette brukte vi i forhold til ungdommene i barneverntjenesten og i flyktningetjenesten. Vi valgte å la helsesøster gjennomføre intervjuene med flyktningene, mens ungdommene i barneverntjenesten ble intervjuet av sin saksbehandler der det var hensiktsmessig. Alle ungdommene og deres foreldre fikk informasjon i forkant hva dette dreide seg om i tillegg til at de måtte skrive under på en samtykkeerklæring. Intervjuene ble foretatt på ulike steder. Ungdommene selv fikk bestemme hvor de skulle foregå. Noen foretrakk å sitte på en kafé, da gjorde vi det, mens andre foretrakk å sitte på kontoret. Det ble brukt lydbånd som støtte. Det ble utformet en kort oppsummering fra hvert av intervjuene og utdrag fra disse gjengis i denne rapporten. Den kvantitative metoden vi brukte var spørreundersøkelse ved hjelp av internett. Vi brukte Quest back som verktøy i gjennomføringen av spørreundersøkelsen. Elevene fikk en mail med informasjon om undersøkelsen i tillegg til at de hadde fått informasjon fra lærere i forkant. Planen var at elevene skulle bruke 15-20 min av en skoletime på å gjennomføre undersøkelsen for å sikre representasjon. Dette ble ikke gjort. Elevene fikk undersøkelsen på mail og fylte ut dersom de så at de hadde tid og anledning. Når ungdommene hadde svart kunne vi hente ferdig summerte data ut fra Quest back. I tillegg hadde vi planlagt å utfordre ungdommer fra ungdomsrådet til å si noe om egne synspunkter/ erfaringer med medbestemmelse i kommunen og filme dette. Dette fikk vi ikke til. I stedet har vi fått delta i et filmdokumentar - prosjekt der 6 ungdom med ulik bakgrunn sier noe om hvordan det er å være ung i Alta. Jeg vil ikke presentere dette noe nærmere i rapporten. 6

Barnekonvensjonen i vår kommunale virkelighet. Barn og unges muligheter til medvirkning i Alta kommune FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. I 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov og en del av menneskerettsloven. Dermed er også barnekonvensjonen gitt en høyere rang enn annen lovgivning. Konvensjonen etablerer et overordnet perspektiv for anvendelse av all annen lovgivning.(fns barnekonvensjon - fra visjon til kommunal virkelighet) Alle kommuner har en plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter. I Alta Kommune jobbes det på ulike arenaer for å legge til rette for dette. Konvensjonens grunnleggende prinsipper er ; Barnets beste, barnets rett til å bli hørt, prinsippet om ikke-diskriminering, barnets rett til optimal utvikling. For å sikre prinsippet om barnets beste og barnets rett til optimal utvikling jobber Alta kommune med å slå sammen de fleste tjenestene for barn og unge; barneverntjenesten, helsesøstertjenesten, PPT, habiliteringstjenestene, skoler og barnehager Sammenslåingen skal resultere i en tverrfaglig organisasjon som skal arbeide for at alle barn og unge gis gode oppvekstvilkår. Barnets rett til å bli hørt er et viktig innsatsområde. I barnehagene og skolene jobbes det på ulike nivå for å sikre dette. I barnehagene i Alta er det igangsatt et utviklingsarbeid hvor fokus er på barns rett til medvirkning. På alle skoler blir elevene rutinemessig tatt med på råd når planer legges. Eksempelvis nye uteområder, skoleregler, med mer. Dette er et område hvor man nok kan systematisere og legge mer til rette for å sikre deltagelse gjennom arbeid med elevråd. Alle skolene med mellomtrinn og ungdomstrinn har kontaktlærer til elevrådet. Denne har en time nedsatt leseplikt i uka i tillegg til at kontaktlæreren blir gitt en lønnskompensasjon for dette arbeidet. Lønnskompensasjon er nytt fra høsten 2006 for å styrke dette arbeidet. 7

Når det gjelder deltagelse og medvirkning i planarbeid har vi en ansatt som skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planutvalget. Ungdomsrådet har også anledning til å komme med innspill på disse planene. Ungdomsrådet i Alta er underlagt hovedutvalg for oppvekst, utdanning og kultur. Ungdomsrådet har møte-, tale- og forslagsrett i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret. Ungdom har samme betingelser for møtegodtgjørelse og utgiftsrefusjon som voksne. Ungdomsrådet velges hvert 2. år. Det er 15 medlemmer i ungdomsrådet som møtes 2-4 ganger hvert år. 5 medlemmer i ungdomsrådet møtes oftere det er - ungdomsutvalget. De har delegert myndighet fra ungdomsrådet på en del områder, slik som å avgi høringsuttalelser og fordeling av ungdomsmidler. Temavalg og målgruppe På felles veiledningsmøte med de andre 6 kommunene ble det konkludert med at alle kommunene skulle dekke følgende kjernetemaer: - Kjennskap til barnekonvensjonen. - Skole. - Fritid. - Helse/ sosial. Barn og unges medvirkning er et viktig gjennomgående tema. Spørsmål som berører etniske minoriteter, funksjonshemmede og likestilling mellom gutter og jenter skal så langt mulig inkluderes i disse temaene, men kan også formuleres separat. Vi hadde et ønske om å trekke elevrådene og ungdomsrådet inn i arbeidet med utforming av spørsmål, men på grunn av tiden ble dette ikke mulig. Det var arbeidsgruppene som til slutt bestemte spørsmål i denne omgang. 8

Vi utformet spørreskjema og intervjuguide med utgangspunkt i de ovennevnte temaer. Vi hadde ett spørsmål som rettet seg spesielt mot etniske minoriteter spesielt, ellers ble spørsmål rundt funksjonshemminger og likestilling bakt inn i de andre spørsmålene. Det var enighet på møtet om at alle kommunene innhenter informasjon fra skolebarn/ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år. I tillegg ønsket flere å trekke inn yngre skolebarn og også barnehagebarn. Begge kjønn og barn med ulik etnisk bakgrunn måtte være representert. Det var ønskelig å inkludere barn og unge med funksjonshemminger, barn i asylmottak, barn i barnevernet og eventuelt andre grupper. Vi valgte å spørre et utvalg av elever fra alle trinn på sentrumsungdomsskolene og videregående skole. Her ville vi ha bredden og vi brukte spørreskjema og quest back som verktøy for å gjennomføre. 114 elever ble invitert til å svare, 53 svarte. Dette utgjør 45,6%. Det er ca 950 elever i den videregående skolen og ca 600 på ungdomstrinnet. Til den kvalitative delen av undersøkelsen valgte vi ut 4 ungdommer som har tilknytning til flyktningetjenesten og 6 ungdommer som har tilknytning til barneverntjenesten. Disse brukergruppene er spesielt nevnt som satsningsområder i plandokumenetet Alta vil. Vi plukket ut disse tjenestene da vi ønsket tilbakemeldingene fra disse brukergruppene med tanke på omorganiseringen i kommunen og forhåpninger om at dette kunne være med på å hjelpe oss å spisse innsatsen. 9

Presentasjon og drøfting av resultatene På spørreundersøkelsen fikk vi inn få svar. Vi hadde plukket ut 114 elever fordelt på ungdomstrinnet og videregående trinn og invitert de til å svare på undersøkelsen. Det er ca 950 elever i den videregående skolen og ca 600 på ungdomstrinnet. Til sammen fikk vi svar fra 53 elever hvorav 15 gutter og 38 jenter. En oppga å ha annen kulturell bakgrunn enn norsk og en oppga samisk. Det gir en svarprosent på 45,6 %. Det opprinnelige utvalget utgjør ca 7 % av populasjonen. De som faktisk svarte utgjør ca. 3,5 %. Elevene hadde i samme periode elevundersøkelsen noe som kan ha vært medvirkende årsak til at svarprosenten ble så lav. Til tross for lav svarprosent ser vi at dette en positiv undersøkelse Jeg presenterer og drøfter svarene fra spørreundersøkelsen først. Deretter ser jeg på den kvalitative undersøkelsen og ser om man kan se noen sammenhenger. Jeg ser på resultatene både i forhold til relevante artikler i barnekonvensjonen, i forhold til Elevundersøkelsen- 06 og i forhold til kommunens satsninger. Grafisk fremstiling av alle svarene fra spørreundersøkelsen legges ved rapporten.. 10

Kvantitativ spørreundersøkelse- en presentasjon Selv om svarprosenten var lav, ga spørreundersøkelsen oss noen tilbakemeldinger som er viktige for oss i arbeidet med å gi gode tjenester til barn og unge i kommunen. Av artikkel nr. 2 i konvensjonen fremgår at ingen barn skal utsettes for diskriminering. Vi stilte spørsmålet om diskriminering både i forhold til skole og fritid. Er du blitt utsatt for urettferdig behandling/ diskriminering på skolen på grunn av: Alternativer 1 Kjønn 2 Funksjonshemming 3 Nasjonalitet/ etnisitet 4 Religion eller livssyn 5 Annet De fleste respondenter svarer ikke i det hele tatt på spørsmål om de noen gang er blitt utsatt for diskriminering av noe slag. Samtidig ser vi at det faktisk er noen som rapporterer om diskriminering i alle svarkategorier. Når vi ser på antallet som har svart at de blir diskriminert opp mot antallet som svarer på hvem de blir diskriminert av, stemmer ikke tallene helt. Det er i snitt under 20% som oppgir at de noen gang er blir diskriminert, mens det i skolen er ca 40 % som oppgir hvem de blir diskriminert av. Dette indikerer at spørsmålet kan være feiltolket. Se spm. 10 og 15 i resultatrapporten. 11

Av de som svarer at de blir diskriminert er det 7 elever som oppgir at de blir diskriminert av lærere. Spørsmålet om disse elevene blir diskriminert med overlegg eller om de føler seg diskriminert uten at læreren faktisk mener å diskriminere. Spørsmålet gir i alle fall svar på en opplevelse fra ungdommen og den må tas på alvor. Er du blitt utsatt for urettferdig behandling/ diskriminering på fritiden på grunn av: Alternativer 1 Kjønn 2 Funksjonshemming 3 Nasjonalitet/ etnisitet 4 Religion eller livssyn 5 Annet Vi ser den samme tendensen også i forhold til fritid. De aller fleste rapporterer at de ikke blir diskriminert. Av de som opplever å bli diskriminert er det hovedvekt på andre ungdommer som diskriminerer samtidig som det rapporteres om diskriminering fra voksne ledere. Det bør jobbes med en bevisstgjøring i forhold til både voksne og ungdommer i forhold til dette. Ungdommene på sin side har et ansvar for å synliggjøre diskriminering mens de voksnes ansvar er å legge til rette for at det er mulig å komme med slike innspill og i tillegg sørge for å følge opp. 12

Barnekonvensjonens artikkel 14 utrykker retten til tanke, samvittighets- og religionsfrihet. Et av spørsmålene våre gikk på hvorvidt ungdommen var blitt utsatt for diskriminering på grunn av religion eller livssyn. Her kom det fram en forskjell på skole og fritid. Det er flere som føler seg diskriminert i skolen enn på fritiden. Se spm. 9.4 (skole) og 14.4 (fritid). Respekten for barnets rett til å bli hørt framgår av artikkel 12. Vi hadde spørsmål som gikk på elevens muligheter til medbestemmelse i skole og fritid. Svarene tyder på at ungdommene i noen grad føler at deres stemme blir tatt til etterretning, og at de har muligheter til medbestemmelse. Se spørsmål 6 og 7 i resultatrapporten Rettigheter og medvirkning i skole og fritid I forhold til skole er det tydelig at når det gjelder utarbeiding av ukeplaner/ arbeidsplaner er ikke elevene med i noe særlig grad. Dette sammenfaller med funnene i Elevundersøkelsen-06. I forhold til fritidsarenaen kan det se ut til at ungdommene i stor grad føler at de har anledning til å bestemme over og ha innflytelse på egne aktiviteter. De opplever i noen grad å bli tatt hensyn til når kommunen planlegger fritidstilbud og opplever til dels at ungdomsrådet er et viktig organ for ungdom i Alta. Rettigheter på skolen - Elevrådet har stor innflytelse på skolen min Alternativer Prosent Verdi 1 Helt enig 7,7 % 4 2 Litt enig 48,1 % 25 3 Litt uenig 25,0 % 13 4 Helt uenig 19,2 % 10 Total 52 13

Hvis vi sammenligner vurderingen av ungdomsrådet med hvor stor innflytelse elevrådet på skolen oppleves å ha ser vi små forskjeller. Det som er en forskjell her er at det er betydelig flere som er helt enig i at ungdomsrådet er et viktig organ, som det er som mener at elevrådet har innflytelse på skolen. Det kan være at ungdomsrådet er flinkere til å profilere seg både i media og i egne rekker enn elevrådene tradisjonelt har vært. Både ungdomsrådet og elevrådene er gitt anledning til medvirkning og påvirkning i kraft av sin plass i ulike organer, slik at deres muligheter skulle være like. Her er det imidlertid stort utviklingspotensiale. Rettigheter utenfor skolen - Ungdomsrådet er et viktig organ for ungdom i Alta Alternativer Prosent Verdi 1 Helt enig 25,5 % 13 2 Litt enig 47,1 % 24 3 Litt uenig 15,7 % 8 4 Helt uenig 11,8 % 6 Total 51. Hvis vi sammenligner med elevundersøkelsen ser vi at over 60 % har svart at elevrådet gjør en viktig jobb og at elever og lærere høre på elevrådet. Det samsvarer bra med disse resultatene som viser i hvor stor grad ungdommene ser på elevråd og ungdomsråd som viktige organer. 14

Helse og velferd Artikkel nr. 24 omtaler barns rett til helse og helseomsorg. Vi er opptatt av at barn og unge i kommunen skal ha enkel tilgang til hjelpeapparatet. Et av spørsmålene vi stilte var: Kjenner du til hjelpeapparatet i Alta dersom du eller noen du kjenner opplever noe vanskelig og dere har behov for hjelp? Veldig mange trakk fram helsesøster og ungdommens helsestasjon som et godt tilbud. Skole, politi og mamma var også aktuelle for å be om hjelp. Ut fra disse svarene ser vi at helsesøstertjenesten for ungdommene i Alta er viktig.. Tygghet og trivsel på skolen Når det gjelder trivsel på skolen ser det ut til at elevene har det bra i Alta. Ungdommene trives stort sett bedre i friminuttene enn i timene og det stemmer med det som kommer fram i elevundersøkelsen også. De fleste har venner på skolen. Ingen oppgir å være helt uenig i at de har venner på skolen. Når det gjelder trygghet på skolen er svarene litt varierte: Spørsmål om skole - På skolen er det et trygt og godt miljø for alle Alternativer Prosent Verdi 1 Helt enig 28,3 % 15 2 Litt enig 43,4 % 23 3 Litt uenig 24,5 % 13 4 Helt uenig 3,8 % 2 Total 53 Alt for mange er ikke helt enige i at det er et trygt og godt miljø for alle. Her har vi helt klart en utfordring. Det kommer samtidig fram at det er mulig for mange (nesten 80%) å snakke med noen på skolen dersom det er behov, og det er bra (spm. 8.6). 15

Fritid Mange ungdommer i Alta ønsker flere fritidstilbud, vi var derfor spesielt interessert i å finne ut av hva ungdommene faktisk bruker av det som finnes og samtidig oppfordre dem til å si noe om hva de kunne ønske seg av fritidsaktiviteter. Hvilke fritidstilbud benytter du deg av? Alternativer Prosent Verdi 1 Lag og foreninger 40,0 % 20 2 Huset 20,0 % 10 3 Kom.inn 8,0 % 4 4 Kulturskolen 6,0 % 3 5 Kor 2,0 % 1 6 Korps 2,0 % 1 7 Friluftsliv, elva, turer etc.28,0 % 14 8 Annet 54,0 % 27 Total 50 Alta vil angir som en målsetting at kommunen skal arbeide for trygge ferdselsårer. På spørsmål om ungdommene føler seg trygge til og fra fritidstilbud ser vi at de fleste føler seg trygge (spm. 12). 2 ungdommer oppgir at de føler seg utrygg og 4 oppgir at de føler seg litt utrygg. Det kunne vært interessant å vite hva som var utrygt for de som er utrygg eller litt utrygg. 16

Vi ønsket at ungdommene selv skulle komme med innspill på om det er noe som kan bedres i forhold til barnas oppvekstvilkår i Alta. Noen pekte på miljøbetingelser som at enkelte miljø kan være tøffe, eller at det må bli mindre mobbing på skolen. Andre trakk fram konkrete aktivitetsønsker. Se resultatrapporten for alle svar. Vi hadde et spørsmål som var knyttet til det å tilhøre en etnisk minoritet i alta. Vi ønsket at ungdommene skulle si noe om hvordan de tror det er å tilhøre en etnisk minoritet i Alta. Her begrenset vi oss ikke til noen spesiell etnisitet, men foreslo; samisk, finsk, svensk, russisk, flyktning, annet. Her fikk vi mange ulike svar. Alt fra tror det er ganske greit - til at det er utrolig mange som er rasediskriminerende og..det er mye rasisme i Alta for tiden.. Det ser ut som om ungdommene i hovedsak tenker at det er greit å være same i Alta, men at det kan være vanskelig å være innvandrer med mørk hud. Det er vanskelig å dra noe spesielt ut av disse svarene. Det dette kanskje gjenspeiler er at det er store forskjeller mellom hvordan ulike grupper blir møtt i Alta. En svarte: For noen er det sikkert helt normalt å bo i Alta, kanskje andre føler at det er litt vanskelig. For blant annet samiske mennesker tror jeg det kan være ganske lett, mens noen er det vanskelig for. Kanskje det kan ha noe med hvilket miljø man havner i.. Alle svarene er gjengitt i resultatrapporten. Til slutt hadde vi et spørsmål om ungdommene ønsker å bosette seg i Alta når de blir voksne. Over halvparten av ungdommene er usikker eller ønsker å bo et annet sted. Vi får håpe at ungdommene flytter bort for en stund og kommer tilbake med nye impulser og kompetanse som kan være med på gjøre Alta til et enda bedre sted å bo.. 17

Intervju- en presentasjon: Vi valgte intervju som metode fordi dette ville kunne gi et utdypende innblikk i de unges opplevelser. I forhold til den enkelte bruker vil et slikt intervju gi et godt grunnlag for videre samarbeid. I tillegg ønsker vi at denne type intervju kan gi oss en hjelp til å videreutvikle tjenestene våre generelt. Ungdommene vi intervjuet er tilknyttet barneverntjenesten og flyktningetjenesten og er i alderen 13-18 år. Når det gjaldt ungdommene i barneverntjenesten og flyktningetjenesten var vi spesielt interessert i deres opplevelse av medvirkning i egen sak/ situasjon og deres opplevelse av å være meg. Informasjon om barnekonvensjonen ble lagt stor vekt på. Kjennskap til konvensjonen vil være en bevisstgjøring av egne rettigheter. Oppsummering kvalitative intervju med flyktningebarn Det er vanskelig å gi noen klar tendens i forhold til flyktningegruppen fordi det bare er 4 barn som er intervjuet. Ut fra de svarene vi fikk kan man anta at Fn`s barnekonvensjon er lite kjent blant flyktningebarn. Flyktningebarn har antagelig mindre medbestemmelse hjemme enn norske barn, i flyktningefamilier er det ofte foreldrene som bestemmer hva som er best for barna, og ønske om at barn skal bli sett og hørt er ikke så utbredt som i den norske kulturen. De fleste barna kunne snakke med mor hvis noe var vanskelig. På skolen var det bare et av barna som syntes de hadde medbestemmelse. Når det gjelder rettigheter og muligheter til medbestemmelse på skolen ser vi i spørreundersøkelsen at det er over 50% av ungdommene som opplever at de blir tatt hensyn til. Unntaket er utarbeiding av ukeplaner og arbeidsplaner. Det kan være vanskeligere for flyktningebarn å hevde sin mening fordi de snakker dårligere norsk enn sine medelever, mange har heller ikke tilstrekkelig kunnskap i de andre skolefagene og de kjenner ikke de norske kodene for hvordan de skal bli akseptert av de andre i klassen. De kommer ofte i en klasse der elevene kjenner hverandre fra før. 18

Respekten for læreren er ofte stor. Halvparten av barna svarte at de ikke hadde noen å snakke med hvis noe var vanskelig på skolen. Hvis vi ser på resultatene fra spørreundersøkelsen ser vi at nesten 80% av ungdommene her oppgir å kunne snakke med noen på skolen dersom de har det vanskelig. På spørsmålet om hvem er jeg ser vi at tilknytningen til hjemlandet er stor hos alle i flere år etter at de er kommet til Norge. Kun hos et av barna var glede den mest framtredende følelsen. Hos de andre var angst og sinne størst. De fleste barna følte mer glede da de bodde i hjemlandet, dette til tross for at alle kom fra områder der krig var en del av deres hverdag. Alle barna hadde opplevd å bli diskriminert pga. nasjonalitet. I spørreundersøkelsen var det to som oppga å bli diskriminert på grunn av nasjonalitet/ etnisitet. Det var og to som oppga å tilhøre en annen nasjonalitet/etnisitet enn norsk. Det er sannsynlig at det er disse to som har svart at de er blitt utsatt for diskriminering. Dersom det er tilfelle ser vi at av de vi har spurt opplever alle som tilhører en annen nasjonalitet/ etnisitet enn norsk diskriminering. Dette er helt klart noe vi må ta tak i i Alta. Flyktningebarna har få venner og dette er et sterkt ønske, i tillegg vil de gjerne være som alle andre. Hvis vi sammenligner med tallmaterialet fra spørreundersøkelsen her kan man anta at norske barn i større grad enn flyktningebarn opplever trivsel og å ha nok venner. I skolen oppgir 98,1% at de har venner å være sammen med på skolen. Kun en person er ikke enig i at han/hun har venner på skolen. På spørsmålet om framtidsønsker var venner sterkt fremtredende. De fleste ønsket å jobbe i praktiske yrker, gjerne med biler, og de ønsket å reise 19

Oppsummering kvalitativt intervju med ungdommer tilknyttet barneverntjenesten. Det var flere praktiske utfordringer knyttet til disse intervjuene. For det første så vi at det kunne være en utfordring å bruke egen saksbehandler. Kanskje vil det ikke være så lett å komme med kritiske bemerkninger til egen saksbehandler, samtidig er det denne personen ungdommen har tillit til. Vi valgte å la saksbehandler gjennomføre noen mens Siss. Mari Solli og Anders Humstad fikk ansvar for noen. Det andre var at ungdommene ikke var like motiverte når den som intervjuet hadde anledning. Dette førte til at vi bare fikk gjennomført to intervjuer før rapporten gikk i trykken. Det som er positivt er at dette arbeidet har vært så pass givende at vi ser at disse intervjuene er noe vi må fortsette med. Det vi ser er at det krever at man prioriterer både forberedelsene og etterarbeidet. Disse samtalene gir oss muligheten til å forstå ungdommene på en annen måte samtidig som det utfordrer oss på egen praksis. Ingen av de vi har snakket med kjenner til innholdet i barnekonvensjonen. Det gir samtidig en liten bevissthet i forhold til egne rettigheter i barnevernet. Ungdommene opplever i liten grad at de har rettigheter hjemme eller på skolen. Dette samsvarer med det flyktningebarna svarte, men ikke med det som var hovedinntrykket fra spørreundersøkelsen. Hovedinntrykket etter samtalene med disse ungdommene var at de er veldig opptatt av gode nettverk. Det å ha venner og av å ha noen nære å betro seg til. Dette kan være både venner, helsesøster eller lærer, men det viktige er at man har tillit. En kunne fortelle at hun hadde opplevd at noe hun hadde sagt var blitt fortalt til foreldre. Dette medført at jenta ikke hadde tillit mer. Snakka heller med en annen voksen; ho forsto. Begge ungdommene opplevde å bli hørt i forbindelse med sin sak i barneverntjenesten. 20

Oppsummering og anbefalinger I arbeidet som pågår med å etablere en tverrfaglig Barn- og unge- enhet legges det vekt på brukermedvirkning og brukerorientering Vi ønsker å sørge for at barn og unge får gode rammer for medvirkning i forhold til det vi voksne driver med i Alta kommune. Vi vil at barn og unge skal kjenne sine rettigheter og bruke dem. Dette innebærer at vi legger til rette for at barn og unge får reelle innblikk i sine egne rettigheter og i det vi gjør samt at vi gir de muligheter for reell påvirkning. Prosessen med å gjennomføre brukerundersøkelse blant ungdom i Alta har gitt noen tankevekkere i forhold til disse faktorene. Vi så at det var en utfordring å faktisk få inn svar både på spørreundersøkelsen og på intervjuene. Mulige forklaringer på dette kan være at vi ikke klarte å kommunisere godt nok at svarene var viktige både for oss og ungdommen. Kanskje har ikke ungdommene gode erfaringer med brukerundersøkelser? En annen faktor var at det var ingen ungdommer med i prosessen med å utforme spørsmål. De som skulle gjennomføre undersøkelsene ble ikke gitt noe ekstra tidsressurs til dette arbeide. Det kan også ha vært en medvirkende årsak til relativt dårlig oppslutning. I en oppstart er det nok nødvendig med tett oppfølging for å få inn svar fra brukerne. De fleste svarte at de ikke hadde kjennskap til barnekonvensjonen. Å gjøre barnekonvensjonen kjent blant barn og unge i Alta kan være en start i forhold til å bevisstgjøre barn og unge i forhold til egne rettigheter. Kanskje klarer vi på den måten å få de unge mer på banen når det gjelder medvirkning. For å øke deltagelsen i denne type brukerundersøkelser er det viktig at ungdommene selv er med å utforme spørsmål. Kanskje er det andre metoder som egner seg bedre for å få ungdom med? Det er viktig at vi i det videre arbeidet med å involvere unge jobber med ungdomsrådet og elevrådene, og at de gis muligheter til å velge metoder for brukermedvirkning som igjen øker sjansen for deltagelse. Jeg ser at vi har startet et arbeid som mange ser nytten av og dette må vi sørge for blir videreført. 21

Vedlegg: Invitasjonsmail Samtykkeerklæring Spørreskjema Intervjuguide Resultatrapport 22