Utkast til Veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr Veiledning til 1 Formål Arbeidsbegrepet omfatter enhver form for arbeid, så som planlegging, prosjektering, utførelse, drift, vedlikehold, reparasjon og kontroll. I den grad forskriften er ment å omfatte en konkret type arbeid, så vil dette fremgå av den enkelte bestemmelse. I bestemmelsens annet punktum er det presisert at foretaksbegrepet også skal omfatte et foretaks underenheter, jf. forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 10. I dette ligger at krav som som retter seg mot foretaket ( 3 5), også gjelder underenhetene. Dette gjelder spesielt de underenhetene som selvstendig påtar seg oppdrag som om de skulle vært en egen, uavhengig juridisk person. Underenheter har eget organisasjonsnummer. Veiledning til 2 Virkeområde Forskriften gjelder for elektriske anlegg og elektrisk utstyr som kan frambringe risiko for brann, eksplosjon, elektromagnetisk støy, overspenninger, følgeskade av funksjonssvikt, utvikling av giftige gasser og elskade.. Annet ledd bokst b gjelder petroleumsanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, Nyhamna, Slagentangen, jf. forskrift om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 6 bokst. e. Kvalifikasjonskrav til driftspersonell om bord i norske skip og sjøredskaper er regulert i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip og forskrift av 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangsfartøy og flyttbare innretninger, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Veiledning til 3 Registreringsplikt Intensjonen med registreringskravet er å få oversikt over de aktører som skal undergis tilsyn i henhold til eltilsynsloven. Registeret skal også bidra til å gi kundene en oversikt over hvilke bedrifter som er i lovlig virke og hvilke tjenester de tilbyr. Registreringsplikten gjelder for arbeid som skal gjøres på såkalte tredjepartsanlegg d.v.s. anlegg de selv ikke eier, eller utstyr som foretaket ikke eier. Foretak som har som eneste oppgave å drifte elektriske anlegg, er unntatt fra registreringsplikten, jf. annet ledd. Dersom et foretak også utfører annet arbeid på elektriske anlegg, f. eks. utføre og vedlikehold elektriske anlegg, vil foretaket være registreringspliktig. Tredje ledd bokst. b omhandler hvilken type arbeid som foretaket utfører; prosjektering av elektriske anlegg, utførelse og vedlikehold av elektriske anlegg, reparasjon av elektrisk utstyr og kontroll av elektriske anlegg på vegne av det lokale elektrisitetstilsyn. I Elvirksomhetsregisteret er dette omtalt som virkeområde. Tredje ledd bokst. c knytter seg til spesifikke forskrifter med tilhørende normverk, og er i Elvirksomhetsregisteret betegnet som faglig virkeområde. Aktuelle faglige virkeområder er lavspenning bygningsinstallasjoner, lavspenning industriinstallasjoner, elektriske anlegg i sykehus, elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser), elektriske anlegg på maskiner, elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder, elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift, høyspenningsanlegg i bygninger, lavspenning forsyningsanlegg, høyspenning forsyningsanlegg, lavspenning ledningsanlegg, høyspenning ledningsanlegg og maritime elektriske anlegg. I Elvirksomhetsregisteret er alle virke- og faglige virkeområder oppstilt som alternativer. I dette ligger at foretaket som skal registrere seg, blir gjort oppmerksom på hvilke alternativer som foreligger innenfor hhv. virkeområde og faglig virkeområde. 1
I tredje ledd bokst. d omhandles den som er faglig ansvarlig leder for arbeidet. Med faglig ansvarlig leder menes det samme som den som forestår, som ble benyttet i tidligere forskrifter som regulerte krav til kvalifikasjoner på dette fagområdet. Registrering Registrering i Elvirksomhetsregisteret gjøres primært elektronisk, og kan nås fra DSBs hjemmeside under menypunkt Elsikkerhet / Elvirksomhetsregisteret/Verktøy og hjelpemidler eller ved bruk av søkeordet elvirksomhetsregisteret. I Elvirksomhetsregisteret er det normalt underenheten/bedriften som registreres, dvs. den enheten som utøver den aktuelle aktiviteten. Unntaket er utenlandske virksomheter hvor det normalt ikke opprettes en underenhet/bedrift. I mange tilfeller har foretaket flere underenheter/bedrifter som skal fremstå som egne tilbydere av tjenester i markedet. Dette krever at registreringen knytter seg til den enkelte underenheten/bedriften og ikke foretaket, for at det skal være mulig å skille disse fra hverandre ved registrering og senere søk. Begge nummer er registrert i Elvirksomhetsregisteret, men det er bedriftsnummeret som fremkommer på den kvitteringen bedriften mottar etter registrering eller endring av opplysninger. Elvirksomhetsregisteret henter en del opplysninger fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og vaskes regelmessig mot dette. Dette innebærer bl.a. at det er navnet underenheten/bedriften er registrert med i BoF som fremkommer i Elvirksomhetsregisteret. Dersom en virksomhet ønsker å endre navnet på en bedrift som er registrert i DSBs register så må dette gjøres i BoF ved at bedriften selv kontakter SSB. Den som logger seg inn må identifisere seg via Altinn før man får tilgang til registeret. Det vil være samme metode for innlogging i Altinn som ved innsending av selvangivelse eller rapportering om virksomhet. Ingen personopplysninger sendes til DSB Altinn benyttes bare for å identifisere den som logger seg inn. Ved korrekt innlogging og valg av skjema sendes man videre til DSBs server og Elvirksomhetsregisteret. Den som skal registrere ny virksomhet eller endre opplysninger må enten være daglig leder eller at daglig leder har tildelt en person rollen for tilgang å registrere informasjon om virksomheten i DSBs skjemaer. Veiledning til 4 Plikt til å rette feil og mangler Plikten til å rette feil og mangler er generell og er således ikke begrenset til å rette feil på elektriske anlegg som foretaket tidligere har arbeidet på. Dette innebærer at man er pliktig å rette feil på elektriske der andre foretak har vært ansvarlig for det tidligere arbeidet. De feil og mangler som omfattes av bestemmelsen, vil fremgå av vedtak truffet av enten det lokale elektrisitetstilsynet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vedtaket skal være endelig det vil si at klagefristen skal være utløpt uten at vedtaket er blitt påklaget, eller at det foreligger et vedtak etter forutgående klage. Feilene eller manglene skal være rettet innen den fristen følger av ovennevnte vedtak. Plikten til å prioritere arbeidet med retting av feil og mangler, er begrunnet i hensynet til eier eller bruket av anlegget, i og med at de påpekte feil og mangler utgjør en fare for liv, helse eller materielle verdier. Veiledning til 5 Krav til bruk av kvalifisert personell Første ledd første punktum oppstiller hovedregelen for arbeid på elektriske anlegg og utstyr. Et foretak som har påtatt seg et oppdrag ved arbeid på et elektrisk anlegg eller utstyr, er ansvarlig for at anlegget eller utstyret oppfyller gjeldende tekniske krav. Dette fordrer igjen at foretaket benytter personell som har relevant kompetanse i forhold de konkrete oppdragene som foretaket har påtatt seg, jf. 6-10. En tilfredsstillende oppfølging av foretakets systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er nødvendig for at elsikkerheten skal være tilstrekkelig ivaretatt, og forutsetter at foretaket har kvalifisert personell ansatt i foretaket. Har foretaket påtatt seg et oppdrag som fordrer en kompetanse som foretaket selv ikke besitter ved sine ansatte, så er de ansvarlig for å hente inn slik kompetanse. Kravet i første ledd annet til fjerde punktum er begrunnet i det særlige ansvaret som forutsettes tillagt en som oppfyller kvalifikasjonskravene for å kunne være faglig ansvarlig leder, jf. 7 til 10. Dette ansvaret omfatter blant annet oppfølging og etterlevelse av forskrifter gitt i medhold el-tilsynsloven, så som forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, de tekniske forskriftene og forskrift om systematisk helse-, miljø- og 2
sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Vedkommende skal også avklare eventuelle faglige spørsmål som reises, oppfølging av uønskede hendelser og vurdere helhetsløsninger og konsekvenser av de valg som gjøres. Det antall dager som faglig ansvarlig leder kan være fraværende uten at det utløser krav om eventuell dispensasjon fra 7 til 10, er virkedager. Annet ledd innebærer at foretaket må ha en som oppfyller kvalifikasjonskravene som faglig ansvarlig leder, tilgjengelig i den tiden da det øvrige personellet utøver sitt arbeid. Dette vilkåret har samme begrunnelse som vilkårene i første ledd annet til fjerde punktum. Foretaket forutsettes å ha utarbeidet rutiner for ivaretakelse av nevnte ansvar, ved et eventuelt fravær av en som oppfyller kvalifikasjonskravene som faglig ansvarlig leder. Veiledning til 6 Kvalifikasjonskrav for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg Første ledd oppstiller kvalifikasjonskrav for de som også omtales som fagarbeidere eller de som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av anlegg eller utstyr. Vilkåret om relevans innebærer at utdanningen som fører frem til fagbrevet, inneholder de fag som gjør at vedkommende har slik kunnskap som er nødvendig for de arbeidsoppgaver som skal utføres. Annet ledd åpner for at personer med fagbrev som i seg selv ikke kvalifiserer for å kunne arbeide med bygging og vedlikehold av elektriske anlegg, likevel kan utføre visse oppgaver på anlegget. Forutsetningen er at utdanningen inneholder enkelte fag innen elektrofaget, og at oppgavene som skal utføres ligger innenfor fagene de har fått opplæring i. I tillegg er det et vilkår at de også har fått opplæring i samsvar med kravene som fremgår av forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. I bestemmelsens femte ledd åpnes det for at ufaglærte kan utføre mindre arbeid på et elektrisk anlegg. Med mindre arbeid menes - tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording, - tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording, - tilkobling og reparasjon av bordlamper/lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere, - tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/stikkontakt, - montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg - utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser Også lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan utføres/monteres av ufaglærte dersom - effekten ikke overstiger 200 VA, - monterings- og bruksanvisning følges nøye, - hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll, og - tilkopling til 230 V-nettet utføres av registrert virksomhet, dersom tilkoplingen ikke er forutsatt gjort over transformator med sertifisert plugg/stikkontakt. Veiledning til 7 Kvalifikasjonskrav for faglig ansvarlig leder for arbeid på elektriske anlegg Kravene omhandlet i første ledd, vil i de fleste tilfeller utgjøre basiskravene til dem som skal være faglig ansvarlig leder for det tekniske arbeidet. Den som har fullført utdanning som fagskoletekniker uten å ha relevant fagbrev, vil ikke oppfylle kvalifikasjonskravene omhandlet i første ledd første punktum. Innenfor enkelte virkeområder vil det komme tilleggskrav til det som er omtalt i første ledd. Der det er slike tilleggskrav, er det valgt en henvisning til første ledd med tillegg av selve tilleggskravet. Utdanningen og fagkretsen som inngår i denne, forutsettes å være relevant for de arbeidsoppgaver/faglig virkeområde som vedkommende skal jobbe opp mot. I annet ledd første punktum oppstilles krav til prøve. Prøven betegnes ofte som installatørprøven. Dersom kravet i annet ledd annet punktum ikke er oppfylt, enten ved at vedkommende ikke består ny prøve eller unnlater å gå opp til ny prøve, anses vedkommende for ikke lenger å oppfylle kravet i annet ledd. 3
Femte ledd omhandler arbeid på egen bolig eller fritidsbolig. Med egen bolig menes der vedkommende har sin faste bopel. Med egen fritidsbolig menes fritidsbolig som vedkommende eier og som ikke hovedsakelig benyttes til utleie. Veiledning til 8 Kvalifikasjonskrav ved reparasjon av elektrisk utstyr Første ledds krav til relevant fagbrev innebærer at utdanningen som fører frem til fagbrevet, inneholder de fag som gjør at vedkommende har slik kunnskap som er nødvendig for de arbeidsoppgaver som skal utføres Med elektromedisinsk utstyr som nevnt i tredje ledd, menes ethvert medisinsk utstyr inkludert systemløsninger, som for å fungere er avhengig av en elektrisk energikilde, jf. forskrift om medisinsk utstyr. Klasse IIa og IIb omfatter blant annet utstyr som har livsopprettholdende funksjon, brukes til diagnostiske og terapeutiske formål eller overvåkning av sentrale livsfunksjoner. Klasse III omfatter i hovedsak kirurgisk invasivt uststyr som kommer i direkte kontakt med sentralnervesystemet, det sentrale kretsløpssystemet eller hjertet. Opplæringsplanen etter tredje ledd, må minst inneholde hva som er forventet kompetanse etter endt opplæring, en læreplan som beskriver både teoretisk og praktisk opplæring, en beskrivelse av læremateriell til teoridel, en beskrivelse av praktisk opplæring og en beskrivelse av et evalueringssystem. Læreplanen må minst inneholde en beskrivelse av lover, forskrifter og standarder som regulerer området, anatomi, fysiologi, reparasjon av elektromedisinsk utstyr, måteteknikk for elektromedisinsk utstyr og hygiene. Veiledning til 9 Kvalifikasjonskrav ved kontroll av elektriske anlegg Bestemmelsen gjelder kun for kontroll av uavhengig tredjepart. Dette innebærer at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse ved sluttkontroll av arbeid som et foretak har gjort, kontroll som ledd i et foretaks systematiske HMSarbeid og kvalitetsforbedringsarbeid, eller offentlig kontroll som nevnt i 10. Bestemmelsen kommer heller ikke til anvendelse ved visuelle kontroll. Med visuell kontroll menes kontroll som ikke krever at anlegget åpnes, kapslinger fjernes eller at det må foretas målinger. Veiledning til 10 Kvalifikasjonskrav ved offentlig kontroll av elektriske anlegg Forskjellen i kvalifikasjonskravene mellom den som skal være faglig ansvarlig leder for og den som skal utføre offentlig kontroll, er at den som skal være faglig ansvarlig leder må opp til egen prøve. Veiledning til 11 Kvalifikasjonskrav ved midlertidig tjenesteytelse i Norge for person fra annen EØS-stat Med midlertidig tjenesteytelse siktes det yrkesutøvelse i et annet EØS-land enn der man er etablert, for en begrenset periode. Den midlertidige tjenesteytelsen kan f. eks. være begrenset til et oppdrag som skal utføres, selv om oppdragets varighet kan strekke seg ut over år. Den midlertidige tjenesteytelsen må avgrenses mot etablering. Det er uttalt i brukerveiledning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, at etablering foreligger når alle betingelser for å utøve et yrke i en medlemsstat, er oppfylt. Et av flere slike krav kan være plikt til å registrere seg i Elvirksomhetsregisteret. Det er ikke et krav at tjenesteyteren driver tilsvarende yrke i sitt hjemland/der vedkommende er etablert. Vurderingen av om det foreligger en midlertidig tjenesteytelse og ikke etablering, gjøres ut fra en individuell og skjønnsmessig vurdering. Veiledning til 12 Krav til dokumentasjon og melding ved midlertidig tjenesteytelse for person fra annen EØSstat Meldingen som tjenesteyteren skal gi, har en gyldighet av ett år. Dette innebærer at vedkommende må inngi ny melding etter ett år, selv om vedkommende fortsatt arbeider på samme oppdrag som tidligere. Informasjonen som tjenesteyteren skal gi, skal være skriftlig. Kravet til skriftlighet vil være oppfylt enten denne sendes pr. post, e-post eller tilsvarende. 4
Som dokumentasjon på tjenesteyterens identitet og nasjonalitet, skal det legges ved nasjonalitet ID-kort eller pass, utstedt av kompetent myndighet i vedkommendes hjemland. Dokumentasjon på kvalifikasjoner, yrkeserfaring og at tjenesteyteren er etablert i hjemlandet, bør som hovedregel være oversatt til norsk eller engelsk, alternativt svensk eller dansk. Likeledes bør dokumentasjon på yrkeskvalifikasjoner og yrkeserfaring, være bekreftet kopi av originaldokumentet f. eks. fra Notarius Publicus, med mindre tjenesteyteren velger å sende inn original dokumentasjon. Alternativt vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kunne kontakte relevant myndighet i tjenesteyterens hjemland for å få bekreftet riktigheten av dokumentene. Utøvelse av den midlertidige tjenesteytelsen er ikke betinget av at tjenesteyteren er gitt tilbakemelding på meldingen, med mindre arbeidet som skal utføres kan få konsekvenser for offentlig helse og sikkerhet. Hvis så er tilfelle, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kontrollere tjenesteyteren kvalifikasjoner, jf. forskriften 13. Veiledning til 13 Saksbehandling og kontroll av kvalifikasjoner ved midlertidig tjenesteytelse for person fra annen EØS-stat En eventuell kontroll er foranlediget av melding inngitt i samsvar med 12. Adgangen til å kontrollere tjenesteyterens kvalifikasjoner er begrenset til de tilfeller der tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner kan få alvorlige konsekvenser for tjenestemottagerens helse eller sikkerhet. Med helse og sikkerhet menes her liv, helse eller materielle verdier, hvilket er forenlig med el-tilsynslovens formål. Det skal foretas en konkret vurdering i hver sak der man ser hen til hva slags arbeid som skal gjøres, tjenesteyterens kompetanse og mulige konsekvenser for tjenestemottageren som følge av tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner. Dersom det er grunn til å tro at tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner ikke vil kunne medføre fare for tjenestemottageren, så skal det ikke foretas kontroll. Dersom tjenesteyteren tidligere har vært undergitt kontroll og kvalifikasjonene ble godkjent, kan myndighetene ikke foreta en ny kontroll av vedkommendes kvalifikasjoner på et senere tidspunkt. Dette er likevel betinget av at tjenesteyteren skal utføre samme type arbeid ved den nye midlertidige tjenesteytelsen. Dersom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer å kontrollere tjenesteyterens kvalifikasjoner, må de informere tjenesteyteren om dette. Tjenesteyteren kan ikke uføre tjenesteytelsen når det er gitt slik informasjon og frem til vedkommende enten får beskjed om at kontroll likevel ikke vil bli gjort, resultatet av kontrollen eller når de frister som er gitt i bestemmelsen ikke overholdes. Resultatet av en kontroll vil være at tjenesteyteren enten får godkjent sine kvalifikasjoner eller at vedkommende ikke gis anledning til å utøve den midlertidige tjenesteytelsen. Som del av kontrollen, kan direktoratet be om ytterligere opplysninger/dokumentasjon relatert til tjenesteyterens kvalifikasjoner og/eller yrkeserfaring. Veiledning til 14 Godkjenning av person fra annen EØS-stat, på bakgrunn av yrkeserfaring Denne bestemmelsen, sammen med etterfølgende bestemmelser, gjelder de personer som skal etablere seg i Norge. Bestemmelsen er aktuell for de personer hvis kvalifikasjoner er opparbeidet gjennom relevant yrkeserfaring. Veiledning til 15 Godkjenning av person fra annen EØS-stat på grunnlag av kvalifikasjonsbevis Første ledd gjelder der søkeren kommer fra et land der yrket er lovregulert. Hva gjelder yrkeskvalifikasjoner umiddelbart under nivået som følger av vedlegg 1 for de som ønsker å utøve arbeid som krever fagbrev, se 6, 8 første ledd og 9 første ledd, finnes det ikke yrkesrettet utdanning under nivå b. Dette innebærer at det nok vil bli krevet at søkeren må gjennom egnethetsprøve eller prøveperiode som nevnt i 16. Veiledning til 17 Dokumentasjon ved søknad om godkjenning for person fra annen EØS-stat Dokumentasjon på søkerens identitet og nasjonalitet, er nasjonalt ID-kort eller pass. Dersom søkeren legger ved kopi av dokumentasjon som angitt i første ledd bokstav b og c, bør det fremgå at disse er bekreftet kopi av originaldokumentene, f. eks. fra Notarius Publicus. 5
Veiledning til 21 Godkjenning av person fra stat som ikke omfattes av EØS-avtalen Bestemmelsen stiller krav til godkjenning av kvalifikasjoner for tredjelandsborgere, før de kan videreføre et yrke i Norge. Tredjelandsborgerne skal ha kvalifikasjoner tilnærmet de kvalifikasjonskravene som fremgår av 6 til 10. Veiledning til 22 Språkkunnskaper I kravet til språkkunnskaper, skal det sees hen til hva som er nødvendig for arbeidet som skal utføres. Det vil bli stilt større krav til språkkunnskaper for de som skal etablere seg i Norge, enn for de som skal utføre en midlertidig tjenesteytelse. Dette underbygges av at de som skal etablere seg i Norge, vil ha en langt mer omfattende kontakt med kunder enn midlertidige tjenesteytere. Kunnskaper om det norske språket vil også være nødvendig tatt i betraktning av at myndighetenes saksbehandling og svar på søknader, normalt skjer på norsk. Tilsvarende vil eventuell egnethetsprøve eller prøveperiode foregå på norsk. 6