Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk

Transkript

1 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr DATO: FOR DEPARTEMENT: JD (Justis- og beredskapsdepartementet) PUBLISERT: I 2013 hefte 10 IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR , FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV , FOR KUNNGJORT: kl RETTET: JOURNALNR: KORTTITTEL: Forskrift om elektroforetak mv. INNHOLD Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål 2. Virkeområde Kapittel 2. Krav til foretaket 3. Registreringsplikt 4. Plikt til å rette feil og mangler 5. Krav om bruk av kvalifisert personell Kapittel 3. Krav til kvalifikasjoner 6. Kvalifikasjonskrav for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg 7. Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg 8. Kvalifikasjonskrav ved reparasjon av elektrisk utstyr 9. Kvalifikasjonskrav ved kontroll av andres elektriske anlegg 10. Kvalifikasjonskrav ved offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Kapittel 4. Midlertidig tjenesteytelse for person omfattet av EØS-avtalen 11. Kvalifikasjonskrav 12. Krav om dokumentasjon og melding 13. Saksbehandling og kontroll av kvalifikasjoner Kapittel 5. Godkjenning i forbindelse med etablering, for person omfattet av EØS-avtalen 14. Godkjenning på bakgrunn av yrkeserfaring 15. Godkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis 16. Krav om prøveperiode eller egnethetsprøve 17. Krav om dokumentasjon 18. Saksbehandlingsregler 1/19

2 Kapittel 6. Øvrige administrative plikter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 19. Utstedelse av bekreftelse til bruk i annen EØS-stat 20. Administrativt samarbeid med andre EØS-stater Kapittel 7. Godkjenning av kvalifikasjoner for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen 21. Godkjenning av kvalifikasjoner for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen Kapittel 8. Krav til språkkunnskaper 22. Språkkunnskaper Kapittel 9. Bestemmelser om tilsyn, reaksjoner, straff og ikrafttredelse 23. Tilsyn og administrative reaksjoner 24. Straff 25. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse Vedlegg I kvalifikasjonsnivåer ved godkjenning etter 15 jf. direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner art. 11 Veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 19. juni 2013 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) 12, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr. 279/2009). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at arbeidet ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier. Med foretak menes også underenheter til et foretak. 2. Virkeområde Forskriften gjelder arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Forskriften gjelder ikke arbeid knyttet til a) elektriske anlegg og elektrisk utstyr på faste innretninger for utnyttelse av petroleumsforekomster plassert i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen b) elektriske anlegg og elektrisk utstyr på enkelte integrerte petroleumsanlegg og tilknyttede rørledningssystemer på land c) elektriske anlegg og elektrisk utstyr i luftfartøyer d) elektroniske telekommunikasjons- og informasjonssystemer e) elektriske anlegg med så lav spenning eller strøm at anlegget ikke kan frambringe fare for skade på liv, helse eller materielle verdier 2/19

3 f) elektriske anlegg og elektrisk utstyr som omfattes av kjøretøyforskriften g) elektriske tavler når arbeidet utføres hos tavleprodusenten h) elektriske anlegg på maskiner som omfattes av forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner, forskrift 6. desember 2011 nr om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) eller forskrift 6. desember 2011 nr om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) i) bygningsmessige og bærende konstruksjoner for elektriske forsyningsanlegg. Forskriften gjelder heller ikke for a) drift av elektriske anlegg og elektrisk utstyr som tilfredsstiller relevante installasjons- og utstyrsnormer og som er konstruert for bruk av ikke-elektrofagfolk b) reparasjon av elektrisk utstyr når dette utføres av produsent eller dennes representant i Norge c) drift og vedlikehold av elektriske anlegg om bord i norske skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger. Kapittel 2. Krav til foretaket 3. Registreringsplikt Foretak som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og reparasjon av elektrisk utstyr, skal registreres i Elvirksomhetsregisteret. Registreringsplikten gjelder også for alle underenheter som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og reparasjon av elektrisk utstyr. Registreringsplikten gjelder ikke for foretak som kun utfører arbeid knyttet til egne elektriske forsyningsanlegg eller er pålagt lokalt elektrisitetstilsyn. Registreringen skal inneholde opplysninger om a) foretakets navn, adresse og organisasjonsnummer b) arbeidsoppgaver som foretaket tilbyr c) anleggs- og utstyrstyper som foretaket arbeider på d) navn og fødselsdato på den som har det faglige ansvaret for arbeidet e) referanser til dokumenterte kvalifikasjoner for den som har det faglige ansvaret for arbeidet f) antall ansatte som arbeider med elektrofaglige oppgaver. For registrering av foretaket skal saksbehandlingsfristen som nevnt i tjenesteloven 11 første ledd være én måned. Tjenesteloven 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Foretaket skal uten opphold registrere enhver endring i opplysningene. 4. Plikt til å rette feil og mangler Foretak som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg for andre, plikter å utbedre feil og mangler som er påpekt i vedtak av tilsynsmyndigheten. Utbedring av alvorlige feil og mangler skal prioriteres foran annet arbeid. 5. Krav om bruk av kvalifisert personell Foretak som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, skal bare benytte 3/19

4 kvalifisert personell. Med kvalifisert personell menes personer som oppfyller kravene i 6 til 10 og som er oppdatert på den faglige utviklingen. Alt kvalifisert personell som benyttes skal være fast ansatt i foretaket, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd første punktum. Kvalifisert personell kan likevel leies inn eller ansettes for en begrenset periode dersom det er tillatt i medhold av arbeidsmiljøloven 14-9, 14-12, eller øvrig lovgivning. Foretaket er ansvarlig for at den som har det faglige ansvaret utøver arbeidet, og er tilgjengelig innenfor foretakets normale arbeidstid. Den som har det faglige ansvaret kan ikke samtidig inneha en stilling med sammenfallende eller delvis sammenfallende arbeidstid i et annet foretak. Ved fravær ut over 30 virkedager i løpet av ett år, av person som oppfyller kravene til å ha det faglige ansvaret som nevnt i 7 til 10, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter søknad fra foretaket dispensere fra kravet i første ledd. Dispensasjon kan gis for en periode opp til seks måneder. Kapittel 3. Krav til kvalifikasjoner 6. Kvalifikasjonskrav for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal ha fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene. Person med fagbrev som ikke omfatter elektriske anlegg, men som har fagutdanning med opplæring i til- og frakopling ved feilsøking og feilretting av komponenter som ellers faller inn under deres fagområde, kan utføre slike oppgaver. Den som oppfyller kravene i 7, kan utføre til- og frakopling i forbindelse med feilsøking, feilretting, utskifting av komponenter og oppgaver tilknyttet drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Vedkommende kan også bygge og vedlikeholde elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig. Ufaglærte kan bygge og vedlikeholde elektriske anlegg når de blir direkte fulgt opp av person som oppfyller kravene i første ledd. Ufaglærte kan utføre mindre arbeider på elektriske anlegg dersom dette utføres på sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 7. Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant mastereller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning. Den som har det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg, skal oppfylle kravene i første ledd og ha bestått egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger. Dersom vedkommende ikke har hatt det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg sammenhengende i minst ett av de siste ti årene eller kan dokumentere annen relevant praksis, må vedkommende bestå ny prøve. Den som har det faglige ansvaret for drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne lavspenningsanlegg eller små, enkle høyspenningsanlegg, skal oppfylle kravene i første ledd eller ha relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene og tre års relevant praksis fra de anleggstyper som fagbrevet omfatter. Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig skal oppfylle kravene i første ledd eller ha relevant fagbrev og tre års praksis fra bygging og vedlikehold 4/19

5 av lavspenningsanlegg. 8. Kvalifikasjonskrav ved reparasjon av elektrisk utstyr Den som reparerer elektrisk utstyr, skal ha relevant fagbrev. Den som har det faglige ansvaret for reparasjon av elektrisk utstyr skal oppfylle kravene i første ledd eller ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker. Den som har det faglige ansvaret for og den som reparerer elektromedisinsk utstyr klasse IIa, IIb og III, skal ha utdanning som dataelektroniker, master- eller bachelorgrad eller toårig fagskole innen elektronikk eller utdanning som gir tilsvarende relevant elektrokompetanse. Vedkommende skal ha tre års relevant praksis ved sykehus eller hos produsent av elektromedisinsk utstyr opparbeidet etter endt utdanning. Praksisen skal være i samsvar med en teoretisk og praktisk opplæringsplan og under veiledning fra en med samtykke til å reparere elektromedisinsk utstyr klasse IIa, IIb og III. Etter søknad kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gi fradrag i kravet til praksistid for en periode inntil ett år. Vedkommende skal ha samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller fra den direktoratet bemyndiger. For søknad om samtykke til å arbeide med reparasjon av elektromedisinsk utstyr klasse IIa, IIb og III, skal saksbehandlingsfristen som nevnt i tjenesteloven 11 første ledd være to måneder. Tjenesteloven 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke samtykke til å utføre reparasjon av elektromedisinsk utstyr klasse IIa, IIb og III. 9. Kvalifikasjonskrav ved kontroll av andres elektriske anlegg Den som kontrollerer andres elektriske anlegg, skal oppfylle vilkårene i 6 første ledd og ha minst tre års relevant praksis fra bygging og vedlikehold av elektriske anlegg etter endt utdanning, eller oppfylle vilkårene i 7 første ledd. Den som har det faglige ansvaret for kontroll av elektriske anlegg skal oppfylle vilkårene i 7 første ledd. 10. Kvalifikasjonskrav ved offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Den som utfører offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, skal oppfylle vilkårene i 7 første ledd, og ha kunnskap om a) relevant regelverk og tolkninger av dette b) kunnskap om forvaltningsloven, arkivloven, offentleglova og instrukser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap c) tilsyns- og revisjonsmetodikk d) måleteknikk e) brann- og ulykkesgranskning. Den som har det faglige ansvaret for offentlig tilsyn med elektriske anlegg skal oppfylle vilkårene i første ledd og 7 annet ledd. Den som har det faglige ansvaret for offentlig tilsyn med elektrisk utstyr skal oppfylle vilkårene i første ledd. Kapittel 4. Midlertidig tjenesteytelse for person omfattet av EØS-avtalen 5/19

6 11. Kvalifikasjonskrav Den som er lovlig etablert i en annen EØS-stat for å utøve yrke etter 6 til 10, har rett til å utøve yrket midlertidig i Norge. Dersom yrket eller opplæringen som fører frem til yrket ikke er lovregulert i etableringslandet, skal vedkommende ha utøvet yrket der i minst to av de siste ti årene for å ha rett til å utføre yrket midlertidig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap avgjør om tjenesteytelsen er av midlertidig karakter. Ved avgjørelsen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet. 12. Krav om dokumentasjon og melding Før en tjenesteyter utøver tjenester i samsvar med 11 skal vedkommende informere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om arbeidets art og varighet. Informasjonen skal fornyes for hvert år tjenesteyteren ønsker å utføre tjenesten. Første gang tjenesten utøves eller dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal følgende dokumentasjon fremlegges: a) tjenesteyterens identitet og nasjonalitet b) bekreftelse som viser at tjenesteyter er lovlig etablert i en EØS-stat med det formål å utøve det aktuelle yrket, og at det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt for tjenesteyteren å praktisere yrket, hverken permanent eller midlertidig, og at retten til å utøve yrket ikke er bortfalt eller innskrenket c) bevis for yrkeskvalifikasjoner d) bevis for eventuell yrkesutøvelse etter 11 første ledd annet punktum. 13. Saksbehandling og kontroll av kvalifikasjoner Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan kontrollere tjenesteyterens yrkeskvalifikasjoner før tjenesten utføres første gang for å unngå alvorlig skade på tjenestemottagerens helse eller sikkerhet som følge av tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner. En kontroll skal ikke gå ut over det som er nødvendig for formålet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal informere tjenesteyter dersom kontroll ikke vil bli foretatt, eller, dersom kontroll er utført, om resultatet av kontrollen innen én måned etter å ha mottatt dokumentasjon etter 12. Om direktoratet ikke kan treffe avgjørelse innen fristen, skal tjenesteyteren informeres om årsaken til forsinkelsen og når avgjørelse vil foreligge. Avgjørelse skal treffes senest to måneder etter at direktoratet har mottatt fullstendig dokumentasjon. Er det vesentlig forskjell mellom tjenesteyterens kvalifikasjoner og kvalifikasjonskravene i 6 til 10 og denne forskjellen kan ha betydning for offentlig helse og sikkerhet, skal tjenesteyteren tilbys å dokumentere sine kunnskaper ved hjelp av en egnethetsprøve. Egnethetsprøven skal prøve tjenesteyterens faglige kunnskaper, herunder kunnskap om bestemmelser som gjelder for utøvelse av yrket i Norge, for å vurdere vedkommendes evne til å utføre et lovregulert yrke som nevnt i 6 til 10. Tjenesteyteren skal gis mulighet til å gjennomføre egnethetsprøven innen én måned etter at fristene i annet ledd har løpt ut. Egnethetsprøven skal være bestått før tjenesteyteren kan utøve tjenesten. Tjenesteyter har rett til å utøve yrket midlertidig dersom vedkommende ikke mottar avgjørelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap innen fristene i annet og fjerde ledd. 6/19

7 Kapittel 5. Godkjenning i forbindelse med etablering, for person omfattet av EØS-avtalen 14. Godkjenning på bakgrunn av yrkeserfaring Godkjenning til å utøve yrke som nevnt i 6 til 10 kan gis på bakgrunn av relevant yrkeserfaring når denne er tilegnet gjennom a) minst seks års sammenhengende virke som selvstendig næringsdrivende eller som leder av foretak b) minst tre års sammenhengende virke som selvstendig næringsdrivende eller som leder av et foretak, og søkeren kan dokumentere å ha gjennomgått minst tre års forutgående relevant opplæring. Opplæringen skal være dokumentert ved et offentlig godkjent eksamensbevis eller være ansett som fullt ut tilfredsstillende av et kompetent bransjeorgan c) minst fire års sammenhengende virke som selvstendig næringsdrivende eller som leder av foretak, og søkeren kan bevise å ha gjennomgått minst to års forutgående praktisk opplæring som dekker de aktuelle anleggs- og utstyrstypene. Opplæringen skal være dokumentert ved et offentlig godkjent eksamensbevis eller være ansett som fullt ut tilfredsstillende av et kompetent bransjeorgan d) minst tre års sammenhengende aktivitet som selvstendig næringsdrivende dersom søkeren kan bevise at vedkommende har utøvd den aktuelle aktivitet i minst fem år som arbeidstager e) minst fem års sammenhengende virke som leder, hvorav minst tre som leder i teknisk stilling som krever fagkunnskap med ansvar for minst en avdeling i foretaket og søkeren kan bevise at vedkommende har gjennomgått minst tre års forutgående opplæring i den aktuelle aktiviteten. Opplæringen skal være dokumentert ved et offentlig godkjent eksamensbevis eller være ansett som fullt ut tilfredsstillende av et kompetent bransjeorgan. I tilfellene nevnt under bokstav a og d kan ikke denne aktiviteten være avsluttet mer enn ti år før fullstendig søknad ble innsendt. 15. Godkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis Søker har rett til godkjenning til å utøve yrke regulert i 6 til 10 dersom søkeren kan fremlegge kvalifikasjonsbevis som kreves for å utøve yrket i en annen EØS-stat. Yrkeskvalifikasjonene skal minst tilsvare kvalifikasjonsnivået umiddelbart under nivået som følger av vedlegg I. Dersom yrket eller opplæringen som fører frem til yrket ikke er lovregulert i den andre EØS-staten, har søkeren rett til godkjenning til å utøve yrke som nevnt i 6 til 10 når vedkommende har utøvd yrket på heltid i minst to av de siste ti årene. Søkeren skal dokumentere yrkeskvalifikasjoner som minst tilsvarer kvalifikasjonsnivået umiddelbart under nivået som følger av vedlegg I. Yrkeskvalifikasjonene skal være relevant for utøvelsen av yrket. 16. Krav om prøveperiode eller egnethetsprøve Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan kreve at søkeren gjennomgår en prøveperiode på inntil tre år eller består en egnethetsprøve dersom a) søkerens utdanning er minst ett år kortere enn den utdanningen som kreves i Norge for det aktuelle yrket b) innholdet i søkerens utdanning avviker vesentlig fra utdanningen til det aktuelle yrket i Norge, eller c) yrket som nevnt i 6 til 10 omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i søkerens hjemstat, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning. 7/19

8 Utdanningen etter første ledd bokstav b og c anses vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning når søkeren mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket og søkerens utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet og innhold sammenlignet med utdanningen som kreves i Norge. Med prøveperiode menes utøvelse av et yrke som nevnt i 6 til 10 under tilsyn av en kvalifisert utøver av slikt yrke. Prøveperioden skal underlegges en avsluttende vurdering. Prøveperioden kan suppleres med ytterligere utdanning. Før vedtak om prøveperiode eller egnethetsprøve treffes må det vurderes om kunnskapen søkeren har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier det vesentlige avviket mellom utdanningene. Søker kan velge mellom egnethetsprøve og prøveperiode. 17. Krav om dokumentasjon Ved søknad om godkjenning etter forskriften skal søkeren legge ved a) bevis for sin identitet og nasjonalitet b) kopi av bekreftelse på kompetanse eller formelle kvalifikasjoner som gir adgang til yrke som nevnt i 6 til 10 c) attest for yrkeserfaring når dette følger av forskriften d) dokumentasjon på at retten til å utøve yrket ikke er tilbakekalt eller begrenset, som ikke er eldre enn tre måneder. Ved begrunnet tvil kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kreve at kompetent myndighet i den andre EØS-staten bekrefter at kvalifikasjonsbeviset er gyldig. 18. Saksbehandlingsregler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap avgjør søknad om godkjenning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal bekrefte å ha mottatt søknaden innen én måned etter at den ble mottatt. Søkeren skal informeres om hvilke dokumenter som eventuelt mangler. Søknaden skal behandles og avgjøres så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. Dersom søkeren ikke har fått svar innen fire måneder etter at søknaden er mottatt og alle nødvendige dokumenter er fremlagt, skal dette regnes som et avslag som kan påklages etter forvaltningsloven kapittel VI. Kapittel 6. Øvrige administrative plikter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 19. Utstedelse av bekreftelse til bruk i annen EØS-stat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal utstede bekreftelse på rett til å utøve yrke regulert i 6 til 10, til person som oppfyller vilkårene og vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig tjenesteytelse i en annen EØS-stat. 20. Administrativt samarbeid med andre EØS-stater Gis yrkesutøveren administrative reaksjoner, ilegges strafferettslige sanksjoner eller det oppstår 8/19

9 andre alvorlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelse av yrket, skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap så vidt mulig underrette kompetent myndighet i annen EØS-stat hvor søkeren utøver yrket. Har kompetent myndighet i annen EØS-stat bedt om opplysninger etter første ledd, skal opplysningene gis så snart som mulig og senest innen to måneder etter at forespørselen ble mottatt. Kapittel 7. Godkjenning av kvalifikasjoner for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen 21. Godkjenning av kvalifikasjoner for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen Utenlandske elektrofagfolk som ikke omfattes av EØS-avtalen og som ønsker å videreføre sitt yrke fra utlandet, må ha fått godkjent sine kvalifikasjoner før de kan utøve yrke som nevnt i 6 til 10 i Norge. Søknad om godkjenning til å utøve yrke etter 6 til 10, sammen med dokumentasjon på utdanning og praksis, sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Kapittel 8. Krav til språkkunnskaper 22. Språkkunnskaper Person som får godkjenning etter forskriften skal ha de språkkunnskaper som er nødvendige for en forsvarlig yrkesutøvelse og for å kommunisere med tilsynspersonell. Arbeidsgiver skal påse at språkkunnskapene er tilstrekkelige. Kapittel 9. Bestemmelser om tilsyn, reaksjoner, straff og ikrafttredelse 23. Tilsyn og administrative reaksjoner Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, eller den direktoratet bemyndiger, fører tilsyn med etterlevelse av forskriften. Ved overtredelse av krav gitt i forskriften kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger, treffe enkeltvedtak med pålegg om nødvendige rettinger for å oppnå forsvarlig elsikkerhet. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 første ledd, kan ilegges overtredelsesgebyr. Et foretak kan slettes fra Elvirksomhetsregisteret når vilkårene i 3 ikke lenger er til stede eller ved grove eller gjentatte overtredelser av 3 til Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av 5 første ledd første punktum kan straffes etter eltilsynsloven Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tid oppheves forskrift 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk og forskrift 22. november 2002 nr om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og 9/19

10 vedlikeholder elektriske anlegg. For person som omfattes av 7 første eller andre ledd anses kravet til praksis som oppfylt selv om praksisen ikke er opparbeidet etter endt utdanning, så lenge utdanningen fullføres senest 31. desember Personer som ved forskriftens ikrafttredelse oppfyller kravene til utdanning etter forskrift 14. desember 1993 nr om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, anses å oppfylle kravene til utdanning for samme type arbeid etter ny forskrift. Vedlegg I kvalifikasjonsnivåer ved godkjenning etter 15 jf. direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner art. 11 Yrkeskvalifikasjonene er ordnet i følgende nivåer: a) En kompetanseattest utstedt av kompetent myndighet i hjemstaten på grunnlag av 1. opplæringskurs som ikke utgjør noen del av en attest eller et diplom i betydningen til bokstav b), c), d) eller e), en særskilt eksamen uten forutgående opplæring eller utøvelse av yrket på heltid i en medlemsstat i tre sammenhengende år eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti årene, eller 2. generell utdanning fra grunnskole eller videregående skole som dokumenterer at innehaveren har ervervet generell kunnskap. b) En attest som dokumenterer en bestått videregående opplæring av 1. generell karakter, supplert av annet studium eller annen yrkesrettet utdanning enn den som er nevnt under bokstav c), og/eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium, eller 2. teknisk eller faglig karakter, eventuelt supplert av et studium eller en yrkesrettet utdanning som nevnt under 1), og/eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium. c) Et diplom som dokumenterer bestått fullføring av 1. annen utdanning ut over videregående utdanning enn det som er nevnt under bokstav d) og e), av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, der et av opptaksvilkårene vanligvis er at søkeren har bestått en videregående utdanning som er nødvendig for å oppnå adgang til universitet eller høyere utdanning eller fullføring av tilsvarende skoleutdanning ut over videregående utdanning, samt den yrkesrettede utdanning som måtte kreves i tillegg til utdanning ut over videregående utdanning, eller 2. når det gjelder et lovregulert yrke, opplæring med en særlig struktur, inkludert i vedlegg II til direktiv 2005/36/EF, tilsvarende opplæringsnivået under punkt 1), som gir en sammenlignbar yrkesmessig standard og som forbereder utøveren til et sammenlignbart nivå med hensyn til ansvar og funksjoner. Listen i vedlegg II kan endres i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 58 nr. 2 for å ta hensyn til opplæring som oppfyller kravene i forrige punktum. d) Et diplom som dokumenterer at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående utdanning av minst tre års og ikke mer enn fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, ved et universitet eller en høyere utdanningsinstitusjon eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå, samt at vedkommende har bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående utdanning. e) Et diplom som viser at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående utdanning av minst fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, ved et universitet eller en institusjon for høyere utdanning eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå og, eventuelt, at vedkommende har bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over 10/19

11 videregående utdanning. Alle kvalifikasjonsbevis eller sett av kvalifikasjonsbevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, som bevitner bestått utdanning innenfor EØS-området og som er godkjent av vedkommende medlemsstat som å være på et tilsvarende nivå og som gir innehaveren de samme rettigheter med hensyn til adgang til eller utøvelse av et yrke eller forbereder kandidaten for utøvelse av vedkommende yrke, skal behandles som et kvalifikasjonsbevis av den type som omfattes av artikkel 11, inkludert det aktuelle nivået. Alle yrkeskvalifikasjoner, selv om de ikke oppfyller kravene i gjeldende lov- eller forskriftsbestemmelser i hjemstaten for adgang til eller utøvelse av et yrke, som gir innehaveren rettigheter i henhold til disse bestemmelsene, skal også behandles som slike kvalifikasjonsbevis under de samme vilkår som i første ledd. Dette gjelder særlig dersom hjemstaten hever nivået for den utdanning som kreves for adgang til et yrke og for utøvelse av dette yrket, og dersom en enkeltperson som har gjennomgått den tidligere utdanningen, som nå ikke oppfyller kravene i den nye kvalifikasjonen, drar fordel av ervervede rettigheter i henhold til nasjonale lov- eller forskriftsbestemmelser; i slike tilfeller, og for anvendelsen av artikkel 13, blir den tidligere utdanningen av vertsstaten å anse som å tilsvare nivået for den nye utdanningen. Oppgaver Laveste kvalifikasjonsnivå Faglig ansvar for arbeid knyttet til elektriske anlegg c) Bygge og vedlikeholde elektriske anlegg b) Faglig ansvar for reparasjon av elektrisk utstyr b) Utføre reparasjon av elektrisk utstyr b) Faglig ansvar for kontroll av elektriske anlegg c) Utføre kontroll av elektriske anlegg b) Faglig ansvar for offentlig kontroll av elektriske c) anlegg og elektrisk utstyr Utføre offentlig kontroll av elektriske anlegg og c) elektrisk utstyr Veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Veiledning til 1 Formål Formålet med forskriften er å forhindre at elektriske anlegg og elektrisk utstyr fører til skade på liv, helse og materielle verdier. Ved å stille krav om kvalifikasjoner overfor de som skal arbeide opp mot elektriske anlegg og elektrisk utstyr, vil man sikre at arbeidet gjøres på en slik måte at anleggene og utstyret oppfyller kravene som følger av de tekniske forskriftene. Forskriften skal samtidig bidra til at den som utfører arbeidet er i stand til å ivareta sin egen og andres sikkerhet. Forskriften bruker begrepet arbeid (... knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr). Med arbeid menes enhver form for arbeid, slik som planlegging, prosjektering, utførelse, drift, vedlikehold, reparasjon og kontroll. Dersom en bestemmelse i forskriften er ment å kun omfatte én konkret type arbeid, vil dette fremgå av den enkelte bestemmelse. I 1 annet punktum er det presisert at foretaksbegrepet også skal omfatte et foretaks underenheter. Dette vil si at kravene som retter seg mot foretaket ( 3 5), også gjelder for dets underenheter. I 3 annet punktum nevnes uttrykkelig at underenheter som selvstendig påtar seg oppdrag (som om de skulle vært en egen, uavhengig juridisk person, f.eks. et AS) plikter å registrere seg. Dette følger i 11/19

12 utgangspunktet allerede av 1 annet punktum, der det heter at med foretak menes også underenheter til et foretak, men er gjentatt i 3 av opplysningshensyn. Se særskilt om underenheter i 10 i forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. Her framgår det blant annet at hver underenhet skal ha sitt eget organisasjonsnummer. Veiledning til 2 Virkeområde Forskriften gjelder for elektriske anlegg og elektrisk utstyr som kan frembringe risiko for brann, eksplosjon, elektromagnetisk støy, overspenninger, følgeskade av funksjonssvikt, utvikling av giftige gasser og elskade. Annet ledd bokstav b gjelder petroleumsanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, Nyhamna, Slagentangen, jf. forskrift om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 6 bokstav e. Kvalifikasjonskrav til driftspersonell om bord i norske skip og sjøredskaper er regulert i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip og forskrift 22. desember 2011 nr om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Veiledning til 3 Registreringsplikt Intensjonen med registreringsplikten er å få oversikt over de aktører som skal undergis tilsyn i henhold til el-tilsynsloven. Registeret skal også bidra til å gi kundene en oversikt over hvilke foretak og underenheter som er i lovlig virke og hvilke tjenester disse tilbyr. Registreringsplikten gjelder i all hovedsak for arbeid på såkalte tredjepartsanlegg dvs. elektriske anlegg og utstyr som foretaket selv ikke eier. Et foretak må registrere alle sine underenheter som selvstendig påtar seg oppdrag, jf. også kommentaren til 1 ovenfor. Opplysningene som kreves i annet ledd, skal knyttes opp mot den enkelte underenhet. Unntaket herfra gjelder utenlandske foretak hvor det normalt ikke opprettes en underenhet/bedrift i Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Det er da foretaket som skal registreres. Annet ledd ramser opp hvilke opplysninger som skal oppgis ved registreringen. Annet ledd bokstav b omhandler hvilken type arbeid som foretaket utfører; prosjektering av elektriske anlegg, utførelse og vedlikehold av elektriske anlegg, reparasjon av elektrisk utstyr og kontroll av elektriske anlegg på vegne av det lokale elektrisitetstilsyn. I Elvirksomhetsregisteret er dette omtalt som virkeområde. Annet ledd bokstav c knytter seg til spesifikke forskrifter med tilhørende normverk, og er i Elvirksomhetsregisteret betegnet som faglig virkeområde. Aktuelle faglige virkeområder er lavspenning bygningsinstallasjoner, lavspenning industriinstallasjoner, elektriske anlegg i sykehus, elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser), elektriske anlegg på maskiner, elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder, elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift, høyspenningsanlegg i bygninger, lavspenning forsyningsanlegg, høyspenning forsyningsanlegg, lavspenning ledningsanlegg, høyspenning ledningsanlegg og maritime elektriske anlegg. I Elvirksomhetsregisteret er alle virkeområder og faglige virkeområder, oppstilt som alternativer. I dette ligger at underenheten som skal registrere seg, blir gjort oppmerksom på hvilke alternativer som foreligger innenfor hhv. virkeområde og faglig virkeområde. Annet ledd bokstav d omhandler den som har det faglige ansvaret for arbeidet. Med å ha det faglige ansvaret menes den som forestår, slik forestå-begrepet ble benyttet i tidligere forskrifter som regulerte 12/19

13 krav til kvalifikasjoner på dette fagområdet. Registrering Registrering i Elvirksomhetsregisteret gjøres primært elektronisk, og kan nås fra DSBs hjemmeside under menypunkt Elsikkerhet/Elvirksomhetsregisteret/Verktøy og hjelpemidler eller ved bruk av søkeordet «elvirksomhetsregisteret». Elvirksomhetsregisteret henter en del opplysninger fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og «vaskes» regelmessig mot dette. Dette innebærer bl.a. at det er navnet underenheten/bedriften er registrert med i BoF som fremkommer i Elvirksomhetsregisteret. Dersom en virksomhet ønsker å endre navnet på en bedrift som er registrert i DSBs register så må dette gjøres i BoF ved at bedriften selv kontakter Statistisk sentralbyrå (SSB). Den som logger seg inn må identifisere seg via Altinn før man får tilgang til registeret. Det vil være samme metode for innlogging i Altinn som ved innsending av selvangivelse eller rapportering om virksomhet. Ingen personopplysninger sendes til DSB Altinn benyttes bare for å identifisere den som logger seg inn. Ved korrekt innlogging og valg av skjema sendes man videre til DSBs server og Elvirksomhetsregisteret. Veiledning til 4 Plikt til å rette feil og mangler Plikten til å rette feil og mangler er generell og er således ikke begrenset til å rette feil på elektriske anlegg som foretaket tidligere har arbeidet på. Dette innebærer at man er pliktig til å rette feil på elektriske anlegg også der andre foretak har vært ansvarlig for det tidligere arbeidet. Plikten til å rette feil og mangler er betinget av at det har vært et offentlig tilsyn enten av det lokale elektrisitetstilsynet eller DSB, og hvor det er truffet vedtak med pålegg om å rette feil og mangler. De feil og mangler som omfattes av bestemmelsen, vil fremgå av vedtaket. Vedtaket skal være endelig det vil si at klagefristen skal være utløpt uten at vedtaket er blitt påklaget, eller at det foreligger et vedtak etter forutgående klage. Feilene eller manglene skal være rettet innen den fristen følger av ovennevnte vedtak. Plikten til å prioritere arbeidet med retting av feil og mangler, er begrunnet i hensynet til eier eller bruket av anlegget, i og med at de påpekte feil og mangler utgjør en fare for liv, helse eller materielle verdier. Veiledning til 5 Krav om bruk av kvalifisert personell Foretaket er ansvarlig for at personell de skal benytte oppfyller kravene i første ledd. Foretaket skal forsikre seg om personellets kompetanse før personellet settes i arbeid. Dette gjelder både i forhold til faglig utdanning som nevnt i 6 til 10, og at personellet også er tilstrekkelig à jour med den faglige utviklingen, herunder har kunnskap om nasjonalt regelverk og normer som er nødvendig for de arbeidsoppgaver de skal utføre. Tilsvarende følger også av internkontrollforskriften, se særlig 5 pkt. 2 og 7. Dersom personellet har sin fagutdannelse fra utlandet, må foretaket påse at det er gitt nødvendig godkjenning, jf. 11 til 21. Foretaket må også påse at disse har nødvendig kunnskap om forhold som er særlig gjeldende for Norge og som er nødvendig for de arbeidsoppgavene de skal utføre, f.eks. ved bruk av IT-system til ordinær forsyning og nasjonal byggeskikk som stiller spesielle krav til installasjoner. I tilfeller der personell mangler kunnskap om forhold som er særlig gjeldende for Norge, 13/19

14 vil det kunne være nødvendig å gjennomføre kursing av personellet før de settes i arbeid. Det vil etter omstendighetene kunne være straffbart etter forskriften 24 å ikke gjennomføre kursing/opplæring før personellet settes i arbeid, dersom personellet ikke har tilstrekkelige forhåndskunnskaper. Kravet i første ledd gjelder uavhengig av hvilken tilknytning personellet har til foretaket, enten de er fast eller midlertidig ansatte eller innleide for en tidsperiode. Kravet i annet ledd om at kvalifisert personell skal være fast ansatt i foretaket er i samsvar med krav gitt i arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd første punktum. Innleie og midlertidig ansettelse er regulert i arbeidsmiljøloven 14-9, og For at midlertidig ansettelse skal være lovlig, må arbeidsgiver på ansettelsestidspunktet ha grunn til å anta at arbeidsoppgavene vil være avgrenset slik at arbeidstaker ikke trengs på varig basis i virksomheten. Det må la seg gjøre å fastsette en tidsramme eller å definere oppdragets avslutning nærmere i arbeidsavtalen. Det at arbeidet er organisert i prosjekt, eller som et enkeltstående oppdrag, er i seg selv ikke tilstrekkelig til å begrunne midlertidig ansettelse. Det må foreligge forhold som begrunner et midlertidig behov ut over det at arbeidet er organisert i prosjekt. Det må dreie seg om et bestemt arbeid, og arbeidsgiveren må ha grunnlag for å tro at arbeidstakeren bare trengs på midlertidig og ikke permanent basis. Dersom virksomhetens arbeid er organisert gjennom gjentatte prosjekter, og hvor den samme kompetansen etterspørres i de ulike prosjektene, vil det i utgangspunktet ikke være anledning til å ansette midlertidig. I slike tilfeller vil ikke arbeidsgiveren ha grunn til å tro at arbeidstakeren ikke trengs i virksomheten når prosjektet er avsluttet. Det vil normalt bli ansett som en omgåelse av bestemmelsen dersom arbeidsgiveren i slike tilfeller stadig ansetter nye arbeidstakere midlertidig i samme type arbeid. Dreier det seg derimot om prosjekter som krever en spesiell kompetanse som virksomheten normalt ikke etterspør, eller større og sjeldnere prosjekter som forutsetter en bemanning utover det ordinære, vil det etter omstendighetene kunne være mulig å ansette midlertidig Det vil ikke være tillatt å etablere en virksomhet for ett oppdrag, og bemanne virksomheten kun med innleid personell. Så lenge prosjektet er en del av virksomhetens primæroppgaver, skal oppgavene utføres av faste ansatte. Bestemmelsen om innleie eller midlertidig ansettelse gjelder ikke den som skal ha det faglige ansvaret. Denne skal være fast ansatt med arbeidstid innenfor foretakets normale arbeidstid (ordinær full stilling). Den som skal ha det faglige ansvaret kan ikke være faglig ansvarlig for mer enn én underenhet/bedrift under foretaket. Når foretaket ikke har person som oppfyller kvalifikasjonskravene i 7 10 til stede, forutsettes foretaket å ha utarbeidet rutiner for ivaretagelse av de oppgaver og ansvar som tilligger den som ellers har det faglige ansvaret for arbeidet. Veiledning til 6 Kvalifikasjonskrav for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg Første ledd gjelder de som også omtales som fagarbeidere eller de som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av anlegg eller utstyr. Vilkåret om relevans innebærer at utdanningen som fører frem til fagbrevet, inneholder de fag som gjør at vedkommende har slik kunnskap som er nødvendig for de arbeidsoppgaver som skal utføres. Annet ledd åpner for at personer med fagbrev som i seg selv ikke kvalifiserer for å kunne arbeide med bygging og vedlikehold av elektriske anlegg, likevel kan utføre visse oppgaver på anlegget. Forutsetningen er at utdanningen inneholder enkelte fag innen elektrofaget, og at oppgavene som skal 14/19

15 utføres ligger innenfor fagene de har fått opplæring i. I tillegg er det et vilkår at de også har fått opplæring i samsvar med kravene som fremgår av forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. I bestemmelsens femte ledd åpnes det for at ufaglærte kan utføre mindre arbeid på et elektrisk anlegg. Med mindre arbeid menes - tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording, - tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording, - tilkobling og reparasjon av bordlamper/lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere, - tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/stikkontakt, - montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg, - utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Også lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan utføres/monteres av ufaglærte dersom alle de følgende vilkårene er oppfylt: - effekten ikke overstiger 200 VA, - monterings- og bruksanvisning følges nøye, - hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll, og - tilkopling til 230 V-nettet utføres av registrert virksomhet, dersom tilkoplingen ikke er forutsatt gjort over transformator med sertifisert plugg/stikkontakt. Veiledning til 7 Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg Bestemmelsen omhandler de som i tidligere forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, er nevnt som den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg, og forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Kravene omhandlet i første ledd, vil i de fleste tilfeller utgjøre basiskravene til dem som skal ha det faglige ansvaret for det tekniske arbeidet. Den som har fullført utdanning som fagskoletekniker uten å ha relevant fagbrev, vil ikke oppfylle kvalifikasjonskravene omhandlet i første ledd første punktum. Innenfor enkelte virkeområder vil det komme tilleggskrav til det som er omtalt i første ledd. Der det er slike tilleggskrav, er det valgt en henvisning til første ledd med tillegg av selve tilleggskravet. Utdanningen og fagkretsen som inngår i utdanningen, forutsettes å være relevant for de arbeidsoppgaver/faglig virkeområde som vedkommende skal jobbe opp mot. I annet ledd første punktum oppstilles krav til prøve. Prøven betegnes ofte som installatørprøven. Dersom kravet i annet ledd annet punktum ikke er oppfylt, enten ved at vedkommende ikke består ny prøve eller unnlater å gå opp til ny prøve, anses vedkommende for ikke lenger å oppfylle kravet i annet ledd. Femte ledd gjelder arbeid på egen bolig eller fritidsbolig. Med egen bolig menes der vedkommende har sin faste bopel. Med egen fritidsbolig menes fritidsbolig som vedkommende eier og som ikke hovedsakelig benyttes til utleie. 15/19

16 Veiledning til 8 Kvalifikasjonskrav ved reparasjon av elektrisk utstyr Første ledds krav til relevant fagbrev innebærer at utdanningen som fører frem til fagbrevet, inneholder de fag som gjør at vedkommende har slik kunnskap som er nødvendig for de arbeidsoppgaver som skal utføres. Med elektromedisinsk utstyr som nevnt i tredje ledd, menes ethvert medisinsk utstyr inkludert systemløsninger, som for å fungere er avhengig av en elektrisk energikilde, jf. forskrift om medisinsk utstyr. Klasse IIa og IIb omfatter blant annet utstyr som har livsopprettholdende funksjon, brukes til diagnostiske og terapeutiske formål eller overvåkning av sentrale livsfunksjoner. Klasse III omfatter i hovedsak kirurgisk invasivt utstyr som kommer i direkte kontakt med sentralnervesystemet, det sentrale kretsløpssystemet eller hjertet. Opplæringsplanen etter tredje ledd, må minst inneholde hva som er forventet kompetanse etter endt opplæring, en læreplan som beskriver både teoretisk og praktisk opplæring, en beskrivelse av læremateriell til teoridel, en beskrivelse av praktisk opplæring og en beskrivelse av et evalueringssystem. Læreplanen må minst inneholde en beskrivelse av lover, forskrifter og standarder som regulerer området, anatomi, fysiologi, reparasjon av elektromedisinsk utstyr, måleteknikk for elektromedisinsk utstyr og hygiene. Veiledning til 9 Kvalifikasjonskrav ved kontroll av andres elektriske anlegg Bestemmelsen gjelder kun for kontroll av uavhengig tredjepart. Dette innebærer at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse ved sluttkontroll av arbeid som et foretak har gjort, kontroll som ledd i et foretaks systematiske HMS-arbeid og kvalitetsforbedringsarbeid, eller offentlig kontroll som nevnt i 10. Bestemmelsen kommer heller ikke til anvendelse ved visuell kontroll. Med visuell kontroll menes kontroll som ikke krever at anlegget åpnes, kapslinger fjernes eller at det må foretas målinger. Veiledning til 10 Kvalifikasjonskrav ved offentlig kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskjellen i kvalifikasjonskravene mellom den som skal ha det faglige ansvaret og den som skal utføre offentlig kontroll, er at den som skal ha det faglige ansvaret også må oppfylle vilkårene i 7 annet ledd. Veiledning til 11 Kvalifikasjonskrav Med midlertidig tjenesteytelse siktes det til yrkesutøvelse i et annet EØS-land enn der man er etablert, for en begrenset periode. Den midlertidige tjenesteytelsen kan f.eks. være begrenset til et oppdrag som skal utføres, selv om oppdragets varighet kan strekke seg ut over år. Den midlertidige tjenesteytelsen må avgrenses mot etablering. Det er uttalt i brukerveiledning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, at etablering foreligger når alle betingelser for å utøve et yrke i en medlemsstat, er oppfylt. Et av flere slike krav kan være plikt til å registrere seg i Elvirksomhetsregisteret. Det er ikke et krav at tjenesteyteren driver tilsvarende yrke i sitt hjemland/der vedkommende er etablert. Vurderingen av om det foreligger en midlertidig tjenesteytelse og ikke etablering, gjøres ut fra en individuell og skjønnsmessig vurdering. 16/19

17 Veiledning til 12 Krav om dokumentasjon og melding Meldingen som tjenesteyteren skal gi, har en gyldighet av ett år. Dette innebærer at vedkommende må inngi ny melding etter ett år, selv om vedkommende fortsatt arbeider på samme oppdrag som tidligere. Informasjonen som tjenesteyteren skal gi, skal være skriftlig. Kravet til skriftlighet vil være oppfylt enten denne sendes pr. post, e-post eller tilsvarende. Som dokumentasjon på tjenesteyterens identitet og nasjonalitet, skal det legges ved nasjonalt IDkort eller pass, utstedt av kompetent myndighet i vedkommendes hjemland. Dokumentasjon på kvalifikasjoner, yrkeserfaring og at tjenesteyteren er etablert i hjemlandet, bør som hovedregel være oversatt til norsk eller engelsk, alternativt svensk eller dansk. Likeledes bør dokumentasjon på yrkeskvalifikasjoner og yrkeserfaring, være bekreftet kopi av originaldokumentet f.eks. fra Notarius Publicus, med mindre tjenesteyteren velger å sende inn original dokumentasjon. Alternativt vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kunne kontakte relevant myndighet i tjenesteyterens hjemland for å få bekreftet riktigheten av dokumentene. Utøvelse av den midlertidige tjenesteytelsen er ikke betinget av at tjenesteyteren er gitt tilbakemelding på meldingen, med mindre arbeidet som skal utføres kan få konsekvenser for offentlig helse og sikkerhet. Hvis så er tilfelle, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kontrollere tjenesteyterens kvalifikasjoner, jf. forskriften 13. Veiledning til 13 Saksbehandling og kontroll av kvalifikasjoner En eventuell kontroll er foranlediget av melding inngitt i samsvar med 12. Adgangen til å kontrollere tjenesteyterens kvalifikasjoner er begrenset til de tilfeller der tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner kan få alvorlige konsekvenser for tjenestemottagerens helse eller sikkerhet. Med helse og sikkerhet menes her liv, helse eller materielle verdier, hvilket er forenlig med el-tilsynslovens formål. Det skal foretas en konkret vurdering i hver sak der man ser hen til hva slags arbeid som skal gjøres, tjenesteyterens kompetanse og mulige konsekvenser for tjenestemottageren som følge av tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner. Dersom det er grunn til å tro at tjenesteyterens manglende kvalifikasjoner ikke vil kunne medføre fare for tjenestemottageren, så skal det ikke foretas kontroll. Dersom tjenesteyteren tidligere har vært undergitt kontroll og kvalifikasjonene ble godkjent, kan myndighetene ikke foreta en ny kontroll av vedkommendes kvalifikasjoner på et senere tidspunkt. Dette er likevel betinget av at tjenesteyteren skal utføre samme type arbeid ved den nye midlertidige tjenesteytelsen. Dersom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer å kontrollere tjenesteyterens kvalifikasjoner, må de informere tjenesteyteren om dette. Tjenesteyteren kan ikke uføre tjenesteytelsen når det er gitt slik informasjon og frem til vedkommende enten får beskjed om at kontroll likevel ikke vil bli gjort, resultatet av kontrollen eller når de frister som er gitt i bestemmelsen ikke overholdes. Resultatet av en kontroll vil være at tjenesteyteren enten får godkjent sine kvalifikasjoner eller at vedkommende ikke gis anledning til å utøve den midlertidige tjenesteytelsen. Som del av kontrollen, kan direktoratet be om ytterligere opplysninger/dokumentasjon relatert til tjenesteyterens kvalifikasjoner og/eller yrkeserfaring. 17/19