- e n v e i l e d n i n g i r e g e l v e r k e t

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E I N T E R N A S J O N A LH A N D E L 4 K U LTUR OG KULT U R F O R S K J E L L E R 4 E TVESTERLANDSK PERSPEKTIV 4 I N T E R N A S J O N A SKIKK L OG BRUK 4 BESTIKKELSER OG KORRUPSJON 5 AV TA L E N 6 B E TA L I N G S V I L K Å R 6 B E TA L I N G S F O R M E R 6 L E V E R A N S E V I L K Å R 7 F O R S I K R I N G 8 FA K T U R E R I N G 8 D I ATRIBUTØR ELLER HANDELSAGENT 9 S A M M E N D R A G 9 - e n v e i l e d n i n g i r e g e l v e r k e t T R A N S P O R T 1 0 VALG AV T R A N S P O RT M I D D E L 1 0 O M B U D 1 0 E K S P O R T 11 F R AN O R G E 11 I M P O RTT I LA N N E TL A N D 11 I M P O R T 11 TO L LTA R I F F 11 TO L LVERDI, TO L L AVGIFTER OG SKAT T E R1 2 F R I TAK FRAI M P O RTAV G I F T E R 13 I M P O RT R E S T R I K S J O N E R 14 S A M M E N D R A G 14 G O D S M O T TAGELSE OG ETTERARBEID 1 5 G O D S M O T TA G E L S E 1 5 B E TALING OG ETTERKONTROLL 1 5

I N T E R N A S J O N A L H A N D E L Mange tror at internasjonal handel er noe nytt, men det er ikke tilfellet. Ulike kulturer har gjennom krig og handel hatt kontakt med hverandre. Arkeologiske funn viser at varer er distribuert over avstander på flere hundre mil, så langt tilbake som for tre tusen år siden. Beveger vi oss over til vår tid, finner vi at rundt 39% av brutto nasjonal produkt (BNP) eksporteres. Vi har i lang tid vært en betydelig skipsfartsnasjon og vi er en stor oljeeksportør. I tillegg har landet hatt en stor produksjon av råvarer og industri og forbruksvarer. Fisk, fiskeprodukter og produkter basert på norske s k o g e r, er også viktig for norsk eksport. Olje og gass står alene for 29% av norsk eksportverdi. De fire største varegruppene står for 72% av den totale eksportverdien. Norsk økonomi er derfor prisgitt de internasjonale konjunkturene. Norge har, de siste årene, hatt en jevn økning av eksportvolumet, men verdien av eksporten har endret seg lite. Dette har sammenheng med prisutviklingen på enkelte råvarer. Ved å se nærmere på Norges utenrikshandel, hvilke markeder som er viktige, og hvilke produkter som har størst betydning, kan vi danne oss et bilde av vårt forhold til internasjonale markeder og hvilke muligheter de representerer. Når det gjelder eksport fordelt på land, er Storbritannia, Tyskland, Sverige, Nederland og Frankrike våre viktigste eksportland. Internasjonal handel er regulert gjennom avtaler landene imellom. Organisasjoner som EØS, EU, ASEAN, NAFTAog W TO er resultat av slike avtaler. K U LTUR OG KULT U R F O R S K J E L L E R Innenfor internasjonal handel er det viktig å erkjenne at markedene er mennesker og ikke produkter. I markedskommunikasjonen må dere derfor ta hensyn til dette og tilpasse markedsføringen til de enkelte markedene. Kulturen legger rammer for hvordan vi kan opptre og i hvor stor grad vi kan vise følelser. Kinesere synes at vi europeere med våre store, runde øyne alltid ser sinte ut, fordi kineserne viser sinne ved å sperre opp øynene. Det er mange som har gått i "fellen" ved ikke å vite nok om kulturen i landet de b e s ø k e r. Dette er det viktig å tenke på ved markedsføring mot utlandet. Vi har alle hørt om tilfeller med høylydt raping ved bordet selv i fine kretser. Fullt akseptert der, men sett på som ufint her. Her er det altså rom for misforståelser, og vi trenger ikke å dra til utlandet for å oppleve det. E T VESTERLANDSK PERSPEKTIV Ved en vanskelig sykdomskatastrofe i Afrika, sendte noen vestlige land ned medisin, som ganske enkelt skulle gjøre menneskene friske. De sende også personale ned for å hjelpe til. Vel på plass, fikk man problemer med distribusjonen av medisinene til de tusentals syke afrikanerne i landet. Det vestlige bistandspersonalet visste ikke hvordan de skulle få alle menneskene til å ta medisinen. Etter en stund kom de på en enkel tegneserie som man festet på medisinemballasjen. Den så slik ut: Etter å ha delt ut halvparten av medisinpakkene, merket bistandsarbeiderne til sin store overraskelse at nesten ingen tok medisinen. De lurte på hvorfor, og satte seg til slutt ned sammen med noen fra lokalbefolkningen, for å analysere situasjonen. Da kom de på at i dette landet leser man fra høyre til venstre. Alt i våre første leveår setter omgivelsenes normer og verdier sitt preg på oss. Vi blir fra barnsben sosialisert inn i vår nasjons kultur. Kultur er definert som kollektiv programmering av et menneskets sinn. Alle land har forskjellig kultur, og i internasjonal handel og markedsføring er det derfor viktig å ta hensyn til kulturforskjellene. I N T E R N A S J O N A L SKIKK OG BRUK Mange nordmenn har problemer med å forstå andre nasjonaliteter og kulturer. Kanskje kommer dette av at vi har vært et ganske isolert land opp gjennom historien, i utkanten av Europa. Vi skal se nærmere på sikk og bruk rundt om i verden og hvordan forhandlingsstilen er i forskjellige land: N o r s k skikk og bruk er preget av likhet, og at man ikke skal stikke seg for mye ut. Norske forhandlere er kjent for å være formelle, ærlige, lojale, men også naive, godtroende og lite emosjonelle. De er språkmektige, men viser liten forståelse for andre kulturer. De blir oppfattet som individualister, som kan være arrogante og opptatt av å holde avstand. D a n s k e ne regnes for å være friere og mer avslappet i formen enn andre skandinaver. De er imøtekommende. 2

De legger vekt på en mykhets taktikk fremfor en aggressiv stil. I S v e r i g e er presisjon, perfeksjon og orden sentrale b e g r e p e r. Svenskene er stolte av landet sitt, og lovlydige. Svenskene er mer formelle i forhandlinger enn andre skandinaver. F i n n e n e er uformelle i omgangsformen. Forhandlingsstilen er derimot forholdsvis formell og seriøs. Ty s k e r n e er kjente for grundighet og orden. De elsker f o r m a l i t e t e r. Beslutninger tas etter nøye overveielser. De legger vekt på kvalitet. De er pågående selgere, men holder ellers avstand. De er ærlige. F r a n s k m e n n har en mer avslappet arbeidsstil og kan virke ustrukturert. De holder på sosiale klasser, og opptrer ofte følelsesmessig. Mange franskmenn er P a r i s - o r i e n t e r t. B r i t e n e er preget av historie, og minnene fra det britiske imperiet preger både tankemåte og hand l i n g s m ø n s t e r. Forhandlingsstilen til britene er også påvirket av de historiske tradisjonene. Britene er ikke påtrengende. De er tillitsfulle og høflige, men også kalde og rolige forhandlere. Britene legger vekt på språk og status. U S A er et sammensatt land med en stor variasjon av f o l k e g r u p p e r, religioner og kulturer. Amerikanerne er svært tolerante. De er lite opptatt av det som skjer utenfor landets grenser. Amerikanske forhandlere legger vekt på kvalitet og seriøsitet. De er praktisk orienterte. De liker å diskutere presise forhold. De er faktaorienterte og korttidsorienterte og liker raske resultater. J a p a n s k livsstil er en blanding av vestlig og østlig livsstil. Japansks kultur, atferd og tenkemåte kan virke fremmed på europeere. Japanerne er godt forberedt når de går til forhandlinger. De prøver å skjule sine følelser. Mange oppfatter japanske forhandlere som tvetydige. De er langtidsorienterte. Avtaler baseres på tillitt. I den arabiske verd e n har religion og tradisjon en overordnet betydning. Den arabiske verden er svært sammensatt både når det gjelder religion, kultur og politikk. I den arabiske kulturen er det viktig med personlige forbindelser. Arabiske forhandlere viser ofte sterke følelser og kan opptre svært teatralsk. Med et mer enhetlig Europa og et lite markedsgrunnlag i N o rge, er det nødvendig å se utenfor landets grenser, når bedriften ser på sitt eget marked. Dette heftet vil lede dere gjennom et samarbeid med en annen ungdomsbedrift, fra avtale til avsluttet forretning. Typisk norsk verd e n s b i l d e? BESTIKKELSER OG KORRUPSJON Holdningen til bestikkelser varierer fra land til land. I noen kulturer er det nødvendig med "smøring" for at systemet i det hele tatt skal fungere. På grunn av dette, har mange bedrifter utarbeidet retningslinjer for hvordan medarbeiderne skal forholde seg til b e s t i k k e l s e r. 3

AV TA L E N Når dere har blitt enige om en handel, bør dere som kjøper og selger skrive en avtale. I avtalen skal dere k l a rgjøre hvem som skal gjøre hva og hvem som skal betale hva. Det finnes ulike måter å lage avtaler på. Den vanligste og sikreste, er å gjøre det skriftlig, enten som brev eller ved elektronisk post. Dere kan også gjøre muntlige a v t a l e r. Dette anbefales ikke, da det lett kan oppstå uenighet om hva dere egentlig ble enige om. Innholdet i avtalen kan dere formulere som dere vil. Det finnes ingen fasit eller regler på hvordan denne skal se ut. Likevel er følgende punkter eksempel på ting som alltid bør være med: Varen. Hva er det som skal selges? Prisen. Hvor mye koster den? Betalingsvilkår. Skal dere betale innen 15 eller 30 d a g e r? Leveransevilkår. Hvem ordner frakten? Hvem har ansvar for nødvendig dokumentasjon? A n s v a r. Hvem er ansvarlig for ulike mangler/feil? Vare og pris er som oftest ikke problemet for partene. Det som derimot er viktig, er å kjenne til de ulike alternativene som finnes for å ordne betalinger og l e v e r a n s e r. B E TA L I N G S V I L K Å R Det viktigste for selgeren, og årsaken til at han gjør en handel, er jo for å tjene penger. Og mye kan gå galt dersom dere ikke har tenkt nøye igjennom alt på f o r h å n d. Kjøperens kredittverdighet Innen selgeren tar den endelige avgjørelsen om kunden skal få kreditt, må han kontrollere om vedkommende virkelig kan betale for seg. Hun/han gjør en kredittbedømmelse av kjøperen. For dette finnes det spesielle kredittopplysningsbyråer i de fleste land. I de fleste tilfeller, kan også banken hjelpe til med dette. Om det viser seg at kjøperen tidligere har hatt problemer med sine betalinger, bør dere sørge for at vedkommende betaler på forskudd, eller på annen måte viser til noen form for garanti for betalingen. Se også betalingsformer. Va l u t a Hvilken valuta skal benyttes ved betaling? Selgerens? Kjøperens? A n d r e? På grunn av at kursene stadig endres på valutamarkedet, er kanskje den beste måten for selgeren å beskytte seg mot større forandringer på, å benytte seg av sin egen valuta. Spesielt gjelder dette dersom kostnadene for produktet er betalt i samme valuta. Eksempel: En norsk bedrift skal selge et produkt til Sverige. Produktet er hel-produsert i Norge, av råvarer kjøpt av norske bedrifter. Alle kostnadene i produksjonen, er i norske kroner (NOK). For å minimalisere risikoen bør dere derfor avtale at betalingen skjer i NOK. Når og hvor skal betalingen finne sted? Når skal kjøperen betale for varene han har kjøpt? Dette må avklares på en tydelig og presis måte. Det er vanlig at kjøperen har 30 dagers betalingsfrist. "30 dager netto" er et vanlig utrykk, men det er selvfølgelig mulig å bli enige om kortere eller lengre tidsfrist. Det som kan være lett å glemme, er at dagen som er utgangspunkt for kreditttiden også må bestemmes. Er det den dagen kjøperen mottar produktet, eller selgerens faktureringsdato? B E TA L I N G S F O R M E R Det finnes ulike måter å betale på. Betalingsformen avgjøres ofte av avstand og relasjonen mellom selger og kjøper. Eksempel på ulike betalingsformer er Kontant Sjekk Dokumentinkasso Remburs Av disse er kontant betaling vanligst. Det innebærer at banken til kjøperen betaler når vedkommende har mottatt fakturaen. Dette er den enkleste og billigste formen for betaling, men selgeren tar her risikoen på å ikke få betaling, ettersom ansvaret ligger hos kjøperen. Den samme risikoen tas ved s j e k k b e t a l i n g. Handlingsforløpet her er at når kjøperen får fakturaen, kjøper han en sjekk av sin bank. Denne sendes til selgeren, som videre må løse den inn i sin bank. Ettersom dette er en mer omfattende prosedyre, er den ikke så hyppig brukt. 4

Vil eksportøren øke sikkerheten på betalingen, kan han velge å benytte seg av d o k u m e n t i n k a s s oeller r e m b u r s. Kortfattet kan dokumentinkasso beskrives med at eksportøren gir transportdokumentet sammen med et inkassooppdrag til sin bank, når leveransen er gjort. Handlingene sendes deretter til kjøperens bank, der han løser dem ut mot betaling. Om kjøperen ikke henter dokumentene, kan selgeren selge varene til en annen kunde, eller beholde dem. Banken har bare en formidlende rolle i å håndtere dokument og betalinger. Remburs fungerer på en liknende måte. Forskjellen her er at bankene har et større ansvar, siden kjøperens bank garanterer selgeren betalingen. Dette gir større sikkerhet, da denne ikke behøver å bekymre seg over hvorvidt kjøperen virkelig kan betale for seg eller ikke. Ulempen er at bankkostnaden kan bli ganske høy. Mens det faktum igjen må veies opp mot den sikkerheten som det i samme tilfellet gis. Den mest brukte betalingsformen i dag, er likevel kontant betaling. Den er enklest å håndtere for begge parter og dessuten den med lavest kostnad. Vil dere av ulike grunner øke sikkerheten, har dere mulighet til det, men kostnaden stiger og håndteringen blir mer omf a t t e n d e. L E V E R A N S E V I L K Å R Et annet viktig forhold når dere gjør handel, er at dere blir enige om hvordan varene skal leveres til kjøperen. Visse spørsmål må klargjøres, som for eksempel: Hvem skal betale frakten? Hvem skal betale toll kostnaden? Hvem skal forsikre varen? Hvem skal betale tolldokumentasjonen? Hvem har ansvar for eventuelle import-tillatelser? Det internasjonale handelskammeret (ICC) har laget en lovsamling med 13 ulike leveransevilkår (INCO- TERMS), som tydeliggjør og tolker disse problemstillingene. Dette reglementet er det mest utbredte internasjonalt. Det beste for begge parter, er derfor å skrive avtale med utgangspunkt i dette lovverket. Hva innebærer leveransevilkår? Et problem i den internasjonale handelen, er at flere p a r t e r, i tillegg til kjøper og selger, er involvert. Vi har t r a n s p o r t ø r e r, ekspeditører, forsikringsbyråer, toll osv, som alle kan være involverte i handelen. Dermed er det viktig å bli helt enige fra starten, om hvem som skal gjøre hva, og hvem som skal betale hva. Et annet spørsmål er hvem som er ansvarlig for leveransen og de risikoer som evt. følger med den. Ulike omstendigheter er avgjørende for hvilke leveransevilkår dere velger. Eksempler på Leveransevilkår En kortfattet beskrivelse av de mest brukte leveransevilkårene. Sammen med de forkortelser som brukes, følger her også noen eksempler på hvordan det kan se ut: Ex Works (EXW) Dette er det leveransevilkåret som er minst arbeidskrevende for selgeren. Det holder med å pakke varen, og plassere den en plass der kjøperen kan hente den. Kjøperen får derved stå for transportkostnaden og for alle transportformaliteter. Kan anvendes ved alle transp o r t t y p e r. Importøren har ansvar for både eksport- og importdokumentasjon. Eksempel: Kjøperen henter varene på selgerens eget lager i Sogn og Fjordane. Ex Works Sogn og Fjord a n e (INCOTERMS 2000) Free Carrier (FCA) Partene blir enige om en leveringsplass. Selgeren betaler frakten dit, og kjøperen betaler frakten derfra. Risikoansvaret følger den som har frakten i det øyeblikket noe eventuelt skjer. Også denne leveransemåten er mulig i alle transporttyper. Eksportøren har ansvar for eksportdokumentasjonen, mens importøren har ansvar for importdokumentasjonen. E k s e m p e l: En bedrift i Fredrikstad selger til et dansk firma. Varene hentes av kjøperens transportør på en terminal i Strømstad. F C A Strømstad (INCOTERMS 2000) Free on board (FOB) Som begrepet gir uttrykk for, er dette en sjøbegrep, og skal derfor bare brukes i slike tilfeller. Det er likevel ikke uvanlig at dette begrepet feilaktig brukes i andre t r a n s p o r t t y p e r. Selgeren leverer her varen om bord på fartøyet. Det er kjøperen som bestiller og betaler sjøtransporten og som står risiko ansvarlig, etter at varen har passer relingen på fartøyet. Eksportøren har ansvar for eksportdokumentasjonen, mens importøren har ansvar for importdokumentasjonen. Eksampel: Selgeren i Larvik leverer varene til et fartøy i Larviks havn. FOB Larvik (INCOTERMS 2000) 5

Cost, Insurance and Freight (CIF) Også dette leveransevilkåret skal bare brukes ved sjøtransport. Her er det derimot selgeren som ordner med frakten og betaler for den. Han skal også tegne en forsikring for varen. Kjøperen står for lossingskostnadene i ankomsthavnen, på samme måte som transporten hjem til lageret. Det er viktig å huske på at risikoansvaret overføres til kjøperen allerede når varen er lastet om bord i avgangshavnen. (Forkortingen CIF brukes for å beskrive verdien av varen når den skal fortolles). Eksportøren har ansvar for eksportdokumentasjonen, mens importøren har ansvar for importdokumentasjonen. Eksempel: En bedrift i T ø n s b e rg kjøper en vare fra Hongkong, og den skal fraktes med båt til Gøteborg. CIF Goteborg (INCOTERMS 2000) Kjøperen må selv ordne med transporten fra Sverige til Norge. Delivered Duty Unpaid (DDU) Dette leveransevilkåret kan benyttes uansett transporttype. Selgeren står for transporten. I dette tilfelle overtar ikke kjøperen risikoansvaret før varen er levert til den avtalte plassen. I motsetning til CIF inngår det ikke at selgeren ordner med forsikring, det må kjøperen selv tegne. Eksportøren har ansvar for eksportdokumentasjonen, importøren har ansvar for importdokumentasjonen. Eksempel: En tysk bedrift selger til en kunde i Fredrikstad. DDU Fredrikstad (INCOTERMS 2000) Delivered Duty Paid (DDP) Samme som ovennevnte, men med den viktige forskjellen at selgeren også står for toll av varen inn i kjøperens land, og i tillegg står for alle avgifter som følger med. Samtidig er det vanlig at kjøperen betaler merverdiavgiften selv og dette må være med i kontrakten. Dette benyttes ofte av eksportøren, da han vil ha kontroll over transporten hele veien til kunden. Dette er spesielt utbredt innenfor næringsmiddelindustrien. Importøren har ansvar for eksportdokumentasjon og importdokumentasjon. F O R S I K R I N G I eksemplene på leveransevilkår fremgår bare et med vareforsikring, CIF. I alle andre tilfeller bør kjøperen selv sørge for å tegne forsikring, dersom varen ved et uhell skulle bli ødelagt på veien. Forsikringen skal dekke et tap basert på CIF-verdien (dvs. vareverdien, fraktkostnaden og forsikringskostnaden), pluss en beregnet handelsgevinst på 10%. FA K T U R E R I N G I forbindelse med at varen lastes på en lastebil eller båt, bør fakturaen gjøres klar. Dette er viktig når godset skal fortolles i kjøperens land. Det er en del å huske på i utformingen av fakturaen. Kunden må kunne se at fakturaen er korrekt, og for at tolletaten krever visse opplysninger for å kunne gjøre en korrekt fortolling. Derfor bør minst følgende opplysninger være gitt: Selgerens navn, adresse og foretaksnr Kjøperens navn, adresse og VAT n r Fakturadag (dvs. dagen da fakturaen ble utstedt) Antall kolli og varetype Vekt, både brutto og netto for hver varetype Merking og nummer på innpakkingen Leveransevilkår Betalingsvilkår Pris for hver varetype, antall og handelsbenevnelse. Opplysning om eventuelle rabatter HS nr de seks første sifrene i varenummeret (Disse er samme i alle W TO land) Se eksempel på faktura nedenfor: Eksempel: En bedrift i Moss selger en vare til en kunde i Strømstad. Momsen betaler kunden selv. D D P S t romstad VAT unpaid (INCOTERMS2000) VATer den engelske betegnelsen på moms. 6

DISTRIBUTØR ELLER HANDELSAGENT I noen tilfeller kan det være bra for eksportøren å ha relasjon til en spesiell kunde i eksportlandet. Han kan da lage en avtale med noen der, som kjøper varene og selger dem videre til andre kunder i sitt eget navn. Fordelen for eksportøren blir i dette tilfelle at distributøren tar seg av markedsføring, tar seg av eventuelle feil for sluttkunden og har ansvar for de kredittrisikoer som kan oppstå. En annen metode er å lage en handelsagentavtale med noen. Agenten står for markedsføring, og formidler handel mellom eksportører og kunder. Agenten kjøper altså ingen varer selv, men får i stedet for provisjon på de handlene han formidler. Fordelen med denne framgangsmåten, kan være at dere lettere kan kontrollere markedet i mottakerlandet. Samtidig kan det bety økt kre-dittrisiko, ettersom det SAMMENDRAG Lag en skriftlig avtale med motparten. Tenk nøye igjennom de ulike vilkårene som er aktuelle i handelen. Det er faktisk ganske lett å bli lurt dersom dere ikke er kjent med forskriftene. Hvordan er kjøperens kredittverdi, og hvor lang kredittid skal han ha? Hvilken valuta skal brukes? Norske kroner eller? Hvilken betalingsform? Enkelt, med en ren betaling? Kanskje remburs? Hvem skal ordne transporten? Trengs det noen forsikring? blir flere kunder. 7

T R A N S P O R T EKSPORT VALG AV T R A N S P O RT M I D D E L Når handelen er gjort, kan det være bra for den som har ansvaret for transporten å tenke på hvilken transporttype som passer best. Også på grunnlag av de leveransevilkårene dere har blitt enige om. Forutsetninger som ligger til grunn for avgjørelsen, kan være: Hvor mye gods som skal leveres, hvor langt er det til lossingsplassen, hvor fort skal det gå. Hvis det bare er en kort strekning, blir det mest naturlig å velge lastebil, uansett mengde gods. Hvis det er snakk om lange avstander passer det best med båt, tog eller fly. Kanskje det ikke engang går an å kjøre bil dit, eller at det i så tilfelle kreves flere omlastinger. Er det lang transportvei, må dere ta i betraktning hvor fort det skal gå, og størrelsen på sendingen. Mindre forsendelser sendes best med fly hvis det skal leveres raskt, eller båt hvis dere ikke har fullt så dårlig tid. Husk likevel på at uansett om dere velger båt, fly eller tog, må dere i de fleste tilfeller kombinere disse med lastebil fra havn eller flyplass. Skaderisikoen er større hvis den sammenlagte transporten innebærer flere o m l a s t i n g e r. Her stilles da større krav til pakkingen. O M B U D Uansett hvilken transporttype som brukes, kan i mange tilfeller samme transportfirma også ordne med den nødvendige dokumentasjonen som skal ligge til grunn for fortollingen. Om firmaet ikke gjør den tjenesten, finnes det spesielle ombud eller ekspeditører, uten eget transportfirma, som gjør samme jobben. De vedleggene/ dokumentene som eksportøren legger ved sendingen, brukes som grunnlag for bruken av import-tollerklæringa. Hvem av partene som har ansvaret for denne kostnaden, er avhengig av hvilket leveransevilkår dere har valgt. Ombudet kan også stå for selve tollavgiften til tollen, hvis dere ikke har egen tollkreditt. Eksempel: Hvis varen selges Ex Works er det kjøperen som betaler for eksportdokumentene som ombudet l a g e r, selv om de opprettes i eksportørens land. H U S K P Å Velg riktig transporttype Pakk etter transporttype Muligheten til å bruke ombud F R A N O R G E Ved transport til annet land utenfor EU, skal en tollerklæring leveres til tollen (norsk utførsel). Denne kan leveres enten på papir, enhetsdokument (ED), eller via tollens datasystem (TVINN). I noen tilfeller, ved ikke kommersielt bruk, kan tollerklæringen gis muntlig. I tollerklæringen skal det opplyses om hvem som er avsender og mottaker for sendingen, og hvilket land varene skal eksporteres til. I tillegg skal det vises til hvilken vare det handler om, ved at varens varenummer oppgis (mer om dette i avsnittet om import), verdien på sendingen, netto- og bruttovekten, antall kolli og i noen tilfeller skal også ytterligere opplysninger, som for eksempel antall og liter, oppgis. Veiledning om utfyllelse av blanketten, finnes hos de norske tollmyndighetene. ( h t t p : / / w w w. t o l l. n o / i n d e x _ e m n e 1. h t m ) I EU skal tollerklæringen etter regelen leveres til tollen på den plassen hvor varene lastes på transportmiddelet. Likevel kan dere i de fleste tilfeller levere erklæringen på en annen tollplass, som oftest ved grensen. Noen varer kan ikke fraktes ut av landet. Det må foreligge visse vilkår for at de skal kunne eksporteres. Et eksempel på dette er krigsmateriell og varer som kan brukes i produksjonen av dette. I slike tilfeller må dere søke om tillatelse før sendingen utføres. Del 3 av utførselsdokumentet skal tilbake til eksportør som bilag i regnskapet med tollstempel fra utførselstedet når eksporten skjer. Innenfor EU kan man, om ønskelig, få en stemplet kopi av tollerklæringen. Dette som et bevis på at eksporten har funnet sted. Kopien er et verdifullt dokument å ha i tilfelle varene returneres, for da må man kunne bevise at varen noen gang har blitt sendt. Hvis ikke må den fortolles med toll og moms i avgifter. Bare i noen tilfeller inngår avgifter i sammenheng med eksport. Det viktigste med selve tollerklæringen er kontrollen over eksportregulerte varer, og at opplysningene stemmer med landets handelsstatistikk. H U S K P Å Tollerklæringen leveres på enhets dokument (ED) Undersøk om det er utførelsesvilkår 8

I M P O RT T I L A N N E T L A N D Import kan skje på grensa til det nye landet eller på et tollsted inne i landet. På grensa til Sverige kan dere fortolle til alle EU-land, men speditøren på grensa må da på forhånd vite om transporten, slik at fortollingstillatelsen finner sted. Skal det ikke fortolles på grensa, må godset transiteres gjennom landet. (Skal det for eksempel transporteres med båt fra Göteborg, må det transiteres fra grensa til Göteborgs havn). Det kreves i de fleste tilfeller flere opplysninger for import enn for eksport. Det er for eksempel lisenskrav på mange varer inn i EU fra visse land. Det skal i tillegg til de opplysninger som er med på utførselen, beregnes innførselsavgifter og kontrolleres importrestriktioner. Varer som er spesielt følsomme er dagligvarer, leker, tekstiler og klær. Man bør kontrollere før eksporten fra N o rge skjer, om all relevant dokumentasjon finnes. For og slippe tollavgifter og lisenskrav til EU, kan man i de fleste tilfeller skrive et opprinnelsesdokument på varer som er tilvirket i Norg e. I M P O R T En vare som ankommer Norge, skal meldes til fortolling. På samme måte som ved eksporten skal dette skje på et enhetsdokument (ED) eller elektronisk (TVINN), og lignende opplysninger skal gis. Ettersom det i de fleste tilfeller inngår en avgift ved importen skal også denne regnes ut av importøren eller dens ombud. Innen varen ankommer mottakelsesstedet er det også bra å ha ordnet alle eventuelle regler som gjelder for importen av varen. For å kunne vite hvilke avgifter som g j e l d e r, og hvilke vilkår som kanskje finnes. Dere bør på forhånd ha fortalt transportøren hvem som skal gjøre fortollinga, slik at det ikke oppstår unødvendige termin a l o m k o s t n i n g e r. Den som skal gjøre fortollinga, skal ha fått beskjed om bedriftsnummer, tollkredittnummer eller overført summen for innførselsavgifter. TO L LTA R I F F E N EUs tolltariff inneholder over 20.000 varekoder, inndelt i 97 kapitler. Hvert av disse består av en åttetalls siff e r- kode. Alle varer har et statistisk nummer. Dette n u m- meret avgjør tollsatsen som gjelder for varen, øvrige avgifter ved importen, om det kreves lisens, eller om det kreves andre spesielle tillatelser for å frakte varen inn til EU land. Av de åtte sifrene i varenummeret viser de fire første sifrene tolltariffnummeret. Det finnes ca 1.200 slike n u m m e r, og til hvert av disse en tilhørende varebeskrivelse som sier hva nummeret innebærer. Legger man til femte og sjette siffer etter disse fire første, får man det såkalte HS-nummeret. HS er en forkortelse for The Harmonized System. HS brukes av de fleste land, og er koden for toll-landet, internasjonal handelsstatistikk og transport av gods. Den norske tolltaksten, tolltariffen, bygger på samme sifre, samt ytterligere to sifre. Det statistiske nummeret kalles her varenummer. Før øvrig har toll t a r i ffen lignende innehold som EUs tolltakster. For å imøtekomme EUs behov, har man bygget på HS-nomenklaturen og skapet den Kombinerende Nomenklaturen (KN). Den består av HS-nummeret, samt et syvende og åttende siff e r. KN-nummeret brukes ved eksport til land utenfor EU, samt for den statistikk som føres over innførsel og utførsel i handelen mellom landene innenfor EU. E k s e m p e l : Det statistiske nummeret for en vanlig ny personbil, f.eks. en SAAB 95, er 8703 23 19 00 De første fire sifrene, 8 7 0 3, angir tolltaksenummeret. Ytterligere to siff e r, 8703 23, blir HS-nummeret. (Samme nummer i alle W TO land) Åtte siff e r, 8703 23 01 blir det norske varenummeret Hva er klassifisering? Klassifisering er når man bestemmer rett varenummer ifølge tolltaksten eller tolltariffen på sine varer. Ve d import eller eksport av varer fra eller til EUs tollområdet og Norge, skal varen angis med et statistisk nummer. Hvorfor er klassifiseringen viktig? I et hvert statistisk nummer i tolltariffen finnes det en kobling til et antall restriksjoner/ bestemmelser. Den viktigste av dem, er hvilken tollsats det er på varen. Den kan være 7% toll, eller den kan være helt tollfri, forutsatt at den kommer fra et land med spesielle regler. En annen restriksjon kan være at den bare kan innføres dersom dere har fått spesiell tillatelse til importen. E k s e m p e l : En t-skjorte av bomull har vare-nummer 6109 10 00. Ved transporten av denne til Norge er 9

tollavgiften 12% (det det kreves ingen lisens). Skal t-skjorta senere eksporteres til EU, krever man importlisens i EU og ytterligere 12% toll i EU. (For og få en slik importlisens krever man at eksportøren i Kina har søkt om ekportlisens). Det er viktig at dere er nøye med å få riktig statistisk nummer på varen som importeres eller eksporteres, ettersom dette innebærer at importøren eller eksportøren betaler riktig toll, skatt og andre avgifter bidrar til riktig handels statistikk Import og eksport regler oppfylles. Hvordan får dere vite det statistiske nummeret, og dets avgifter? Her finnes det flere måter. Dere kan skaffe deres egen toll tariff, eller lese den på internett, www.toll.no. Denne kan være vanskelig å lese før dere har fått litt erfaring. Derfor bør dere i begynnelsen kontakte tollvesenet direkte. Hvis det dreier seg om varer som til og med de ansatte der har problemer med å tariffere, kan dere få skriftlig beskjed fra tollens eksperter. Dere skal være spesielt nøye dersom dere skal importere en vare som inkluderer toll, hvis avsenderlandet for eksempel er U S A eller Kina. Risikoen er ellers stor for at avgiften blir høyere enn beregnet, når den fortolles. TO L LVERDI, TO L L AVGIFTER OG SKAT T E R Når dere har klassifisert varen og gitt den statistisk nummer kan dere som tidligere nevnt få beskjed om hvilken toll som skal betales. Denne tollavgiften kan beregnes på flere måter. Det vanligste er at den beregnes på varens verdi. To l l v e r d i I avsnittet om leveransevilkår og forsikring omtaltes en vares CIF verdi. I de fleste tilfeller er det denne verdien som ligger til grunn for beregning av tollen. Denne verdien er først og fremst bygd på det som står i fakturaen før sendingen, altså det som skal betales til selgeren. Utover dette skal også frakt og forsikringskostnader inngå, selv om de ikke inngår i fakturaens pris (som de da gjør i leveransevilkåret CIF). Det er transportkostnaden fram til grensen som gjelder, og ikke den til lossingsplassen. Det er også viktig at selgeren leverer dokumentene (opprinnelsebevis) som gjør at varen blir helt tollfri (på grunn av at varen har opprinnelse i et avtaleland). Om dokumentene kommer bort, belaster tollen den normale tollavgiften for varen, og importøren får i etterhånd kreve å få pengene tilbake under forutsetning at selgeren kan ordne med nye dokument. Det kan være vanskelig i visse land å få nye dokumenter påstemplet av de rette myndighetene. En feilaktig momsbelastning betaler aldri tolletaten tilbake, dersom man er registrert for MVA. Man får i stedet trekke fra i momsinnberetningen. Klassifiseringen er også viktig for å få beskjed om det finnes noen vilkår for å importere varen. I EU kan det være slik at det kreves importlisens for å ta inn t-trøyer av bomull fra Kina, men kanskje ikke om det er r e g n j a k k e r. Næringsmidler, planter og dyr er ofte vanskelig å importere. Her kan det kreves både tillatelse og veterinærkontroll. Om dere vil ta inn en vare for reparasjon, som eksporteres fra bedriften et halvår tidligere, bør en kunne vise at den virkelig har gjort det for å slippe å betale toll. Eksempel på andre kostnader (om slike finnes) er lasting og håndteringskostnader, samt noen provisjoner og royalties. Det er viktig at den som skriver tollerklæringen har kjennskap til alle eventuelle kostnader som ikke inngår i fakturaen. En feilaktig opplysning i toll-erklæringen, kan gi straffegebyrer fra tollvesenet. Tollavgifter Hvilken tollavgift som må betales fremgår av tolltariffen, og det vanligste er at det beregnes en prosentsats av tollverdien. Det finnes også andre typer tollsatser som vekt og volumtoll. Det beste for importøren er selvfølgelig at varen er tollfri. Hva tollsatsene innen EU angår, er de like uansett om varene fortolles i Portugal eller Sverige. S k a t t e r Skatter som betales til tollen kan inndeles i to Særavgifter Merverdiavgifter (moms) I Norge er det punktskatt på blant annet alkohol, tobakk, m i n e r a l o l j e p r o d u k t e r, biler, båtmotorer, emballasje, sjokolade og sukker, miljøavgift på elektriske apparater. I tillegg til tollavgiften er det nesten alltid moms på importerte varer. Denne er på 24%. Momsen beregnes i de fleste tilfeller som tollavgiften, på tollverdien. Forskjellen er at det er 10

moms også på selve tollavgiften og de eventuelle punktskattene. Foruten tollutgiftene og skattene er det i tillegg avgift på visse næringsmidler og planter. F R I TAK FRA I M P O RTAV G I F T E R Ved handel med Europa er det, i de fleste land, ikke nødvendig å betale tollavgift. Dette gjelder også mange av U-landene, der varene har sin opprinnelse i disse. Andre eksempler er returvarer og vareprøver. O p p r i n n e l s e s v a r e r Mange land og grupper av land, har ulike avtaler med hverandre. Dette innebærer at tollavgiftene senkes eller fjernes, på produkter som har sin opprinnelse i disse landene. Begrepet opprinnelsesvarer, defineres i de ulike landenes tollregler. Der oppgis varegruppe for varegruppe og hva som kreves for at produktet skal anses for å ha sin opprinnelse i opprinnelseslandet. Med opprinnelsesvarer menes: Et produkt som er helprodusert i landet. Eksempler på dette kan være næringsmiddel som dyrkes der, eller malm som utvinnes der. Et produkt som ikke er helprodusert i landet, men som fortsatt kan få status som opprinnelsesvare. Eksempel på dette er når varens produksjon er så omfattende, at delene i produksjonen går gjennom en såpass bearbeidelse at sluttproduktet får en helt annen karakter. O p p r i n n e l s e s b e v i s Opprinnelsesbeviset viser at det er en opprinnelsesvare og derfor kvalifiserer til tollettelse. I EU og Norge utfylles garantien ved eksport, enten av tolletaten eller i noen tilfeller av eksportøren selv (tollvesenet skal stemple sertifikatet). Den vanligste opprinnelsesgarantien er varesertifikat EUR.1 og såkalt fakturae r k l æ r i n g. Fakturaerklæring er den vanligste formen for dokumentasjon i handelen med de fleste land i Europa. Den kan man som eksportør fylle ut, uten tollvesenets medvirkning. Men bare dersom man har tolletatens tillatelse, og vareverdien ikke overstiger enn viss grense (3000ECU år 2002), som oppgis i respektive avtaler. Nesten alle bedrifter i Norge som har regler for eksport av opprinnelsesvarer, har søkt tillatelse til å opprette fakturaerklæringer. På den måten blir rutinene mye enklere. Ved import fra U-land kan man slippe å betale toll, alternativt få en nedsatt avgift, hvis leverandøren sender med et såkalt GSP-serfikat. Dette blir fylt ut av en tilhørende myndighet i avsenderlandet. Opplysninger om i hvilke tilfeller det gis tollfritak på grunn av varens opprinnelse framgår av tolltariff e n. Momsfritak gis derimot ikke. Det som er viktig å kjenne til er at ved et videresalg av en vare, er at det er der hvor varen har sin opprinnelse som er det relevante. Ikke hvor den sendes fra. Når varene kommer på EURsertifikat og fakturaerklæring, kan man utstede et nytt for videre eksport til Europa. Har varen kommet på et GSP-sertifikat og er fortollet i Norge, kan man ikke benytte sertifikatet igjen. R e t u r v a r e r Regelen er at varer som sendes ut av landet, og senere kommer tilbake i uforandret stand til eksportør, er både toll og momsfritt. Kjøperen kan sende varen tilbake dersom den på noen måte har blitt skadet under frakten. Varen kan også sendes tilbake dersom kjøperen etter noen år trenger å få varen reparert. For å slippe avgifter i disse tilfeller, må man kunne bekrefte at varen har blitt eksportert tidligere. Vareprøver Ved import av vareprøver, som ikke er beregnet på salg, kan man kreve å ikke betale avgifter i tollerklæringen. Dette pleier å gå bra i de tilfellene verdien på varen er ubetydelig, og varene på noen måte kan gjøres ubrukelige. Eksempel: En skoprøve bestilles fra Italia, for senere å kjøpes inn i større partier dersom kvaliteten er bra. Skoen har et hull i sålen. Denne blir da tollfri, da den er ubrukelig, selv om verdien i seg selv ikke er lav. I M P O RT R E S T R I K S J O N E R En del varer kan ikke importeres i det hele tatt, og noen kan bare føres inn først etter at et antall vilkår er oppfylt. Disse varene er pålagt spesielle importrestriksjoner. Grunnen til det er å verne om innbyggernes helse og sikkerhet. For å forhindre sykdommer i å spre seg blant dyr og planter, samt i noen tilfeller av handelspolitiske eller andre politiske ærend. 11

Eksempel på slike varer kan være: Narkotika V å p e n Miljøfarlige produkter og avfall A l k o h o l Medisiner Dyr og planter Visse tekstilprodukter fra spesielle land. Varer fra Irak Det vanskelige med disse varene er at importtillatelsen behandles av forskjellige myndigheter. Spørsmål om næringsmiddel og dyr behandles i landbruksdepartementet, spørsmål om våpen er en sak for politimyndighetene. I EU, hvis det i noen tilfeller kreves lisens for import av klær, behandles dette av kommerskollegium ( h a n d e l s k o l l e g i u m ). Ved import av dyr, planter og en del medisiner kan det kreves at en veterinær sjekker og godkjenner innførselen før varen kan fortolles. I de tilfeller hvor sendingen ikke godkjennes, må den returneres eller ødel e g g e s. G O D S M O T TAGELSE OG ETTERARBEID G O D S M O T TA G E L S E Når varene har passert tollen, og lastebilen kommer til lageret for å laste, er det viktig å nøye avregne godset (kontroller mot fakturaen!). Kontroller at ingenting har blitt skadet under transporten. Hvis det savnes varer skal selgeren kontaktes, og hvis ansvaret ligger hos denne, bør vedkommende skrive ut en kredittnota eller lignende. Godset kan også ha blitt liggende igjen på en eller annen omlastingsterminal, og av ukjente grunner ikke kommet med. Hvis varene er stjålet, må forsikringsselskapet kontaktes. Om varene er borte, eller helt ødelagte, skal man heller ikke behøve å betale toll for dem. Gi beskjed om hva som har hendt til det tollkontoret som fortollet varene. Dersom selgeren har sendt med mer av varen, enn det som sto oppført, må dette også betales toll for. S A M M E N D R A G To l l t a r i ffen bestemmer hvilken avgift som skal betales for den importerte varen. Derfor er det veldig viktig å vite det statistiske nummeret. For å kunne gjøre en god handel, skal man helst ha funnet ut av det innen selve handelen avsluttes. Hvis avgiften blir høy når varen fortolles, blir kanskje ikke fortjenesten helt som man hadde tenkt seg. Det er også viktig at selgeren leverer de dokumenter som gjør varen tollfri, hvis varen har sin opprinnelse i avtalelandet. Dersom disse papirene mistes, gjennomfører tollvesenet vanlig prosedyre i utregningen av avgifter. Importøren har samtidig mulighet til å få disse utgiftene refundert, dersom han klarer å ordne nye dokumenter. I noen land kan det være vanskelig å få de riktige myndighetene til å stemple nye papirer. Feilaktig momsberegning refunderes ikke til firmaer som er registrert for merverdiavgift hos fylkesskattesjefen. Ta r i ff i s e r i n g er viktig for å få beskjed om det finnes vilkår for å kunne importere varen. Næringsmiddel, planter og dyr er ofte vanskelig å importere, da det her kreves både tillatelse og veterinærkontroll. Hvis en tidligere eksportert vare kommer i retur for reparasjon, må man kunne dokumentere dette for å oppnå tollfrihet ved innførselen. B E TALING OG ETTERKONTROLL Hvis alt er i orden, er det bare å betale innkjøpsfakturaen innen fristen som er avtalt. Eventuelle transportfaktur a e r, ekspedisjonsregninger og tollregninger må også kontrolleres og betales. Spesielt viktig er kontrollen av t o l l t a r i ff avgjørelsen. Denne fremkommer i rubrikk 33 (varenummer) på tolldeklarasjonen. Hvis dere synes tolletatens avgjørelser er feil, er det alltid mulig å klage. Det er lurt at noen i bedriften har tollansvaret, dette bør være en person som har innsyn i hele prosessen, fra avtalen avsluttes til alle regninger er betalt. HUSK PÅ Kontroller at leveransen stemmer overens med det som er bestilt Kontroller tolltariff a v g j ø r e l s e n Betal regningene i tide 12

INTERNASJONALE K O N TA K T E R : U N G T E N T R E P R E N Ø R S K A P Gjennom Ungt Entreprenørskap har dere muligheter for internasjonal kontakt. Ungt Entreprenørskap er medlem i Young Enterprise Europe og Junior Achievement Internasjonal - og er dermed med i et stort fellesskap i over 100 land, som bruker en tilsvarende metode som ungdomsbedrift. Ve d bruk av dette nettverket, kan skoler og ungdomsbedrifter knytte kontakter internasjonalt. Ungdomsbedriften kan f. eks. importere og eksportere varer og tjenester til/fra hverandre. YOUNG ENTERPRISE På http://www.company-programme.org kan dere knytte kontakter med andre ungdomsbedrifter rundt i Europa. Etter at dere har registrert dere, mottar dere brukernavn og passord. JUNIOR A C H I E V E M E N T På www.jaintl.org finner dere en rekke muligheter for internasjonal kontakt. Besøk sidene og se nærmere på de ulike programmene. På disse sidene kan dere også lese mer om ulike kulturer og bli kjent med kulturelle særtrekk og viktige karakteristikka dere må ta hensyn til, dersom dere skal importere og eksportere. På CultureGrams trenger dere brukernavn og passord. CultureGrams are copyrighted and should not be used except for YE purposes. Ungt Entreprenørskap ble etablert i 1997 og har som formål å: gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet gi ungdom innsikt i nærings- og arbeidslivets vilkår knytte næringslivet og skolene nærmere sammen fremme barn og ungdoms kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi ungdom forståelse for god forretningsskikk i samsvar med grunnleggende etiske prinsipper, og lyst til selv å etablere egen bedrift Ungt Entreprenørskap er en fri og uavhengig medlemsorganisasjon etablert og støttet av: Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon - HSH Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - SND Utdannings- og forskningsdepartementet - UFD Kommunal- og regionaldepartementet - KRD Nærings- og handelsdepartementet - NHD Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO Landsorganisasjonen i Norge - LO Kommunenes Sentralforbund - KS Landbruksdepartementet - LD Sparebankforeningen i Norge Brønnøysundregistrene Skattedirektoratet Ungt Entreprenørskap er medlem i Young Enterprise / Junior Achievement Europe Ungt entreprenørskap er støttet av: Ungt Entreprenørskap Telefon 23 08 82 10 Middelthunsgt 27 Telefaks 23 08 80 15 Boks 5250 Majorstua E-post ue@ue.no 0303 Oslo www.ue.no 13